Lyden av snakkende hender

Har du noen gang gått i teater, og ikke i utgangspunktet forstått språket stykket framføres på? Men allikevel gått ut med en følelse av at dette var en stor opplevelse? Det har jeg. Blant annet i Russland. Var i St. Petersburg, mens det fremdeles het Leningrad (rett før teppet falt for alvor). Var på Kirovballetten, og så et operastykke, som selvfølgelig ble framført på russisk. Skjønte NADA, NJET jeg selvfølgelig, men hadde allikevel en fantastisk opplevelse av det hele. Musikken, folka, kostymene, teater-delen, ALT ga meg en opplevelse av å være i et annet land og ta INN noe spesielt. HVis du ønsker å få en spesiell opplevelse av en litt “annen verden” , så anbefaler jeg at du tar en tur på Teater Manu, hvis du bor i Oslo: Det ligger rett ved Birkelunden.  Eller man kan gå hvor som helst i Norge. Teater Manu ernemlig  på turnè også i høst.


(Bilde fra Wikipedia)

 Jeg underviser jo på en skole for døve. Tegnspråk er min store lidenskap. Det er et språk for meg, som jeg bruker på jobb, for å undervise elevene mine, JA. Men, det er så mye, mye mer! Det er vakkert, sterkt, hemmelighetsfullt, direkte og ærlig. Det er utfordrende og aldri kjedelig. Det krever HELE MEG, hele tiden, når jeg deltar i tegnspråksammenkomster, og det elsker jeg ved det. Det krever noe av hjernen min og øynene mine. Det tillater meg ikke å ta en slakk dag på jobben.. Jeg har tenkt med meg selv at selv om jeg er en god lærer, og trives maks i jobben min som lærer, så kan det vel hende jeg en gang i livet IGJEN vil prøve noe annet.. Og jeg har vel kommet så langt at jeg har funnet ut at jeg KAN droppe lærer-delen av yrket mitt, men jeg kan IKKE kutte ut tegnsrpåk-delen. Ikke sånn som jeg kjenner det NÅ hvertfall.

Sånn, DER fikk jeg fortalt noe om hvor flott dette språket er, og her kommer altså poenget. ALLE bør prøve å være  kontakt med dette språket en gang i løpet av livet! 🙂 fordi det er så vakkert og fortjener at flere får se det, lære det, bli kjent med det. Nå tror du kanskje at jeg jobber for Teater Manu, på si, men det gjør jeg ikke. Jeg driver bare litt massiv reklame her for tegnspråkets skyld, og for DIN skyld. Jeg tror de som går og ser en forestilling,  vil få en spesiell opplevelse de ikke vil glemme så fort. Stykkene ved Teater Manu er nå stemme-tolket, slik at hørende som ikke kan tegnspråk også kan ta del i dette. Og stykket som går nå er “Jack og Bønnestengelen”.. Det er greit med et familiestykke, sånn i starten, de er ofte enda mer visuelt tilgjengelige, så da kan man prøve å forstå litt av det som sies UTEN å høre på tolken også. Stykket går fra 17. oktober til ca 25. november. Og her er adressen om DU vil ta en titt på hva og hvor og hvorfor 🙂  ( jeg kan ikke dette med linker og sånn ennå, så vet ikke om du kommer direkte dit, men jeg prøver… Hvis ikke får du skrive inn selv 😉 )

 http://www.teatermanu.no/

Ble du fristet til å ta en tur?

 

8 kommentarer
    1. Teater Manu er et kjempefint teater – jeg har sett dem i ganske mange ulike oppsetninger. Jeg har også hatt med ikke-tegnspråklige på forestilling, som fikk fullt utbytte av det, nettopp pga den flotte stemmeskuespilleren 🙂 Da jeg så Pinoccio for 3 år siden, var det også en barnehage blant publikum, alle var hørende, og det var tydelig at de ikke kunne tegnspråk. Men de ungene – 4-5 år gamle – fikk fullt utbytte av forestillingen, og kom med kommentarer til skuespillerne, akkurat som på talespråklige barneteatre. Ingen forskjell 🙂 De storkoste seg, det var helt tydelig! Så jeg støtter Frodith helt i at alle burde ta seg en tur på Teater Manu. Kjempeopplevelse!

    2. regnbueblomst: Det er det vi sliter med de fleste av oss.. Når man plutselig ikke skjønner et tegn eller to, så mister man helt tråden føles det som.. Hvis man SNAKKER med folk på tegnspråk, så gjelder det liksom å fortsette å se, så klarer man å hekte seg innpå igjen. Men det går ikke når man skal TOLKE. Da må man skjønne ALT, og helst med en gang, og det går fort. Hodet rekker ikke alltid henge med. Så herlig at du fikk brukt det litt i barnehagen da. Jeg er litt sånn at jeg tror ikke man trenger å finne ut hva man vil BLI, egentlig. Man ER da i massevis i seg selv. Og jeg tror ikke nødvendigvis at man må BLI NOE hele livet, hvis man har funnet det ut som du sier. Jeg tror det er sunt å bytte litt.. Prøve andre ting,

    3. Fikk litt bruk for det i en barnehage jeg jobbet i i forfjor, da.. Der var barn med høreapparat, og brukte litt tegn til tale. =)
      Men jeg er nå bare en av de som aldri har funnet ut av hva jeg vil bli når jeg blir stor….! 😛
      Det som var vanskeligst for meg var å klare å lese av hele setninger, da ramlet jeg av lasset…

    4. regnbueblomst: Jøss, så moro at du begynte på tolke-linja, selv om du ikke fullførte. Ja, det er vel et av de vanskeligste språkene på EN måte, og lære seg. Jeg har tegnspråktolkutdanningen i tillegg til lærerutdanningen. Men tok tolkeutdanning etter å ha vært lærer i 5 år.Så hadde liksom fått språket LITT inn før jeg begynte på tolkeutdanningen. Prøvde meg som tolk et år på tolketjenesten i Akershus, etter endt utdanning, men følte aldri jeg ble god NOK. Som lærer føler jeg at jeg MAKE A DIFFERENCE som de sier. Som tolk ble jeg aldri helt fornøyd.. Men synes det var veldig gøy å høre at du har litt greie på tegnspråk. Du hadde kommet fort inn i det igjen 🙂

    5. Jeg har sett teater Manu i Bergen. Jeg begynte på døvetolk-linja, og det var kjempegøy, men etterhvert klarte jeg ikke å henge med… Også var det litt traumatisk å stå foran hele klassen og holde foredrag, vekselsvis på tegnspråk og på “vanlig språk”.. Så jeg sluttet etter et par måneder. Har angret på at jeg ikke klarte iallefall ett år, hadde vært fint på CVen! Og det var gøy å lære masse ord og fraser, dessverre har jeg glemt alt nå, det er fire år siden nå…

    6. Siv: Ja, finsk teater må jo være gøy å se også. Du er jo fra Norland en plass, jeg ser at teater Manu skal til Bodø hvertfall… På turnè rundt omkring, men er kanskje det som er det nærmeste for deg 😀 Skjønner hvis det ikke lar seg gjøre, men hvis du får mulighet en annen gang, så ta sjansen 🙂

    7. Ja, jeg synes tegnspråk virker VELDIG fint! Det er noe som hadde vært kult å kunnet! Og når du skriver det første avsnittet, vil jeg også besøke noe SKIKKELIG finsk om tre uker!! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg