Favoritten min er….

Da jeg var liten var favorittfargen min gul. Huset vårt var heldigvis gult, og jeg elsket å komme tilbake dit, når vi hadde vært noe sted. Ble veldig glad av det gule huset. Huset er fremdeles gult 🙂 Da jeg var liten var favorittmusikken ABBA, og Bobsey-Barna favorittbøkene. Favorittpålegget var leverpostei på boks, den gule, og favoritt-godteriet var ostepop og smågodt fra pappas godtebutikk. Favorittskuespilleren var John Travolta og Olivia Newton John, for det var ikke mange filmene jeg hadde sett på kino før “Grease” kom. Av norske skuespillere var det Øyvind Blunck, for han hadde spilt i Klabb og Babb, og var dessuten tøff nok til å stille opp å prate med to be-brillede, keitete 14 år gamle jenter et par timer i Oslo. Vi hadde i oppgave fra skolen å skulle intervjue noen i det yrket vi ønsket selv. Og vi skulle bli skuespillere, selvfølgelig. Det var nemig favorittjobben. Vi ringte han, og han sa ja til å treffe oss. Så etter det lille intervjuet, var han HVERTFALL favorittskuespilleren vår 🙂


 Så nå etter mange år, hvor jeg ser tilbake, og må innse at skuespiller det blir jeg vel neppe… Men hva med alt det andre? Hvem og hva er favorittene mine nå? 

 

– favorittfargen min er nok ikke gul mer. Den har endret seg mange ganger oppigjennom. Men nå er jeg ganske glad i turkis. Den gjør meg brun(ere) i ansiktet, og det kan jeg trenge, spesielt nå vinterstid.. Veldig mange kler turkis, helt sant.. Ellers er jeg også glad i en slags mørk flaskegrønn eller noe sånt, den hører til i høstspekteret på farveanalyse-kartet, hvis du har vært borti noe sånt 🙂

 -Jeg liker fremdeles godt Abba, de blir jo aldri dårlig, de bare ER år etter år… Men jeg har fått inn en del dame-sangere som jeg liker de siste årene. Etter en lang periode med litt punk-inspirert musikk, mye Clash,Cure, Sex Pistols, Stranglers, Jim Morrison osv i litt yngre dager, roet livet seg litt og jeg har nok fått mer favoritter som Katie Melua, Maria Mena, Lana Del Ray (nylig), og grupper som Muse, Green day etc.

-Favorittbøkene er ikke Bobsey-barna, men liker faktisk veldig godt Ken Follet! (“Stormens tid”) Jeg KAN lese tunge, intellektuelle bøker altså, men jeg ORKER ikke! Hvertfall ikke nå.. Ser litt dårlig også, så bøker i seg selv er litt slitsomt. Tror jeg skal begynne med lydbøker snart..

– favorittskuespilleren min er fortsatt John Travolta, til en viss grad. Synes han er genial på en måte. Men hovedfavoritten er: Robert Carlyle!! Han er genial han. Spiller like bra såre tragedier, skumle fyrer, nazister, og hysterisk morsomme komedier som ” I blanke messingen”. Han spiller fantasy-filmer, serier og er en REV på scenen også. Andre som liker han??

 
Robert Carlyle     

-Favorittpålegget er mer skinkestek, roasbeef eller NØTKØTT fra Sverige, selv om leverpostei fredeles har en høy stjerne. Alt er nesten favorittpålegg,så sant det ikke er majones på. En dag skal jeg skrive et helt  eget innlegg  om denne styggedommen. Gleder du deg ikke?? 

– Favorittgodten er mørk sjokolade med havsalt. Nam! For en stund siden var det Devine med Ingefær og sitron, men den ble selvfølgelig fjernet fra butikkene. Usj.. Må nå bestilles over nett eventuelt..

   

 

– Favorittjobben: Den har jeg fått. Ikke å være skuespiller, men å være lærer for døve barn og ungdom, og undervise på tegnspråk. 

En kort oppsummering av dine favoritter? 

Fra morgenfugl til hanegal ;-)

Har det liksom klikka helt for meg nå? Hva er det med dette fuglemaset? Ryper, due-mannen, ørnenese-tanter og morgenfugler etc etc… Og nå: en hane som pryder siden! Neida, jeg er ved mine fulle fem, fremdeles. Jeg kvitrer litt om morgenen, har alltid hevdet å ha svanehals, og danset fugledansen i oppveksten. Men ellers er jeg ganske normal. Jeg har bare ramlet litt pladask inn i Paint-skrinet akkurat nå om dagen, og koser livet av meg med å lage små, rare figurer. Og fugler går ganske greit 🙂 I tillegg ble det varslet om at klokka skulle stilles i natt, og siden jeg ikke skjønner et kvidder av den stillinga, uansett lure forklaringer, så valgte jeg å stå opp med hanen 😉 Det hjelper nemlig ikke:- at man skal få en time til å sove, man skal ha det mørkere på kvelden og lysere om morgenen, man skal stille den tilbake til noe som var, men hva var egentlig det ,og hva skjer når jeg skal ha på klokka for å stå opp tidllig. Må jeg opp 7 hvis jeg EGENTLIG skulle opp 8, når toget går kl halv 10? Eller er jeg altofr sent ute da? Har togene stilt seg inn på å gå etter gammel eller ny tid? Jeg tok ikke sjansen på at når jeg sto opp ,på den gammel-innstilte klokken,klokka 7, så vil den EGENTLIG væer 6 kanskje i stedet for, helt til den hadde fått med meg å gjøre. Jeg ville stille den til 8, som folk hadde lovet meg at den skulle være, EGENTLIG, -eller var det ikke sånn? Tok ingen sjanser… så jeg har stått opp med hanefar i dag 😉 Han er stilt inn på å gale når det blir morran!

(Og når jeg sto opp VAR klokka 6, og ikke 8, så egentlig måtte jeg satt vekkinga på 9. Tenk at 4 timer er involvert…)

Har du fått stilt klokka riktig?
 

Et lite snilt insekt ;-)

Etter mye prat i går, om ekle,slemme insekter som løper fort, biter og er helt uberegnelige( på  blogger, både hos Diva og hos Regnbueblomt),  vil jeg bare med dette roe deg ned og ønske deg en god lørdag. Du som er redd for insekter og andre ekle kryp, vil hvertfall se at disse to er helt harmløse, og vil deg bare godt 😀 Jeg fyker ut i verden og skogen, for å hente litt høst-energi.


 Hva skal du gjøre i dag?

Uka på tv- anno 1978

Ja, ja, – jeg kan vel ikke påstå at jeg vet sikkert at det var akkurat i 1978, så dere får bære over med meg, hvis det egentlig er litt miks av tider dette… Og før jeg sier NOE annet, så må jeg si: Jeg er VELDIG ung!!… Jeg skal la det henge litt i luften, og dere skal få tid til å tenke på den VELDIG unge jenta dere kjenner, enten fra der ute i verden eller fra her inne i dette “rommet”. Se for dere Frodith, og si: Å-ja, det er henne VELDIG unge (he, he)

 Det må bare understrrekes litt ekstra for jeg føler meg nærmest som Metusalem, når jeg må begynne å fortelle om at når jeg vokste opp hadde vi verken mobil, data, eller stereoanlegg. Og i mesteparten av oppveksten min hadde vi ikke en gang fasttelefon. Tror kanskje jeg har fortalt det før, men vi måtte altså ringe naboen i oppveksten vår, hvis det var noen beskjeder som måtte overbringes mamma og pappa. Tror ikke naboen var så veldig glad for denne ordningen kanskje, men de gjorde det da.. Hvis vi ellers ville ringe, måtte vi gå bort på jernbanestasjonen som lå ca 1 km fra oss, og ringe fra telefonkiosken. Ja, det var faktisk noe vi hadde i Norge. Og det er ikke SÅ hilmla lenge siden heller. Fordi jeg er nemlig VELDIG ung, som dere husker…  Men det jeg egentlig vil fram til er at vi hadde tv. Tror faktisk alle jeg kjenner hadde tv. Broren min levde kanskje noen år uten tv, men søstteren min tror jeg heller ikke kan huske stor av livet, før tv`ens inntog. Og jeg har mang en gang blitt sittende å mimre over hvordan uken så ut, lagt opp etter tv under oppveksten. Jada, vi ble fort hekta på den tiden også. Det er ikke bare i disse tider, at “styggedommen” har tatt over livene våre nærmest… Vi hadde jo bare en kanal, så det sa seg liksom selv hva man skulle se i starten, selv om “SVERJE-TV”  kom ganske fort. Men det var nrk som RULA..Da hadde vi altså:

Mandag: Mandagsfilmen. Gjerne noen amerikanske eller norske filmer av ymse kvalitet. Men det var DEN FILMEN det handlet om den kvelden. Det var ikke stort annet på boksen tidligere på kvelden. Alt handlet om at man skulle sette seg til med Filmen. Var man heldig fikk man se barne-tv og de voksne litt nyheter. Men ellers handlet det om lite annet enn den filmen mandag kveld.

Tirsdag: Fjernsyns-teateret. En slags teater som så ut som det var tatt opp inne i et tregt studio, KUN for tv-opptakets skyld. Husker denne perioden som veldig SVART-HVITT alt sammen. Hvis det ikke var norsk fjernsyns-teater, så kunne man få kjennskap til finsk fjernsynsteater. Det var veldig mørkt og traurig,, og nesten værre enn det norsk dysterhets-messig. Mye blod og tragedie, og dårlige replikker, så vidt jeg husker. 😀 Ikke noe spesielt stas for de yngste, men vi fikk lov å se..

 

Onsdag: Liksom dagen for oss UNGA, foruten lørdagen med all sin digg ungdomsunderholdning. Men onsdagen kunne altså by på: KOMI-kveld. Dette er velkjente terrmer. Spør hvem som helst i alderen rundt  45 + . Dette var skikkelig stas. Vi benka oss til med knekkebrød med frø, for godteri var skikkeig FY midt i uka, selv om faren min eide godtebutikk. Og så kom komi-kveld. Det var alt fra gammel Chaplin, Harald LLoyd eller reprise på Brødrene Dahl. Men som oftest var det: Muppet Show!! Og det var skikkelig bra 🙂 Kermit, Miss Piggy og Fozzie Bear. Ustyrtelig morsomt. (når man ikke hadde så mye og sammenlikne med 😉

 

Torsdag:  Den er litt vag og blury for meg. Tror den bød på lite til min aldersgruppe på den tiden. Tror den var mer beregnet på de litt større ungdommenen den dagen, med musikkprogrammer som Zikk Zakk, Flimra og sånne rare titler. Mulig noen rare vitenskapsprogrammer etc : ” Fysikk på roterommet” og andre rariteter…

Fredag:  Da var det igjen noe av interesse for store og små. Dvs vi små fikk ikke lov til å se på det som var etter kl 21… For da kom nemlig skumle: Detektimen!! Det kunne være fæle fyrer og drap. “Kojak”, “Helgenen” og “Derrick” kunne jo skremme vannet av en sart barnesjel!! 😀 Vi fikk hvertfall ikke se det før vi var fylt 12 år..Jeg hadde derfor lite mareritt i oppveksten..

 

Lørdag:  Ukas høydepunkt! “Halv-sju”. Første ungdomsprogrammet jeg kan huske. Trond Viggo var kul programleder så vidt jeg kan huske.. etterhver kom” Midt i smørøyet”  og mye annet, men ingenting var som gode gamle “Halv-sju”. De tok opp alt som var tabu. Og det var jo omtrent ALT på den tiden.. Som forresten ikke er SÅ lenge siden, for jeg er VELDIG ung som dere sikkert ikke har glemt 😉 Lørdag var godtedag, med først PIZZA, som var en nykommer til landet. Jeg synes det var veldig rart. Og spiste bare deig med kjøttdeig påi starten. Ikke noe annet. Og likte best at vi kjjørte på pølser, som var det VANLIGE på lørdagene under mine første leveår. Pappa hadde med godteri, fra godte-butikken han eide, og livet var skikkelig digg.

 

Søndag: Denne dagen husker jeg ikke stort av som tv dag… Kan det være for at jeg har blitt for gammel?? 😉

Eller er det noen som kan hjelpe meg på glid? 🙂

Har dere noen tv-minner dere husker veldig godt fra oppveksten?

 

Verdens fineste kunstner var våken i dag

Veldig rart egentlig hvor mye solens spill i trærne har å si. Hvor mye solen har å si for at naturen blir seende ut som den gjør. Hvordan hadde egentlig bladene sett ut, hvis solen ikke hadde vært der sommerstid og  skaffet energien til den lille fabrikken inni der. Hvordan hadde turen hjem fra jobben i dag vært, hvis ikke verdens fineste kunstner hadde vært VÅKEN. For ikke bare endrer solen fargen på bladene, fargen på gresset eller på barken på trærne. Neida, den endrer faktisk på det meste i bildet. Den endrer humøret på syklisten som kommer meg i møte. Den endrer smilet på jenta i kiosken, ved T-banevoergangen.  Dem emdrer blikket mitt og energien min, der jeg går tur hjem fra jobb. 🙂 Den fineste kunstneren av alle har rørt om på paletten sin, splæsjet litt rundt med de forskjellige tubene, og satt opp et staffeli. Så er det bare opp til oss å se bildene, og å tolke dem som vi vil. Det var veldig,veldig naturlig der ute i dag, men samtidig skulle man nesten ikke tro det var mulig, at naturen kunne ordne dette helt på egenhånd.. God høstkveld ønskes til alle som tar en tur innom  galleriet for å se verdens fineste kunst   😉 


 

Due-mannen

Der var han igjen.. Det var flere år siden jeg hadde sett han. Han trippet rundt og nikket med hodet, som han gjorde før. Små, litt runde, oppspilte øyne. Nakken som gjorde små bevvelgelser framover, som om han skulle plukke opp noen små smuler med «nebbet». Det var egentlig en helt alminnelig mann, men jobb og kjæreste. Jeg så han hver morgen, da jeg hastet til T-banen. Han sto ved sporet og ventet, sammen med det som MÅ ha vært kjæresten. Og hvordan vet jeg så det? Han sto ikke og gned «nebbet» sitt mot hennes. Men han hadde HELT lik jakke som hennes.. De var tydelig et par, som gikk i like grill-dresser når de var på tur, og like dynejakker i hverdagen. Et tydelig bevis, og en beskjed utad om at: « Vi er et par!» De holdt hverandre av og til i hendene. 

Men det jeg la mest merke til, var de små kastene han gjorde med nakken, veldig raske bevegelser, som duene i byen.  Tripp, tripp, tripp- raskt se til siden, nikke litt nedover, tripp-tripp- Prate litt med kjæresten, raskt til siden, andre veien med hodet. Helt lik en due! Det slo meg liksom. Han er HELT lik en due!

Nå er ikke duer nesten dyr eller fugler en gang i mine øyne. De har liksom forkastet alt det «dyrete» i seg, og flyttet til byen. De tripper rundt, spiser brød, pølser,sjokolade og drikke brus, som resten av oss. De bor oppe under taket , inne på Oslo S og er ganske så menneskelige på mange måter. De føder unger over inngangen på Narvesen kiosken på Majorstua. Ja, du skjønner hva jeg mener. Det er ikke stort dyre-aktig atferd igjen ved duene. Men slår du opp i Wikipedia vil du se at de ER faktisk det. De står oppført under kategorien FUGL. 

Og denne mannen jeg maser om var altså prikk lik en due. Og i dag så jeg han igjen. Han var blitt litt mer grå i «fjærene», litt tynnere, som mange blir med alderen. Men det var helt klart han.  Han trippet fortsatt rundt, nikkende med hodet, så seg raskt over de tynne skuldrene (for  å se om noen jaktet på han?).

 Min fars tanter liknet helt på noen ørne-liknende fugler, kan jeg huske fra jeg var liten. Neser som store nebb, og kropper med litt lange, seige bevegelser, som om de skulle fly seg en tur hvert øyeblikk? De satt alltid med litt våkende blikk, og tittet ned på oss barna. De var høye damer, med litt lange tynne halser, som krummet seg der øverst, og langt der oppe satt de og tittet litt intenst på oss, under buskete øyenbryn..
Så nå har jeg altså brukt hele forrige måned til ære for froskene, så nå er det altså fuglenes tur, og du tror kanskje at jeg er dyreelsker til tusen. Men neida, det er ikke tilfelle. Dette blir et engangstilfelle, med innlegg om fugler og fuglefolk. (Jada, jeg vet at jeg har snakket litt om noe ryper og dyr tidligere også, men det skal hvertfall bli lenge til neste gang.) 

Det blir ingen fuglekonkurranse, til alle som hadde håpet på det (ha, ha), og jeg er ikke noe overinteressert i dyr. Dette er bare en liten historie om en mann jeg har sett, og en litt tankefull gjennomgang av om vi egentlig alle likner litt på dyr? Uansett livssyn vil man vel kanskje kunne si at vi stammer litt fra dyrene, eller i det minste har mye til felles med dem.   Kanskje jeg egentlig likner litt en ulv (har hørt det før?) I så tilfelle:

Hvilket dyr synes du at du likner på? 😉

“Brett opp ermene”

Brett opp ermene,

og gå ut i høstmørket.

Mulig det er litt glatt og bratt,

men du vil klare bakken opp

 

Brett opp ermene,

og forsiktig, forsiktig tusle opp den vinter-isete veistrekningen,

ingen har strødd for deg.

Selv om hodet henger litt tungt på kroppen,

og vil be deg om å gå tilbake,

brett opp ermene..

 

Brett opp ermene,

og strø veien din selv,

så går du trygt gjennom den mørke vinteren.

Løft ditt tunge hode,

så vil du se at det står en en ny vår i grøftekanten.

Et lyst og gult hode.

Brett opp ermene..

 

 

 

Ikke slipp varmen ut gjennom “skorsteinen” ;-)

Nå er det snart vinter og man må liksom kle på seg da, sies det. Før var det forventet at man skulle bruke stilongs, ullsokker, varmt fra innerst til ytterst. Altså når man var liten, og ikke hadde store valget. Så gikk man ut i snøen, og armene sto rett ut i luften, for man hadde jo ikke sjans til å få de inntil kroppen, med alle de klærne på. Etter som jeg grodde til, begynte jeg som “Lotta fra Bråkmakergata”, og klage på ull og kløende klær., uten at det hjalp stort… Klærne måtte på. Så var det å stå ute da, med armene til værs, snørra rennende og klø til krampa tok en, og mase om å få lov å komme inn igjen snart.  I voksen alder har jeg konsekvent gått uten stillongs og ullundertøy. Selv de tre årene i Finnmark, med 30 minus utafor døra. Votter har jeg også vært veldig lei å bruke. Man får jo ikke rørt på hendene i votter, og tegnspråk blir veldig hemmet av det, så etter å ha fått en del døve venner, så sluttet jeg med votter. Selv de dagene hvor jeg ikke skal treffe noen døve eller snakke tegnspråk. Og selv om de døve vennene jeg har, ikke selv har noe i mot å bruke votter. Så det er egentlig bare MIN greie. Vanter er ikke stort bedre, for fingrene blir jo ikke varme av å bo i hvert sitt hus. Man fryser neglsprett på seg, og nesten alt er bedre enn å bruke vanter. Men, LUE derimot, det har jeg fått sansen for etterhvert.

Luer er jo utgangspunktet nesten alle sammen, TEITE. Alle ser rimelig teite ut med luer. Så derfor har det blitt min filosofi at skal man gå med lue, kan man like greit ha en skikkelig RAR en,eller teit en. Så folk ser at man har litt humor 🙂 Grrensen går ved sånne luer med kanin-ører og slikt på. Jeg er ikke 7 år heller liksom, men faktisk 46.(hmf..) Men gjerne alt annet rart. Så jeg tenkte at jeg må ha et lite lue-outfit-innlegg for å presentere noen luer, for det er nå en gang sånn at vi slipper ut mye varme gjennom topplokket. Kan man unngå å slippe ut for mye der, så kan man glemme de plagsomme ullstilongsene, den høyhalsede genseren og de besværlige vottene. Her er hvordan du kan komme unna varme- problemet med en rar lue:


Nystrikket lue, med LAANG hale


Hunde-lue 


pelsluer

 

henge-luer (huer..?)



 Hvordan hodeplagg bruker du for å holde varmen i vinterkulda?

Fra A til Å

En blogg jeg leser daglig, er Mima sin blogg. Og hun hadde for noen uker siden, en alfabetutfordring, som hun kalte det. Mye morsom info om henne, utifra alfabetets bokstaver. I dag har jeg stjålet hennes idè, og her kommer litt om meg frra A til Å.

A – absolutt ikke agressiv. Til tider litt for lite sint. Kunne nok ropt og skreket litt, i stedet for å bli trist når livet er urettferdig.

B– briller.Brilleslange som liten. Likte det dårllig. Sluttet når jeg var 16. Mente selv jeg så  nok. Etter fylte 40 fant jeg ut at øynene hadde fått NOK.. Må ha briller når jeg leser nå! Kan ikke lese NOE uten.Hmrf…

C– Cola Zero. Drikker mye av det. Selv om jeg ikke burde. Tannemaljen ødelegges.

D– dustete på data.  

E-engasjert

F– Fjell-FAN. Elsker å dra på fjellturer med søster. Vi har vært på flere turer. To gangeer Beseggen, Stor-Ronden, Gaustadtoppen osv. Store planer om Galdhøpiggen til sommeren.

G– grunnleggende optimistisk. 

H– hater merkelapper i klær (må klippes vekk. ALLE), strikkete ullklær mot huden (klør meg til blods, nesten…) og “dytte-folk” på t-banen

I- ivrig og is-spisende (spesielt om sommeren)

J– Julegaver. Elsker å forberede julegaver til venner  og familie. Har vanskelig for ikke å røpe hva jeg har kjøpt eller laget. VIL liksom si det..

K– Kremer. Bruker ikke kremer, verken rense-, dag-natt eller brun-kremer. Kun bittelitt fuktighetskrem ved øynene for å få ansiktet i riktig form 😀

L– lang (178 cm) , lærer, løper langt men langsomt…

M- Majones-hater nr 1! Jeg mener noen driver med en form for majonesering av samfunnet nå om dagen. Det er snart ikke mulig å få seg NOE lunsjaktig ute på kafe, uten denne grusomme gørra..

N– Nervøs hvis jeg må snakke for store forsamlinger, dvs antall over ca 8-10 mennesker. Underviser ikke STORE grupper som dere skjønner 😉

O- ost. Liker det IKKE. Og NEI, jeg liker ikke hvitost HELLER. Bare på pizza.

P– Pompel og Pilt  – galskapens barne-tv i 70-åra( litt redd dem som liten, menhar  elsket dem som voksen) 

Q– q-tips. Avhengig av q-tips.

R– redd for hester, edderkopper,  og å snakke i større forsamlinger (men jeg gjør det..), Rotete- FYSISK, men ryddig i hodet.

S– sluttet å røyke for 4,5 år siden. Sluttet tvert. Ikke hatt lyst på etterpå.

T– tegnspråkavhengig,

U– Ung. JADA, vet jeg er blitt 46 år, men veldig ung i hodet 🙂 Og 46 år e da heller ingen alder? 🙂

V– Venner. Utrolig viktig for meg, veldig glad i de jeg har 🙂

W– Warszawa. Har aldri vært der, men kunne gjerne tenke meg å reise dit. Hørt mye fint om byen.

X- “Xanadu”. Filmen jeg så,  som kom i kjølvannet av Oliwia Newton Johns gjennombrudd med “Grease”- filmen. “Xanadu” kunne ikke måle seg med “Grease”, som var favoritten da jeg var 12 år..

Y– yngst av tre søsken. Bror, søster og meg.

Z- Zumba. Lattermild opplevelse å lære. Treningsstudioer tar ikke med i  betraktningen at det kommer nye folk med hver uke. Bare setter i gang som om alle kan fra før. Jeg lo i en time, og liknet en ku mens jeg lærtte..

Æ-ærlig

Ø– øl. drikker ikke øl (ikke særlig annen alkohol heller, ferdig med det..)

Å– åpen 


Ha en fin dag 🙂
 

Og vinneren er :

 ” Årets”  frogge-konkurranse gikk, som dere vet av stabelen i uke 42 (dere skjønner nå at det blir ny hvert år, ikke sant? Neida 😀 Tulla!! ;.) )  Jeg har lært noen småting underveis, om det å ha en konkurranse. Har jo aldri hatt det før. Så nå vet jeg litt mer om hvordan jeg må gjøre det. Var mye jeg ikke hadde tenkt på på forhånd, men nå vet jeg. Det kom noen bilder, og jeg synes alle som stilte opp var supersøte, supertøffe, nettopp fordi de stilte opp, for det er ikke bare bare for alle å “spille” en frosk sånn helt uten videre og samtidig vite at mange andre skal se bildene av seg senere. Derfor takker jeg alle deltagerene, og det er mulig det vanker noen småoveraskelser på de som ikke vant også, i ukene fram mot jul. MEN nå kommer det: Den som fikk mest poeng hos alle som stemte, både i kommentarfeltet og på mail var: 

REGNBUEBLOMST!!! 🙂


De som har lagt igjen kommentarer her eller på mail, begrunner det også litt med: god komposisjon, opptatt av å se ut som en frosk, bryr seg ikke om fotografen, hele settingen er fin ute i naturen, grønne klær osv. Så da har jeg den glede av å la REGNBUEBLOMST henge her ut dagen. Og frosken selv: REGNBUEBLOMST: hvis du kan skrive postadressen din på en mail til meg, samme mailadresse som før, så skal jeg sende deg den hjemmelagede premien 🙂 Gratulerer! Vel fortjent.  Du var veldig tøff og kjempe-søt! 🙂