Som jeg fortalte tidligere skulle jeg noe spennende i dag. Jeg var invitert med Mammaen til Lille Supermann på “Paint´n sip”. Gledet meg voldsomt. Visste lite hva som skulle skje. Ventet på Mammaen til Lille Supermann på Egertorget. Flyktet inn på grunn av varmen…
Alt skulle skje på Sankthanshaugen. Utendørs. Kunne kjøpe alkohol etc der. Men vi regnet med å bli sultne også, så tok lunsj sammen først.
Det virker som jeg øver meg på å bli “veggis”, for jeg gikk for quiche ren veggis-variant.
Etter lunsjen gikk vi forbi et portrom på veien, full av morsomme kunstverk. Flotte luftballonger. En sånn skulle jeg gjerne sittet i en gang. En liten drøm faktisk 🙂
Bippe stankelbein og Per ulv på farten..
Katten Tom
VI var tidlig på Sankthanshaugen og der var det vår tur til å lage flotte kunstverk. 😀 Siden vi kom tidlig fikk vi tatt oss et bord så vi fikk sitte ved siden av hverandre. Mannen til venstre er instruktøren.
I dag skal jeg gjøre noe veldig spennende! Mammaen til Lille Supermann har invitert meg med på “Paint´n sip”, og vi aner virkelig lite om hva vi går til. Det vi vet er at vi skal “lære male” i løpet av et par timer. Og at det er muligheter for å få noe godt å drikke..
Det står at det er perfekt for utdrikningslag og andre selskaper så det blir spennende å se hvem vi havner sammen med. For VI er bare Mammaen til Lille Supermann og meg. Og vi er IKKE på utdrikningslag. 😀
Jeg er jo glad i å male/tegne, og jeg er glad i å være med på nye ting av dette slaget. Derfor er dette veldig spennende. Jeg gleder meg som en unge! Bilder blir det uansett, både malerier og foto. Dette må jo blogges, hvis jeg får sjanse å ta noen bilder av bare meg og Mammaen til Lille Supermann, “in action”.
For meg er jobbstart etter sommerferien nesten som dagen derpå etter nyttårsaften. Mye fest og så kommer den litt tunge “hangoveren”. Man VET det blir tungt dagen derpå, men man koser seg alt man kan i “nuet”, og så får morgendagen være morgendagen.
Vel, nå er det jo sånn at mine dagen derpå ikke er så ille som mange andres etter nyttårsaften. Jeg drikker ikke, så jeg er nesten som vanlig jeg. Klar til å ta fatt på hverdagen og alle nyttårsforsettene….
På mandag er det jobb igjen. Etter en lang og god “fest”. En lang og god sommer. Jeg har bestemt meg for at det skal IKKE bli noen “hangover”… selv om det føles litt sånn.. Jeg er i full gang med alle nye og gode forsetter: Begynne på treningsstudio, slutte å spise så mye sjokolade, bli flinkere til å vaske oftere osv.
Det kunne bli en dundrende hangover ut av året som kommer. For man vil jo gjerne fortsette “festen”. Det kunne føles som en gedigen skallebank å komme tilbake i jobb. “Rusen” har lagt seg.. MEN..jeg har ikke tenkt å la “feststemningen” legge seg.
For det meste av livet er hverdager. Det gjelder bare å gjøre dem til en fest!
Som du sikkert fikk med deg tidligere i dag, HER, så snek jeg meg ut døra uten å ha gjort ferdig husvasken.. MEN jeg har egentlig vært veldig flink i dag spør du meg.
Jeg HAR vasket… Og i tillegg gikk jeg ut å trimmet i dag også!! Trimmen i dag var kanskje ikke SÅ lang. Men jeg gikk i alle fall i et par timer, så det må da ha blitt noen kilometer. Jeg har vært på stolpejakt! Tok 10 stolper på Bjølsen og Torshov.
Tok meg bare en bitteliten drikkepause ved elva. Ja…jeg drakk ikke av elva da 😀 Nei, kjøpte en skikkelig god mangodrikk. Det kom et vindpust, og det var HELT fantastisk. Varmt i dag, spesielt når jeg trimmet gatelangs i flere timer.
Så som du skjønner er jeg EGENTLIG en engel. Jeg har vært FLINK!! Vingene er på plass, litt i skjul bakpå ryggen der. Og som du ser under har jeg også “grodd en glorie” 😀
Ikke noe topp bilde egentlig. Jeg synes likevel det var så kult med lyset som ga meg denne glorien, så det bare MÅTTE med 😀
I morgen skal jeg på noe veldig spennende. Du får høre mer om det i morgen.
Jeg mener…jeg er 56 år nå…. Hvem ønsker vel å bo hjemme når de er 56 år?
Jo JEG!! Sånn av og til i det minste. 😁 Av og til lengter jeg tilbake til tiden da jeg bodde hjemme. Hvorfor det? Jo, alt dette med HUS og sånn. Jeg er liksom så veldig lite interessert. Interiør, interiørblader, interiørbutikker.. Gjeeesp..
Jeg sliter med å få kjøpt nye ting, når noe går i stykker. Skap, kjøleskap, duker, whatever… Kjeeedelig. Blomster dør mens de står og SKRIKER etter vann.. Jeg hater å vaske hus! Rydde hus! Jeg hater å lage mat! Det er ikke for ingenting jeg kalles “Miss Ferdigmat”
Jeg elsker å blogge og fly på byen å fjase som en annen tenåring… Henge rundt på kafeer og titte på folk.
Jeg elsker å komme til ferdig laget mat… Laget av noen som KOSER seg med matlaging, og kun få en beskjed av og til om å rydde rommet mitt… Jeg elsker lukten av grønnsåpe og nystekte vafler ordnet av noen som LIKER huslige sysler..
Men jeg er voksen… Jeg har flyttet ut, og mamma lever ikke lenger. Jeg bor med Hr Frodith, og vi må bare gjøre disse “voksne tingene”, jeg vet… Og VI GJØR DEM… innimellom…. Det er bare så himla kjedelig! Og jeg er totalt blottet for det mye omtalte “husmor-genet”. Og når det ikke ER der i utgangspunktet, så er det mye verre å ØVE SEG OPP til å få gjort disse tingene…
Ja-ja..
Nå skinner sola.. Jeg har sneket meg ut på cafe, selv om deler av huset ikke er vasket og ryddet ennå.. Men jeg trenger altså å se litt folk, blogge litt fra kafe og sysle med sånt som ungdommer gjør.. Så:
Som oftest beskriver dette en person. Hvis en person virker beskjeden og stille, så betyr det ikke at det ikke finnes “dybde”, stor tankevirksomhet eller klokskap. Kanskje tvert om. Dette kan være personer med mye skarpsindighet, følelser og lidenskap. Det ytre bare viser noe annet.
Dette vil si at man ikke helt vet hva man har med å gjøre kanskje? Det er noe litt mystisk over enkelte folk med et stille ytre. I tidligere tider kunne disse litt tause personene til og med ble sett på som farlige.
I mine øyne er det ikke noe poeng å sette folk i boks.
Noen innadvendte og stille personer har mye dybde, lidenskap og klokskap. Andre innadvendte og stille personer er kanskje mer enkle. De ER det de viser.
Noen utadvendte personer kan ha massevis av dybde, lidenskap og klokskap. De skravler i vei om det de føler, om det de liker og det de vet. De VISER sin dybde, sin lidenskap og sin kunnskap. Noen utadvendte personer er kun utadvendte. Masse bråk uten innhold.
Altså det er ikke så enkelt som at man kan generalisere sånn. Vi har masse slags folk rundt oss, og de er helt UNIKE, hver og en.
Hva med “Stille vann har dypest grunn” når det gjelder bokstavelig talt VANN?? 😀
Vel…noen vann er så stille at de kan lure deg trill rundt. Akkurat som med menneskene. Men på en litt annen måte. Noen vann er så stille at de faktisk juger.
Ta det første bilde under her. Vil du si det er et vann så stille og vakkert at det er en fryd?
Hva hvis jeg forteller at det er ikke et vann overhode? Tror du det er JEG som juger da? Ikke i hele tatt!! Her er det vannet som juger. For dette “vannet” er ikke vann, men himmel, skog og natur. Og det er øverste del av bildet som er selve vannet. Vannet øverst er så stille at man kan snu bildet opp-ned, nesten uten at noen merker forskjell. Du trodde vel at vann var vann her?
Snakk om “lure-vann”!
Bildet UNDER her er det ekte bildet. Der er vann akkurat hva det utgir seg for: VANN. Og speilbildet er i vannet ja. Nederst. Skog og himmel øverst.
Det man være rimelig sikker på om verden rundt seg, enten det gjelder vann eller det gjelder mennesker er at: Ting er ikke alltid som det ser ut som ved første øyekast!
Foto-oppdraget ble gitt av BforB, og lød sånn: “Vann som er så stille og som speiler naturen, slik at man kan snu bildet begge veier og det ser likt ut”
Vel…det har jeg gjort 😉 Bildet ble tatt på Bånntjern i går.
Her er alle foto-oppgavene jeg har fått av leserne mine. Du kan også legge igjen en oppgave hvis du vil, så havner du på listen under her. Og jeg skal PRØVE å gjennomføre 🙂 De med gjennomstreking er gjennomførte foto-oppdrag som er lagt ut på bloggen. Bare å trykke på linken så finner du dem. Hvem som har gitt oppdraget står bakerst.
Sier ikke så mye annet enn at i dag har jeg flydd!! Jeg er jo kjent for å ha både englevinger og de mer svarte…Så når jeg bare fant det rette stedet så KUNNE jeg fly!! Jeg har nok egentlig ønsket meg som en “super-power” å kunne fly 😀
Foto-oppdraget er gitt av Kari Engesvik og er kalt “Flygende Frodith”
Har du noen gang ønsket du kunne fly? Eventuelt: Hvilken annen super-power ville du hatt? 😀
Her er alle foto-oppgavene jeg har fått av leserne mine. Du kan også legge igjen en oppgave hvis du vil, så havner du på listen under her. Og jeg skal PRØVE å gjennomføre 🙂 De med gjennomstreking er gjennomførte foto-oppdrag som er lagt ut på bloggen. Bare å trykke på linken så finner du dem. Hvem som har gitt oppdraget står bakerst.
Men det var ikke nok til ikke å bli oppdaget tydeligvis. Store busslast med turister kom strømmende til mot “foten” av Holmenkollen der vi sto. De hylte og oiet seg:
“Aaaa, Frodith!!! Frooodith!! A photo?? Please?!! Please!!”
“Kjendis-Frodith” kan jo ikke motstå sånt, og tok på seg et annet ansikt. Poserte og bød på seg selv…
Men det ble jo fort klart at vi ikke fikk lov å entre Holmenkollen og heisen opp til hopptårnet. Da jeg og min ENTOURAGE kom gående mot billettluken, med et kobbel av turister hylende bak oss som skrek og ropte: “Froooodith!!”, så smekket de igjen billettluken.
En av billettørene kom ut, dro meg til side, beklaget så mye og forklarte meg at det ikke var plass til så mange der oppe. Han ga meg en flaske champagne som plaster på såret og tipset om en annen bakke hvor man kunne få en “shoot with a view”
Så da fikk jeg og min ENTOURAGE ristet av oss alle turistene og fant denne andre bakken. Der fikk jeg fikset litt på make-upen for en “shoot with a view”
Oslo-byen ligger rett til høyre i dette bilde. Men som “Kjendis-Frodith” er jeg mest opptatt av å få bilder av meg selv i best mulig vinkler, så da var det ikke “plass” til byen i bakgrunn 😉
Den siste her får du bare med på kjøpet…
Som du kanskje har forstått har jeg slått sammen to oppdrag her. Det ene foto-oppdraget er gitt av Kari Engesvik : “Kjendis- Frodith” Det andre oppdraget er gitt av Vera Lynn: “Et morsomt bilde fra toppen av Holmenkollbakken, med byen i bakgrunn”.
Her er alle foto-oppgavene jeg har fått av leserne mine. Du kan også legge igjen en oppgave hvis du vil, så havner du på listen under her. Og jeg skal PRØVE å gjennomføre 🙂 De med gjennomstreking er gjennomførte foto-oppdrag som er lagt ut på bloggen. Bare å trykke på linken så finner du dem. Hvem som har gitt oppdraget står bakerst.
For meg er det viktig med integritet og tyngde i visse yrker.
Mulig det er viktig i alle yrker, men jeg tenker i alle fall det er viktig i yrker der du trenger å STOLE på folk: f eks Leger, tannleger, politi og ikke minst lærere spør du meg.
Jeg må føle meg TRYGG, og kjenne utstrålingen på at disse KAN det de skal! Møter man en famlende, fiklende lege som rødmer i det du kommer inn døra, så føles det ikke SÅ greit…
Hvis man møter en politibetjent som står med nedslåtte øyne og skraper med foten i bakken når du kommer og spør om hjelp, så er det et problem.
Jeg vet at alle må være ny en gang, men i sånne yrker så må man utstråle trygghet selv om man ikke er det. Man må vise en form for integritet.
Så hva er dette integritet da? Er det noe man kan øve seg opp til? Eller kommer det med FAKTISK erfaring? Betyr det at det er bare eldre folk som kan ha integritet? Kan man ha integritet uten å virke stiv, skråsikker og “overlegen”?
Mange spørsmål. Og her kommer flere…
Kan f eks en lege vise klokskap og integritet hvis han sitter med beina “oppunder seg” i kontorstolen? I stedet for å sitte stiv og “korrekt” ved pulten sin og knatre formelt ned på pc-en alt som blir sagt?
I mine øyne – JA!
Legen jeg møtte som satt med beina “oppunder seg” da jeg kom inn døra satte meg litt ut første gang. “Hrmf… Hva er dette for en ung jypling?” Ja, for han VAR ung så klart. Og fordommene var klare umiddelbart: “De blir bare yngre og yngre. Og dette må jeg bare tåle liksom? Hrmf!”
Men fordommene forsvant som ved et trylleslag. Den “unge jyplingen” så meg rett i øynene og hørte på ALT jeg sa. Ikke et tastetrykk så lenge jeg var på kontoret. Han så meg, hørte meg og kom med grundig forklaring på diverse da jeg var ferdig å prate. Han kjente på meg, armer og bein, uten å rødme overhode, og kunne masse om det som var problematisk. Tidligere har jeg for det meste vært vant til rødmende leger, og for det meste opptatt av å få skrevet ned det jeg sier på Pc-en.
Så hva om jeg tok denne “unge jyplingen” i å sitte med beina oppunder seg på stolen, slik leger IKKE skal gjøre. Han overbeviste med glans likevel. Han hadde integritet, og den satt i all kunnskapen hans. Han VISSTE hva han holdt på med, og han klarte å overbevise MEG om at han visste det.
Alle hans timer var forsinket så klart. Fordi han så pasientene, kjente på dem og måtte skrive alt på pc-en i det vi gikk ut døra. Men hva så? Han hadde integritet, kunnskap og omsorg i alle fall! Og for meg er det faktisk det viktigste. Ikke om han står i døra for å ta i mot meg til riktig tid, med et nedslått blikk, rødmende, for så å sette seg rett ved pc-en.
