Du som har kjent meg en stund på bloggen her, vet at jeg ikke er redd for NOENTING… Da jeg var liten var jeg redd for ALT mulig… Jeg så med skrekkslagne øyne på folk som tittet ned i vogna, kunne mamma fortelle… Livredd for alt og alle… Damer som menn… Og det var vel ikke like lett å vite hva man skulle gjøre med det…
Men jeg måtte gjennom livets realiteter, og mamma og pappa tøffet meg opp, selv om de viste forståelse for redslene mine… De fikk bare ikke lov å ta overhånd…
Så med litt hjelp i barneårene så har jeg blitt veldig uredd som voksen… Jeg er ikke redd for noenting nå!!.. er jeg vel….Ikke så særlig mye hvertfall… Kanskje bittelitt redd for edderkopper bare…. Og når jeg tenker meg om har jeg vel nevnt at jeg er LITT redd for det søppel-huset som kan huse alskens ekle ting… Spesielt når det er mørkt.. rotter og sånt…
Hm… kommer også opp en liten erindring her om at jeg er litt redd for hester også… Hvis de skulle komme til å bite meg.. og det kan jo hende de gjør, kan det ikke?….Men ELLERS er jeg ikke redd for noenting… bortsett fra kanskje øyenstikkere…. når de er MAAAAANGE samtidig.. Da er jeg bittelitt redd for DEM også…
Men med den oppveksten jeg hadde, trygg og god familie, og med hjelp til bli uredd og tøff, så er det ikke rart at jeg har blitt den hardausen jeg er i dag… 😉
Det er rart at ikke serier som Pompel og Pilt og Pernille og Mr Nelson har satt mer preg på meg…gjort meg litt mer skremt og pnglete… For de gjorde jo virkelig alt for å sette en støkk i oss for livet… Og Pompel og Pilt har vel lykkes med en del av oss.. eller? Men Pernille og Mr Nelson er det ingen som nevner… Men de sto da jammen for litt av skummelhetene de også…?
For det første var alt i svart-hvitt… og alt som er svart-hvitt er da litt skummelt… Er det ikke?… En verden i svart-hvitt….Den mørk-kledde Mr Nelsom med de skumle solbrillene… Må si at han ikke var særlig grei… selv om Pernille prøvde å veie opp med sitt lyse utseende…De svarte knappe-øynene var det likevel noe rart med… Og hun hadde skumle venner som bodde ute i skogen… Tralle-tonetroll… og brødrene hennes… De som var så lange og skumle at man bare fikk se beina på i tv-skjermen… I tillegg var det en bjørn med….. Og NOEN var vel litt redd for den… Men ikke Mr Nelson hvertfall…
Og JEG var jo ikke særlig redd dem… og ikke er jeg det nå heller… For jeg er veldig, veldig lite redd for ting altså 😉
Nå skal du få lov å møte dem i farger,og da er de ikke så skumle for NOEN…
Disse kan du møte på Villa Fridheim, eventyrmuseum i Bjørøya, Krødsherad, der de er godt innelåst i glassmonter.. Og ellers kan du kose deg med en episode av den gode gamle serien 🙂 Enjoy:-)
Er du redd for noe? Eller er du som meg….ikke redd for noenting omtrent? 😉
MyVidaLoca: 🙂
Tusen takk 🙂
foreignerat50: Jeg har vært veldig heldig med oppveksten min jeg da, og hadde ikke noe å være redd for egentlig. Jeg var bare født litt engstelig. Men hadde en VELDIG trygg oppvekst på et lite sted utenfor Oslo med snill familie. Så jeg har blitt veldig trygg i meg selv, i voksen alder også 🙂
jeg var også et barn som var redd for alt fordi det var ikke trygt. Vokste opp i en tilværelse hvor jeg måtte kjempe for å overleve. Hele min barndom og i voksen alder. Jeg kjempet i redsel, men etterhvert ble jeg sterkere. Jeg overlevde og ble kjent med den levende Gud som forandret livet mitt totalt. Nå er jeg ikke redd lenger fordi jeg vet at jeg trenger ikke å kjempe alene når jeg møter utfordringer:)
Min matgale verden: Var det jeg visste… trenger ikke prøve late som du ikke er det 😀 He-he 😉
MyVidaLoca: Ja, akkurat inn i det skuret skulle jeg nok hatt med en lykt av noen slag… det ser veldig uskyldig ut inni der på dagtid… men jeg er redd det er noen rotter der i mørket… Dumtøff? Skjønner absolutt betydningen av ordet ja 😀 Men det har sikkert hjulpet deg på mange måter også 🙂 Ha en fin kveld 🙂 Lykke til med skrivinga 🙂
He he he….ja kanskje litt sauer som stirrer skikkelig HARDT og;)
Jeg er ikke redd for noen ting 🙂 Er nesten dumtøff, hvis det er noe som heter det, hahaha, har ført meg opp litt vanskelige situasjoner opp gjennom livet kan du si 🙂 Ha en fin dag! Kanksje du skal ønske deg en hodelykt til å gå i søppelskuret med? 🙂
Min matgale verden: Jeg har ikke sett disse episodene siden jeg var liten, og koste meg her i stad med en.. Det er jo helt komisk 😀 Han Mr Nelsen… han heter jo egentlig NILSEN, men han har begynt å si Nelson/nelsen… pga han var i Amerika 😀 Ha-ha 😀 Og han er så DUUM 😀 HAN er ikke redd for noenting 😀 Jeg husker ikke hun bakte så mye, men det er jo noe DU husker så klart 😀 Og du er jo nesten ikke redd for noenting… Men er du ikke litt redd sauer også…? Når de kommer litt fort på deg på tur, og står og stirrer?? 😀 Klemmermassevis <3
outofoffice: Du bor i enebolig ja? Jeg tror jeg hadde vært mye reddere i enebolig faktisk.. Fordi her i lille leiligheten har jeg veldig oversikt altså, uansett hvor jeg befinner meg, dusjen eller hvor som helst.. Men jeg hadde nok hatt noen sånne problemer hvis jeg bodde i enebolig, nær skogen f eks… Helt garantert jeg også.. Så det er jeg glad jeg ikke er egentig. For jeg er nok litt mørkeredd, når alt kommer ti. alt.. Men jeg bor i blokk, men lys overalt og folk overalt.. så det er mer hester, og landlige ting som skremme meg .-D enda jeg er vokst opp på landet selv 😉
Så koselig med Pernille og Mister Nelson. Men hun bakte jo ikke!! Jeg husker nemlig ikke noen av dem som skumle, jeg husker bare at pernille bakte kaker, og hvordan hun bakset med den melposen fot å helle ut melet. Det er alt jeg husker, og jeg trodde egentlig hun bakte i hver episode…det gjorde hun jo ikke. Snodig, men kanskje ikke så rart likevel, når man ser hvor jeg havnet (kjøkkenbenken) Jeg er ikke redd for noe…utenom flyplasser, telefoner, edderkopper og orm! pysj! Nesten ingenting jo:) Håper du har hatt en strålende dag:) klemklem
Pompel & Pilt har skremt en hel generasjon med barn, meg inkludert. Er ikke redd for så mye, men liker ikke å dusje når jeg er alene hjemme. Føler jeg ikke har kontroll. Også liker jeg ikke kjelleren, heller. Samme grunn.
deveny: He-he 😀
Små redd regnes ikke….:-)
deveny: Uff, ja det skjønner jeg. Jeg er jo litt redd jeg også da, du så jo det, edderkopper, hester, rotter i mørket og litt andre ting. Men ikke livredd lenger, mer små-redd..
Du er litt heldig der. Jeg er redd for både det ene og det andre…..:-) Ble det etter at de rotet rundt i hodet mitt….en liten pingle…:-)
deveny: Ja, ikke sant 😀 Må nok ha gjort det 😀 Ferdig liksom 😀
Du brukte opp all redselen når du var liten……:-)
Engla: Ja, det er nok litt sånn her også.Jeg er slett ikke livredd mer… Men jeg liker slett ikke edderkopper…og kommer de PÅ meg, kan jeg nok hyle litt.. Og hester er jeg ganske redd.. Mens det søplehuset er mer sånn som jeg bare er litt kjapp innom, det er rotter jeg bekymrer meg for at skal sitte der 😀 Men ordet bekymret kjenner jeg mer til.. selv om jeg ikke OFTE er det heller…men av og til.. Ha en fin dag du også Engla-mor 🙂 Stor klem fra Frodithsen <3
Hmm, på mange måter har jeg nok blitt tøffere med årene, men når det kommer til barna og hundene våre er jeg både redd og bekymret i blandt.
Tidlgere var jeg LIVREDD både edderkopper og vepser, med det har roet seg ned sånn at jeg bare ikke liker dem. Ikke i det hele tatt, men jeg er ikke LIVREDD lenger.
Vi er vel alle litt redd ibland og det er nok både naturlig og sunt 🙂
Ha en fortsatt fin dag fine froditvenn <3
Klem fra Engla
Lithanna: Ok 😀 Du må bare ikke ta fingrene inni der, så går det bra 😉
Jeg er redd for gnisten som av og til blinker inni der. Lukker alltid øynene når jeg setter inni en stikkontakt 😉
Lithanna: Er du redd for stikk-kontakter også 😀 ? Den fobien har jeg ikke hørt om før 😀 Ja, jeg er ikke særlig redd altså, men jeg var livredd som liten 😀
Åååh, Pernille og her Nelson har jeg savnet! De var jeg ikke redd for, men Pompel og Pilt, og Hufsa…ååååååh!
Hihi husker du navnet hestene og øyenstikkerne 😉
Jeg liker å tro jeg ikke er redd for noe. Men jeg er pissredd for edderkopper og litt stikkontakter :3 He he
synnovesyr: Å ja, du er fremdeles litt redd for Tv-filmer og serier atltså 😀 Ja, jeg er nok litt herdet akurat DER, men andre ting i verden er jeg litt små-redd for.. ;-D Men ikke så VELDIG da 😀 bare bittelitt redd for hester…
Ha ha,ja vi som vokste opp med disse skumle figurene har kanskje fått litt men! 🙂 artig å se dem igjen tross alt….særlig i farger. Når jeg tenker meg om er jeg redd alt skummelt på tv,grensen for meg går omtrent Derrec:)
Lisbeth Pedersen: Jeg har bare noe småtterier som jeg er BITTELITT redd, men som liten var jeg altså VELDIG redd for alt..Rart jeg ble så tøff ;-D Nå skal jeg ta meg en episode med MR Nelson… for NÅ er jeg ikke redd han mer ;-D OG ikke særlig mye annet heller 😀 HA en uredd mandag du også 🙂 Klemmer <3
Amorartis ~ Tegning og hverdag: Nei, det er ikke vits å bekymre seg for mye.. MEn dukker det plutselig opp en hest… så løper jeg min vei…Men jeg tenker ikke mye på den til vanlig…Og samme med søppelhuset, er litt tanker som går den veien… men jeg er veldig RASK inne med søppelposen i mørket der, for å si det sånn 😀 Men ORDENTLIG redd, nei DET er jeg ikke 😀
Fru Stussli: Så forskjellige man er, tenk at jeg gråt med DET redde blikket når helt KJENTE folk så nedi vognene til og med 😀 Og redd ALT… Men jeg er ikke så redd nå altså, og det er helt sant… er nok mer skvetten for disse småkrypene.. Men HEST er jeg litt mer ordentlig redd.. Og søppelhuset, også litt mer bare RASK når jeg kaster noe der i mørket…pga litt små- rotteangst 😉 Så koselig med å lage svømmeprogram 🙂 Blir fint for gjengen din i morgen 🙂 Ha en flott dag du også :-)Klemmeribøtterogspann <3
Benedicte Fjeldberg: Ja, vi er ikke særlig redde akkurat 😀 En mørk småvei, ja det er jo litt småekkelt hvertfall 😛 Håper du koser deg i Ytlandet 🙂 Jeg tar en tur til legen jeg… Klemmer <3
Selvfølgelig er vi vel redd for noe 🙂
Men når jeg var liten, jaaaaaa da var jeg redd Pompel og Pilt og Mr Nelson, uff da gikk jeg ut av stuen 🙂 men det var den gang.
Ha en finfin mandag <3
Klemmer
Er nok best å gå gjennom livet uten særlig frykt, for ting skjer jo uansett, enten man er redd for det eller ikke. Og edderkopper er jo ikke dødelige her i Norge, men man er jo redd dem uansett! 😛 Rart med det..
Selv er jeg ikke redd for så mye, liker jeg å tro. 😛 Hverfall ikke ordentlig REDD. Jeg er redd for mørket og bråkete store maskiner. Hater å bli forbikjørt av trailere eller store traktorer feks, mens lille jeg går langs fortauet. Masse bråk. :/
Men ellers tror jeg ikke det er så mye. :3
Jeg var tøff og uredd som liten jente. Hadde sår, blåmerker og brudd både her og der. Som voksen er jeg mer bekymret. Skjeldent for meg selv, men for kjæresten og barna.. Hønemor for alle tre 🙂
Jeg skvetter av mus, rotter og edderkopper. Jeg tar ikke i slanger og er redd huggormer. Men går det 10 minutter over normaltid at Emma skulle kommer hjem fra skolen blir jeg jo superredd. Eller hvis noen av dem blir skikkelig syke… Da sover jeg nesten ikke og våker og passer på 🙂
Nå skal jeg lage svømmeprogram for mine svømmekurs i morgen og så er det litt jobb for kjæresten. Blir en rolig formiddag.
Ha en strålende start på uka fine frodith
Stor klem
Stort sett lite redd,som deg altså.. Men slanger og mørke småveier kan trigge littreddgenet..hihi.. Håper du har en bedre dag og så høres vi plutselig igjen..stor klem fra meg til deg<3
passion4lifeandtravel: Ja Tralle-tonetroll var bare søt…litt magisk.. men det var et stort ordentlig troll, som så litt ekkelt ut, og disse BRORENE som Mr Nelson var så redd… De var skumle,med lange bein.. Men NÅ Mette, nå er vi ikke redd for noenting hvertfall… ikke særlig mye hvertfall 😉 Ha en fin mandag du også 🙂 Klemmer <3
Helge: Ja, man er vel mer usikker og smånervøs i noen situasjoner, men akkurat hester er jeg rett og slett litt redd… En del ting synes jeg bare er litt ekkelt også, og ikke redd akkurat 😀 Ja, Mr NElson ville hvertfall IKKE innrømme at han var redd 😀 Ha en fin dag du også 🙂
Thi hi…så klart du ikke er redd for noenting…. <3
ikke jeg heller, for jeg har ryggrad av rustfritt stål, og stor, tøff og sterk, og kan kjempe mot alt...ok...bittelitt redd da...
Å, Pernille og mr. Nelson...my Gaaaaad, jeg var så redd for selveste Mr da jeg var veldig liten, og da jeg var litt mindre liten, syntes han var så urettferdig mot snille Pernille at jeg hadde lyst til å gi han en skikkelig omgang :-). Derimot, trollet, hun syntes jeg bare var søt <3
Ha en fin-fin mandag <3 klem
Når man blir eldre blir man heller usikker på mye enn redd for noe. Livserfaring er en god skole. Den eserien du snakker om her var en koslig serie, Mr. Nelson var mange ganger litt ovenpå mange ganger og ville ikke være redd men der tok han feil… Det er bra man har Barne-TV til barna som en slags trygg verden. Ha en fin dag.