Den gang da…Og akkurat nå….Om motepress til alle tider… ;-)

Jeg har mange ganger tenkt, siden jeg jobber med ungdommer: “Stakkar de unge som vokser opp nå…” Så mye de må igjennom, av press av ulike slag. Et press ungdommen møter daglig er kravet til å SE BRA UT….ikke skille seg ut…følge ulike gruppers krav til “å være som dem”… Jeg tenker på MOTE-press.. Det er enkelte merker man helst bør ha, enkelte stiler man helst skal følge og rett og slett ikke ta FOR sære og rare valg kles-messig. Da kan man nemlig lett få problemer i enkelte ungdomsmiljøer, om man ikke har skuldre til å bære en veldig individuell stil..

Men så slo det meg… at mulig det har eksistert slikt press, i større eller mindre grad, til alle tider….og at det ikke er noe VERRE i dag enn da jeg vokste opp… Hvertfall husker jeg mye mas om merker og forskjellige plagg og sko man bare SKULLE ha…

Med nøkterne foreldre, som både tenkte på økonomien OG på det å gi oss gode verdier i livet, så fikk ikke Frodith viljen sin i maset om klær som var “siste skrik”.. 

Jeg husker det året hvor det var supermoderne med DUN-jakker… Skikkelig puffy, og stor…og helst  merket Milet… ALLE de kule med henge-lugg og surt oppsyn (for det skulle man ha..) trasket avgårde i disse jakkene, 501-Levis og selskinn-støvletter…

Jeg ønsket meg også dette så klart…Både hengeluggen, den DIGRE dun-jakka, og aller mest selskinnsstøvlettene .. Det året det var som HOTTEST fikk jeg til jul….


…BOBLE-jakke og “lobber” (Nesnalobber)… Og alle visste jo at boble -jakke var bare noe som LIKNET dunjakke….Merket var nok Cubus eller Lindex eller noe sånt… Lobbene var jo helt UT, for det hadde alle hatt året før… Men jeg var lykkelig jeg en stund, der jeg vandret med mine bredstripete cordfløyelsbuker, boblejakke og lobber…Helt inntil noen fortalte meg…eller jeg plutselig SÅ…at jeg var jo en vandrende reklame fra  i fjor.. Vel…jeg har alltid hatt greit med selvtillit,og gjorde ikke noe stort nummer ut av dette.. Men jeg PRØVDE jo å henge med litt…det er jo ikke bare-bare for en 13-åring å stå for en look som er fjorårs, med briller, midtskill og det hele… Så neste år til jul ønsket jeg meg selskinn-støvletter…


…og jeg FIKK det!!!…Lykken var stor den jula… Og midtskillen og vippeluggen lengre… Jakken var den samme boble-jakka…men nederst på føttene hadde jeg ENDELIG fått selskinn-støvletter… 

MEN…..

Da var selvfølgelig noe helt nytt kommet på banen… Izba-støvler…


Og sånn kunne man jo bare holdt på…

 

Det året jeg fylte 15 bestemte jeg meg…Det var helt tullete å prøve å henge med på dette … Ikke hadde vi råd, og jeg følte faktisk litt på det STRESSET ved dette å skulle HA TAK I noe noen “andre” bestemte… For med så flotte foreldre , så ble jeg tidlig moden i skallen på dette området..

Så …. Frodithen fikk sin egen stil… Med islender og store skjerf skulle verden inntas.. Og de andre kunne bare dra dit peppern grodde om de ikke godtok det… Heldigvis hadde jeg skuldre nok og en god venninne til å stå i mot det voldsomme presset…

 

Kjente du på mote-press som ung? (yngre 😉 )

 

 

 #mote #merker #motepress #ungdommer #klær #holdninger

50 kommentarer
    1. Anonym: Nå lurer jeg jo på hvem dette er da…Du føyer deg inn i rekken av anonyme her i dag 😛 Jeg husker sånne støvletter ja 🙂 Ja hjemmesydd er flott <3

    2. Her kunne vel jeg som mange andre skrive en laaaaaaaaaaaaaaaaaang historie. Tror det alltid har vært sånn jeg. Jeg ønsket meg også støvletter en gang da jeg var 13, semskede, brune med hvitt skinn inni. “Alle” hadde sånne. Til slutt fikk jeg det da, i størrelse 38, for jeg skulle jo vokse inn i dem. Det gjorde jeg aldri!!!!!! De ble brukt med to par raggsokker i, og de viet seg ut mer og mer når de ble våte. Så jeg fikk ikke akkurat den store lykkefølelsen av dem. Men det lærte meg noe. Jeg ble nok litt annerledes enn andre etter hvert, men det blåste jeg i. Hjemsydd ble min greie!!!!! 🙂

    3. Anonym: Mamma og sydde mye fint, som liknet. Stjerne -jakke f eks. Men den hadde jo ikke merker…Men jeg likte den. Synd at noen ødela gleden for deg. Slitsomme tider ungdomstiden 😛 Klemmer <3

    4. eg var egentlig 1….min søster kom ikkje før mange år senere…5 år var stor forskjell på den tiden
      men fremdeles bryr eg meg ikkje hva andre går med eller merker, hverken i hus og hjem eller klær…..men eg bryr meg om eg liker det og vil se etter det….men om det er moderne og trendy driter eg i
      egentlig er det sånn at det er helt fint om ikkje folk er kledd make syns eg-eg er sånn i mot uniformering 😀
      dvs på skolen sku vi gjerne hatt det…og i endel jobber så var det enklere for kunder å finne en osv,men sånn på generell basis….du vet jo folk hater å komme i samme kjole på en fest,,en de skal gjerne ha de samme klærene hvordan forklarer du den hahaha

    5. Tattavkvinnene: Ja, det er sant. Men tror det generelt er vanskeligere å være tenåring i dag…Jeg ville IKKE vært det. Men som sagt, slet litt med samme vi også, for 30-år siden 😀

    6. Jeg har nok kjent litt på det til tider, og jeg ser ofte ting som er i motebildet jeg har lyst på, fordi det er fint. Men det går ikke spesielt hardt inn på meg at jeg ikke har det som er inn hele tiden.
      Jeg synes det er veldig mye snakk om press hele tiden, og i enkelte miljøer tror jeg nok det kan være ganske tøft å vokse opp. Men jeg synes det går litt over stokk og stein når ungdommer føler de må ha dyre designervesker som skoleveske og bruke flere tusen kroner på ballkjole, limousin og styling til juleballet.

    7. eg har kommentert dette før i flere andre blogger og på nettaviser -eg brydde meg aldri om mobbing……og derfor bet det heller ikkje på meg.
      Mamma hadde lite penger -min far var rik -eg kunne fått hva eg ville om eg hadde giddet ,men eg gadd ikkje…eg handlet klær med mamma og eg fant klær som passet MEG -eg innså ufattelig tidlig at min spaghettikropp ikkje passet i 501,for der måtte du ha litt mer rumpe enn meg så da kjøpte eg wrangler med smalstripet cord eller et merke som het 1771 -de var mer lerretsbukser. Eg fikk tidlig dra til London og foretrakk å handle der borte for der fantes klær til jenter med former som ikkje var XS ,men petite og da kom eg hjem med de lekreste ting til null og nix og folk var ofte imponert eller sjokkert over hva eg gikk med. I tillegg var eg 166 så eg kunne gå med klær fra ungdomsavdelingen i UK også og fant mye knallkult som ingen andre kunne finne fordi de var større enn meg
      Eg har bukse i fake pels med leopardmønster som eg elsket og bodde i…og eg fikk navnet pus-derfor så morsomt at du kaller meg det <3
      Eg hadde MCjakke og eg hadde Dongrijakke sydd av dongribukser foret med disney for -har den enda faktisk for den er så kul -eg bruker den jo ikkje.
      Eg elsker 80 tallet for til tross for sine crazy hår og strenge regler om hva som var inn -kunne du alikevel gå med ALT og get away with it....tights med digre hjemmestrikkete gensre
      Badedrakt med dressjakke og skjørt eller jeans
      dressbukse dressjakke og lekker BH
      Miletjakke? de var jo stygg
      Ballgenser? eg hadde forsvunnet bak alle bokstavene
      selskinnstøvletter -nei stakkars seler
      her var det Peter pan ankletter som det sku være og var det kaldt da hadde eg kjøpt noen søte fake støvler med prikker på fra Spar Kjøp
      Når eg innså eg ikkje kunne se ut som andre i klærene som var kule -da ville eg heller se ut som meg og være awasome....og den dag i dag møter eg folk eg ikkje har snakket med på hundre år som husker meg pga samme ting som deg -hadde egne meninger gikk med mine egne klær og ikkje var som alle andre....
      eg blir aldri som alle andre..og hvem vil det? Vi er unike
      Det vet datteren min også....hun er en tøffing som aldri har brydd seg om mote..men brukt merker kledd sin figur.om de kostet 1000 eller 90 og hun som meg elsker salg 🙂
      Joda press fins -gidd du gi etter? eller gidd du være degselv?

    8. Oh YES, her kjenner jeg meg igjen! Det ble aldri Millet dunkakke på meg, men jeg hadde selskinnstøvler. Det tok litt tid før jeg fikk Amanda-sekk (skinnsekk fra Amanda butikken), og så sydde mamma en del klær. Og hun var flink, men noen venninner kommenterte at de klærene ikke hadde “merket”….jeg husker fortsatt hvor utrolig stolt jeg var når mamma hadde sydd dongeri jumpsuit til meg (hel dress- bukse med kortermet skjorte i ett). Hun hadde vært i butikken og studert hvordan de så ut, kjøpt noen merker og sydd på…men så kom det en sur kommentar fra en tidligere venninne om at den manglet det rette klesmerket. Fy søren så skuffet og lei meg jeg ble! Brukte aldri den dressen på skolen mer – enda så glad jeg var for den. Samme med en Busnell genser, den var helt “ekte” men klistremerket var borte fra prislappen. Sammen jente sa da at “nei, da er den ikke ekte”. Utrolig hvor mye en liten kommentar kan ødelegge. Men den genseren brukte jeg masse, for når genseren var i bruk var det jo ingen som så at klistremerket var borte 🙂
      Heldigvis har mine egne barn klart seg helt bra i klesveien, de går i klær fra alle butikker, spiller ingen rolle om det er Cubus, H&M, BikBok, J&J eller Match. Det er herlig å slippe presset. Klemmer <3

    9. BforB:Så smart å dra ut av byen sånn. Jeg vokste jo opp på landet jeg, men det var ille nok der…Ikke LANGT fra Oslo da.. 🙂 Ja, soss og freak var uttrykk vi brukte også ja 🙂

    10. Det kommer så an på hvor en bor. I min vesle kommune midt på sytti tallet var det lite press, men jeg var såpass interessert i klær at jeg fant ut ting jeg “måtte” ha i åra fra 12 år og oppover. For å gå videregående flytta jeg på hybel som 16 åring, det første året sydde jeg klær…fortsatt ikke noe press. Men husker da jeg flytta til Arendal i slutten av sytti åra stifta jeg bekjentskap med “soss” og “frik”….og “uniformene”. Så mitt opprør kom da jeg starta på kunst og håndverk skolen og gikk til anskaffelse av flere “sosse” klær. Det var ikke riktige antrekkene der.
      Da jeg fikk unger sjøl og bodde i Trondheim flytta vi ut av byen, og en av grunnene var at jeg gjerne ville la barna vokse opp der kodene på klær ikke var så sterke. Der de fikk friheta til å bli dem de var ut av menneskelige kvaliteter.

    11. Motepress var det, men vi hadde ikke all verden. Pappa kjøpte mye i USA og dermed var jo vi litt før på noen områder, ikke like kjekt å være den som hadde noe først..
      Jeg hadde min egen stil og jeg likte ikke dunjakker heller:) takk og lov:)

    12. Det er nok rett som du sier at presset har eksistert hele tiden – i større og mindre grad. Det var mye press til både klær, sko og sminke da jeg på ungdomsskolen og videregående. Men jeg har alltid vært en av de som ikke har brydd meg om merker, jeg er rett og slett bare ikke opptatt av hvilke merke som er sydd på plaggene. Jeg har alltid gått i det jeg selv har følt for, det jeg synes er fint og komfortabelt i å gå i 🙂
      Synes det er forferdelig synd å se på de som sliter med å passe inn, blir utestengt og føler seg annerledes fordi de ikke har den “rette” stilen. Trist! Det burde ikke være slik.. Det er tøft å skille seg ut. Er såå kjedelig når alle skal være like..
      Har du fått med deg det siste nye da? “Insta-brows” ! Må nesten le litt. Nå er det søren meg kommet en fasit på hvordan man skal tegne øyenbryn for å passe inn også.. Verden!

    13. Nei med oss var det ord.
      Hadde vi ikke ting, så ble vi holdt utenfor eller fikk ikke være med og vi ble oversett!
      skikkelig tøffe tider! er så utrolig glad den tiden er forbi!!
      ja jeg elsker cubus og HM! 😀 haha
      sann random facts, ALT jeg har på meg nå i dag, er fra cubus! haha fra topp til tå 😀

    14. Anonym: Og der var Dedicat. Greit å ikke bruke så mye penger på mote, hvis man ikke har interessen 😀 Heldig med det kjøpet til søsterens baby da 🙂

    15. Margrethe: Ja, jeg er glad jeg var sikker på meg selv på innsiden, så ble det ikke SÅ ille å takle. Men litt vanskelig er jo sånt når man er ung. Men jeg tror det er verre for de som vokser opp nå..

    16. Vera Lynn: Ja, ikke sant. Vi hadde heller ikke GOD råd, så sånne ting ble ikke prioritert 🙂 Og jeg er glad for det jeg, både nå, og egentlig var jeg det da også 🙂 Jeg fikk min egen stil, og var nok litt svart en periode jeg også 😀 Men nå er det farger som gjelder 🙂

    17. Moving On: Jeg merket nok ikke sånn med ORD, ingen sa noe…men mye blikk og når alle er LIK, så blir det et indirekte press likevel.. Ja, Cubus er bra 🙂

    18. Anonym: Hei Kjersti 🙂 Ja Busnell-lue var hot også 🙂 og genser 🙂 Fikk ikke det heller. Og jammen er jeg glad jeg ikke fikk så mye…Det var ingen utpå landet som hadde islender på den tida, ikke på ungdomskolen hvertfall… Så bra med guttene da 🙂 Bevisste 🙂 Ha en fin dag! Klemmer <3

    19. Unni:Ja, det er jammen ikke lett å være ung hvertfall…Jeg er veldig glad jeg er voksen, og trygg på meg selv 🙂 Ville ikke hatt ungdomsårene om igjen..

    20. Anonym: Ja, jeg synes å huske noe om noe hvite skjorter ja 🙂 Det var sikkert rett etter Diana-perioden. FOr man skulle ha Diana-skjorter også, som prinsessen 🙂 scherocks hadde jeg aldri faktisk 🙂 Ikke som jeg husker hvertfall 😀

    21. spisogspar: Ja, jeg tror alle har opplevd det i en eller annen form .. Det var ingen som sto og sa jeg MÅTTE ha,men det indirekte presset, blikk etc…nok det i ungdomemn til å vippe en litt av pinnen…

    22. Hanne Beate: Vi var heller aldri fattige, og jeg kunne sikkert hatt råd en gang eller to til å få det, men jeg tror det var litt prinsipp, og egentlig er jeg veldig glad for det nå. Og egentlig DA også 🙂 Ha en fin dag du også kjære deg <3

    23. karidansen: Ja, jeg tror det er lurt å lære de unge det, og de tar det greit om de har fått god tro på seg selv på “innsiden” uansett 🙂

    24. Ja du allmektige. jeg må bare få sitere min kjære kone: “Du hadde antagelig vandret naken på denne jord om ikke du hadde truffet meg.” Sitat slutt. Og da jeg kom hjem fra sjøen etter et år i utenriksfart som ung mann… da kom min beste kompis for se på alt jeg hadde kjøpt av klær i det store utland..ehhh… det eneste som jeg hadde kjøpt var et rosa strikkesett til min søster som jeg visste var gravid og ville føde før jeg kom hjem.. Men jeg visste ikke at hun hadde fått en jente…. 😀 bingooooooo…..

    25. Hmmmm. …. kjent på presset ja! Millet-jakke og Levis 501 var drømmen min også, men jeg hadde hjemmesydde bukser, og var Cubus – unge. …. som deg, så fant jeg ut at min stil var min stil….. blås i hva de kule måtte ha! Jeg er meg – fortsatt! 🙂

    26. Jeg hadde foreldre som ikke hadde råd til å gi meg alt det nye av fottøy og klær som kom da jeg var tenåring. Denne damen her måtte også nøye seg med boblejakke, noen ganger uten bobler, og selskinnstøvler, men jeg fikk kalveskinnsstøvler i stedet. De hadde samme formen, men var jo selvsagt ikke så varme.
      Jeg tror at det var mer jeg som ville ha alle de nye tingene, for jeg følte ikke noe press fra vennene mine eller andre i min nærhet. Ingen mobbet meg for at jeg ikke hadde de rette skoene/støvlene eller klærne. Skulle noen kommentere det, så var jeg ganske kjapp til å komme med en vittig tilbakemelding å så ble det ikke noe mer med det.
      Når jeg var midt i tenårene kom jeg inn i min “svarte” periode. Håret gikk fra å være lys brunt til svart, og klærne like så. Da var jeg ikke så opptatt av hva andre hadde på seg lenger.

    27. Det var litt press. Men jeg kommer fra ei veldig lita bygd, så var liksom ikke så mye sånt heldigvis. Men var mer press på hvordan du skulle være og like da. Så ble mye mobbing om man ikke var slik som alle andre. Men husker det var inne med sånne slengbukser 😛 Husker jeg hadde sånne tøybukser som var skikkelig vide nede ved foten 😛 Og jeg gikk stort sett i bare hettegensere 😛 Husker det ja 😛 Til det ble så inne med å gå med sånne topper innenfor ei annen t-skjorte 😛 Bruker det ennå 🙂

    28. Jeg husker jeg kjente veldig på det.
      Husker de var en periode alle hadde svart bukse,med fake lomme på hele rumpa og buffalosko, oh yes.
      Dette fikk jeg ikke før leeeenge etter alle ..
      Da jeg endelig fikk dette, når jeg da begynte i 8klasse- husker jeg faktisk at jeg fikk kommentarene
      “Nå kan du få være sammen med oss, får nå har du også fått deg slike klær”
      Helt tussete!!!
      Er så glad jeg ikke kjenner på det nå, nå er Cubus min favoritt butikk!!!:) hahh

    29. Oj, kjente meg godt igjen her. Og tror ikke ungdommen har det så mye verre nå nei, er vel ganske det samme, kun forskjellige merker. Husker jeg var forelsket i en gutt med sort krøller og grønn millet-dunjakke 🙂 Jeg fikk aldri det, men det året jeg fikk busnell-lue til bursdagen var lykken stor 🙂 Og forresten, islender og store skjerf var vel ganske hipt i sine kretser det og :):) Jeg var med Guttene og shoppet for julegave-penger, de gikk rett på HM, funksjonelt, billig og greit. Deres valg. Men litt har jeg nok “overført” til dem 🙂 Godt å se de skjønner at penger ikke vokser på trær 🙂 klemmer<3

    30. 🙂 De fleste har vel det, men jeg som deg fant fort ut at dette var ikke for meg. Og det er jeg glad for i dag, for da hadde jeg måtte gå med motens farge som er grå og sort for tiden. Usj nei jeg trenger farger 🙂

    31. Press, på en eller annen måte, har det vært i alle tider! Vi sliter litt, alle sammen for å “passe inn” og samtidig være unike!
      Det er alltid tøffest å stå imot, og å gå sin egen vei! <3

    32. Hmmmmm ja……….. jeg fikk nok trumfet igjennom litt forskjelllig………… men…. ute på bygda var det ikke DET store presset…… men jeg husker at jeg esket en dongeribukse med SLENG, og da jeg begynte på ungdomsskolen, da måtte vi ta buss EN MIL, og til sentrum, og DA var plutselig slengbuksa mi UTE. Det fikk jeg klar beskjed om, at DET var ikke INN lenger. Buksene skulle være SMALE fra leggen og opp. Jeg klipte mine bukser som var sleng i og sydde de INN. Så vet jeg at jeg fikk meg mørkeBLÅ cowboystøvletter og de fikk jeg mye skryt for. Noen hadde de jakkene du snakker om…… men vi hadde litt mange stiler og jeg var som deg og fikk boblejakke, og var stolt av den. Mote er noe man også kan skape seg selv, og jeg gjorde det. En gang fant jeg en flott hvit/grå strikkejakke med masse mønster i, som var pappa sin. Den tok jeg på meg på ungdomsskolen en dag. Dagen etter var det mange som hadde funnet frem fedrene sine strikkajakker.
      Hadde dere en tid der dere brukte skjortene til fedrene deres? (hvite skjorter) De skulle ligge som en pose rundt livet, liksom henge utenfor og armene brettet opp litt – godt stappet ned i buksen 🙂
      Og jeg gjekk selvfølgelig med scheroks……… til det var for barnslig…… 🙂 hehe mye godt å huske tilbake til 🙂 Mamma sydde mye da jeg gjekk på barneskolen, så jeg hadde litt forskjellig både i boble og strikk 🙂

    33. Ja husker det var mote-press på ungdomsskolen… Er nok mye det samme nå som den gang ja…. Jeg tror nok jeg var litt som deg som aldri helt klarte å henge med på mote-bølgen, men det var egentlig ikke et stort savn heller! 😀

    34. Jeg brydde meg null og niks om hva som var på moten, men så jo at de mest populære gikk i Levis 501 og sånn. Ellers husker jeg at jeg hadde Nesna-lobber, men det var på barneskolen og mest for at de var varme tror jeg. Sånne månestøvler var veldig populære en periode, blant de som var litt eldre enn meg.
      Selv om vi hadde grei økonomi, ble jeg opplært til å kjøpe på tilbud/spare der det gikk an. Jeg ble mobbet på ungdomsskolen, men det var nok mest for at jeg ikke ville være som alle andre, men være meg selv. Jeg hadde noen venninner som heller ikke var så populære, men vi hadde de samme interessene og brydde oss bl.a. ikke med å gå på fest hver helg. Ha en strålende dag fine du!💕

    35. Kjenner igjen det der…….Jeg skilte meg ut så det holdt, og gikk i Nesna-lobber da de hadde kommet på salg og NESTEN hadde gått av moten. Mor og far sa at jeg måtte være sterk nok til å la være å følge “Bjøllsauen”…..eller den/de som førte an i motebildet. I dag har jeg min egen stil, og jeg har lite greie på mote. Blir litt oppdatert av han på 17, men vil han ha noe spesielt får han betale en andel sjøl og bruke av Burger-King – lønna si! (DA blir det ikke så viktig likevel!) 😉

    36. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk skal du ha 🙂 Ja, du kjente igjen ? 😀 Ja, kopier, det var det vi kalte det også 😀 Jeg sparte ikke heller jeg, fikk litt penger så jeg kunne kjøpe noe som liknet. Det var ikke snakk om å få SISTE SKRIK..men når det var på salg så kom det 😀 Men som sagt…året etter var ikke noe vits 😉 Mye bedre å finne egen stil 🙂 Ha en flott dag du også .-)

    37. birdbay: Ja, jeg regner med det er mange som vil kjenne seg igjen 😀 Mange over 40 her også, og de kjenner disse merkene. Ellers kjenner nok mange igjen selv STYRET, om de er født etterpå også 🙂 Ja, jeg tenker meg også at jenter styrer mer med det der… Hvis man som voksen setter ned foten, og samtidig gir trygghet på at det de er verdt kommer innenfra, så tror jeg det går fint 🙂 Klemmer <3

    38. Jeg husker da jeg var liten gikk vi i hjemmesydde klær, vi fikk aldri noe merkeklær eller klær som alle andre. Derfor skilte vi oss ganske mye ut fra de andre ungene. Det var ikke like mye press den tiden jeg var liten, men jeg var ikke like de andre ungene pga. jeg hadde seff ikke de rette klærne og skoene. Nå, med mine to unger som vokser opp merker jeg litt mer press. Spesielt på jentungen, hun maser ofte om å få det og det og det hele tiden. Hun prøver seg på meg stadig vekk, hun kan alle disse merke navnene osv. Men jeg er ikke den som gir etter for at mine unger skal få alt de peker på. De har klær og sko som ser normal ut og de har det godt. Det er det viktigste for meg! 🙂

    39. var festlig lesning dette ) Jeg har nok aldrig vært en moteløve og ikke kan eg huske att eg ble plaget av den grunn,men jeg ble mobbet for att jeg var for tynn og alltid lydige mot læreren .
      Husker faktisk ikke andre vintersko enn sjerokser eg )) og dei var oftast 3 nr for store hi hi

    40. Eva: Jeg var litt veslevoksen på noen måter, sterke meninger som ung også og kunne lett ha blitt mobbet tror jeg pga det.. Men jeg slapp unna, hadde venner, selv om jeg ikke var i den kule gjengen, og med min gode venninne tok vi littegrann oppgjør med det maset om merker… Det var ikke foreldrene mine , men jeg selv som merket det ble STYRETE og ikke noe jeg ville være med på. Jeg tror nok det er enda verre nå. Men jeg tror at om datteren din er trygg på seg selv, og det tipper jeg du har gitt henne av ballast, så flott som du er <3 og da tror jeg hun klarer seg fint, og man skaper sin egen greie. Sånne sportsgreier må man jo ha likevel, og det er flott at det var noe sånt som var det hun ville ha da, og ikke en topp som gikk over navlen eller liknende 😀 Hørte du hadde besøk av Karidansen 🙂 Så superkoselig. Fint å få nye venner i voksen alder også 🙂 KLemmer godt <3

    41. Heheheh…Du har så fine tegninger! og jeg husket det når jeg så nedover og du forklarte! Det er helt sikkert at vi hadde dette når vi var unge også! Så ikke noe nytt! Men jeg tror foreldre nå til dags gir etter lettere, for man er jo livredd for at sine barn skal mobbes! Husker disse selskinnstøvlene og ibiza..Jeg fikk alltid kopier jeg..også arvet jeg når de var av mote..Men jeg var også sterk, psykisk, og sparte til slutt selv, og da ville jeg ikke selv bruke så mye penger på klær..så jeg lærte at ER det virkelig så nøye!!
      Jeg har to gutter, og de er forskjellige. Den ene er og har alltid vært litt opptatt av klær og siste nytt! han andre har gitt fa….. Men når den ene ble voksen, og tjente penger selv, DA vill han ikke bruke penger på unødige ting..Nå handler han på salg, og vil ha alt billigst mulig..hihihi..Så da har han lært! De måtte også tjente lit penger selv, og legge til penger om de måtte ha de dyreste buksen feks.. Sånn som jeg måtte. Flott illustrert! med flotte tegninger! Ha en god dag!

    42. haha, ser at det ikke var så langt unna at vi vokste opp på samme tid:) Sånn var det og sånn er det, tror ikke en kommer utenom. Det er jo noe med det å stå imot da og klare å fikse sin egen stil, det er nok ikke alle som har mot til det. Jeg ser litt forskjell på datteren og sønnen her, presset er mye større for henne enn det var for han på den tiden. Hun blir jo 14 nå til sommeren. En vil jo gjerne gi de den beste muligheter for å få henge med da. Men av og til må en bare sette på bremsen likevel. Og håpe at de lærer seg å føle seg verdifulle i seg selv:) Et fint skrevet innlegg og en strålende lørdag til deg:) Klem:)

    43. Ja, det der motepresset er søren ikke greit. Og jeg har jo en datter som er midt oppi det akkurat nå. Og det kjenner vi på kroppen. Heldigvis er hun ikke sånn at hun vil være helt identisk. For det er ting hun gjerne ønsker seg også, som ingen andre har. Men noen av elementene vil hun ha. Så her om dagen kjøpte jeg Kari Traa ulltrøye til henne, for det var mange av jentene i klassen som gikk med det. Og siden hun skulle på Refugee camp, og MÅTTE ha ullundertøy for å overleve kulden, kjøpte jeg det hun ønsket seg akkurat denne gangen. Vi kjøpte også Kari Traa ullstilongs. Et billigere mønster enn det som hørte til trøyen. Og jeg sa klart og tydelig, at når refugee er over, da vil jeg ha stilongsen, for den likte jeg selv 🙂 Men utenom det, har jeg aldri vært noen moteløve. Jeg hadde min egen stil i oppveksten. Jeg brydde meg ikke om klær. Mobbet ble jeg, men det var ikke pga. klesvalget mitt. Så jeg har heldigvis ikke kjent så mye på akkurat det presset der. Jeg har aldri eid en Ball genser, eller en Levis. Ikke før jeg passerte 25 fikk jeg min første Levis bukse. Og det var mest fordi det var praktisk å ha at navn og størrelsesnummer. Så trengte jeg ikke å prøve så mye når jeg skulle ha ny bukse 😉 Litt makelig anlagt kanskje? 😉 Hihi…
      Ha en strålende fin dag i dag kjære du <3 Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg