hits

"Du må gå de sjøl..."

"

Armene hang slapt ned langs kroppen der han forsiktig prøvde noen små skritt alene. Luen var trukket godt ned over de store ørene. Det var HENNES lue.. men det visste han ikke. Nesen var kald og rød, og en dråpe hang ytterst på tippen og blinket. Han merket det ikke, så den fikk henge i fred. 
Han trippet avgårde, som om underlaget var laget av glass. Med hodet lett fremskutt og øynene naglet i bakken, kom han seg steg for steg nærmere henne som sto der borte i snøskavlen og ventet. Frostrøyken spratt ut som små tåkedotter, hver gang han slapp et lite gisp i sin anstrengelse for å nå henne..


Hun sang lavt, som for å gi han støtten og omsorgen han trengte: "Du må gå de sjøl.... men eg kan gå de med deg".
Ordene fra Bjørn Eidsvågs sang hadde festet seg godt i hodet hennes, og ga HENNE like mye støtte som det ga han som kom der med nervøse, små  skritt bare meter i fra henne..Hun sang ordene tydelig, men lavt, slik at bare HAN kunne høre dem.. 

 

Det var de to... Det hadde alltid vært det..De to.. mot resten av verden.. Det hadde vært vennskap.. Det hadde vært kjærlighet... Og begge deler samtidig. Et helt liv.. De hadde alltid vært soulmates. 

En våt snute dyttet lett borti hånden hans. Hånden hans. Han hadde hanskene hennes...Han visste ikke at det var hennes. Men de kjentes varme og gode.. Den våte snuten smatt på andre siden av ham, og dyttet nå lett borti den andre hånden. Snuten hoppet og spratt og hele kroppen logret ivrig selv etter bare minutter borte fra hans side. 
Øynene hans beveget seg engstelig, fra det snø-belagte underlaget og opp på hunden som spratt ellevill omkring. Han sto som forstenet, lette med øynene etter henne, og med lav stemme hikstet han til:
"Hjelp! Den lausbikkja angriper vel ikke?"

Da var hun med raske steg borte hos han. Tok et godt tak rundt livet på han, slik at varmen og styrken fra henne nådde inn til han umiddelbart. Hun tittet opp på han med varme og kjærlighet, så inn i de engstelige øynene og sa for fjerde gang på denne turen: "Neida,  Nico vil ikke angripe. Han er så snill så. Han skal til og med være med oss hjem. Så kan du gi han god-mat, slik som du pleier, når vi kommer hjem". Da så hun engstelsen slapp..Han ble myk i armene hennes..Kroppen hvilte mot henne, og han så ned på henne med tindrende øyne. Fylte av kjærlighet..Fylte av trygghet.. Det såre draget.. som for noen sekunder siden hadde sveipet over ansiktet hans...det draget han fikk hver gang han FORSTO og HUSKET at noe var galt... var nå borte... Igjen var kun kjærligheten. 


Det var de to... Det hadde alltid vært det..De to.. mot resten av verden.

 

 

(Denne lille novellen ble laget på bakgrunn av ordene/stikkordene/assosiasjonene jeg fikk av leserne mine, da jeg la ut bildet  en dag i oktober 2016 og spurte hva om de kunne gi noen stikkord til assosiasjon. . Jeg har laget mange novelle på denne måten. Inspirert av lesernes stikkord og med mine egne tanker blir det en god miks som setter i gang noe...Hadde lyst på en liten reprise på denne nå i vinterlandet.  )

 

 

#novelle #foto #assosiasjoner #samarbeid #alder #kjærlighet #sykdom

27 kommentarer

stavangerinmyheart

10.02.2018 kl.09:19

Nydelig..... flott historie. Jeg ville lese mer...... Ønsker deg en fin lørdag.

frodith

10.02.2018 kl.09:52

stavangerinmyheart: Så koselig du vil lese mer :-) Selv om resten er i ditt hode ;-) Ha en fin dag <3

Helge

10.02.2018 kl.09:35

Fin tekst til rett bilde. Uansett er det best ved brodder når man skal gå nå om dagen. Skal ut og måke snø snart. Har alt vaska tøy og vaska opp og rydda litt. Gratulerer til Sverige med OL gull i dag. Ha n fin dag.

frodith

10.02.2018 kl.09:51

Helge: Takk Helge :-) Ja, man bør ha brodder nå, folk ramler og brekker ting :-o Du er effektiv du :-)

Toini

10.02.2018 kl.09:54

Flott liten novelle..og jeg husker denne..tror jeg hadde noen ord til den jeg også...ha en fin ny dag!

frodith

10.02.2018 kl.09:55

Toini: Ja du var sikkert bidragsyter her :-) Klem <3

natheless

10.02.2018 kl.10:17

Ja, jeg har lest den før, men den er jammen like fin i dag. Tusen takk!

frodith

10.02.2018 kl.11:58

natheless: Takk <3

HeidiElise

10.02.2018 kl.10:34

Å, så herlig skrevet! Ble helt rørt her jeg sitter og leser. Takk! :)

frodith

10.02.2018 kl.11:58

HeidiElise: Tusen takk, veldig koselig for meg å høre :-)

Helene

10.02.2018 kl.10:54

For ei vakker fortelling <3

frodith

10.02.2018 kl.11:58

Helene: Takk <3

Brit

10.02.2018 kl.11:14

Denne gikk rett til hjertet mitt i dag, og tårene spratt....
Har gamle foreldre- og det var noe som traff en gjenkjennende streng...

frodith

10.02.2018 kl.11:57

Brit: Så koselig at den traff litt <3 Jeg blir veldig glad når folk liker novellene mine :-)

Elevele

10.02.2018 kl.11:20

Flotte novellen <3

frodith

10.02.2018 kl.13:21

Elevele: Takk :-) Jeg får stadig noen nye lesere, og er moro å vise dem disse , ikke alltid folk leser seg opp fra arkivet. Selv om noen gjør det. Noen har lest alle dagene i julekalenderen min i dag :-D

Søtmonsen :))

10.02.2018 kl.13:27

Denne er så fin <3 Får en til å tenke <3

frodith

10.02.2018 kl.13:31

Søtmonsen ): Tusen takk :-) Jeg blir veldig glad når folk liker novellene mine :-)

Marit

10.02.2018 kl.13:58

Nå ble jeg nesten litt trist ... og tenkte med en gang på Atle og Eli (Suttung blogg). Livet er ikke for amatører.

frodith

10.02.2018 kl.14:29

Marit: Ja, jeg skrev jo denne historien i 2016, lenge før jeg kjente han, men etter jeg ble kjent med han har jeg tenkt at det likner litt..

Elevele

10.02.2018 kl.14:09

Så gøy :D

frodith

10.02.2018 kl.17:36

Elevele: :-)

annebe

10.02.2018 kl.14:15

Husker denne ..vakker fortelling..og bildet forsterker historien :)) Du er flink til å lage små og store fortellinger som får en til å tenke :)) Klem og kos deg videre med lørdagen <3

frodith

10.02.2018 kl.17:36

annebe: Takk <3

Victoria Larsen

10.02.2018 kl.18:18

Helt nydelig å lese denne historien... <3 God lørdag!

frodith

10.02.2018 kl.18:19

Victoria Larsen: Takk Victoria <3

Margrethe

10.02.2018 kl.19:16

Den historien er bare nydelig! Husket den fra før, men den kan aldri leses for mange ganger! Klem <3

frodith

10.02.2018 kl.19:26

Margrethe: Tusen takk :-)

Skriv en ny kommentar

frodith

frodith

51, Oslo

Jeg er 51 år, samboer, har stort sett et optimistisk syn på livet, er snill og blid, og over middels engasjert, når det er noe som opptar meg. Jeg underviser på en skole for døve, og synes tegnspråk er det vakreste språk som finnes. Når jeg ikke jobber liker jeg å trene, reise på turer eller slite meg opp mot vakre fjelltopper.

Kategorier

Arkiv