Naboen i etasjen over, har jeg aldri sett.. Det vil si, av alle ansiktene som går forbi i gangen i blokka, så vet jeg ikke hvem som er naboen rett over. MEN jeg vet at jeg innimellom er VELDIG sint på han!! Helt stille for meg selv er jeg sinna.. Kjefter litt så samboeren hører det innimellom, men DET hjelper jo ikke stort. HAN kan jo ikke gjøre noe med det. Jeg tror forresten det er to der oppe. Det hoppes på gulvet, og han skriker høyt til tider. I starten trodde jeg det var bare når det var fotballkamp, og at sinna-smurf-oppførselen hadde naturlige årsaker. Han hoppet og skrek hver gang det ble mål eller IKKE mål liksom… Bannet og skrek. Jeg har i årenes løp funnet ut at det kan like gjerne være en helt allminnelig mandag, med NULL fotballkamper på tv. Han skriker og bærer seg uansett til tider. Noen kvelder drøyer han feststemingen til langt over 23- 24, og det har vært flere netter jeg nesten har vært på vei ut døra med ruller i håret (billedlig sett) for å rase opp å overhøvle han. Men akkurat før tante-Sofie har nådd så langt, har han skrudd av musikken.
I natt våknet jeg kl 5!! Det må være noe feil med han, tenkte jeg da. Vekkerklokka på, og han står ikke opp og slår av!!! Den holdt på i sikkert 5-10 minutter.. Da var jeg kjempevåken, og kunne like greit gjøre meg klar til jobb.. Den naboen skal få med meg å gjøre, hvis jeg bare finner ut hvem han er…
Men når alt kommer til alt er jeg jo en skikkelig morgenfugl. Jeg blir fort blid igjen 🙂 Og hadde han ikke fått meg opp så tidlig, ville jeg kanskje gått glipp av denne fine morgentimen 🙂
Har dere hatt en bra dag?
