Hemmelig møte...



Han hadde ringt henne på morgenen...
Tidlig egentlig.
Hun hadde knapt kommet ut av pysjen og varmen fra dyna. Hun hadde kastet litt vann i ansiktet, surret en strikk rundt det ville håret som jobbet for å komme løs og dratt på seg en diger hettegenser, en tights og ullsokker. Det ville liksom aldri bli helt sommer i år. Hun hadde tasset inn i stuen med kaffekoppen i den ene hånden og plassert seg i den brede vinduskarmen med utsikt over byen. Her kunne hun sitte usjenert i timevis og titte på verden på utsiden. Akkurat når hun hadde funnet en strime med sol der oppe i vinduskarmen...en liten strime som varmet opp det slitne hodet hennes...akkurat da hadde han ringt.

Hun hadde skjønt det var viktig for han. De måtte treffes. Stemmen hadde vært insisterende, men lav...som om han bar på en hemmelighet. Hun hadde kjent en underlig følelse i mellomgulvet. En følelse hun aldri hadde kjent før. Ikke med han..

De skulle treffes i parken. Han trengte å snakke. Det var noe med hvordan stemmen hans hadde vært da han ringte, varmen i den... og tonefallet. Det var noe med forslaget om HVOR de skulle treffes... Det var noe med alt det han IKKE hadde sagt...som han brukte å gjøre...Hun kjente det var noe som var forandret, at det var noe som måtte skjules..Og hun var litt usikker på hva hun tenkte om det.. 

De hadde vært venner i årevis. Det var et vennskap bygget på  betingelsesløs kjærlighet,  fortrolighet,tillit og bunnløs ærlighet . og deres samhold hadde vært klippefast. Kjærester hadde kommet og gått, hos dem begge...Helt til Anniken hadde dukket opp i HANS liv...og blitt. En vennlig sjel, med mørke krøller og store blide øyne, som på en måte bare hadde føyd seg inn i bildet...for henne også...
Vennskapet deres hadde likevel fortsatt, som før...I det minste var det sånn HUN hadde kjent det. 
Hun hadde vært stadig over der på besøk. Inviterte seg selv på middag, slik hun alltid hadde gjort, når det var kun de to vennene. Hun hadde invitert Han og Henne over til seg, og de hadde hatt serie-maraton inn i de sene nattetimer i hennes leilighet.  Alle tre i sofaen... Ingenting hadde kunnet være bedre. I hennes verden i det minste..
Hun hadde møtt Han alene på kafè, etter jobb, både titt og ofte, slik hun ALLTID hadde gjort før....Fortalt han om sorger og gleder, og om kjærlighet som kom... og forsvant... Og hun hadde kjent på at vennskapet de hadde aldri ville forandre seg. Hun hadde sett det i øyene hans.. I hvertfall var det det hun hadde trodd hun hadde sett..

Nå satt de her. På en benk i parken. Det barberte håret på sidene av den lille mohawken hadde grodd ut litt, siden sist hun så han. Han vridde hendene sammen, og gjorde noen rare bevegelser med tomlene der han satt...Som om han var fryktelig ubekvem ...Skinnjakken hun hadde slengt utpå i det hun løp ut døra, kjentes med ett altfor varm. Hun kjente seg kvalm, klam og plutselig som en totalt fremmed der hun satt. Fremmed for HAN...fremmed for seg selv...

Hun forsto at noe var forandret...Hun kjente han SÅ godt... Hun så i det flakkende blikket at noe ikke var som før..Hun var bare usikker på hva det var som ventet..Hun forsto det i måten han så seg over skuldrene på...Som om noen skulle dukke opp, som troll av eske...og overaske dem..Som om dette var et hemmelig treff, hvor noens tillit var blitt misbrukt på et vis..
Samtidig kjente hun en dyp redsel...Var dette et farvel? Var dette et oppgjør? Hadde dette alltid bare vært et vennskap og en kjærlighet på lånt tid? Hun kjente det plutselig som en tung, mørk, hårete klump hadde tatt plass i magen hennes, og var i ferd med å spre seg med lange ekle armer til hver del av kroppen hennes. Var det ubrytelige vennskapet og den betingelsesløse kjærligheten de hadde kjent for hverandre umulig å opprettholde. 
Hadde den vennlige sjelen med de mørke krøllene og de blide, store øynene tatt over plassen hennes?

 



Han snakket lavt og forsiktig, mens han så seg rundt. De satt litt i ly av buskene, men hodet hans vred seg stadig mot høyre...Forsikret seg om at ingen kom.. Han snakket og snakket, om ingenting egentlig..Eller i det minste var det slik det kjentes.. Hun hørte ikke etter overhode.. 
Hun så kun på leppene som beveget seg...Så på de varme øynene som åpnet seg og tittet på henne.. Hun så de kraftige hendene hans, som han gned hardt og nervøst mot hverandre.. Hun så de skuldrene hun kjente så godt løfte seg opp, mens han kastet litt oppgitt ut med armene... Og hun var som i en boble...Totalt i isolasjon..Hun kom ikke med en lyd... svarte ikke på noe av det han sa... Ga ikke med ett ord tilbakemelding på at hun hørte hva han sa... For det gjorde hun jo ikke... Hun kjente et svart hull på innsiden, i magen... Samtidig som hun kjente hårene reise seg på armene hennes hver gang han kom borti henne tilfeldig med hånden sin, der de satt ganske tett på benken der..

Etter det som hadde virket som en uendelig lang flom av ord.. Etter det som hadde virket som timer i sakte film... Etter det som hadde føltes som et vakum, hvor det var stille før stormen på et vis..så hadde hun plutselig kjent det gikk hull på boblen hun satt i ...Og et skyll av vann og følelser fosset ut av henne og ned mot bakken der..

Han hadde plutselig tatt hånden hennes..Ikke slik han hadde gjort før. Han hadde virkelig HOLDT hånden hennes... Han hadde strøket henne med lillefingeren over håndbaken, og hun hadde kjent det gjorde noe med henne.
Plutselig hadde han kommet med ansiktet nærmere hennes..Han hadde luktet tannpasta, og nydusjet, i det han plantet et kyss i munnviken hennes.. Ikke som før...da den traff der ved et uhell og egentlig var ment for kinnet...
Denne var MENT for munnviken..



Det var da hun hadde kjent dråpene på kinnet, som liksom ikke ville slutte...
Det var da hun hadde kjent boblen briste og at verden hadde fått farger igjen..


 

 

(Denne novellen ble skrevet på stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut bildet over i slutten av mai (svarthvitt), og spurte hva de assosierte med bildet. 
De fleste som bidro med stikkord, vil kjenne igjen sine ord, eller i det minste en stemning som forhåpentlig er til å kjenne igjen. Stikkordene er ment som "triggere" for å sette i gang skriveprosessen hos meg, for det ligger som regel en historie "på lur" inni meg og venter)

 



#novelle #tekst #assosiasjoner #kjærlighet #vennskap #endring

54 kommentarer

fruensvilje

18.06.2017 kl.09:51

dette var en følelsesladd novelle,og jeg tolker den til å gi en lykkelig slutt ))

frodith

18.06.2017 kl.09:54

fruensvilje: Gjør det du <3 :-)

dvergpinschere i mitt hjerte

18.06.2017 kl.09:55

Så flott skrevet! ja jeg levde meg inn i "bobla" Ha en god ny dag!

frodith

18.06.2017 kl.09:59

dvergpinschere i mitt hjerte: Så koselig du likte den :-)

fruensvilje

18.06.2017 kl.10:13

ja det må være en lykkelig slutt,jeg liker ikke sørgelige endinger hi hi

frodith

18.06.2017 kl.10:16

fruensvilje: :-D

Anne Grethe

18.06.2017 kl.11:08

Utrolig flott skrevet! Spennende :))

frodith

18.06.2017 kl.12:23

Anne Grethe: Takk Anne Grethe :-) Veldig koselig å høre :-)

Ida Caspara

18.06.2017 kl.12:38

Fantastisk bra skrevet :) Har du tenkt på å gi ut bok? Eller har du gitt ut bok? Ønsker deg en superfin dag <3

frodith

18.06.2017 kl.14:04

Ida Caspara: Tenkte på det når jeg var yngre, men er flinkere å skrive nå. Kanskje jeg prøver å sende inn noe. Koselig du liker det :-)

Tone V. Vinningland

18.06.2017 kl.13:03

Nydelig novelle <3 jeg liker disse innleggene dine virkelig <3

frodith

18.06.2017 kl.14:03

Tone V. Vinningland: Så bra :-) Koselig å høre :-)

Tone V. Vinningland

18.06.2017 kl.13:04

Og tusen takk for at du har endret skrifte :) glemte å kommentere det i forrige hihi nå er det lettere å lese innleggene dine på andre enheter enn data ;)

Ida Caspara

18.06.2017 kl.14:19

svar: Ja, syns virkelig du skal vurdere å sende inn noe :)

frodith

18.06.2017 kl.14:38

Ida Caspara: :-)) tusen takk for ros <3

annebe

18.06.2017 kl.14:23

Du er virkelig flink til å skrive så en " føler det " når en leser.. :)) Klem og fin dag videre <3

frodith

18.06.2017 kl.14:40

annebe: Ååå, tusen takk :-) blir veldig glad av å høre sånt :-)

ladyaugust

18.06.2017 kl.14:26

Super, super, superbra søs :D Du er jo forfatter jo :D Ha en gooood dag flinka <3

frodith

18.06.2017 kl.14:41

ladyaugust: Ååååååå, takk søs :-) Kjempekoselig å høre sånt :-) klemmer <3

Hanne Beate

18.06.2017 kl.14:40

Åh, dette var spennende, - jeg måtte liksom lese videre for å se hvordan det endte og skjønte det ikke før mot slutten. Jeg tolker det sånn at han valgte henne fremfor Anniken, og det var så koselig siden de hadde kjent hverandre hele tiden. <3

frodith

18.06.2017 kl.17:05

Hanne Beate: Ja, her kan du tolke det litt som du vil, det er det fine :-) Glad du likte den :-)

Min matgale verden

18.06.2017 kl.17:08

Åååå, for en herlig vridning. Så fin! Du er flink! <3 klemmer

frodith

18.06.2017 kl.17:12

Min matgale verden: Takk takk min venn, glad du likte den :-) Moro å skrive når jeg fant vridningen og "meningen" :-) klemmer <3

margarites

18.06.2017 kl.18:54

Å det var nesten så jeg sto der og så på dem i all hemmelighet :-) Herlig skrevet, og veldig godt skildret. Man må jo bare bli dratt litt inn i historien her. Klemmer <3

frodith

18.06.2017 kl.19:34

margarites: Tusen takk :-) SKikkelige koselig at folk liker novellene mine :-) Er både krevende og moro å skrive, og blir glad om noen liker dem :-) Klemmer <3

Laila MA

18.06.2017 kl.18:57

Utrolig spennende. Så godt du skriver :-)

frodith

18.06.2017 kl.19:33

Laila MA: Tusen takk <3

stavangerinmyheart

18.06.2017 kl.18:58

Å så herlig. Flink du er.....:)))))

frodith

18.06.2017 kl.19:33

stavangerinmyheart: Tusen takk <3 Glad når folk liker novellene mine :-)

Helene

18.06.2017 kl.20:32

Takk for enda ei flott historie - hehe..jeg nekta å lese den tidligere i dag - måtte vente til dagen var over, og at jeg kunne krølle meg sammen i ro og mak i sofa, og nyyyyte..og ble ikke skuffet <3 Flinke du <3

frodith

18.06.2017 kl.20:38

Helene: Ååå, så koselig, at du bestemte deg for å ta den i ro og mak :-) og at du IKKE ble skuffet. Jeg brukte lang tid før jeg kom i gang. Ventet jo over to uker nesten... Så begynte jeg litt på fredag...Og resten trillet ut i går kveld.. Man må ha TID, og år man da begynner, så kommer jeg nesten i en slags transe. Historien lever sitt eget liv, figurene tropper opp på egenhånd. Må bare stopp BITTELITT innimellom, tenke litt på MENINGEN...og så danser det videre :) Tusen takk for at du leser <3 klemmer <3

maiken

18.06.2017 kl.20:36

Så spennende og fint vinklet fortelling da. Tro hvordan det gikk videre....

Dette er du god på!

frodith

18.06.2017 kl.20:39

maiken: Tusen takk maiken <3 Ja, hvordan resten av livet ble, ikke lett å si :-) Jeg lager ikke resten :-D

Helene

18.06.2017 kl.20:49

Ja jeg setter veldig pris på novellene dine, og syns det er fantastisk at du klarer å hente triggere ut av stikkordene du får. Jeg skriver litt selv, men har hatt totalt "tørke" lenge nå..kan vel hende det er fordi det er ei hel, sabla bok jeg jobber med..men tenker som så - det kommer når det skal ;)

frodith

18.06.2017 kl.20:52

Helene: Det å skulle skrive sammenhengende en roman eller noe tror jeg ikke jeg hadde klart. Jeg ser de KORTE historinee for meg, de danser fram..Men jeg tror at en roman, må planlegges eller lages på en annen måte. Er fornøyd med mine små historier, det er morsomt å skrive dem, selv om de er krevende på sitt vis. Jeg MÅ ha tid, og ro.. Men når jeg da for satt meg ned, og sett på ordene, og har så klart mine egne tanker i tillegg, så mikser det seg til og dukker opp nye ting Jeg SÅ jo situasjonen hvor bildet ble tatt, men historien tar HELT andre vendinger pga ordene jeg får, og en historie DE lager :-)

Helene

18.06.2017 kl.21:18

Ja det blir nok noe helt annet. Har aldri prøvd meg på korte historier..kanskje det var en idé og teste ut - og kanskje kunne bruke de korte historiene i en større sammenheng etter hvert - har hele boka ferdig i hodet, nemlig - hva den skal handle om, karakterer, sted, avslutning..MEN - det er alt det som skal flettes inn for å bygge opp spenningen og få den interessant, som tar tid..og dessverre..jeg har totalt tørke og skrive-vegring for tiden..men-men..det løsner vel (forhåpentligvis) igjen..snart =P

frodith

18.06.2017 kl.21:27

Helene: Prøv på noe mindre, kortere, det er helt utrolig moro å skrive sånne korte som dette. Jeg flyter avgårde og ting popper opp av seg selv, en god prosess :-) Kanskje noe av sperren forsvinner med litt annen skrive -måte en periode :-)

Margrethe

18.06.2017 kl.21:24

Å så vanvittig nydelig! Du er god.... takk.... <3

frodith

18.06.2017 kl.21:27

Margrethe: Åååå, tusen takk Margrethe <3 :-) Så glad du sier det <3

spisogspar

18.06.2017 kl.21:31

Så flott skrevet, du er god! <3

frodith

18.06.2017 kl.21:37

spisogspar: Tusen takk <3

Kristin

18.06.2017 kl.21:44

Dette ble knallbra - virkelig godt skildret, en er jo nesten der som tilskuer :)

frodith

18.06.2017 kl.21:49

Kristin: Så koselig du synes det Kristin. Det er ganske gøy å sitte sånn å skrive. Historien former seg , karakterene former seg litt SELV på et vis...De hopper ut :-) Spent på hva DU skal gjøre jeg...

Kristin

18.06.2017 kl.22:13

SV: Ja, det tror jeg på, skriving er jo det morsomste som finnes, nesten. Kanskje jeg må prøve meg på en sånn stikkordsskriving en gang i fremtiden, det tror jeg ikke jeg har prøvd før. Hvis jeg får låne teknikken av deg og puffen da? Så kult at karakterene bare bryter seg frem, de var veldig tydelige og gode, så jeg skjønner hva du mener. Ja....det er jeg også VELDIG spent på. Uansett hva det blir, kommer det til å lukte svidd komfortsone.

frodith

18.06.2017 kl.22:18

Kristin: Ha-ha, svidd komfortsone faktisk :-D Det med å bruke stikkord er fint for meg hvertfall. Av og til skriver jeg jo noen korte tekster eller dikt uten også, men det er litt koselig å ha leserne med liksom :-)

Eva

18.06.2017 kl.22:27

<3 Herlig <3

frodith

18.06.2017 kl.22:32

Eva: Takk <3

karidansen

18.06.2017 kl.23:21

Du er virkelig en mester til å beskrive og få fram stemningen, Dessuten en spenning hos leseren : Hvordan vil dette gå? Både denne og den forrige novellen din engasjerte meg litt ekstra!! <3

frodith

19.06.2017 kl.11:45

karidansen: Ååå, jeg blir SÅÅÅ glad av å høre det der :-) Fint å kunne engasjere og nå fram med noe :-)

Ei_heks

18.06.2017 kl.23:44

Du er så flink til å skrive. Du maler bilder, følelser og lukter med ordene dine.

Gleder meg til neste historie allerede! <3

frodith

19.06.2017 kl.11:45

Ei_heks: Tusen tusen takk <3 Veldig glad for de fine ordene :-)

natheless

20.06.2017 kl.13:02

Du skriver så fint, at jeg er helt med i historien og ønsker meg en fortsettelse!!!!! Klem :)

frodith

20.06.2017 kl.17:41

natheless: Ååå, så bra :-) Takk <3 klem <3

A February Girl

20.06.2017 kl.13:50

Så flott skrevet! Levde meg straks inn i hele historien :)

frodith

20.06.2017 kl.17:40

A February Girl: Så bra <3

Skriv en ny kommentar

frodith

frodith

51, Oslo

Jeg er 50 år, samboer, har stort sett et optimistisk syn på livet, er snill og blid, og over middels engasjert, når det er noe som opptar meg. Jeg underviser på en skole for døve, og synes tegnspråk er det vakreste språk som finnes. Når jeg ikke jobber liker jeg å trene, reise på turer eller slite meg opp mot vakre fjelltopper.

Kategorier

Arkiv

hits