Når livsløgnen får seg en skikkelig “nesestyver”..

Av og til faller man liksom i asfalten med et plask..
Fra å vandre der oppe i skyene, litt høy på seg selv..til å gjøre svalestup og lande kabooms i bakken så  tenna skrangler og musklene hyler..

Ja..for det er akkurat KROPP det handler om…Kropp og andre små detaljer vi presenterer oss med.
Man kan liksom gå det ene øyeblikket med nesa i sky, føle seg riktig så bra. Ungdommelig så det holder…Får da en del øyekast fremdeles…Ikke så verst i formen…Kan  være med på alt…Kan leke, smile og føle seg riktig så lekker… Livsløgnen holder hodene våre høyt hevet 😉

 

Men SÅ, når man minst aner det…så er det noen som kommer og banker livskiten ut av livsløgnen ens, og man blir stående der med det “kvinnelige skjegget” langt nede i en eller annen postkasse…..og man får ikke dratt seg ut derfra igjen…pga den hersens ryggen så klart!!
Plutselig skrangler det her og der…Og man blir liksom litt oppmerksom på alt på en og samme dag…Plutselig er det både dårlige knær og tenner som faller ut.. Ryggen knaker og lager hekse-form… Og hvor mange av tennene er det egentlig som er ens EGNE igjen oppi gummen der??



 

Man skvetter jo litt når man ramler litt sånn i asfalten…
MEN…nå er jeg ikke kjent for å bli liggende der..
Så det turkise håret…eller det røde for den saks skyld  er egentlig alt på plass igjen .. Jeg kjenner det KILER på innsiden… Jeg kjenner at livet  og verden ligger foran meg der og venter på at de små nette føttene mine skal danse riverdance  i pur glede bortover…. 
Sånn er livet ja 😉

 

#livet #hverdagen #livsløgn #livssannhet #alder #ungdom 
 

28 kommentarer

Siste innlegg