Er det sånn at man er snill når man selv tror man er snill eller MENER å være snill? ELER er man snill når mottakeren oppfatter det som snilt det som blir gjort?
Tygg litt på den du…
Fordi det var nemlig sånn i mange år at jeg trodde selv at jeg var BARE snill og grei… Nærmest som en liten engel… fordi intensjonene var de beste og jeg MENTE jo å være snill. Det var en liten reality-check i GANSKE voksen alder å erfare at jeg faktisk ikke ble oppfattet sånn alltid. For dette med kommunikasjon er jo ikke alltid like lett..Og det at man MENER noe inni hjernen sin….og handler utifra det… betyr jo ikke alltid at DET man mener kommer fram eller mottas på den måten…. nemlig…
Forsøket på å være snill, kunne i noen sammenhenger oppfattes som nedlatende, at mottakeren følte det som at man syntes synd på og stakkarslig-gjorde osv. Og hvor SNILL er man egentlig DA??
Så da er altså spørsmålet:
Når er man snill?
Når man selv synes det…? …men ikke blir oppfattes sånn?…Altså en engel fra helvete…..
ELLER er det når man ikke har noen spesielle intensjoner i noen retning, men mottakeren plutselig opplever noe du gjør som SNILT?
Hva er din mening? 🙂
(en liten reprise på en annerledes tanke… Skrevet i 2014. Har mange nye lesere som jeg gjerne vil skal lese dette 🙂 )
#engel #handlinger #intensjoner #snill
margarites: Kloke ord 🙂
Den er ikke helt lett den der, men jeg tenker at man er snill når andre oppfatter deg som det. Når ting blir gjort helt uten baktanke, og andre oppfatter det som snilt. Om man går rundt å planlegger å være snill så blir det på en litt egoistisk måte kanskje…for da er det litt lett å tenke at noen er så selvgode og bare tror de er så snill mot alle. At ting blir gjort med hjertet er nok viktigst, at man mener det man gjør eller sier – uten å forvente å få skryt tilbake. Klem <3
BforB: Gode og kloke betraktninger 🙂
Tror nok det er motparten som få lov til å definere hvordan opplevelsen på snillheten er..om en blir oppfattet snill.
Likevel, en må gjøre handlingene sine ut i fra et godt hjerte men karakteren på handlinga får en ikke bestemme.
Tror jeg :).
Men om en er snill mot seg sjøl vil en sjøl være riktig til å uttale seg;))))<3.
ingerslilleverden.blogg.no: Ikke sant, hodene er forskjellige, og man må snakke og snakke for å få NOE likt ståsted…
Unni: Nei, ofte ikke så lett, kommunikasjon er fram og tilbake til man kommer til noe som minner om samme ståsted…og selv da er det ikke sikkert man oppfatter likt. Hodene er forskjellige, så det som virker på en måte i ett hode, kan være føles litt ovenifra og ned i et annet hode.. Klemmer <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Nei, meningene bak kan være gode som gull i eget hode, men mottakerne har andre hoder.. 🙂 Ikke så enkelt alltid 🙂
Alt kan misforstås. Vi er jo så ulike alle sammen, oppfatter og tolker på forskjellig vis. 🙂
Bra skrevet, og så absolutt noe å tenke over! Jeg får alltid høre “Åh du er alltid så snill”! Og ender ofte opp med å føle meg “domsnill” og utnyttet på en måte… Og noen ganger skjønner jeg ikke helt HVA jeg har gjort heller.. .-p
Kommunikasjon er ofte IKKE lett…
<3 klem til deg
http://seljordslia.blogg.no/1464355118_gaven_som_ble_s_feil.html
🙂
Den siste..når man gjør noen glad uten noen intensjoner..Men det er sant det..at det ikke alltid blir oppfattet i den mening man mener..også blir det egentlig omvendt..hmmm..ikke lett å være menneske…:-)
Anne Grethe: Vet ikke om jeg husker, hvilken dato? , fikk lyst å se igjen. Ja det kan oppfattes så forskjellig.. Alle har sine hoder og utgangspunkt..
Kommunikasjon er fryktelig vanskelig ja! Du husker kanskje innlegget mitt om når jeg hadde plukket hegg til den gamle damen, for å være snill… ble litt misforstått 🙂
maiken: Kommunikasjon er en vanskelig greie, og noen ganger skulle man kanskje spørre litt mer. Hva andre kunne tenkt seg. Man har jo alltid utgangspunkt i seg selv, og sin egen oppfatning av hva som er snilt og rett etc…men andre sitter med andre oppfatninger, og det glemmer vi litt innimellom.. Ja, hvis både en selv OG mottakeren synes det er snilt, DA er man helt klart en engel…fra rette plassen 😀
fruensvilje: Ja, ikke sant, andre ser det ikke alltid som oss, og da kan det virke på en annen måte for mottakeren…. Jeg fikk heldigvis beskjed, og lærte helt klart noe jeg også.. Vokser jo på sånt også. Men en interessant greie 🙂
Margrethe: Ikke sant, det er vel egentlig det. Men det er ikke lett…for vi VIL jo så gjerne være snille, og så tar vi utgangspunkt i det VI synes er snilt… selv….Hm..
ja, her kan være rom for mye misforståelse….
Kanskje både når man synes at man er snill og når mottakeren også synes det….?
Og måten man kommuniserer på.
Jeg vet at jeg i mange sammenhenger høres brysk ut uten å mene det, jeg blir bare så ivrig…:)
jeg tror en må blande litt begge deler,jeg har også gjort og sagt ting i beste mening som i etterkant har komme fram på en negativ måte,det stikker ja,men da lærer en litt om seg selv )) for er det noe jeg vil,så er det å være en snill person
Hmmm…… ikke enkelt det der! Er kanskje snillest når andre oppfatter det slik???? <3
karidansen: Ja, det er rare greier egentlig, for vi kan ha den beste mening… men så lenge den som skal mottakeren for snillheten vår ikke oppfatter det sånn, men føler seg undervurdert etc, hvor snilt er det da liksom? Og som du sier også, vi sniller i vei for å kjenne oss bra SELV liksom… Hm..
Husker dette innlegget…..og det er et viktig tema du tar opp her! Det kan faktisk ligge en form for egoisme i “Snillhet”. Man vil føle seg viktig, klok og “trengt” uten at man er klar over at det er en del av mekanismen som ligger bak…..:P