Joda…Sirkusdirektøren er MØKK-sliten, etter å ha dressert løver, hoppet gjennom ringer, vært sirkushest og hjulpet 10 små klovner til å gå på line i 6 timer, sånn NESTEN i ett strekk. Men jeg tror barna har hatt det gøy, selv om parykkene klødde litt og nesene falt av 😉
Så er det bare å gjøre seg klar for løver og elefanter på torsdag.. De er heldigvis bittesmå og ikke så farlige..Og skal være med i skygge-sirkuset vårt.
Stort klarere kan jeg ikke bli.
Nesen på plass, Sirkusdirektørantrekket på og verdens beste kollega ved min side.
Parykker og neser ligger linet opp til alle elevene, rockering og linedanser-tau på plass og hele salen fylt med ballonger. Nå er det bare å slippe alle inn i manesjen… 😉
Kan du kjenner lukten av sagmugg??
Det kan jeg… så nå sees vi på andre enden av teltet…i ettermiddag 😉
går var alle forberedelsene for meg, i dag suser jeg i gang.
Tenk om du kunne få lov å velge mellom å være president eller sirkusdirektør en hel uke… Hva ville du valgt da??
Vel..nå er det jo ikke slik at jeg får VELGE egentlig…Jeg MÅ være sirkusdirektør en ukes tid jeg.. Men i min verden er nå ikke det noe å gråte over akkurat, heller tvert om 😀
Tenk å få lov å være “løve-temmer”, direktør og gal klovn i en og samme uke liksom. Tenker det ikke er mange som får DEN muligheten jeg. Og når de “farlige” løvene kun er små, søte pusekatter av noen elever, som kommer mot deg med armene åpne for å fordele klemmer og slett ikke akter å spise deg opp…vel da tenker jeg DU hadde valgt sirkus-direktør framfor president også jeg..
Gleder meg til en spennende uke på verdens beste jobb<3
God morgen. Jeg har vært hos søsters i natt. Hadde en nydelig tur i sola i går ved Hvervenbukta , og etter noen flere timer i sol på “Afternoon teaparty med bobler”, på bursdag, har jeg faktisk fått litt farge i kinnene.
Ja…jeg vil vel ikke love at jeg er verken en ny Steven Spielberg eller en ny Martin Scorsese. Og å si at jeg har “film-foten” er kanskje å overdrive bittelitt. Ikke er det jeg som filmer eller redigerer heller. Men det er jeg som regisserer mye av det hvertfall. Jeg er rekvisitør, kostymedesigner og innimellom litt skuespiller… Og det viktigste av alt: Jeg elsker å holde på med dette. Sånn sett er FOTEN helt riktig uttrykk å bruke..
I tillegg har jeg klart å legge en film INN i bloggen.
Har du ikke sett filmen sier du?
Vel, trykk på bildet så kommer du rett til filmen.
Selv om jeg ikke er kjent for å stå så mye på kjøkkenet, så er dette innlegget preget av mine tanker rundt et rart kjøkkenfenomen…He-he
“Dette er bare en liten tanke som dukker opp i hodet mitt stadig vekk.. Har en del rare tanker innimellom, men for det meste er jeg ganske godt plantet… Det jeg lurer på er NÅR er det den fantastisk deilige maten vi sitter og koser oss med, plutselig blir noe ekkelt, og vi kaller det søppel..?
Vi har stått lang tid på kjøkkenet, råvarene har forandret ansikt… Ved hjelp av krydder, steking, smør og annet, har den lille grisen f eks skiftet helt utseende, og ligger der fin og ugjenkjennelig i panna. Den kommer med min hjelp som regel, opp på tallerkenene, og med hjelp av nydelig tilbredte grønnsaker, legges det innbydende og fristende opp for å inntas (Ja, Kjersti, jeg gjør dette av og til… ;-)) Så setter vi oss til, skjærer, deler, fører til munnen, gasser oss og smatter, lager koselyder og har det i det hele tatt helt smaskens.. Kanskje orker man ikke alt.. og noe blir liggende igjen.. og skal i søpla.. Og det er nå det spennende begynner… :. NÅR er det blitt søppel? Spiser vi søppel?? Jeg opplever bare at jeg noen ganger får fingrene borti sausen som ligger der, i det jeg skal dytte noe av dette ned i søppelposen, og kan ta meg i å si høyt.”ÆÆÆsjj..”.. Og hvorfor gjør jeg det? Har dette jeg nettopp stappet i meg, med den største fryd, blitt fryktlig ekkelt søppel? Spiser vi søppel??
Suget i magen overgås bare av varmen som stryker over nakken..
..og lyden av de hoppende småsteinene på vei ned mot bunnen med et mageplask…
Overveldende..
Jeg titter inn…
..der lyden av fortiden slår meg i bakken…
Spraking fra grua…kaffe på kaffegrut…dampende varme under bjørne-fellen…
Steinblokken som truer med å knuse huset også i år…
Men bøyer seg i støvet og lar barneføtter løpe ned ura enda en sommer…
Overveldende…
Jeg titter innover…
Saftig og grønt brenner seg inn på netthinnen…
Svalt og fuktig..piplende, rislende..
Renner i glade bekker i hjertet mitt…
Overveldende…
Ja…for det er akkurat slik naturen og LIVET er … Overveldende
(Jeg fikk lyst på en liten reprise på dette innlegget, da jeg føler at livet er akkurat sånn om dagen. Diktet ble skrevet i en utfordring for en god stund siden, hvor man fikk oppgitt et ord, og siden skulle skrive et dikt på assosiasjon fra det. Ordet var OVERVELDENDE. Bildene er fra Aurlandsdalen, og jeg har tatt de selv.)
To timer? To dager? To uker?
Spiller ingen rolle på lengden. Å møte “tvillingsøsteren” sin er alltid topp, uansett lengde på møtet.
Kjersti- Minmatgaleverden.no- er en spennende og herlig venn å ha. Hun er ærlig, snill, vakker, morsom, intelligent og modig. Og for hver gang vi treffes så finner jeg ut noe nytt om henne.
Det er jo det som er spennende med vennskap, både nye og gamle egentlig. Man finner ut nye sider, på grunn av nye situasjoner, og det er hele denne pakken av ALT som gjør folkene til de de er, som gjør at man blir så himla glad i dem.
Jeg og Kjersti er like på mange områder, det er noe med rytmen…som jeg kaller. det. Den er litt lik. Vi har opplevd en del ting som er litt like, og har en grunnholdning til livet…noe med humøret…som er ganske lik.
Men vi har også mange ting vi IKKE er like på, og jeg liker det like godt. Det at folk er forskjellig fra meg beriker jo bare vennskapet i mine øyne.
Selv om vi ikke har kjent hverandre SÅ lenge (eller kanskje heller si OFTE) på utsiden av blogg-blokka, så vet jeg at Kjersti og jeg kan sitte stille i hver vår stol å lese hver sin bok. For meg er det også et tegn på godt vennskap: å kunne sitte å være stille sammen. For selv om som regel skravla går når vi møtes, så er det noe med å vite at man KAN være stille sammen 😉
Kjersti var elegant som en modell i går, i second -hand fra topp til tå om jeg ikke husker feil.
Hun skulle på boklansering – med gjengen fra “Kakekrigen”, og hennes oste-kake er valgt ut til å være med i forfatterens bok. Tenker det ble en artig kveld jeg!
Nå gleder jeg meg masse til å dra på tur med min tvilling fra Bergen.
Når du våkner midt på natta, sånn ca 04:00 så kalles det “ulvetimen”..Det er sånn som jeg har fått det forklart pga at ALT som oftest er skikkelig “vanskelig” når man våkner sånn midt på natta… Små bagateller og tanker som man kanskje trekker på skuldrene av på dagtid, blir store og “ulveaktige” sånn i ulvetimen.
Når man prøver å legge seg til å sove igjen, er det nesten umulig å få sovnet igjen, fordi “ulvetanker” svinser rundt i hodet…
Sånn var det i natt…
Jeg våknet kl 04: 00, altså midt på det mest “ulvete” tidspunktet… Og jeg bestemte meg kjapt for å ikke tenke for mye.. Men det var lettere sagt enn gjort.. For på utsiden av bygården jeg bor i, midt i den til vanlig trafikkerte gaten, gikk galskapen selv rundt på to bein.
En “ulv” i arbeidsklær travet fram og tilbake med en høytrykkspyler og vasket gaten. Nå skulle det rengjøres til 17. mai tydeligvis!! Og beste tidspunkt for sånt arbeid er tydeligvis kl 04:00!!! Jeg holdt på å KLIKKE, og sende en saftig finger ut vinduet..Men Frodithen er så veloppdragen at det ble jo ikke noe av det…
Det var en helsikes lyd av den spyleren altså!!
Og når han hadde gått et stykke forbi vår gård, og lyden fjernet seg litt, og jeg NESTEN hadde sovnet…
…..så kom han jammen traskende tilbake igjen..på andre siden… Var jo ikke FERDIG så klart….
Og sånn holdt han på i 2 timer.. Opp og ned…Opp og ned….
Vel jeg sovnet ikke etter “ulve-galskapen” jeg…
Men gatene er da i det minste rene og fine til 17. mai….. 😉
Nå er tvillingen min kommet til byen. Og siden jeg synes dette bildet av oss er så herlig, så valgte jeg dette i dag også. Det ble tatt i kalde regnværet i oktober, når jeg besøkte Kjersti.
Nå er hun på plass i Oslo i et døgn. Vi rekker kun en kopp kaffe og noen timer med skravling. Men så har vi jo en uke i begynnelsen av mai hvor vi skal utforske ny plass i utlandet sammen.
