Nei, jeg er ikke gravid eller noe sånn. Dette er mer av en annen art. Sånn som kommer når man er VELDIG, VELDIG spent. Litt grue-glede-seg klump. Og hvorfor denne klumpen akkurat i dag? , tenker du kanskje. Jo, fordi jeg skulle gjøre noe jeg ikke føler meg HELT trygg på, på jobb. Jeg tror på dette med å utfordre seg selv litt, gå utenfor komfortsonen som det så fint heter, selv om man får masse klumper i magen og et HAV av sommerfugler som kiler altfor mye.
(bilde hentet på nettstedet Epla)
I dag skulle jeg bare gjøre noe som høres ganske enkelt ut for de fleste. Jeg skulle fortelle eventyr til 10 elever. Piece of cake, ikke sant? Vel, det skulle fortelles på tegnspråk, det glemte jeg å si. Og da får pipen kanskje en annen lyd… Det er nemlig ikke noe piece of cake å fortelle eventyr eller lese eventyr på tegnspråk. Du kan nemlig ikke sitte med nesen og øynene i boken, og messe i vei med stemmen. Nei, her er det øyenkontakt med hver og en elev ganske ofte, mens man forteller, mens armene, øynene og hele ansiktet forteller. Altså lar det seg ikke å gjøre å lese i boken samtidig. Man må kUNNE hele eventyret utenat, inni hodet, og framføre det med glød, riktig mimikk, riktig tegnspråkgrammatikk og hender som tydelig framfører sitt budskap. Jeg liker å fortelle eventyr, eller små historier, spøkelsehistorier og slikt, men gruer meg masse i forkant, forbereder meg intenst i flere dager, kanskje for en halvtimes liten eventyrstund.
Jeg er ikke bare sånn med eventyrfortellinger. Også i sammenhenger hvor jeg f eks skal forelese for en gruppe voksne, hvis jeg skal holde taler etc Men jeg GJØR det! Jeg lar meg overtale til å gjøre slike ting, jeg melder meg av og til helt frivillig også, enda sikkert noen andre kunne gjort disse tingene i stedet for meg. Men jeg VIL gjøre det for å vokse litt på det.
Hvis jeg bare hadde kunnet klare å bare ta det litt på hælen, det som skal legges fram. men det går ikke det, jeg VIL gjøre det BRA også.. Så da har jeg høye skuldre da, og magen full av “fugler” den dagen det skal skje, kommer meg gjennom det og er KJEMPEGLAD etterpå. For det går jo som regel bra!
Som liten var jeg redd for alt. Gruet fælt til alle mulige ting. Men min mor lærte meg at det nytter ikke legge seg ned, eller la være å gjøre de. Så jeg fikk inn med morsmelka at det bare er å gå på, uansett litt klumper i magen 🙂 I voksen alder er jeg ikke veldig redd for mye, bortsett fra hestene som jeg har fortalt om før… Men jeg får altså en del klumper eller sommerfugler i magen av forskjellige typer “framføringer”. Merkelig at jeg har valgt meg læreryrket egentlig. Men jeg elsker jobben min, så det er nok riktig likevel 😀
Har du noe du får kraftige sommerfugler i magen av?