DU
Strøk meg lett over armen på vei forbi
Kysset meg ømt i nakken
Ga meg gåsehud med skjelvinger i
Leverte hele “pakken”
Som i stekende sommerdager pirret for så å forsvinne
Som i mørke nattetimer holdt meg våken på rommet der inne
Plutselig en dag ble du lumsk og vill
Feide forbi og var slett ikke “snill”
Rampete rev og slet du i håret
Ertet og løftet kjolen ved låret
Tummelumsk sto jeg tilbake der
Med krusning i munnviken og mo i knær
#dikt #vind #lek
22 kommentarer
Margrethe: Tusen takk 🙂
Å så herlig! Helt topp <3<3<3
Toini: Takk <3
Så nydelige… både dikt og bilde!
Søtmonsen ): Tusen takk 🙂
Fint bilde og fint dikt ^^ Vinden i sommer har vært skikkelig kjærlig og varm 😀
margarites: He-he, ja 😀
HeidiElise: Så koselig 🙂
Flott dikt og fint bilde av deg. Den vinden den har mange «ansikter» <3
Herlig dikt! Så det for meg, og kjente den fjørlette vinden. Og ikke minst stormens vindkast 🙂
stavangerinmyheart: Takk, ha en flott dag du også 🙂
Flott dikt:) Ønsker deg en flott lørdag:))
poesimylife: Tusen tusen 🙂
Flott dikt og godt skrevet hehe
karidansen: Takk 🙂
Flott dikt, Frodith! <3
dedicat: Ikke sant 😀
Herlig dikt 😀 Av og til så kan man være fristet til å tro at naturen finner på små pek med viten og hensikt 😀
Atle: Takk 🙂
fruensvilje.blogg .no: Tusen takk 🙂
er nok vinden dette ja :=) fint bilde av deg da
Likte det diktet for jeg kunne se det du skrev. ❤️