Livets konkurranse….?

Gjennom livet kommer vi daglig opp i  situasjoner hvor vi må konkurrere..Noen av de er ganske åpenbare, det kan være seg i sport, hvor man med åpne øyne går inn i noe som har konkurransepreg. Man skal bli best i et sykkelritt, sykler “ASSen” av seg, for å komme først i mål..  :-)Poenget med å vinne er ikke alltid å få den stygge pokalen, å vinne akkurat de pengene eller å få den rare vasen.. Men målet i seg selv er kanskje rett og slett å få æren og applausen, det å vite at man ble nummer en..Eller det kan være i spill eller lek, man vil vinne i sjakk, Geni eller å være raskest i å løse Rubrix Cube.. Fordi det viser at man KAN noe, man er rask på løsninger eller har evnen til å tenke logisk LITT bedre enn noen andre som er med i spillet. I disse situasjonene går man med i utfordringen med åpne øyne, og er enig i å delta for om mulig klare å bli best.. Og det kan være veldig spennende og utfordrende, og noe er bare på moro 🙂 

 Men hva med alle de sitasjonene man er med i en konkurranse, uten at man egentlig VIL, uten at det egentlig var avtalt eller er en arena for å konkurrere? Hva da? Har vi en livets konkurranse også? De gangene på skolen man som elev må konkurrere om lærerns gunst, er jeg best i dette faget? Ser du meg? Eller om venners godkjenning? Er jeg tøffest nå? Penest? Eller har jeg den morsomste personligheten her? Ser dere meg? Er det sånn at når vi er blitt voksne, så er det slutt på alt slikt? Vi kan lene oss tilbake å si at: JEG, JEG er ikke opptatt av å konkurrere med andre enn meg selv..Deilig! Er det ikke sånn at man mange ganger møter dette i voksen alder også? Selv om det høres aldri så barnslig ut? Hvilket land har det beste forsvaret, de flinkeste sangerne, de beste designerne? Møter man ikke av og til på jobb mentaliteten om å være BEST i det man gjør? Eller også:  er det fritt for slikt i de vennskapsforholdene man inngår i i voksen alder? Det er vel ikke en så uttalt konkurranse, og kanskje kan det ikke kalles konkurranse i det hele tatt. Det er kanskje mer enn følelse man legger på seg selv mer,  i voksen alder, eller kanskje er man flink nok til å la være… Dette med å sammenlikne seg med andre? Har de en MER prestisjefylt jobb enn deg? En MINDRE prestisjefylt jobb enn deg? Har de et flottere hus enn deg ,eller har de bare en liten leile-leilighet? Har den vennen eller kollegaen gjennomført flere reiser, skaffet seg en høyere rang på noens stige eller har flere og mer vellykkete barn enn deg? Er den vennen sprekere fysisk, tross alderen dere begge har, eller er kolegaen mer flink i den jobben dere begge skulle kunnet utføre på noenlunde lik måte og nivå? Er din venn  et muntrasjonsråd og klart mer vittig enn deg, i sosiale lag, eller er det du som er festens midtpunkt og fanger alles oppmerksomhet? Er vi alle en del av livets konkurranse, eller kan noen si de er komplett fri for konkurranseinnstinkt? Kanskje er ikke konkurranse eller konkurranseinnstinkt det rette ordet.. Ikke vet jeg.. Og ikke har jeg tenkt å svare på disse spørsmålene hva meg selv angår heller.. Mest sannsynlig gir jeg blaffen i en DEL av disse konkurransesituasjonene..  Er rimelig fornøyd med å være den jeg er…Mens andre lar jeg meg fange inn i, uten at jeg selv alltid er klar over at jeg har blitt fanget inn.. Dette er bare noen små spørsmål som dukker opp av og til,når jeg er i det filosofiske hjørnet.. 

 

Og så en annen konkurranse 😉 : 

Vel, helt på tampen, etter et så filosofisk tankespinn, kommer en liten påminnelse om den lille foto-konkurransen min, som munner ut i at jeg har en dags foto-utstilling i Galleri Frodith. Dette er konkurranse av det lystige slaget 🙂 Noe vi gjør fordi det er bare moro, fordi det er gøy å se bilder andre har tatt, og ikke fordi  noen tror at de skal få noe overveldende store premier herfra 🙂 Premien kommer,men det er ingen som har spurt etter den, så her vil alle bare være med fordit det er gøy 🙂 Det er kommet inn  14 bidrag, altså 14 forskjellige utstillere så langt 😉 Alle blir med i galleriet på utstillingsdagen 🙂 Og da må alle være med å stemme i vei 🙂 Galleri-direktøren er blid som ei lerke, men vil gjerne ha inn bidrag fra flere utstillere 😉

Så til deg som vil være med i konkurransen, men ennå ikke har sendt inn bilde: I dag er siste frist (søndag fram til kl 24.00) for innsending av bilder, Galleriet åpner jo i løpet av tirsda-onsdag, og direktøren må henge opp og orge med bildene 😉 Les om konkurransen HER, hvis du lurer på regler. Bilder sendes til e-mail: [email protected]

20 kommentarer
    1. inneuteferdig: Ja, det er en flott egenskap du beskriver der, med å kunne sette seg selv til side og nyte andres lykke, unne de at gode ting skjer 🙂 Det gir en god følelse 🙂

    2. Om de vinner, eller om de får til noe går ut på en og det samme. Noen som får lønnspålegg, tapetserer, legger gulv eller får en fin gave. Det handler om å bry seg om de du er glad i og unne de at gode ting skjer.
      Det handler om å sette seg selv til side av og til og nte andres lykke.
      Ja jeg er et konkuranse menneske på godt og vondt, men er aldri ut etter å såre de andre. Da trekker jeg meg heller unna.

    3. inneuteferdig: Er helt enig i at en del konkurranse er sunt, og de konkurranse-situasjonene man vet om er det jo ganske greit for det meste, hvis man selv deltar frivillig.. 🙂 Jeg er mer skeptisk til de mekanisene som setter inn hos folk når de begynner å konkurrere med hverandre, om noens gunst, på jobb, i privat-miljøet. Er litt usikker på om DE er like sunne, men at de situasjonene finnes er jeg ikke i tvil om, og at man blir dratt inn i slike situasjoner titt og ofte er jeg like sikker på 🙂 Men greit å være bevisst når man plutselig er en del av noe slikt 🙂 Fint å kunne glede seg med andre når de vinner, det gjør jeg også 🙂 Man blir jo minst like glad av det, om ikke mer 🙂

    4. Konkuranse er bare sunt det.
      Jeg liker å være best uten tvil, men forskjellen på meg og andre er kanskje at jeg faktisk unner andre å vinne også. jeg liker når mine nære og venner klarer noe. At de får det til. Da blir de glad, og hva gjør det. Jo jeg får fornøyde mennesker rundt meg som igjen gjør meg bra. En vinn vinn sitvasjon sier jeg her.
      Jeg er en vær beklager men slik er det bare.:)

    5. æren og applausen – det er den jeg lever etter. Og du har veldig mange gode tanker her!!!! Og NÅ sender jeg inn et bilde, wii!

    6. Kristin: Ååå, du er verdens beste Kristin, beste venninne og beste mammaen, bare være deg, blås i det stresset du. Du er best i massevis 🙂

    7. Du kloke, vise, tankefulle Frodith 🙂 Blir så glad av å lese blogginnleggene dine 🙂 Du er BEST, ingen protest 🙂
      Det ER så mye konkurranse i hverdagslivet. Som du sier, i jobben også. Merker selv jeg har endra meg m årene, og ikke nødvendigvis til d bedre.. Jeg har blitt mer og mer redd for å ikke være av de beste. Når jeg var nyutdanna og veileder for studenter hadde jeg INGEN problem m å fortelle om mine feiltrinn og fadeser, som jeg jo lærte utrolig mye av. Nå derimot, er jeg mer redd for å være en som gjør feil. Har tatt meg i d m studenter. Bare tøys! Skal jobbe m å bli tryggere igjen.
      Jeg har også entret en ny konkurranse arena, foreldre-mesterskapet.. Kjenner urovekkende mange mødre som sliter m psyken fordi de ikke kjenner seg gode nok i rollen. De orker ikke å stå smilende i døra hver ettermiddag, m middagen på bordet (sunn, sunn mat laget fra bunnen av), gjærbakst i ovnen, bagen til eldstemann ferdig pakket til fotballtrening og gave og klær lagt fram til minsten som skal i bursdag. De er redd barna får en dårlig oppvekst om de ikke baker og pynter pepper før jul eller de ikke inviterer 30 unger til aktivitets barnebursdag m nytt tema hvert år. Jeg håper jeg klarer å være fornuftig å kjøre mitt/vårt eget løp.
      Ha en fin dag 🙂

    8. Marit: Så flott Marit, hos meg er alle vinnere, og jeg har 5 søte trøstegevinster også. Og det er ikke så nøye med vinningen hos meg, det er bare fint å se så fine bilder dere tar. Og alle blir med i finalen, dvs den lille utstillingen hvor vi kan stemme. Tusen takk Marit 🙂 Jeg skal se på snart. Er hos hun som vant konkurransen om Den Beste Moren i dag 😉 Ikke glad i så glad i de uformelle konkurransene jeg .. i livet generelt

    9. Jeg kan egentlig ikke fordra konkurranser jeg. Har aldri sendt inn noen bilder eller noe som helst annet. For jeg vinner jo aldri likevel .. hehe ..
      Var med på yr’s værbilde 2012 da, men det var fordi de spurte om de kunne legge bildet mitt inn der. Vant selvsagt ikke!
      Har derimot sendt et bidrag til Galleri Frodith .. bare så du vet det. ;o)

    10. Diva Andrea Nyhus: Ja, det er mange forskjellige situasjoner man kan komme opp i konkurransementaliteten, og noen har nok mer av dette “genet” enn andre. Som sagt jeg har ikke et stort slikt gen jeg heller, men kan av og til merke at jeg har blitt “dratt inn” i noen av disse uformelle, konkurransepregede situasjonene, nesten uten å vite om det.. Greit å være litt bevisst mekanismene rundtomkring 🙂

    11. Konkurranse ja….Min elskede har et meget høyt konkurranseinstinkt, noe som kommer veldig godt til uttrykk i diskusjoner…gjeeeesp:)) Han skal på død og liv vinne debatten….og jeg må jo spørre ham hvorfor det er så himla viktig? Og svaret er stort sett det samme….*øøøhhh…nei…altså…*…Det gjør nok litt vondt i egoet til noen mennesker at andre vet mer, kan mer osv osv….Jeg eier ikke konkurranseinstinkt what so ever….Kanskje det har med størrelsen på egoet mitt som stort sett er XS…? Ikke vet jeg men det starter gjerne tidlig…i søskenrelasjoner/vennerelasjoner….og slik fortsetter det resten av livet…Det er bare sånn det er og så får man bare lære seg å le av de/slike som min elskede:))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg