Stille…stille… sitter hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..
Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…
Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde..
Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm klem der hun sitter småhutrende…
Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?
Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se…
Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet? Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes?
Skyene driver vekk…. og månen titter fram.. Hun smiler…
Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…
Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…
SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…
(Dette er en historie jeg laget og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. )
monomarit: Takk 🙂
Kjempeflott og levende! 🙂
Kos med litt tegning da , det liker du jo så :o) Ja men skal si du hadde teken på dette fra starten av du da flinkus :)) <33 Klemme masse masse mer <33 ;-D
SaraK: Så koselig at du liker disse reprisene, denne var den siste 🙂 Så nå blir det nye i så fall 🙂 Kos deg i helgen, det er skikkelig høstete men vi får nok en fin helg likevel 🙂 KLemmer <3
Kjersti Sandnes: Så fint du fremdeles henger med litt på disse 😀
cathrinehenriksen: Det var nok en av de første ja 🙂 Koselig du fikk den med deg nå 🙂 Jeg skal bare late meg 🙂 Og kanskje tegne litt 🙂 KLemmer masse <3
Flaggermusvinger: Jepp, hun har forsvunnet…. Hun dro jo på påskeferie, sammen med høna, men et sted har hun ikke kommet seg videre. EN som sier hun har sendt henne men er ikke kommet videre til neste…Og det er LEEEEENGE siden. Veldig lei meg, men får ikke gjort noe mer med det… Hun som sendte hører jeg ikke mer fra… Jeg får få meg noen nye dyr.. 😉 Veldig glad du liker teksten og bildet mitt 🙂 Klemmer <3
Lisbeth Pedersen: Så koselig at du synes det 🙂 I denne travle uken så passet det med en sånn igjen 😀 Og jeg synes det er hyggelig at folk liker dem da <3 Stor klem <3
tujanka: Så koselig å høre 🙂 Det er veldig moro å skrive disse tekstene vha andre sine stikkord. Jeg kommer i kjempestemning og da kommer det bilder av seg selv…OG ord.. Men må ha riktige bilder kjenner jeg 🙂 Disse har jeg jo vist til en del før, men hyggelig at noen av mine “nye” bloggvenner kan lese dem og liker dem også 🙂
Fine bildet, og fine historien ^^
Det passer jo i grunn velidg bra med en reprise av denne historien nå på høsten. Får litt høstvibber av bildet 😀
Koselig.
Ååå denne var fin men likevel litt trist da 😮 Kan ikke huske denne faktisk , hmm….må ha vært før min tid kanskje ? Uansett flink å skrive det er sikkert å vist at du er :)) Veldig fine beskrivelser her som alltid :)) Og nå ønsker jeg skribent Frodith en fortryllende og roooolig fin helg , og fredag ;-D Gode klemmer fra meg <33
Åh, denne husker jeg! 🙂
Fine bildet. 🙂
Du, jeg har vært litt “lost” i mine egne ting en stund, så jeg har ikke fått med meg alt dramaet som skjer – men med tanke på kommentaren på instagram-rotte-bildet mitt; har hun forsvunnet? Noen blogginnlegg jeg kan lese for å oppdatere kunnskapen?
Go klem til deg 🙂
Du er så flink å skrive historier, at det er bare kjekt med alle disse reprisene dine 🙂
Ha en superfin dag
Jeg likte spenningskurven og teksten. Skjønner godt at den ble litt vemodig og sorgfull, for bildet innbyr til det. Ligger noen fine metaforer og symbolikk her også. En tekst jeg fint kunne brukt på elevene mine i analyse:)