Det er nok en liten filosof i meg.
Av og til er det små ting som skal til for å sette i gang de rareste tankebaner.
Som en tidlig morgen jeg kom av T-banen, og ble møtt av denne sykkelen. INGEN små mennesker å se i nærheten. Ingen store heller for den saks skyld. Og da begynner hjernen min å spinne…
Hva skjedde egentlig her?
Var det en en distre mor som husket å hente barnet i barnehagen og husket å bære med seg barnet opp, men glemte sykkelen…?
Var det en travel far, som løp med barnet i armene for å rekke t-banen, men derfor ikke fikk med seg sykkelen?
Var det en liten krabat som på egen hånd hadde vært ute på sykkeltur? Stabbet seg opp trappa, men selvfølgelig ikke klarte å dra med seg sykkelen, siden han bare var 4 år…
Var det en tyv, som hadde vært innom en hage, stjålet en barnesykkel for “moro skyld”? Ble innhentet av foreldrene til eieren av sykkelen, løp det remmer og tøy kunne holde for så å sette den fra seg i det han løp inn på banen?
Var det “sykkelen selv” som hadde tatt seg en luftetur? (dette er hvis du har litt ekstra god fantasi)
Hva tror DU har skjedd?