Ja, for det har seg nemlig sånn at jeg var NÆR VED å bli modell i Los Angeles nemlig!! Sånn rett før faktisk…
Etter min catwalk her på bloggen i forrige uke, og disse tulle-modell- bildene på Instagram i tillegg…så fikk jeg nemlig en Mote-fotograf fra Los Angeles som følger på søndag… Det var etter å ha lagt ut dette bildet på Instagram
Og i mitt hode så var jeg jo nesten på vei over “dammen” jeg … for å gå Catwalk med de store stjernene… Skal jo ikke mer til…
Vel…ingen ringte å ba meg gå Catwalk i Los Angeles i går…Og i dag så hadde han jammen sluttet å følge meg også…Det var vel verdens korteste modell-karriere , tror du ikke?..
Tenker du over hvor mye kroppen din gir av signaler til andre? Tenker du over hvor viktig det er å være tydelig i beskjedene man gir til andre? Har du noen gang tenkt over eller visst at det finnes folk som er dårlig på å avlese ansiktsuttrykk, og at de ved å høre stemmen din si en ting og ansiktsuttrykket noe annet for eksempel ikke kan avlese ditt forsøk på ironi….og tror at det er ting du faktisk MENER…? Ikke…Vel, tenk litt over det nå noen minutter…
Vi som jobber med barn som ikke hører, og som til daglig jobber med tegnspråk, må prøve å være tydelige i mimikk og kropp. Vi lærer også elevene at kroppen og hodet henger sammen når vi skal snakke om noe. Og at skal man snakke tegnspråk, og også spille teater, så er det viktig at de ansiktet og hendene sier, blir understreket av kroppen…
Ved å legge på nøytral-masker lærer vi dem hvor viktig kroppen er for å gi riktige beskjeder ut….For å kommunisere på rett måte…
Så nå har jeg et lite eksperiment her, for å se hvor mange av disse uttrykkene du tolker riktig, når du ikke ser ansiktet mitt og hvilken mimikk det har…
1)
2)
3)
4)
5)
Spørsmålet er altså:
Hva prøver jeg å uttrykke?
Hvilke signaler er det jeg gir? Følelser?
(En liten reprise, da jeg har mange nye lesere. Dette innlegget la jeg ut for to år siden, og mange slet med svarene. Så nå får vi se om det har kommet til noen luringer som tar disse på strak arm … 😉 )
Jeg har vært på landet i det gule huset, og sovet over hos mamma
Og det har vært veldig koselig.
Vi har spilt Othello, spist vafler, strikket og hatt noen gode samtaler.
Ingenting er som gode samtaler, med kloke hoder <3
I morgen er det jobb igjen, blir gøy det også. Skal på årets største tegnspråktreff, skolemessig.
Gleder meg !
Jeg jobber med Galleri Frodith, men det blir nok litt utover i uka.
I verden rundt oss er det viktig på mange måter å innordne seg noen regler.. Det er de fleste over en viss alder enig om.. Hvis ikke ville samfunnet bli fullstendig anarki, noe som jeg har liten tro på ville fungere over lengre tid. Så en viss LIKHET er nødvendig på mange måter..
Alle er enig om at det er greit at disse er ganske like:
Det er nok en økonomisk grunn til at disse er støpt i samme form…
Det samme gjelder nok for dissse recycling-kassene:
…Det er vel en funksjonell grunn til at disse er laget HELT like…
…og en praktisk grunn til at disse garderobe-stativene i Operaen er prikk like..
Det ville nok vært både upraktisk og lite plass-besparende om alle disse sykkelstativene hadde hver sin form…
….selv om det hadde vært mye mer fargerikt og gjort verden litt mer morsom…
Men jeg FORSTÅR at store deler av verden må se sånn ut, ganske så grå og LIK….så kan heller fargeklattene være noen hyggelige innslag innimellom.
MEN når det er sagt, hvor godt liker vi å se bilder som DETTE??:
(google)
Hvor menneskene er blitt en MASSE, uten for mye indviduelt særpreg… og som kun står under EN stor, sterk MAKT?
(google)
..eller dette? Hvor hverdagsmenneske blir presset inn i en form, for nærmest å se HELT like ut..
Mange liker tanken på at hver og en av oss er unike, at vi har noe eget, og noe ekstra å tilføye her i verden….at vi er inviduelle personer, med egne meninger og egne særtrekk, som er en berikelse for folk rundt oss. Og det stemmer nok også. Vi ER jo unike, egne selvstedige personligheter, som beriker hverandres liv. Hvertfall er det sånn JEG ser det..
Samtidig skal vi altså ha en form for likhet, følge noen regler for at det hele skal gå rundt. Og mange av oss liker også dette med å være lik noen, værre en del av en gruppe..
Enten den er SÅNN….
eller SLIK:
Så spørsmålet blir liksom bare:
Hvor lik skal man være liksom, uten å miste sin selvstendighet og EGEN identitet?
Viktig å ta vare på sin egenart også 🙂
(En liten reprise fra 2014 på meninger jeg fremdeles har 😉 )
Når det kribler forsiktig i mageregionen
Når det kjennes som om det er små fargerike sommerfugler både i lufta
og på innsiden
Når sola danser samba på på vinterblek hud
Når du myser forsiktig mot nyladet kamera, mens smilet truer med å dele skallen i to….
DA er det vår da!! DA er det søndag da!!
DA er det turdag med søsters da!!
Angrer du på noe?
Jeg er muligens litt rar, men jeg har bestemt meg for at å se for MYE bakover, er ikke noe stort poeng. Så klart i mange sammenhenger er det hyggelig det, sitte og mimre litt og tenke på hyggelige ting man har opplevd, og ta med seg de minnene videre i livet. Det som det har kommet noe godt ut av. Det er fint å kunne ta med seg disse tingene videre og bygge nye minner i tillegg. Samlet vil disse minnene kunne gi en følelsen av at livet kan være en dans og deilig å leve.
Men hva med de negative tingene, det som ikke var så bra? Skal man også ta med seg det videre? Det man angrer ? Da er spørsmålet litt også, er det noe å angre på? Jeg angrer nesten ikke på noe jeg har gjort. Og det er ikke for at jeg aldri har gjort noe “angre-bart” om dere forstår det uttrykket.. Jeg har sikkert gjort ting andre synes jeg virkelig kunne angret litt på.. Men jeg er vel mer sånn at jeg mener at de tingene jeg har gjort her i livet, ofte har vært tenkt gjennom- utifra det ståstedet jeg var på DA. Og om jeg da hadde andre måter å se ting på, så gjorde det muligens at jeg gjorde valgene annerledes DA enn jeg ville gjort NÅ.. Men det betyr ikke at det er noe poeng å se tilbake og fordømme den man var da, eller å skulle sette seg ned å ANGRE noe som helst.
Nye år, annen erfaring, nytt ståsted. Jeg ser meg ikke tilbake, og sitter med en bitter-emmen smak over ting jeg har gjort. Hadde jeg gjort noe som hadde såret eller skadet noen andre, og som var gjort litt overilt eller noe slikt, kunne jeg kanskje ønske at veien var blitt tråkket litt anderledes.. Men det er altså ikke tilfelle. De “angre-bare” tingene jeg har gjort, har kun kunnet vært plagsomt for meg selv. Og da ser jeg ikke noe som helst grunn til å se bakover eller angre på ting jeg har gjort. Bruke energi på det liksom. Ergo er det heller ikke som mye slikt å dra med seg framover.
Jeg bygger videre på det som har vært bra og positivt, lever mye i det som er NÅ og gleder meg også til hyggelige ting som kommer 🙂 Noen tror kanskje jeg går med skylapper? Nei,jeg gjør ikke det, jeg bare velger ut hva jeg vil ha med meg videre, og ser foran meg et blankt ark jeg kan fylle med det jeg selv vil. Jeg kaller det bare optimisme.. 🙂
Angrer du på mye du har gjort?
(En liten reprise tekstmessig fra 2013, men med nye illustrasjoner)
I fjor var jeg med i en lykke-challenge, som Seljordslisa.blogg.no satte i gang.
Vi fikk oppdrag over en ukes tid, som vi skulle beskrive og eventuelt illustrere.
Og en av oppgavene gikk på selvtillit og lykke, og det finner du under her. Grunnen til at den kommer i dag, er at det er NØYAKTIG et år siden jeg laget innlegget. Selvtilliten er fremdeles god, og jeg gleder meg fremdeles over å være den jeg er, være meg, og være stolt av det hele 🙂
