Ja…det er akkurat sånn det er..Eller det er akkurat sånn HUN er…Etdiktiomdagen.blogg.no
Som et frisk pust. . Som det søteste markjordbær i en grøftekant… Som en Synnøve Solbakken i en kornåker. Som en mild bris i et norsk flagg en fin mai- dag.
På søndag fikk vi oss en fin tur langs Akerselva, mens snøfjonene danset og is-holka lå klar..Skravla gikk varm og kameraet også…Jeg har jo møtt Etdiktomdagen en gang før, og da planla vi at vi måtte få oss en tur neste gang hun kom. Og det fikk vi
Så her er noen bilder etter min date med “Et lite stykke Norge” 🙂
Det er fordi jeg har noe på gang…Og ikke vil si det helt ennå… En hemmelighet liksom… For hemmeligheter er moro, spesielt om det er koselige hemmeligheter som man SKAL dele med folk etterhvert 🙂
Og det skal jeg! Snart… Dele med deg …
Må bare la deg lure litt først… Hva som er på gang..
Har du funnet ut hva hemmeligheten er? En vill gjetning?? 😉
Som du vet var jeg stor allerede da jeg ble født… 54 cm lang og 5, 5 kg… Ikke noe småjente akkurat… Men som du ser så har jeg vært LITT mindre enn jeg er nå i det minste 😀 Her er for litt forskjellige bilder fra ulik alder 😉
ca 1, 5 år
4 år
7 år
22-23 år ca
51 år
Moro å se tilbake på tidligere tider… Man forandrer seg, men noe inni der er likevel det samme 🙂
En søvnløs natt med skallebank, ble til en liten sykemelding …
Måtte ta dagen hjemme i dag. MEN…det går over, litt skallebank har ikke tatt livet av noen så vidt jeg vet.. 😉
Jeg har vært på farta i dag. På landet så klart.
Og når jeg besøker mamsen, så kommer jeg av en eller annen grunn litt klokere hjem igjen..
Om der er bevisst eller ubevisst aner jeg ikke, men hun får meg alltid til å se ting i perspektiv på et vis..
Så hvis jeg er litt blek om nebbet…eller litt våt på snuten…i det jeg kommer til henne….
…så er hvert fall nebbet alltid fargerikt og snuten tørr og blid i det jeg reiser derfra igjen..
I dag løp jeg til og med innom en brukt -butikk og kjøpte meg en brukt, tjukk strikka-kofte, på styrten…før toget gikk.. Uprøvd og alt. Den passet superbra, og den skal på når jeg skal trave elvelangs i morgen formiddag.
Det er lov å vimse litt på livets vei…
Man svinser litt hit og svanser litt dit… Og plutselig dukker det opp en helsikes mye valg…eller kanskje for noen bare en helsikes mange forstyrrelser…
For noen er ruta man skal gå stempla i pannesbrasken føles det som…allerede fra den dagen de spratt ut av sin mor.. Mens andre kan bli stående der som spørsmålstegn å undre seg hvor veien skal gå…
Uansett om man skulle sige inn på en sidevei….
Uansett om man skulle vimse litt..
Uansett om man skulle gå noen skritt i feil retning…
…så kommer man som regel innpå sporet igjen…
Man kommer dit man er ment å skulle komme tror jeg…Man får bare med seg litt erfaringer på veien, som man kanskje ikke hadde tenkt over..
Noen ganger kan man bli så glad at man vil hoppe og sprette. Og det gjør jeg ikke bare noen ganger egentlig heller, men ganske ofte faktisk. Vel er det kanskje mest mentale sprett…men hvem sier de ikke teller?? Eller gjør samme nytten som et fysisk hopp?
Det gjelder å GLEDE SEG litt til ting om man kan…Og det kan man alltid. Det finnes alltid noen små fine saker å glede seg til eller glede seg over, det gjelder bare å finne fram lommelykta om du ikke klarer å se dem uten..
Jeg trenger altså som du skjønner ikke noe lommelykt overhode, her står “god-sakene” og blinker om kapp om dagen.
Her er kommende “glede-seg -til”-saker:
1) Etdiktomdagen kommer til byen snart, og vi skal på foto-safari og kafe-date sammen
2) Jeg skal se Hair, musikalen, i februar, med søsters. Regner med det blir middag ute også. Og MIDT i uka til og med!!
3) Kjersti – Minmatgaleverden.no kommer til byen igjen i februar!!! Og da skal vi til og med planlegge noe enda større greier: vår-eventyret!! Gleder meg vilt og uhemma!
Nå tror du kanskje at det nesten ikke er en TING du ikke vet om meg… for jeg skravler jo til tider så mye her inne at det kan ikke være mange hemmeligheter igjen liksom… Men joda.. det er nok en del hemmeligheter igjen….. Og mange vil jeg nok ALDRI dele her inne… Jeg liker å ha en viss privatsfære, vil ikke dele hele meg her inne, og synes vel også at det er totalt uinteressant for de som titter innom også en del ting.. Vel, jeg har likevel sittet å tenkt litt på noen småting som bare er gøy å dele, ganske så ufarlig, men likevel ting du kanskje ikke visste om meg fra før.
1) Jeg veide 5, 5 kg da jeg ble født, og var 54 cm lang.. En skikkelig trulte, men også lang… Hadde masse svart hår da jeg var nyfødt, så de satte rød sløyfe i håret på meg på fødestuen. Så Lille Frodith har altså aldri vært helt liten 😉
Jeg er ikke akkurat nyfødt her da….men dere skjønner dette med størrelsen… 😉
2) Jeg ble operert for skjeling (øynene) da jeg var ca 5 år, og jeg lærte å lese nesten i samme slengen
Det som er litt morsomt er at fordi jeg leste så tidlig,og var en stor jente i forholdt til mine jevnaldrende, så forsøkte foreldrene mine å få meg inn på skolen et år tidligere… Var igjennom en skolemodenhets-test, som det het på den tida… Men DEN klarte jeg ikke 😀 Så jeg trengte nok å henge et år til hjemme skjørtene til mor..He-he..
3) Jeg har aldri løpt 60-meteren fortere enn 10. 3,
så det med at jeg løper som en flodhest er ikke bare fjas 😉 Jeg kan løpe lenge…men IKKE fort eller lett..
4) Jeg hater all mat som er surt og klissete: Majones, dressing, remulade, yoghurt, filadelfia-ost osv… (du visste kanskje denne? )
Det er et helvete uten like i disse dager å få kjøpt mat ute på kafe, uten å få minst EN av disse tingene smørt utover den ellers så gode maten… Jeg må til med dobbelkontroller og ekstra-forsikringer, utspørringer og kors på halsen… fra personalet… før jeg får i meg en eneste liten bit kafe-mat. Det blir mye moro av å ha en sånn fobi…. latterdøra er stadig åpen når jeg og min søster er på kafe samtidig… hun lider nemlig av samme FOBI 😉
Jeg er derimot veldig glad i LEVER, som mange andre mennesker på jord får spy-fornemmelse av…
5) Jeg satt et år som 20 åring og skrev dikt og noveller, i et kollektiv i Gamlebyen.
Sendte inn til mange forlag, men fikk så klart ikke utgitt noe. Det var likevel et lærerikt og spesielt år, hvor jeg brukte hodet til å tenke på en litt annen måte enn jeg har gjort i ettertid.
(En liten reprise. Lenge siden jeg skrev om dette, og har mange nye lesere. Viktig at alle leserne mine er oppdatert 😀 he-he)
Har du noen små-morsom info du har lyst å dele med meg ? 😉
