Jeg er IKKE redd….

… Eller kanskje er jeg det bittelitte grann.. Jeg har prøvd å hevde her på bloggen min, at det ENESTE jeg er redd, er hester. Tøffere enn toget, det er liksom meg. Ikke redd for noenting. (he,he) Som liten jentunge (2-3års alderen)  var jeg redd for nesten alt, men mamma tøffet meg opp, og siden har jeg ikke vært redd for noenting… Vel, det er visst ikke HELT sant.. . Egentlig er jeg bittelitt mørkeredd, når jeg tenker meg om. Ikke sånn at jeg ikke tør gå inn hjemme, hvis det er mørkt der, og at jeg må jage samboeren inn først for å sette på lys. Ikke SÅNN mørkeredd. Heller ikke sånn at jeg ikke tør å gå tur ute, etter mørkets frembrudd. Ikke sånn mørkeredd heller nei.. Vel, jeg ville ikke gått midt i skogen, på natta, i mørket. Og helst ville jeg ikke bo mukkens alene i en hytte i skogen, alene. Nei, sånn sett er jeg litt skvetten. Men midt i byen går det greit. Helt greit med mørket der. Selv om det er vel der alle skumlingene er EGENTLIG…

Hva er det jeg er mørkeredd for da? Sånn ordentlig, hva er det jeg vil fram til?? Jo, det skumle søppelhuset…

 

         søppelhuset på dagtid

 

Søppelhuset om morgenen

 

Det ser ganske så uskyldig ut der det står i lyset, ikke sant, det øverste- på dagtid? Er det noe å være redd for liksom? Vel, sånn VELDIG redd er jeg ikke heller…. NEI, jeg er ikke det… Men litt kanskje.. Når jeg kommer dit om morgenen, med veske, og massevis av poser hengende fra hendene (orker jo ikke gå turen til og fra ofte, så det samler seg opp noen poser).. Og ute er det helt mørkt, om morgenen.. For det skal jo være så fint og lyst utover kvelden nå, var det ikke sånn det var med stillingen av klokka?? Vel, hvertfall synes JEG det er mørkt på morgenen.. Og veldig stille. For alle sover i blokkene sine.. Og jeg har dårlig tid, fordi jeg skal til banen.. Men det er ikke derfor jeg er så rask innom søppelhuset.. Nei, det er mer det jeg er redd for er der inne… som gjør at jeg forter meg litt.. Vi  må låse opp og igjen søppelhuset, slik at ingen uvedkommende kaster søpla si der, det kan vi jo ikke ha noe av.. Så hvem kunne egentlig komme seg inn der? For å sitte klar der til å angripe meg? Nei, si det? Er kanskje ikke mest redd for at det sitter  mennesker der inne for å ta meg.. men LITT det også.. Nei, er nok mest redd for at det skal være ROTTER der inne.. Det er ikke lys i søppelhuset, det er kun plass til to containere. Og de står på hver sin side av døråpningen. Og så er det plass til MASSEVIS av rotter!! Det har ennå ikke skjedd, men jeg ser for meg at en morgen når jeg kommer med posene mine, så sitter det en gjeng rotter der. Oppå eller under containeren. Klare til å ta meg når jeg åpner døra.. De er selvfølgelig helt stille når jeg låser opp, og så kaster de seg mot meg i det jeg åpner containeren og er litt forsvarsløs med hensyn til at hendene mine er opptatte av posene.. Så hver gang jeg er der oppe, så låser jeg opp, SKYNDER MEG å kaste posene oppi, og piler ut igjen. Jeg smeller igjen døra, PUH!. Det var ingen rotter der denne gangen heller, og ingen skumle mennesker som satt og ventet på meg.. Hvis det hadde vært lyst i søppelhuset, DA hadde jeg IKKE vært redd… Ikke i det hele tatt 😉

Har du noe du er redd for? Eller ikke?

20 kommentarer
    1. Lady August: Vi kjørte gjennom masse “vær” i sommer, var på HELE Senja i løpet av en dag 🙂 Da kjørte vi masse rundt og så. Elsker øya 🙂

    2. Ja, jeg har hatt en ganske fin dag så langt – og den ble hakket bedre av dette innlegget og besøket i leiligheten din. Etterpå skal jeg til moren min og spise rømmegrøt – så da blir det enda litt bedre. Er det noen sak! ;o)
      Ha en kjempedag videre, og takk for kaffen 😀

    3. Jupp, vi er Tøffiser, vi! Pfft, hvem bryr seg om litt smårusk?? Ikke vi nei 😀
      Selvfølgelig er vannet for kaldt, og det forstår da alle med vettet i behold! *Ler så jeg dævver*

    4. Diva Andrea Nyhus: Dette er ikke ordentlig INNE en gang. Er som et skur ute… Hvor rottene bare kan skvise seg inn 😀 Og sikkert en tynn hjemløs også..

    5. Redd for hester og gresshopper + kakerlakker…da besvimer jeg hvis jeg får slike insekter på meg..grøøøsss……Men husker da jeg bodde i Oslo disse søplerommene….de er ekle!! Ofte er det rotter og innimellom så ligger det en eller annen stakkars hjemløs der…og det hjelper ikke akkurat at det svært sjelden var lys i rommet…hufff….
      Finfin dag videre til deg:))

    6. Mima: Nei, ikke sant 😀 Vi er egentlig ikke redd for noenting vi Mima! Tøffingene 😉 Bare bittelittegrann for noe smårusk, men det er ikke noe å snakke om 😉 Å svømme i sjøen, med mørkt blått vann eller noe ANNET under meg…. Det er jeg f eks heller ikke redd.. Jeg bader bare ikke fordi vannet er så kaldt (knis..)

    7. Lady August: Ja ekkelt.. Jeg kjørte gjennom massssse tuneller på Senja i sommer, dvs JEG kjørte ikke, men satt på. Men der var det litt mørkt og ekkelt også. Gamle tuneller.. Litt ekkelt isete osv..På sommeren ja..

    8. Hahaha! Jeg ser for meg den gjengen med rotter som sitter og venter på deg en morgen, eller sein kveld 😀 Det er ikke morsomt at du er redd for rotter, eller mørke i søppelrommet – men det er jo hysterisk morsomt likevel, for det er jo ikke MIN frykt, hehehe..
      Jeg ELSKER måten du skriver på, virkemidlene du bruker – så levende, og jeg er med deg hele tiden, opplever og føler det du føler – men like fullt ser jeg det fra utsiden. Jeg er både inni deg, og ser deg på avstand samtidig. Skikkelig heftige greier, Frodith ;o)
      Jeg REDD? Pøh! Aldeles ikke, for tenk! Jeg er f.eks slett ikke redd når jeg ser psykologiske thrillere, de som virkelig gjør at det går en kald gufs nedover ryggen, og gjennom hele kroppen. Det er nok derfor jeg aldri ser på slike, fordi jeg ikke blir redd av det ;D
      Jeg finnes heller IKKE redd for høyder, av den grunn at jeg føler trang til å hoppe, fordi jeg føler at Moder Jords gravitasjonskraft vil ha meg ned fra høydene og beina godt plantet på den fine jorda si, eller gresset.
      Dessuten er jeg absolutt IKKE redd for å gå i skogen om kvelden og natta, aldeles ikke, for jeg ser ikke for meg at det kommer bjørner og flokker med ulver og tar meg. Neida! Derfor går jeg aldri i skogen om kvelden og natta. Jeg har ikke behov for det, skjønner du. Bjørnene og ulveflokkene kan være der alene. De klarer seg uten meg.
      I grunnen er jeg bare mest redd i fantasien, men den er jo ikke virkelig – ergo er jeg ikke redd noenting 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg