Fordi jeg har briller med fargede glass, fine farger,som gjør at livet ser ganske så fint ut uansett hva som skjer… Det kan sprute litt…. eller blåse litt..
….men jeg holder meg fast og lander alltid ganske fornøyd igjen, etter ganske så kort stund også…
Men noen ganger får sommerfuglen en annen farge…. kanskje litt blekere av en eller annen grunn…
..og da må jeg som oftest jobbe litt med det som er under vingene…. for å få fram fargene igjen…Og det skal ikke mye jobbing til, så er jeg igjen klar for blomster-enga…
I går var en dårlig-sommerfugl-dag…Nesten som en bad -hair-day… Og jeg har vel ikke hatt en sånn siden jeg skulle operere…og jeg har ikke mange i løpet av året.. men….når man våkner tidlig om morgenen, med sengen full av de sommerfuglene med HORN…. da er det mest fristende og bli hjemme… Men fordi det nettopp ikke hjelper å bli liggende der å glo… fordi det stanges for kraftig i sommerfugle-buken, av andre små-djevler….
DA er det best å komme seg opp…. Når de små svarte sommerfuglene har inntatt dynen din, da er det best å komme seg ut, og komme i gang med alle disse “grue-seg”-tingene… For det er det som må til for å få jaget disse smådjevlene på flukt…
…Så med beina på bakken…og med litt bein i nesa… fikk jeg kastet av meg de verste horn-djevlene på vei ut døra…Kom meg gjennom første hinder… Og siden et til… og det begynte å roe seg i magen…og fargen kom tilbake i kinnene..Jeg fant igjen brillene med farger…rett på utsidene av døra her… når dagen nesten var over..Så endelig var en dårlig- sommerfugl-dag slutt 🙂
Har du noen dager da senga sparker deg ut, og verden på utsiden også sparker fra seg ganske bra?
Hva gjør du? Tar du fatt på sparkene, eller blir du i senga?
(Her kommer en liten REPRISE for nå er det på gang igjen, skal dit i dag… og følelsen er helt den samme… så tillater meg en liten reprise av innlegget jeg skrev i sommer..Det er NØYAKTIG det samme det gjelder :-/ )
Om jeg mener at tannlegen er voldelig?…. Nei, kanskje ikke akkurat voldelig.. Men det finnes ikke noe mer skuffende enn når du har gått gjennom flere år med NULL HULL, og du plutselig sitter med en merkelig “stein” i munnnen… Du håper litt ambvivalent at dette kun er en produksjonsfeil i kjøttdeigen du er i ferd med å legge i deg….. At det er en slepphendt slakter, som har sendt med noe tenner og bein fra ulike dyr, i tillegge til det kjøttet og fettet som skal brukes… Vel, på en måte høres jo DET rimelig ekkelt ut også, at gris eller ku-tenner havner i min kjøttdeig… men INGENTING er liksom verre enn å sitte med noe “stein-aktig” i munnen… Man stopper opp, og skjønner egentlig langt bak i hodet der et sted, at det er ikke KUA sin feil… men det er noe som kommer fra deg selv….. Tungen søker bakover i munnen… Og helt riktig.. bak der.. et stort tomt hull… et krater kjennes det nærmest ut som… Det beviser din mistanke… en plombe er på vidvanke…. Det hjelper INGENTING å prøve å putte den på plass igjen, selv om det der DET man har aller mest lyst til.. Nei… man må bare ta den ut, fjerne den og kaste den… og da dukker det grusomme bildet opp i hodet.. TANNLEGEN!… Hun er ikke voldelig som du kanskje tror. Hun er faktisk veldig forståelsesfull… Men likevel: Tanken på å ligge der i den stolen, liker jeg dårlig… Den stolen som garantert må være smurt inn i årevis med svette… for det kjennes ikke ut som bare MIN svette kan forårsake SÅ MYE væske som det er i den stolen….Jeg tenker på alt dette der jeg ligger og klamrer meg fast i stolen,både i redsel for å SKLI AV rett og slett, og i redsel for at jeg skal begynne å slå eller noe om det blir for ille… Og hele tiden mens jeg ligger der og svetter, så prøver jeg å tenke på noe annet… Akkurat som DET er mulig, når det skjærer slik gjennom marg og bein, både fysisk og rent lydmessig, og det eneste du SER er den digre lyskasteren og tannlegens nese…
Du tror kanskje jeg er sånn som trenger lystgass eller behandling i full narkose? Neida… Jeg var i hele tatt en ganske tøff pasient jeg i mange år.. Skulle ikke ha bedøvelse en gang når jeg boret,og vokst opp i en godtebutikk som min far eide, så var jeg vel vant med tannlege besøk..
Nei, det var først da jeg rotfylte for andre gang eller noe, at helvete brøt løs… Full av betennelse i en rot eller noe, kom jeg gråtende nesten inn på tannlegekontoret den gangen. Jeg hadde vel hatt noe midlertidig fylling i, som skal roe betennelsen, og det var bare å sette i gang med et stort smil om munnen,egentlig, for da skal man nærmest ikke kjenne NOENTING… Hvem er det som SIER sånt? Den store nesen og lyset hennes tok fatt de, og både hun og jeg ante fred og ingen fare, og hun satte i gang… Først bedøvelse, og siden enda mer bedøvelse, fordi det virket ikke,og hun var allerede i gang.. Og det MÅTTE gjøres ferdig da… man kunne visst ikke trykke på “avbryt”-knappen… Så det ble mer bedøvelse.. og etter 5-6 sprøyter som ikke hjalp det spor, sto jeg “i bro” i tannlegestolen og gråt HØYLYDT… som en unge.. Jeg PRØVDE IKKE å virke tøff en gang… Gråt høyt og tydelig, med sprut-tårer..
Hun ble jo ferdig til slutt.. Jeg har aldri hatt noen sånne opplevelser senere… men denne var NOK… Det er DENNE opplevelsen, rotfyllingen uten bedøvelse, som dukker opp i hodet mitt, selv om jeg bare skal ta røntgenbilde… Jeg er sikker på at de skal gjøre MINST like vondt… Og det er DENNE historien som dukker opp på sekundet, i det jeg kjenner den lille “steinen” som dukker opp i kjøttdeigen… Bildet av en gråtende Frodith, voksen, som står i bro i tannlegestolen.. Og da ønsker jeg av hele mitt hjerte at det bare var en slumsete slakter som hadde skylda..
Hvordan forhold har du til tannlegen?
På en skala fra 1-6, hvor redd er du for å gå til tannlegen?
Ewy Marie fikk bursdagsinnlegg her hos meg i fjor, så i år blir det bare et bursdagskort 😀 For LITT stas må man gjøre på folk, selv om de har fått bursdagsinnlegg før:-) Så gratulerer masse med dagen i dag Ewy Marie, koselig du er tilbake på bloggen igjen 🙂
Ja, nå er det tid for litt dugnadsarbeid her snart igjen…
Jeg vet jeg har vært i overkant postitiv denne vinteren, så langt… Og det skyldes jo at jeg gjør ingenting halvveis… Jeg GÅR INN FOR TING!! Med hele meg og fullt engasjement.. Og vel så det..;-) Og det funker det… Jeg blir glad som ei lerke jeg, med litt engasjement og litt jobbing med positivt fokus..
Men nå er vi vel kommet så langt at jeg kan sette i gang litt dugnadsarbeid her snart… For om ikke lenge er det liksom litt NOK med den derre snøen…Og jeg og Ladyen (Lady August) planlegger i år, som i fjor å få unna snøen nede i dalen her , litt råkjapt…. sånn at vi kan avdekke at det finnes et fantastisk flott basseng, som vi kan ta årets første bad i…
Men den snøen som kommer nå kan jo bruke ÅR på å forsvinne…. Så om ikke mange uker… så ber jeg deg og alle du kjenner om å komme med fønerne deres… slik at vi kan få litt hurtigsmeilting nedi dalen…
I fjor viste det seg at bassenget på et tidspunkt inneholdt sjokolade… og da må vi jo få en fortgang her… 😉
Her fra en tidligere anledning… Med Engla og Fru Stussli... Hvis du vil være med, får du komme med føneren din… snart… 😉
Ja, er du klar for et bad snart? Og på vei med føneren din snart?
Det er vel litt sånn for oss alle… at når vinteren kommer og det sies på en måte “dørene- lukkes” i de tusen hjem… da trekker vi oss inn i mørket… for oss selv.. Folk sniker seg innadørs, lukker igen husene….og man skulle ikke tro i hele tatt at det bodde 5 millioner i dette landet hvertfall….Så tomt som det er ute…og så mørkt som det er overalt..
Da er det kanskje heller ikke rart at man kan bli litt skrukkete, og lukte innestengt… For får man ikke komme ut å blafre i vinden.og riste litt på kroppen…. men blir liggende å murre nede i en mørk kjeller…. da kan ting bli litt tungt, man føler at det ligger masse oppå som er i veien…. Og så blir man skrukkete da… Men man ser jo at det lyser der ute…. hver gang døra går opp… og man vet at det er ikke verdt å ligge for lenge i den der haugen der inne, det er bare tull liksom…… Men man må prøve å komme seg ut i lyset, fortere enn svint…..
Så hva gjør man da…? Jo, selv om det kan virke litt tungt… så må man på en måte ta seg selv i kraven… Det er det som er eneste medisinen mot rynker og skrukker….
…..ta seg litt i kragen…..og riste seg litt i form igjen…. slik at man kan ta fatt på veien ut mot den lysstripa som blir i dørglipa.. for det funker nemlig, om du ikke har blitt liggende for lenge der å skrukke til 😉
Du blir glatt å fin som etter en runde med strykejernet, og kan blafre i vei i den fine vinden , uansett….om det skulle være vinterluft eller vårluft ved tørkestativet 🙂
Noen av oss tviholde på dette med ikke å bruke brodder..og tenker at enhver isvull er til, for å nedkjempes med mord blikket hver morgen når vi går ut døra…Her skal likssom ingen få tjene seg rike på vår frykt for beinbrudd… Det gjelder å være standhaftig i sin tro..
Der det i før ivar slik at veier ble strødd, med noe man kan gå på og føle seg trygg… drive de nå med noe lure-greier… salt, tryllestøv…eller hva det nå er…Noe som gjør at LITT snø og is forsvinner, men det MESTE blir liggende igjen som farlig mordvåpen på fortauet… Og DREPT vil man jo ikke bli… Så da tusler man av gårde da som ei gammel kjerring… selv om man startet ut som en elegant puse-frøken..
Lønnlig håp om å være litt elegant i is-eventyret…
…..snur…til sterk pessimisme…og et undertrykt håp om at man hadde brodder LIKEVEL… Mens man klorer seg fast i underlaget med egne negler…
…for å gå med brodder vil man jo ikke , i frykt for å se litt gammel ut…. Mens det er UTEN broddene man blir seende SÅNN ut…. 😉 Trippende avgårde, med redsel for å gå på rumpa 😉 Så en fin og elgant frøken har igjen blitt forvandlet til en stabbende heks… 😉
Ha en fin kveld og husk brodder i morgentimene 😉 Hi-hi..
Altså det jeg lurer litt på… er om det er mulig å bli avhengig av alt mulig? Sånn rent mentalt… Alle vet jo at man kan bli avhengig av røyk, alkohol og narkotika… men er det også andre ting man kan bli MENTALT avhengig av?
Det kan føles som om mørk sjokolade er noe jeg er avhengig av, Premium mørk med sitron og ingefær….. og når sant skal sies så er det vel stoffer der også som faktisk ER avhengighets-skapende mer eller mindre… rent fysisk… Du vet sukker og sånn… Og i det siste har jeg vært sterkt “knyttet”til Is-te, blå, med Guava… Det er litt MÅ – HA- kaliber over den… Men kan det kalles avhengighet?
Men hva med f eks den sterke følelsen av å ville bruke data-maskinen, blogge og å se på tv… Er den følelsen av STERK LYST det samme som avhengighet? Hvor mye må man VILLE ting og GJØRE ting før man kan kalle det en avhenighet?
Mange vil kanskje feie meg av å si at det med å drikke kaffe hver dag om morgenen, samtidig med at man sjekker blogger , det er kun en VANE… Å virkelig ville spille word-feud eller å hekle mens man sitter i sofakroken… det er også bare en vane… Ja, det er det sikkert, men hvor sterk må vanen være før det kalles en avhengighet da? For det er vel sånn at det er få av oss som ville klare å SLUTTE med enkelte ting, om vi ble presset til det… VI ville likt det veldig dårlig i såfall… Hvis noen plutselig sto der, foran deg og sa :
-” Nei, i dag får du IKKE se TV… Det er det slutt på… OG… faktisk så gjelder det for resten av uka…. Og det samme gjelder for PC og bloggen din… Bare glem den… Jeg tar med meg PC og TV nå, og går min vei….”
Hadde du da godtatt det, og synes at det gikk helt greit? Eller ville du blitt aldri så lite sur, og vist tegn på avhengighet? Revet deg bittelitt i håret….?
Du vil kanskje hevde at hvis noen kom og tok tv-en din, så ville du KUN blitt sur fordi de tok fra deg styringsretten over deg selv…. Men ville det vært DERFOR du var sur? Mest…? Eller ville det langt bak i hodet der også vært pga at du var bittelitt avhengig?
Jeg er IKKE avhengig altså…. det er det bare alle de andre som er ;-D Ha-ha..
Det verste er at dette innlegget startet jeg på helt intetanende før helga, og på lørdag RØYK TV-en vår helt. Full krasj! Og NULL tv…. Jeg fikk liksom smake litt på det Tv-løse livet i løpet av helga, så her har vi levd med provisoriske rare løsninger i noen dager, til den nye STORE Tv-en kommer i dag 😉
Har du noe du føler deg en smule avhengig av i hverdagen? 😉
Ja, så kom han slengende igjen….guttungen..postmannen… med stemmeskifte, kviser og de lange hengslete beina..med en WOTKA-gave….
Ja, som du vet så drikker jo ikke jeg særlig alkohol, så det er ikke snakk om sånn Vodka..Neida, her er det snakk om gode, snille Wotka-Hanne, som lager masse moro på bloggen sin 🙂 Og flere ganger nå har hun laget konkurranser som jeg synes er så koselige Hun trener på sykkelen sin Petra, samtidig med at ski-folket går distansene sine på TV. Kjempmotiverenede måte å holde seg i form på:-) Man står distansen ut, sammen med ski-eliten, og så får man en egen distanse og en egen tid Og Wotka har gjort så mye moro rundt det, fordi hun har laget konkurranser hvor vi kan gjette hennes tider, og hennes distanser osv Og så har hunn hatt hjemmelagede premier, og det ELSKER hvertfall jeg 🙂 Og jeg har fulgt med på alle konkurransene, og alle distansene nesten til Hanne-Wotka Og jeg synes det er så tøft at hun gjør dette Hun er glad i å trene, fordi det må til for å holde kroppen hennes i form, og hva er vel bedre motivasjon enn det liksom 🙂
Wotka-Hanne inspirerer meg og gjør så jeg får skikkelig lyst til begynne med treningen igjen selv også, så til OL kan du regne med meg som trenings-partner Hanne, men jeg løper på treningssenteret 🙂
TUSEN takk for det fine skjerfet jeg vant i konkurransen din, og det nydelige kortet. DU er snill!! Og jammen meg sa du at jeg fortjente det fordi JEG er så snill også 😀 Så, nå begynner snart snillingene å trene side om side 😀
Hvis du ikke har besøkt bloggen til Hanne, så burde du gjøre det nå. Hun er ei likandes dame, med sans for både håndarbeid, foto og å stille opp på alskens sprell 🙂
Ha en fin mandag! Har du noen gode planer for dagen?
