Jeg har en jobb som er litt i endring…
Jeg elsker fortsatt jobben min jeg. Tegnspråk er fortsatt hovedfokuset, jeg får undervise elever og jeg får bruke den delen av meg som jeg er best på. Være kreativ, kommunisere, finne nøklene INN til de ulike menneskene jeg omgir meg med…
MEN…som sagt jobben min er i litt endring..
Jeg må nemlig også ta mange telefoner i løpet av uka…Til og med i løpet av DAGEN… Og som du kanskje har forstått allerede, så er jeg ikke SÅ glad i ta telefoner…Hvertfall ikke slike hvor man må være litt formell…
Det gjelder når jeg ringer på privaten, til ulike kontorer, ELLER altså nå i jobb-sammenheng hvor jeg må kommunisere på en måte som jeg IKKE er vant til….
Øvelse gjør som sagt mester …for etter å ha sett litt SÅNN ut hele første uken….
Og egentlig HELT lik uken etter også…..
Så begynte hvertfall tunge og løsne LITT…og munnen var ikke FULLT så tørr, og stammingen ikke SÅ framtredende…
Jeg fikk til og med sagt hva jeg HET … 😉
Og jeg kjente meg faktisk LITT mer komfortabel etter enda noen dager…. Og ordene kom LITT lettere sånn som de SKAL høres ut når man snakker med viktige personer…
Og nå er jeg faktisk nesten blitt litt komfortabel med dette 🙂
Så det som er helt klart, er at man må IKKE gi seg, selv om man høres ut som en gjøk i begynnelsen…
For ØVELSE GJØR MESTER!!! 🙂
Hva synes du om å ta telefoner til viktige kontorer?
Har du lett for å gi opp, om ting blir litt vanskelig?
#telefonsamtaler #grueseg #kommunikasjon #læring
Moving On: Ja, jeg begynner jo allerede å føle meg ganske så flink med disse telefonene 😀
haha kjenner jeg nesten får vondt av deg!! haha
men så vet jeg også at vi trenger det, vi trenger og kjenne på de følelsene også! =)
Får da kjenner vi også mestring til slutt og det er spennende og nye ting som skjer=)
Ja tror vi klarer og utrolig bra begge to jeg =)
Moving On: Sånne har jeg HELE tida nesten nå… Men begynner å venne meg til dem 😀 Ha-ha. Og det verste er at vi sikkert er superflinke til det vi gjør, både du og jeg 🙂
ja, nervene er virkelig på plass begynner å bli nå kjenner jeg =)
Moving On: Blir spennende å høre om deg etter mandagen også 🙂
ja utfordringer er det ikke få av!
men er som du sier, de starter som stoore bratte pakker, men etterhvert som en går oppover den bakken, så blir det jo bedre og bedre og til slutt står en på toppen og kjenner at denne bakken klarte en fint..
ja mine utfordringer starter på mandag!
Moving On: Ja, jeg MÅ hvertfall bare nå, for det er en av utfordringene MINE nå om dagen…det nye i MIN jobb. Vet du har mye spennende også foran deg 🙂
Haha vettu, her er jeg enig med deg.
Jeg tar telefonen min på hemmelig nummer jeg, føler det er tryggere når jeg skal ta slike telefoner! haha.
men jeg liker ikke telefoner, synst det er skikkelig fysjafy!
men er nok som du sier, en vanesak med alt sammen!
miabakke: Hei, så koselig du kom innom 🙂 Ja, her er det ingen muligheter for å IKKE ringe skjønner du, for dette har blitt en del av jobben jeg har hatt i nesten 20 år. Så jeg må bare venne meg til det. Jeg er også redd for å si feil, men nå vet jeg LITT mer hva jeg skal si, og kjenner meg skikelig flink som presser meg gjennom. Å være lærer er jeg GOD på, så den biten er jeg god til og vant med 🙂 Ha en topp kveld du også 🙂
Så utrolig flink du er som har jobbet med dette! Det skal du ha! Morsom måte og illustrere det på også! – Jeg kjenner meg veldig igjen, jeg har ikke lett for og gi opp – men jeg har lett for og droppe og ringe i det hele tatt eller utsette det SKIKKELIG.. Hvis jeg vet at jeg må ta en viktig samtale så blir det gjerne etter fristen eller akkurat i siste liten! Jeg hater virkelig og ringe om viktige ting, jeg er så redd for og si eller gjøre noe feil! Du er veldig flink syns jeg som har blitt konfertabel med dette! <3 ønsker deg en super torsdagskveld videre!
MOONBEAMSCORNER: Nei, og jeg er ikke sjenert en gang.. Jeg bare må snakke med folk om litt mer vriene greier enn før… Og da må jeg være formell, og ikke så vant med det..Men jeg BLIR bedre 🙂 Heldigvis at man kan venne seg til det 🙂
Se der ja, du fikk det til så flott atte 🙂 Jeg hatet å prate i telefonen når jeg var ung for da var jeg også supersjenert. Jeg satt å tenkte igjennom ørten ganger på forhånd hva jeg skulle si, og tenkte med gru på om vedkommende kom til å spørre meg om noe!! Heldigvis er jeg ikke sjenert lenger og usikker i telefonen og tar samtaler på strak arm. Hjertebank og munntørrhet er ikke stas nei 🙁
Hanne Beate: Så bra du har fått den 🙂 Ikke store greiene, men litt kos håper jeg 🙂 Her går det greit 🙂 Litt vondt i hodet om dagen, men ikke verre enn at jeg er på jobb om dagen. Kos deg med sjokolade 🙂 klem
karidansen: He-he, jeg kommer på bakrommet 🙂 Ja, jeg er blitt flinkere , men er ikke utlært ennå 😀
Jeg harikke så store problemer med det…MEN hvis jeg kommer til en telefonsvarer….DA har det lett for å bli krøll! Ofte legger jeg på FØR pipetonen……. Flott at du ser at det går framover….Blir jo litt nysgjerrig på hva du har fore nå, men det kan hende at det er litt sånn hemmelig og taushetsbelagt, så da får jeg bare være nysgjerrig…..her jeg sitter! 😉
Nå har jeg hentet posten, og idag lå det en superbra froggepremie i postkassa mi!😊 Hjertelig takk for nydelig sjokolade med appelsinsmak!❤️ Det er sånn fin sjokolade jeg ikke pleier å spandere på meg selv, så da var det fint å få som gave.💕 Håper du har en fin dag, her har det vært tåke hele dagen, men kanskje det ikke blir så kaldt til natta da.😊
ladyaugust: Ja, ikke sant jeg er flink nå? Jeg vil jo egentlig ikke og er det på privaten og i offentlige kontorer, så bare utsetter jeg…Men i jobben kan jeg ikke det, for nå skal det jo være en del av jobben liksom… 😛 Men når man ikke gir opp så blir det bra til slutt 🙂 Kos deg med gutta og innspilling 🙂 Klemmer søsklemmen <3
natheless: Ja, ikke sant 🙂
Therese Bråthen: Ja, veldig moro når man får til og man har klart det 🙂 Så man får ikke gi seg 🙂
Margrethe: Ja, det er sånne steder som er “skumle” men du er vant, så da er det sikkert greit. Jeg SKAL bli vant jeg også 🙂
Heldigvis klarer vi det, men det krever sin kvinne!!!! :))))
natheless: Nei, jeg LIKER det ikke ennå jeg heller. Men på et par -tre uker nå er jeg LITT mindre skjelven i stemmen hvertfall 😀 klemmer<3
Jeg gir veldig fort opp, litt for fort tror jeg! 🙂 Men noen ting gir jeg meg ikke på da! Elsker å få resultater av det jeg gjør så 🙂
I jobben min er det mye ringing til skatteetaten og nav og klienter… så det er jeg vant til. I jobb er jeg glad i nye ting, men ikke ellers….. 🙂
Skrekk og gru, det der er ikke lett for meg heller. Hvor mange ganger har jeg ikke hatt lyst til å slenge telefonen ut av vinduet. Men som du sier med øvelse går det bedre. Jeg rygger ikke lenger i stolen om jeg må ringe hit eller dit, men jeg liker det ikke!!!! Lykke til med ditt. Klemsiklem:)
Helge: He-he, så bra du fikk den i dag da 🙂 Ja, den er veldig god 🙂 Mange gode i det slaget der 🙂
~Lin: Nei, jeg har alltid vært sånn. Ikke med private telefoner, det går fint… Men med offentlige kontorer og formelle instanser. Og når JEG må være formell…For jeg ER liksom ikke det…Men jammen klarer jeg det LITT bedre allerede 🙂 Løp avgårde 🙂 Og god klem <3
Veronica S: Jeg liker meg bedre face to face 🙂
spisogspar: He-he, jeg har brukt noen uker :-D… Ha en super dag du også 🙂
atlelundhaug: Ja, jeg er veldig glad i jobben min 🙂
Eileen: Ja, lang vei… Jeg er superfornøyd nå, etter maaaange telefoner og jeg merker stemmen begynner å få litt kraft 😀 Moro da 🙂 ha en fin dag du også 🙂
Hanne Beate: Ja, jeg gir meg ikke jeg heller, selv om jeg ikke liker ting. Men det blir mye viltre og grå sommerfugler før jeg er i havn.. 😀
etdiktomdagen: Ja, jeg har nok vært ganske likedan som yngre også jeg 😀 Ikke så tøff i forhold til SÅNNE ting hvertfall. Noe med det flinkhets-syndromet som blir litt vel framtredende.. Må jage det på dør.. Mye bedre da 🙂 Ha en flott torsdag du også 🙂
fruensvilje: Ja, da er du tøff, det hadde ikke jeg gjort 😀 Men jeg blir bedre etter hvert merker jeg 🙂
Fru Stussli: Med “vanlig folk” går det greit, men med litt mer formelle samtaler kommer de grå sommerfuglene med EN gang… Ikke gøy…Men de forsvinner LITT mer etter hvert 🙂 Og nå er de nesten borte 😉 Ja, man kan ikke gi seg 🙂 Gode klemmer til deg min venn <3
Sååå flik du har blitt søs <3 Jeg utsetter alltid det som kan utsettes, men vettu en gang så blei jeg så var i trøya med de telefonene at til sist satt jeg og ringte ned igjennom hele telefonlista, hver dag 😀 Heldigvis gikk det over igjen for det ble temmelig dyrt 🙂 Ha en nydelig dag kjære søs og stooor goooodklæm<3 I dag kommer gutta boys og det er innspilling, GØY 😀
Tusen takk for god frogge-premie jeg fikk i posten i dag.
Den første eg hørte om som hadde problemer med å ta telefoner var en i familien…. hun knapt turte ringe etter taxi eller tilogmed legevakten da en venninne ble syk…Da hun fortalte dette i voksen alder var eg ganske sjokkert over at det var slik og at hun hadde klart å holde dette skjult.
Så trodde eg det bare var henne….til flere sa det samme og her ser eg jo at ganske mange har hatt og har problemer med dette.
Eg har null problemer med telefon…..det er ikkje alle eg VIL snakke med,men det handler jo om helt andre ting enn at det er pr telefon.
Eg hadde jo knapt snakket med noen eg om eg ikkje brukte telefon og internett -siden min familie befinner seg spredd over hele kloden -da få vi har igjen.
Ellers er eg hverken redd offentligheten, advokater, politiet etc
Men kom igjen å ring på døren min om eg ikkje vet hvem du er eller eg ikkje har bedt noen eller vet de skal komme…….da slår hjertet noen ekstra slag og ofte åpner eg ikkje heller….hahaha vi har alle vårt…..
Ikkje redd for å møte folk -bare liker ikkje at de kommer hjem til meg uten at eg er klar over det 😉
weird
ha en super dag, nå må eg løpe <3
klemmetingene flinkeste telefonfrodith<3
Jeg har vært vant til å ringe slike kontorer osv siden jeg var 16 år og begynte som støttekontakt og fler formelle telefoner ble det når jeg som 17 åring fikk leddgikt og måtte ringe sykehus osv for timebestilling/avbestilling og spørsmål osv. Så er ganske vant til det, telefon gjør meg ikke så mye. MEN å møte sånne viktige personer face to face, da er det litt værre. Har en stor respekt for autoriteter.
Gir ikke opp før jeg i allefall vet at jeg har gjort mitt beste for å lykkes
Ja jeg også haaater å ha formelle samtaler på tlf…. Men det er som du sier ja at øvelse gjør mester…. 🙂 Og du ble jo god på det ganske kjapt også :)) ha en super dag videre <3
Heldig du som får jobbe med mennesker, det har jeg alltid drømt om, men det ble å sitte midt ute i skogen.
hm.. Telefoner er greit å ta.. Men veien til å ta den telefon kan være lang.. Men følelsen etter man e ferdig e herlig!
Utesette dessverre ting for ofte.. Mye av frykt for å ikke klare d.. Lide dessverre av flink pike syndromet til tider… 🙁 men, som du sir, øvelse gjør mester, så man kjempe videre te man en dag klare d.. .:) Ha en fin dag søta!
Godt å høre at det er flere som sliter med å snakke i telefonen, OG at øvelse gjør mester! Jeg har aldri likt å snakke i telefonen og før turte jeg ikke å ta telefonen, men ventet på at mor eller far skulle ta den.
Det har blitt bedre med årene, men jeg må forberede meg på forhånd, ihvertfall om jeg skal ringe og spørre om noe. Hvis jeg kommer til en telefonsvarer, legger jeg på, skriver opp det jeg skal si før jeg ringer opp igjen. Mye lettere med SMS og mail!
Ellers har jeg ikke så lett for å gi opp, og er ganske bestemt på å få til ting, særlig sånne praktiske utfordringer. Ha en super dag!😊🌸
Helge: Ja, det har du helt rett i 🙂 De er bare folk de også 🙂 Og det hjelper å tenke faktisk 🙂 Ha en super dag du også 🙂
Hei!
Jeg har sittet på sentralbord/ekspedisjon på Ullevål sykehus og på Legevakten i Oslo sentrum siden jeg var 18 år 🙂 Ble kastet ut i det. Fronte problemer og takle de. Som 18 åring er det helt greit og alle utfordringer taes på strak arm.
I dag hadde jeg gruet meg noe intenst til dette…… for å ikke klare trykke på de rette knappene, sette over eller vite svar. 🙂
Men det er jo alltids spennende med NYE ting. Noe å “bryne” seg på. Men jeg er så klart mere skeptisk og pysete til NYE ting i dag. Rart det der……. tar ikke utfordringer helt på strak arm lenger og er veldig komfortabe med det som er 🙂
Jeg har ringt i øst og vest etter pappa sin død, og måttet ordne opp for mamma – så jeg har ikke helt glemt mine gamle kunster. Men det blir litt sånn mmmm øøøhhh veeeel kremt….. hva var det jeg nå skulle si…… 🙂
Synes bildene viser stor fremgang hos deg 🙂 !!!!!! Øvelse gjør mester!!!
Ha en flott torsdag 🙂
Så flott att du har begynt å få taket på telefonsamtalene 🙂 kan ikke minnast att jeg har hatt problemer med telefonsamtaler 🙂 husker en gang jeg jobbet som skadesanerer,da kom sjefen til meg med mobilen i hånden og spurte om jeg kunne være så snill og prate med personen inni telefonen 🙂 æ joda litt forundra for eg var jo bare vasker,samtalen var på engelsk og det taklet vist ikke jefen,men samtalen gikk veldig greit den da for min del 🙂
Så godt å høre at du har slik mestringsfølelse.
Jeg er ikke ukomfortabel med telefon. Skravler i vei bare 😀
Du er jammen flink som øver og øver helt til du får det til <3
Mange torsdagsklemmer
Det er sjelden jeg tar slike telefoner. Av den grunn kan det være lurt og øve seg litt på hva man skal si. Passe på at man snakker tydelig og høyt slik at man unngår missforståelser, har lært det nylig i en annen sammenheng. Folk på såkalte viktige kontorer er jo bare folk som alle andre og er der for og yte service, endel av en slik service er tålmodighet. Ha en fin dag.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, man må bare ikke gi seg, sånn er det! Så får man bare stå i det, når det er som verst, og så blir det bedre 🙂 Klemmer til deg Vanja <3
birdbay: Jeg er sånn, at jo MER “skummelt” det virker, jo mer SKAL jeg gjennomføre. Man kan ikke GI seg heller, da har man tapt..Det er bare GÅ PÅ …Men jeg skulle ønske jeg hadde LITT mindre grå sommerfugler i magen , og LITT mindre høye skuldre for sånne ting… Nå har jobben min blitt sånn at jeg MÅ, så her er det bare å brette opp ermene og gå på til man kan det 😀 Hi-hi Klemmer <3
Siv Svanem: Ja, litt mer dreven hvertfall 😀
missmommy.blogg.no: Ja, det går som regel greit…etter en stund…Men jeg er like SPENT hver gang likevel jeg.. 😛 Litt rar sånn 😀 Ha en nydelig dag du også snupp <3
Min matgale verden: Ja, nesten så flink…vil jeg si 😀 Jeg kommer meg hvertfall. Jeg har like mange sommerfugler i forkant…men jeg høres litt mindre RAR ut tror jeg 😀 Ja, hadde jeg fått velge ville det bare blitt e-post… Men jeg blir jo SÅÅÅ glad når jeg har gjort sånne telefoner, og VET jeg hørtes grei ut for de i andre enden 😀 Men man må ikke gi seg, det går ikke… KLemmer <3
Eva: Jeg har alltid vært sånn, vet ikke hvorfor. Er vel noe med å gjøre det så sjelden, og TONEN man skal ha i sånne telefoner, som ikke er MEG… Men det går etter hvert, man må bare ha MANGE grå sommerfugler en periode først… 😛 Ha en nydelig dag du <3 Klemmer med begge armer 🙂 <3
Jeg hatet telefonene for noen år siden. Ble kvalm da de ringte, og hadde store problemer med å ta de. Dette holdt på å ødelegge meg fullstendig. Livet var ikke noe gøy i den perioden..
Jeg måtte gjøre noe med det, og i dag kan jeg ed hånden på hjertet si at det går helt fint..
Lykke til.:)
Kjæreste frodith:) Der kunne du nesten ha tegna meg:) Jeg er helt elendig på å ta telefoner:) Men noen ganger må man jo bare:) Jeg har gitt opp mange ganger for å si det sånn:) Men jeg lærte på et angstmestringskurs en gang at man må faktisk utfordre seg selv til å gjøre ting som føles ubehagelig helt til det ikke føles ubehagelig mer:) Så det er helt sant at: Øvelse gjør mester:) Ønsker deg den aller beste dagen. Klem:)
Jeg vet såpass om det at jeg tenker du har helt rett, etter noen ganger blir du dreven og det er ingen sak.
Hihi:) artig innlegg:) jeg må si jeg synes det er litt guffent selv! Men det går som regel fint! Ha en super dag flotte Frodith!! <3
Wow! Nå ble jeg imponert! Går det virkelig an å bli så flink på å ta telefoner da?? Jeg har det som du har hatt det, jeg gjør alt for å unngå å ringe til offentlige instanser. Takk og lov for e-post sier jeg. Men av og til MÅ man jo, og det er like grusomt hver gang, sukk. Du er flink du! Og så deilig å se at det faktisk går an å bli bedre. klemmer<3
Telefon generelt er en vanskelig greie for meg. Det er sjelden jeg ringer noe sted. Men det hender at jeg tar meg sammen, og ringer en venninne eller et familiemedlem. Og å ringe til offentlige kontorer, eller andre…samme om det bare er for å spørre om prisen på en vare i en butikk, er en utfordring så stor at jeg nesten knekker sammen. Jeg hadde faktisk tenkt å blogge om dette selv…Men nå gjorde jo du det, mye bedre enn jeg ville gjort det 😉 I grunnen gøy å se at noen har det som meg, en liten trøst i det. Men så er jeg jo sånn bygget, at jeg ikke unner andre å ha sånne tøffe problemer 😉
Så akkurat dette har du min fulle forståelse og medfølelse for. Men det er jo som du sier, øvelse gjør mester 🙂
God klem til deg, håper dagen går smertefritt <3