Når er man egentlig VOKSEN?…;-)

Før ble man voksen når man ble konfirmert. Man rundet 14 år,  eller var det kanskje 15 på den tiden… og VIPS så var man voksen, og mange måtte ut å finne seg arbeid.. Hvertfall er det de historiene jeg fikk servert når jeg satt ved kjøkkenbordet hjemme.

VI snakket om hva vi kunne få lov til og hva vi IKKE kunne få lov til.. Vi var for store/voksne  til å oppføre oss sånn eller sånn, men for unge og uansvarlige til å få lov til DET eller DET.. “Det var noe annet når DE var unge”…foreldrene mine… “De måtte ut å jobbe etter de hadde rundet 14 år”…, og …”det var INGEN som verken hadde røyket eller drukket før de var LANGT oppe i 20-åra”… Jeg husker vi lo… De ble gjerne eldre for hver gang…når det gjaldt dette med å ikke å ha røyket eller drukket….

Men hvordan er det nå da? NÅR er vi voksne nå? Det er hvertfall ikke når vi er 14 år gamle…Unger flytter knappest ut når de er fylt mange-og-tjue, og noen blir boende hele livet… Det er greit og billig, og betyr det at man ikke har blitt voksen?? Hva ligger egentlig i det ordet…? Å bli voksen? Når er man det? Det har jo ikke noe med alder å gjøre egentlig…. Eller?

Før hadde det med normer og forventninger i samfunnet å gjøre…  er det snudd seg til noe man føler veldig på det PRIVATE planet, er det ikke? Mange er REDD for å bli voksne… er det fordi det høres så GAMMELT ut? Å bli voksen er vel egentlig bare å bli ansvarsbevisst,er det ikke? Å kunne ha omsorg, ansvar for  og å kunne være glad i noen utenfor seg selv. Det trernger vel ikke være noen motsetning til å være leken og ung til sinns?

Jeg ble sittende her å stusse litt på dette i går,  for når går man egentlig fra å være jente til å bli dame? Jeg tok meg i å skulle kommentere på en blogg, og omtale en person som en flott DAME.. mens jeg selv er da fremdeles bare en JENTE… eller er jeg ikke?;-)

Når var det jeg gikk fra å være lille Frodith


Til å bli voksne Frodith?


Og er det egentlig så stor forskjell?? 😉

Når ble du voksen?

Er du dame eller jente? Gutt eller mann? 

Hva legger du i det å bli voksen?

 

(denne teksten skrev jeg i 2013, men jeg tar meg i å ha de samme følelsene ennå, selv etter å ha fylt 50… Jeg er da fremdeles jente… 😉 men ansvarsfull jente )

 

 

#voksen #jente #dame #barn #endringer

42 kommentarer
    1. Så fint innlegg 🙂 Jeg har bodd for meg selv siden jeg var 18 og klart meg greit med masse ansvar i ung alder. Skulle tro jeg føler meg gammel og klok.. Men jeg føler meg absolutt som en jente og tror selv jeg er sånn ca rundt 20 hehe 😀 Samtidig så ser jeg at barna mine som begynner å nærme seg den alderen jeg var når jeg fikk dem, er mye mer umodne enn jeg selv var på dems alder. Jaja, de vokser vel til etterhvert de også 😉

    2. Det er helt veldig godt spørsmål, noen MÅ bli voksne i ung alder fordi grusomme ting skjer i hjemmet, mens andre bor hjemme hos foreldrene i en alder av 33 fordi det er lett, og man slipper alt av ansvar. Selv er jeg 30, og føler meg mer som ei jente, enn en dame, men likevel voksen, men jeg er nok litt barnslig innimellom å ja 🙂

    3. ja si det du,jeg mener en er voksen når en kan ta ansvar for eget liv,noen blir tidlig voksne mens noen bruker lengre tid.Jeg gidtet meg 19 år gammel og har greidd meg veldig fint ,har aldrig løpt til mine foreldre og bedt om hjelp, så jeg tror ikke det finnes et fasit på dette,det er i mine øyner veldig individuelt)

    4. Oslopadde: Ja, vi er jenter vi, samme hva de andre sier 😀 Ååå, så deilig med skogstur da 🙂 Jeg har vasket noen skapflater i huset 😀 Og vært på Operataket og knipset bilder 🙂 OG vasket håret. See you soon <3 Klemmer paddeflat <3

    5. Elin Slåen: Jeg fikke veldig klare rammer og grenser, og det er jeg glad for. Det har gjort meg veldig trygg 🙂 Og jeg har tatt ansvar så fort jeg var klar. Og jeg flyttet som 20-åring ut, fordi jeg hadde lyst, ikke fordi jeg mistrivdes hjemme eller noe sånt. Jeg har blitt voksen i passe alder, men er fremdeles leken. Og siden den JENTA er såpass fremtredende i meg, så føles ikke DAME som noe passende ord på meg 😀

    6. Jeg er jente, helt klart 🙂 Moden, ansvarsbevisst og full av snusfornuft. Og i dag har jeg gått tur i skogen 🙂
      God søndag! Paddeklem 🙂

    7. Helt riktig 😀
      Jeg husker jo godt når jeg var 14-16 år. Jeg følte meg jo veldig “voksen”, men jeg var jo veldig opptatt av å ikke bli for voksen heller- det er nok derfor jeg er opptatt av å være litt “leken” 🙂
      Jeg hadde en litt sånn tøff oppvekst, om man kan si det sånn.
      Nå når jeg ser småsøsken, tantebarn og søskenbarn i den samme alderen så hadde jeg jo aldri latt de gjøre det jeg fikk lov til den gangen, hvis jeg var moren dems- er det egentlig noen forskjell på oss liksom? Det er rart det der 😛

    8. Hanne Beate: Sikkert derfor jeg føler meg som jente, vi er jo ikke gift., jeg og Hr Frodith 😉 He -he.. Jeg visste ikke at de ble kalt det, de ugifte, før i tida 🙂

    9. Før i tiden ble de som ikke var gift kalt for jenter, og det var nesten et skjellsord for de over 30. Godt at tidene har forandret seg! Jeg har blitt kalt for både dame, kjerring og fruen av samboeren og andre, men jeg har igrunnen ikke tenkt på hva som passer best, hehe.

    10. Dette innlegget husker jeg faktisk!
      Jeg er fortsatt jente, men jeg er voksen som bare det 🙂 Jeg tenker som så at man er voksen, som du sier, når man er ansvarsbevisst. At man veit at man må ta konsekvenser for det man gjør og sier. Ja, rett og slett at man tar ansvar.
      Bor man hjemme, eller for seg selv har i grunn ikke så mye å si, så lenge man tar ansvar for seg og sitt og bidrar hjemme 🙂

    11. Mia: Et herlig langt svar 🙂 Glad du gadd 😀 Jeg er så enig med deg <3 Og jeg er en VOKSEN , ansvarbevisst, leken og kreativ JENTE 🙂 Så det så!! 😀 Petter Skjerven liker jeg 🙂

    12. Godt spørsmål egentlig. Hjernen er vell ikke ferdig utviklet før man er ca. 25 år. Og grunn nummer en til at flest gutter kjører som svin er for å være tøff ovenfor kamerater. Det er bevist at de kan følge alle lover om de er alene i bilen, men hjernen kutter ut logikken når noen er sammen med dem…så det er egentlig ikke deres feil. Eller, det lærte jeg ihvertfall av Petter Skjerven på programmet Typisk deg.
      En ting jeg har oppdaget ettersom man har blitt eldre, det er at alle er barnslig. 70 åringer kan være pokker så barnslige de også! Man kan spøke og le, eller være trassig og tverr. Alder har egentlig ingenting å si. Vi har en egenskap der vi kan ta oss sammen, oppføre oss i visse settinger. Være alvorlig og profesjonell på jobb, men leken i andre sammenhenger (noen leker på jobb også). Trist med de som skal være så veldig gravalvorlig voksen av seg, så kjedelig. Elsker de som beholder barnet i seg, er kreativ, våger å dumme seg ut og kan le så det rister i veggene 🙂
      Pew…ble et langt svar gitt…

    13. Siv Svanem: Nei, å øve seg på litt ansvar er bare sunt 🙂 Litt rart hvor forskjellig mye er i forhold til dette før og nå. Mange frykter nok å bli voksen og dette med ansvar, mens man før ble sparket uti det ganske så fort.. Jeg er voksen og ansvarsbevisst, men jeg er også leken. Og JENTE vil jeg nok alltid være 🙂

    14. Jeg lever jo litt etter: Barnslig er bare et ord kjedelige mennesker bruker om dem som har det moro. Mest fordi jeg blir kalt barnslig ganske ofte og lurer noen ganger på hvorfor. Da jeg var 17 år og fikk leddgikt følte jeg at plutselig ble jeg voksen, plutselig skulle jeg ta avgjørelser om medisiner osv, møte med leger og slike ting man før satt sammen med en mamma som fikk alt informasjon. Jeg skulle bli lærling og jobbe, plutselig hadde jeg ansvar for å stå opp selv og sparke min egen bak ut døren på morningen for å rekke det, ikke minst opprette bankkonto og få lønn…
      Jeg tenker man er voksen når man er i stand til å ta avgjørelser og stå for dem, når man har skaffet seg jobb og tjener egne penger (nå mener jeg ikke sånne sommerjobber der man raker gress for bestemor for en 1000lapp). Når man faktisk er i stand til å vite konsekvenser av hva du gjør. MEN du er fortsatt voksen selv om man bor hjemme til man er i midten/slutten av tjueårene. Så lenge man ikke lar mamma gjøre alt for seg da.
      Jeg er voksen, men jeg er fortsatt utrolig barnslig, men det er vel når man kan finne det indre barnet og balansere det sammen med “voksenverden” for å ikke glemme se selv. For helt ærlig, jeg tror det er mange som har lyst til å legge seg ned å være 4 år igjen.
      Også, man er voksen når man er så pass menneske at man vet at hver og en man møter sliter med sitt og man skal ikke se ned på andre og prakke på dem sine meninger… men respektere at folk har forskjellige meninger.

    15. Bra skrevet 😛 Vil nok aldri bli dame jeg 😛 Ser for meg at er man dame, så er man sånn som aldri gjør noe sprell, skal være så ordentlig og sånn 😛 Og DET er jo ikke meg ;D

    16. Det har vel noe med ansvaret man får eller forventningene til selvberging. Jeg startet voksenlivet tidlig både i forhold til arbeid og familie. Tror ikke man har vondt av at man får litt ansvar tidlig. Det vokser man på.

    17. En klok tekst….. Noen ganger dukker barnet opp i meg fortsatt, men jeg tenker på at det å bli voksen er å ta ansvar for seg sjøl – og andre også i blant når DET er nødvendig. En kan godt være barnlig og leken (Fange sommerfugler, lage skyggebilder eller leke modell for en dag) sjøl om en er aldri så ansvarsfull og “voksen”! Det er ikke noe motsetningsforhold der!:)

    18. tanketromling: Ja, det er det jeg gjør, Dame blir man SENERE har liksom alltid vært i hodet mitt…det er det de andre som er…som er eldre… Og plutselig er man litt eldre selv…men grensene flyttes og jeg er fremdeles JENTE 😀 Men voksen er jeg uansett. Ikke redd for å være det.

    19. tanketromling: Men jammen omtaler du deg selv som mann 😀 Og ikke gutt. Jeg er nok voksen og ansvarsbevisst, selv uten barn. MEN -jeg omtaler meg selv som JENTE likevel 😀 Merkelig det der…

    20. For meg som mann så føler jeg at livet inneholder tre faser: Barn – mann – barn igjen. Tror at for kvinnen varer voksenfasen atskillig lenger. Dere er jo nesten voksne fra fødselen av. Ansvarsbevisste. Har overblikket. Organiserer. Passer på at alle har det bra.
      Mannen er jo stort sett barn hele livet. Unntatt en kort periode som ansvarsbevisst småbarnsfar.

    21. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk 🙂 Når begynte du å omtale deg selv som dame da? 😀 Jeg synes det er litt interessant, for jeg blir liksom aldri DET…dame. Jeg er voksen…men fremdeles sier jeg jente om meg selv i de fleste sammenhenger 😀 Og jeg lurer på NÅR man går fra å være jente, til å bli dame… 😀 Når mener de fleste at man bør si DAME, ved 20, eller 30 eller er det 40…? Grensene flyttes stadig 🙂

    22. Så flott skrevet! og ja, jeg er dame..og jeg er voksen..Jeg mener barna er voksne når de er 18år..men noen blir senere voksne en andre..Men vi er nok blitt mer redd for alt mulig..så vi holder de litt igjen..før så gikk det som det gikk..og sånn var det bare..men ja, tenk, mannen min reiste til sjøs når han var 15år..kunne aldri sendt mine gutter ut da!! De var IKKE voksne… Noe har skjedd..

    23. Min matgale verden: Ja, vi to blir nok jenter til vi er på gamlehjemmet 😀 Så uunge som VI er 😀 Fin søndag til deg <3 klemmer <3

    24. Den er fin den teksten. Og litt morsomt, for hin dagen satt vi ved middagsbordet og vitset med at når guttene ble voksne og fikk sine barn, skulle de fortelle om hvor tøft det var for de, og at de faktisk måtte ut i arbeid når de var knappe 30 år! Haha, selvfølgelig godt satt på spissen. Men at vi blir senere og senere voksen er nok sant, og du og jeg kommer til å være jentunger til vi havner på gamlehjemmet, haha. klemmer<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg