Det gjelder liksom å få “sparket i gang” dagen. Ikke de helt høye hallingsparkene kanskje… Men du skjønner greia? Riste litt liv i seg selv..
Kom meg ut på tur før 9 i dag. Stolpejakt!
Og jeg som trodde jeg hadde gått på kryss og tvers i hele byen og var lommekjent for lengst.. men neida, dukker stadig opp nye steder..
Vel, dagen er i alle fall sparket i gang, og jeg har gått flere kilometer, filosofert en hel masse og sett noen raringer på min vei 😊
Mye kan sies om alder, og ungdommelighet. Og jeg har har nok sagt en hel masse om begge deler opp gjennom årene.. Her er hvordan jeg av og til ser på det:
“Å være ungdommelig handler om hvordan du lever, ikke om når du ble født”
(Sitat: Karl Lagerfeld)
“På innsida bor det en “gal jentunge” som nekter å bli stengt inne”
(Sitat: Frodith)
“Når livsløgnen får seg en skikkelig nesestyver”
Av og til faller man liksom i asfalten med et plask..
Fra å vandre der oppe i skyene, litt høy på seg selv..til å gjøre svalestup og lande kabooms i bakken så tenna skrangler og musklene hyler..
Ja..for det er akkurat KROPP det handler om…Kropp og andre små detaljer vi presenterer oss med.
Man kan liksom gå det ene øyeblikket med nesa i sky, føle seg riktig så bra. Ungdommelig så det holder…Får da en del øyekast fremdeles…Ikke så verst i formen…Kan være med på alt…Kan leke, smile og føle seg riktig så lekker… Livsløgnen holder hodene våre høyt hevet 😉
Men SÅ, når man minst aner det…så er det noen som kommer og banker livskiten ut av livsløgnen ens, og man blir stående der med det “kvinnelige skjegget” langt nede i en eller annen postkasse…..og man får ikke dratt seg ut derfra igjen…pga den hersens ryggen så klart!!
Plutselig skrangler det her og der…Og man blir liksom litt oppmerksom på alt på en og samme dag…Plutselig er det både dårlige knær og tenner som faller ut.. Ryggen knaker og lager hekse-form… Og hvor mange av tennene er det egentlig som er ens EGNE igjen oppi gummen der??
Man skvetter jo litt når man ramler litt sånn i asfalten…
MEN…nå er jeg ikke kjent for å bli liggende der..
Så det turkise håret…eller det røde for den saks skyld er egentlig fort på plass igjen .. og jeg kjenner det KILER på innsiden… Jeg kjenner at livet og verden ligger foran meg der og venter på at de små nette føttene mine skal danse riverdance i pur glede bortover….
Sånn er livet ja!
Og se! DER var livsløgnen på plass igjen ja…. 😉
“Hva vil du ha i dag? Utrolig flott farge på håret ditt forresten”, sa han og slang på plass sine egne sorte, lange lokker.. Han tvinnet lett på ørdedobben, og fuktet de røde leppene mes han laget kaffe hennes:
“Ja, jeg mener… WOW liksom! Blikkfang!”. Øynene lyste under tungt sminkede øyenvipper.
Hun kastet på det røde håret, smilte glad og sa: ” Heh! Tusen takk! Nyfarget!”.
Hun smugtittet litt på han der han beveget seg elegant fram og tilbake bak disken med kaker, rundstykker kaffe-latte, smurte rundstykker, ryddet og serverte i et åletrangt skjørt og på høye hæler.
En smule imponert over ferdigheter hun aldri har hatt…
Skulle jeg svare på det ville jeg brukt uhorvelig lang tid.
For hvem man er kan vel ikke besvares i løpet av et helt liv en gang? Man blir liksom ikke HELT ferdig med å “finne seg sjæl”, gjør man?
Vel…jeg har rimelig god styring på min “indre kjerne”, så kunne nok svart på noe av det, sånn for meg selv i alle fall..
Tenkte jeg likevel kunne gi en kortversjon av noen ubetydelige eller betydelige fakta om meg selv. Det er så klart MYE MER, men her er et lite utvalg:
-177 cm
-hypermobile ledd
-Mørk blond (det utgåtte passet sier så…)
-41 i sko
-masse føflekker
-floaters i synsfeltet (“fluer”)
-øresus (når jeg husker at det finnes)
-operert 3 ganger
-mye glad
-god selvtillit
-gråter aldri (nesten)
-sjelden Sint med stor S
-snill, klok og omsorgsfull
-redd for: hester og andre store dyr, edderkopper og å snakke i store forsamlinger
-glad i: Hr Frodith, familie og venner
-engasjert i: tegnspråk og kulturen som følger med tegnspråk
-flink til: undervise barn på tegnspråk, tegne, skrive små rare tekster og å leve livet mitt
-2 søsken, ingen barn, eier ikke egen leilighet
-spiser mye is, sjokolade og annet usunt
-TRENER ikke, men GÅR mye.
-nesten 2 år før jeg lærte å gå (kanskje derfor jeg har gått så mye etterpå :-D)
-nesten 8 år før jeg kunne sykle
-kunne lese da jeg var 5 år
Jepp…det var noe småtteri om Frodithen 😀
Tenk at noe….
…kan være så vakkert, men likevel røft, skarpt, takkete og lite vennlig…
Tenk at noe….
…kan være så nett, tandert, yndig, mykt og nærmest forførende…
Og begge er formet av “samme hender”…
Underlige, vakre verden
Solstråler som kysser støvete asfalt
Blå himmel som blunker forførende til en frodig hage bak et stakittgjerde
Duften av kjøttkaker og tikka-masala som danser flamenco i en skyggefull bakgård
Små skritt fra en kjolekledd Frodith på dagens eventyr
Heisan!
Jeg er tidlig oppe som vanlig. Ute en snartur i 7-tida for å kjøpe noen småting. Smør, kaffe-latte fra 7-eleven og egg. Egg er et must på sommeren. Egg og spekeskinke. Sånne små trivielle ting gjør livet verdt å leve spør du meg.
Nå har du ikke spurt meg, men jeg velger å dele det likevel.
Og nå er mitt spørsmål til deg:
Hva mener du er åpenhet og ærlighet? Og hvor åpen og ærlig skal man egentlig være?
Jeg snakker ikke her om ærlig som i motsatsen til å juge, men ærlighet som i det å være veldig “dele-villig”.
Bør man dele ALT med alle?
Bør man ha NO FILTER for å regnes som åpen og ærlig?
Jeg ser på meg selv som ganske så åpen og ærlig. Både på bloggen og “in real life”.
Hvis vi snakker blogg, så betyr åpen og ærlig for meg at jeg gir noe av MEG selv.
At jeg deler noen tanker og ideer. At jeg viser små rare sider av meg selv. Kanskje ikke sånn i “klartekst”, men med litt andre midler: Et dikt. En underlig historie sett gjennom et par tøydyr sine øyne. Et foto. En video. En tegning. En novelle. En tekst som denne…
For meg betyr ikke å være åpen og ærlig at jeg må stå “på torget” å informere “alle” om ALT om meg selv. Det betyr ikke at jeg må “snakke ut” eller legge ut personlige og intime detaljer om livet mitt. Det betyr ikke at jeg må legge ut bilder av innsiden av huset mitt eller familie og venner.
For noen er akkurat DET å være åpen og ærlig: Å dele ting som nesten går over grensen til det de synes er komfortabelt selv. De deler i STORE BOKSTAVER av livet sitt, til de som vil høre.
For meg er det annerledes. For meg er det å være åpen og ærlig i små bokstaver mer enn nok.
Og jeg mener at hvis man er litt menneskekjenner får man innblikk “så det holder” også i hvem Frodithen er og hva hun mener. Selv om jeg uttrykker meg i “små bokstaver”.
Jeg leser om unge folk som har viktige mål for livet. Hvordan kjøpe seg leilighet innen så og så kort tid..
Jeg kjenner mange som sparte på sølvtøy allerede i 14-årsalderen. og hadde planer om når barn og mann skulle på plass
Jeg vet om folk som har mål og planer for de neste 5 årene.
Jeg leser om de som blir frustrerte fordi de IKKE har fått laget plan eller oversikt over årene framover, slik som de “burde gjøre”…i deres øyne..
Når jeg sammenlikner meg med disse kjenner jeg at jeg høres ut som et stykke ved…Er det rekved det heter? En som bare “driver rundt” uten mål. Blir skylt opp på land ved en tilfeldighet, hvor jeg har noen dager, måneder, år….
Til verden finner ut at det er på tide jeg får litt flyt igjen. Regnet skyller ned, og får meg av gårde igjen…Ut på sjøen…der jeg driver rundt en stund… For så å bli skylt opp på land igjen et annet sted..
Jeg eier ikke egen leilighet. Hadde i lange tider ikke råd…nå ser jeg ikke lenger noe stort poeng i å ha det heller…
Jeg har aldri hatt planer om sølvtøy, ekteskap eller barn. Ble det sånn så var det greit, men det var aldri noe MÅL liksom..
Jeg har INGEN planer framover, annet noen bittesmå ferieturer i juli..
Jeg er visst en Frodith helt uten mål… Og liker det sånn. Hvis ikke hadde jeg nok endret på det..
En Frodith uten MENING er jeg derimot ikke! Altså ikke uten betydning..
Mye mening i denne Frodithen.
Og når alt kommer til alt så er kanskje det mitt mål her i livet. ETT mål: Å være en meningsfull Frodith!
Har du forresten lest: “Har noen noensinne sett en svett gris?”
Eller: “Plaster hjelper på det meste”
Anbefales på det varmeste av meg så klart 😀
Jeg har vært ute og TUSLET i dag..
Og selv litt tusling fikk meg til å “svette som en gris”! Jeg var helt våt på skjorta. Kroppen er ikke helt med, for det var ikke SÅ varmt ute. Jeg har IKKE feber, men dette var altså mer enn grisen tålte likevel…
Når vi snakker om griser: Har du noen gang sett en svett gris? Eller sett en gris svette?
For fakta er nemlig at de kan ikke svette! Grisene altså!
De har ingen innebygget måte å kvitte seg med svette på, som vi har. Så derfor kjøler de seg heller av med å rulle i gjørma..
Så “svette som en gris”…den må du lenger ut på landet med 😀
Vel…jeg var i alle fall svett…
Ruslet…tok noen stolper i “stolpejakten”. Og jammen fint de stolpene befant seg på Rodeløkka, for der er det fint..
Nå har “grisen” gått hjem igjen, og resten av kvelden er viet “sofagrising” 😀
I dag har jeg bestemt meg for å lufte snuten..
Litt luft er alltids sunt. Snuter trenger luft.
Skal bevilge meg en bitteliten rusletur. Det er “noen andre” her også som kunne trenge litt luft forresten. Sitter og stirrer i veggen og virker ikke helt seg selv… Snutene bleke og værhårene mye slappere enn til vanlig..
…
Mulig litt preget av at jeg er syk.. De har nå prøvd å gi meg PLASTER i flere dager, på rad her… som om det skulle hjelpe.. Men for “småttinger” så hjelper jo plaster på det meste..
Ha en fin dag!
