Fra blekksprut-til dame uten armer….

I går morges våknet jeg på en skremmende måte. Vekker-klokka ringte febrilsk, og det gjør den jo hver dag, så akkuarat DET var vel ikke så skremmende.. Jeg sover hardt og dypt nå om dagen. Trenger nok mye søvn, og får alt for lite. Klarer ikke legge meg tidlig, har så mye jeg skal gjøre, blekksprutarmene jobber frenetisk. Julegaver skal strikkes, blogginnlegg skal skrives, pluss jeg har så mye annet å tenke på om dagen at jeg liker best å være nærmest koma-liknende før jeg går og legger meg. Prøver jeg senga for tidlig, blir jeg bare liggende å vri meg, og må stå opp igjen… Vel, jeg sovner greit når jeg bare er trøtt nok. Sover som regel som et barn gjennom hele natten, HELT stille, ikke en skrukk på lakenet når jeg første har sovnet. Hører nesten ikke at jeg puster. Stille, stile… ZZZZZZZZZ  Du ha vel ikke sovnet av dette sovepratet?? Ikke meningen å hypnotisere deg i søvn 😉

Vel, jeg lå der så pent og stille, at det er sikkert derfor det skjedde noe merkelig med kroppen…. Jeg har nemlig opplevd det før også…Klokka ringte klokka 6, og som vanlig ville jeg gjerne skru klokken av så fort som mulig, for ikke å vekke hele blokka (og da mener jeg den ekte blokka jeg bor i).. Men det skulle vise seg å være alt annet enn enkelt faktisk, å få slått av den klokka. HELT umulig..Armene var nemlig sovnet!!. Og ikke bare som i, at selvfølgelig SOV de, JEG sov jo liksom… Nei, jeg mener som i dovnet bort,visnet,. JEG sov ikke lenger, men armene!!. Begge to!! Og ikke bare LITT, men noe helt inn i hampen også!… De lå bare helt slappe inntil kroppen. som døde fisk, skulle ikke klare å få dem over dyna en gang.. De kjentes ikke som MINE en gang… Tok i bruk all min hjernekraft, for å styre hendene til å ville opp dit de var ment. Til slutt fikk jeg SLENGT den ene armen bortover i retning mot klokka, som er en mobiltelefon.. Fikk tak i den, og revet den mot meg. Den andre armen hang fremdeles slapt ned langs siden, der jeg var kommet opp i sittende stilling.. Nytt problem:  jeg har touch-skjerm (ja, den jævla nymotens teknikken!! Argh!!). Helt umulig å få skrudd av ringingen! Må “åpne” tastaturlåsen på touchskjermen, for å få skrudd av ringingen. Og uten armer, var det bare helt og plent umulig. Jeg vurderte nesen en liten stund, men fikk til slutt dratt hele håndbaken over skjermen til den åpnet seg.. Fingrene lystret først etter fem-ti minutter..

Heldigvis “våknet” armene litt utover dagen.. For deg som ikke allerede vet det, jeg underviser døve barn, på tegnspråk. Og jeg skal love deg at jeg er helt avhengig av armene for å kunne gjøre den jobben 😉

Har du opplevd dette noen gang?

 

18 kommentarer
    1. regnbueblomst: Ja, jeg har også ofte EN… Men begge! Bare opplevd et par ganger før, og som jeg sa til noen over her, det var heldigvis i en helg… så ingen klokke. Samboeren sov heldigvis godt likevel 🙂 For jeg fikk virkelig ikke tak i mobilen først, og ikke sjanse å få skrudd den av. Men til sist DASKET jeg hånda over, hele hånda, og fikk åpnet 😀 I dag er de fine og våkne hverftall 🙂

    2. Hahahahaha:P Så ekkelt! Har våknet med en sovende arm mange ganger, leter febrilsk med den våkne etter den forsvunnede armen som ofte ligger over hodet.. Men aldri våknet med begge sovende! Morsomt bilde i hodet når jeg ser for meg deg “tegne” foran klassen med sovende armer;-)

    3. Nemi Rebella: Ja, jeg er også døvetolk, i tillegg til lærerutdannet. Har to utdannelser. Men trives best som døve-lærer. Å være tolk er en veldig vanskelig jobb, syntes jeg. Praktiserte i et år, fulltid. Spennende, men litt FOR spennende. Helt gåen, både mentalt og fysisk, hver dag. Skikkelilg krevende. Jeg er mye bedre som lærer, her kan jeg gi ALT!! 🙂

    4. He he… nei… Jeg kunne jo “hei” den er jo lett, også alfabetet he he, slettes ikke nok til gode samtaler… EI venninne av meg er døvetolk… Det må jo være en gøy og givende jobb da!

    5. Nemi Rebella: Du hadde sikkert kommet inn i det igjen, hvis du hadde møtt noen døve over en liten periode 🙂 Det ligger lagret bak der et sted. Jeg tenker hver sommer at nå er det nesten glemt i feriene, (har noen døve venner men treffer de ikke så ofte), men etter 2 måneder ferie, så er det på plass igjen når jeg bare får kommet i gang 🙂 Ha en fin dag 🙂

    6. Jepp, det er nok det… Husker jeg lo så jeg rista selv, ha ha 😀
      Håper du får en fin dag med våkne armer, klar til og “skravles” med 🙂
      Jeg kunne bittelitt tegnspråk for noen år siden… Men har desverre glemt alt 🙁
      Jeg var på tur til New York en gang, sammen med en som var døv-blind… Helt fasinerende og se hvordan han og tolken hans prata kun med og ta på hendene til hverandre :O

    7. Nemi Rebella: Det hørtes veldig ut som en liknende historie du hadde vært med på ja 😀 Ikke til å rikke liksom… Jeg lo høyt etter å ha kommet til meg selv, for det hele var jo ganske komisk.. 😉

    8. Hæhæhæ… Helleduss, noe så irriterende! Jeg opplevde noe lignende en gang, da hadde jeg snorka meg gjennom natta med armene over hue… Våkna av at de var kalde og ville pakke de under dyna, KLASK! Armene ramla rett ned i trynet på meg, hæhæhæ 😀
      Du er nok over middels avhengi av at du får vekkt armene sammen med resten av kroppsen med den jobben 😉

    9. en padde: Har opplevd EN gang før at begge var sånn… Men da var det heldigvis helg 😉 Ingen vekkeklokke.Og ofte EN arm, ligget på den. Men var helt komisk på en måte også, etterpå.. dette her 😀

    10. Diva Andrea Nyhus: Ja, det var skikkelig ekkelt, samtidig som jeg lo høyt av meg selv, da jeg våknet litt mer :-D. Helt komisk situasjon, ikke få skrudd av, den pep og pep… Bare se det for deg liksom 😉

    11. Åååh fy så ekkelt!! Og ja…opplevd det noen ganger og det er like ekkelt hver gang:( Tror deg på at du er litt…understatement…avhengig av at begge armene dine er våkne på jobb ja!!
      Finfin dag videre til deg:))

    12. Jeg tror ikke jeg har opplevd BEGGE TO samtidig, men bortdovna armer er en uting ALLTID, uansett hva en jobber med. Jeg kan absolutt sette meg inn i hvordan det er ikke å få skrudd av vekkeklokka 🙂 Men for meg er problemet først og fremst at HODET sover. Og da MENER jeg sover. Bortdovna armer kommer en og en hos meg. Heldigvis 🙂
      Hævanaisdai 🙂

    13. Lady August: God morgen 🙂 Ja, kaffe hjelper 🙂 Men i går var problemet at jeg ikke klarte holde koppen, med de dovne armene 😉 Men i dag derimot 🙂 funker de

    14. God mornings 😀 Her er øya i kryss ennå men kaffen hjelper en hel del. Det blir for få timer her også. Har begynt å like å være våken litt lenger enn jeg burde, så gjesp hvor trøtt man er på morningsen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg