Hvilken vei skal man gå? Hvor skal man hen…? Hvilke sko skal man gå i ?

Mitt inntrykk er at mange, faktisk helt fra det sekundet de kan uttrykke seg,  VET hva de skal bli… Altså hvor veien videre skal gå, og hvilke sko man skal fylle.  De spretter ut, sønn av en baker, datter av en frisør eller lege… De vokser  til, og fra det øyeblikket de har ordet i sin munn, så VET de hva de er ment til å skulle gjøre resten av livet.. Noe kommer kanskje naturlig:  far er lege, sønnen eller datteren vil også bli det… Man er vokst opp med samtalene om temaet, og det føles trrygt og greit å bli noe man ser har fungert i DEN familien..  Familien har GÅRD, det er naturlig at noen av barna TAR OVER… Og sånn formes en del mennesker, fra de tøfler rundt i små barnestøvler, til å vite at disse støvlene skal traske på jordet her resten av livet… Eller at disse føttene er ment å tråkke i sykehuskorridorer…. Eller stå bak en frisørstol..

Andre igjen har drømmer som ikke i hele tatt henger sammen med sine foreldres,sine venners eller det som mijøet  ellers forventer.. Noen føler beina trippe, og at ballettskoene er de som må være mest egnet for dem.. Noen kjenner at veien blir tung å gå, med vernesko, om man ikke ønsker dette ekstra mye selv.. Og noen vet slett ikke i det hele tatt hvilke sko man bør velge,  hvilken vei man bør ta og hvilken sko som vil passe best..

Jeg tror ikke jeg hadde noen klare ønsker som jentunge, på AKKURAT hva jeg skulle bli. Noen i klassen var klare på det, det var brannmann, politimann, lege osv. Om de BLE dette vet jeg ikke, men de hadde noen klare formeninger om dette hvertfall på et tidlig tidspunkt.. Jeg hadde bare et klart bilde litt opp igjennom, at jeg kunne underholde.. Folk lo litt, når jeg parodierte kjente folk eller annet. Og jeg hadde et ønske etterhvert om å bli skuespiller.. Om å la føttene spinne rundt på en scene.. Nå ble jeg ikke DET, ikke ENNÅ i hvertfall…. Og noe av grunnen er kanskje at jeg ikke var god nok, men også at jeg ikke ville det mye NOK. Var litt for preget av jeg synes det var LITT for skummelt på mange måter.. FOR mange sommerfugler… FOR ofte… Så jeg ble noe annet, lærer for døve,  og JESS hvor glad jeg er for det!! Det er det riktigste valget jeg har gjort noen gang! Selv om det kanskje nesten var litt tilfeldig også… men sånn kan det gå også 🙂

Og HVEM sier at man er FERDIG med å BLI, når man har rundet 46 😉 Jeg mener at livet er der, helt til man er ferdig… Og man slutter da ikke å bli… Man kan endre seg, endre yrkesvalg, endre vei, endre sko…. HELE LIVET… Til man blir sliten i føttene og ikke orker tråkke rundt mer..

 

 

Har du BLITT det du tenkte da du var liten? Eller ble/ blir du noe HELT annet?

Har du VALGT hva du skal bli for resten av livet? 

Hva PRØVER du på?…. ;-)

Mange mennesker prøver på litt forskjellige ting her i livet.. Noen utfordrer seg selv, pusher grenser utover hva jeg kunne tenke meg for alt i verden. Noen liker å la adrenalinet pumpe kraftig, og gjør stunts eller tar  store utfordringer som andre “utsetter” dem for, eller trigger dem til.. Selv er jeg ikke en som liker å utfordre meg selv så KRAFTIG… jeg liker komfortsonen min, jeg liker at ting er forutsigbare stort sett, uten at jeg er RIGID av den grunn.. Jeg kan ta noen småting på sparket, bare jeg får litt beskjed på forhånd, ha-ha…  Men jeg skal også ta EN utfordring i år, og ri på en hest, helt sant, det er MIN ting jeg skal prøve på…

 

Men i dag handler det om MONICA PRØVER, for hun blir nemlig 29 år i dag, den 29. april.  Det er hvertfall det JEG har snoket meg fram til.  Ta gjerne en tur inn og hils på henne, hun er søt som en fin sommer-blomst og blir nok glad :-). Monica er en blogger, som prøver på litt av hvert., derav navnet på bloggen hennes: Monica Prøver.. Hun er ei herlig jente, blid og glad for det meste har jeg fått inntrykk av. Favorittfargen er rosa, hun elsker å reise til storbyer og til Hellas på ferie. Favorittfilmer er action, romatiske komedier og Jane Austen-filmer. Monica er hudpleier og selvstendig næringsdrivende. Hun liker å være sammen med venninne sine, og familien.  Hun virker positiv til å stille opp på ting, og være litt gal, og her er bildet hun hadde i foto-konkurransen min tidligere i år 🙂 Så fra den vakre jenta dere så over, så klarer hun å skape seg om til et monster om hun må, for en god sak 😉

 

 Hun har mange jern i ilden både på jobb, reiser en del og prøver som sagt mye forskjellige ting,utenom jobben ogsså.  Selv om det ikke er Jack-ass-standard over det hun prøver på så er det mer små hverdagsutfordringer..

Hun  prøver å lage gulrotsuppe uten oppskrift, hun prøver å klare seg uten kaffe en hel dag, hun prøver å lage små You-tube videoer,  hun prøver Noka-dietten og trening, i det hele tatt prøver hun ut småting her i livet, og om det blir vellykket eller ikke er forskjellig fra gang til gang som hun sier, og små hverdagsutfordringer får oss jo videre her i livet også 🙂 

Så Monica: Gratulerer så MASSE med dagen i dag 🙂 Du er ei flott jente, og jeg håper du får en herllig dag med de du vil være sammen med 🙂 Kaken er Noka-diett-vennlig, smaker papp og mega-bytes som de andre sine kaker 😉

Stor klem fra meg

 

Og ellers til deg som titter innom:

Har du noen nye utfordringer eller nye  ting du skal  prøve på i dag?

Kunsten å bli glad… eller Kunst til å bli glad av… ;-)

Dette er ikke nødivendigvis ting jeg går inn og kjøer for å ha i stua mi… eller dvs jeg går IKKE inn og kjøper det for å ha i stua mi.. Både fordi det befinner seg i et Galleri i Son, er kunst og med min økonomi har jeg ikke særlig råd til dyr kunst inn i stua.. Men også for at det kanskje er såpass spesiell kunst at du nærmest må ha et spesielt forhold til det eller til kunstreren for å ha de stående i stua år etter år… Men dette er etter min mening kunst jeg blir glad av å gå å titte på, rare, herlige uttrykk i de morsomme “ansiktene” deres.. Så hvis man har litt trøbbel med å klare å bli glad, så anbefaler jeg en tur å tite på disse raringene.. 

En herlig dag med min fine niese og min mor, resulteret i et besøk på Galleri Soon, ja i selvfølgelig Son da.. Ligger i Vestby Kommune for de som ikke vet det 🙂 Kunstneren var Dag Brattbergsengen, og tenkte han fortjente en liten oppmerksomhet her, for han har et herlig hode vil jeg tro 🙂

Og til slutt fikk vi kastet innpå litt is, så er ikke kunsten nok til å bli glad av, så er is nok til å blidgjøre meg, 😉

Hva har du gjort i dag?
 

Herlige verden… :-)

Når man våkner etter vinteren, enten som en blomst eller som et menneske rett og slett, så er det som å se verden nesten gjennom et spedbasns øyne igjen… Alt virker så nytt og rent… Alle fargene er så klare, som de gjennom babyenes øyne.. De smiler og hikster, hvis det kommer en fargeklatt farende forbi, i form av et kosedyr, en bamse eller bare rett og slett en fargerik klut.. Farger er deilig… Og våren åpner sansene våre litt føles det som, etter noen måneder i dvale.. hvor vi mest av alt prøver å la være å sovne hele tiden… Vi er vel LITT som bjørner…? Går LITT i dvalemodus?.. Så kommer våren og sansene åpnes, og som spedbarnet lar vi oss forhekse litt av det som farer forbi, en liten pjokk på et rullebrett, en hestehov-eng i solskinnet, en foss som sprenger seg vei nedover steinene, en skjære med en loffskalk i munnen eller en and som står og sover.. Fine farger, fine lyder, fine ting å åpne sansene våre med igjen..

Dagen i går ble tilbrakt med min herlige venninne og hennes liile pjokk som heter Lille Supermann,( her inne…) Han fikk navnet etter jeg var og kjøpte en fin liten Supermanndrakt til han, da han var ganske ny i denne verden. (les om det her om du vil 🙂 ). Han er Lille Supermann, fordi han er liten og tøff, og kommer helt sikkert til å redde noen på sin vei, bare med å være den han er.. Fra å være LITEN og tøff, har han nå blitt litt større, og med HELE seg får han oss rundt til å se verden på en LITT annen måte 🙂 bare ved å væe en helt vanlig, skjønn liten baby. For babyer gjør nemlig det med meg, som våren gjør…  De får meg til å se verden enda litt klarere, gjennom enda  litt friskere øyne… De får meg til å se fargene på trærne på en litt annen måte… De får meg til  høre bulderet fra fossen med en litt annen lyd enn før… De får meg til å ville smile ENDA bredere , bare fordi man ER TIL, fordi det er akkurat det DE gjør.  

Og Lille Supermann får smilet mitt enda bredere, for han er jeg litt “tante” til…  Mammaen til Lille Supermann er ikke søsteren min, men min venninne god som gull, som jeg er veldig glad i, og da blir vel jeg litt “tante” til Lille Supemann. Når man ikke har barn selv, får man kanskje ikke disse “oppvåkningene” eller “klarsynet” HVER dag, men jeg skal si de treffer med et SPOING! i hjernen de gangene man treffer på disse små påminnerne og får være litt sammen med dem 🙂


Lille Supermann og mammaen hans har  felles fokus om mammas fargerike mat


Bulder og brus ved Akerselva

Verdens  fineste Lille Supermann 🙂 og “tante” som er helt smeltet og” fanget” 😉

 

Hva gjør din verden og hverdag litt ekstra stas? 

Hadde du en fin dag i går?
 

Ikke akkurat Marilyn Monroe men….

Du har kanskje fått med deg at jeg simpelthen ELSKER fredager, og at jeg faktisk er SÅ glad i den dagen  at jeg har avskaffet tirsdagen, og lagt inn en ekstra fredag på den dagen… Det er tross alt verdens beste dag vi snakker om, fredagene, de er helt sikkert kåret i en eller annen kåring, til verdens beste dag… det finnes jo kåringer for alle ting.. Og fredagen må jo garantert vinne i en slik konkurranse 😉 Jeg er også så glad i fredagen, at jeg feirer helt fra morgenen av… Ikke med champagne  etc, jeg drikker ikke, og dessuten skal jeg jo på jobb… Nei, jeg feirer med å pynte meg litt ekstra denne dagen. Fredagen lover gull og grønne skoger, for hele helgen.. Og JEG lover på en måte helt fra starten av dagen, at DETTE skal bli en god dag.. Så jeg pynter meg…  I dag også var den ny sommerkjolen “i vinden”, for å si det rett ut…  Den er florlett og fin, og blir helt sikkert en sann glede å valse rundt i på en STILLE, GLOHEIT sommerdag.. Tynn, tynn, og veier ingenting… Kan tas med på Ryanair-fly, kun håndbagasje,  uten å telle med en gang… ;-).

 

Vel, i går tidlig svinset jeg avgårde da, med kjolen min.. Den er helt passe lang… Ikke som de LITT for korte kjolene jeg har bommet med en gang før…som viste seg å være mer en tunika… Neda, denne er det lengde nok på… den er bare veldig VID, vidt skjørt, masse lett-lett stoff… som har veldig lyst ut å flakse… Jeg burde kanskje luktet ugler i mosen da jeg gikk ut hjemmefra, i det et vindkast kom feiende forbi… Men som du vet har jeg rimelig dårlig tid på morgenen, og ingen tid til å snu uansett.. Og kjolen er jo pyntete og fin, og jeg VIL jo bruke den så mye som mulig…

Da jeg kom på T-bane stoppet på jernbanetorget var jeg jo tross alt INNE, og da kan vel ingenting gå galt? Ingen VIND der???

 

Eller ER det det…? Dere husker vel Mariliyn Monroe…? Var vel ikke akkurat vinden i lufta hun var “plaget med”?  Vel, jeg kom helt ned der banene går, og så begynner egentlig litt marerittet… Banene kommer og går, fram og tilbake, fyker avgårde og jeg merker skjøretvidden tar tak og vil OPP-OPP hele tiden, pga av “T-bane-vinden”…. Skjørtet er så lett og vil SLETT IKKE ligge i ro, flakser og flyr som en fallskerm eller en hanglider..  Blafre-blafre..Og jeg ser ikke det minste lik Marilyn Monroe ut, der jeg står og drar i kjolekanten, en hånd foran og en hånd bak, og febrilsk prøver å holde kjolen i ro… Prøver først litt diskret, men det er nesten fånyttes… må bare TA TAK, og holde hardt  fast til slutt…. Ingen elegant,sexy, litt ertende blikk der JEG står nei… mer litt små-febrilsk flakking med øynene.. Helt teit EGENTLIG… Hvorfor skulle det være så veldig farlig om noen så strømpebuksen min?? Det er jo ikke sånn at jeg sto naken der lksom….

Vel, holdt kjolen på plass, og kom meg gjennom en strålende dag uten for mange uønskede strømpebuksevisninger, enda jeg ikke likner det minste på Marilyn Monroe…. Fredagen er jo tross alt en festdag, og slike trivialiteter ødeleggeer ikke dagen min i hvertfall 😀

Håper fredagen din var god, og at du skal gjøre noe hyggelig i dag?? 

I intimsonen…

Når man har en slik overskrift må man regne med at noen tenker litt “koffert.”.. og begynner å fable i forhold til intimitet på andre måter…  At det har noe med de mer private kroppsdeler å gjøre… Men det er altså ikke det… Dette er atlså et fungerende begyrep på noe jeg tenker ltit på innimellom.. En intimsone er jo den lille “boksen” av rom man liker å ha rundt seg, som er sin lille “private sfære”.. Altså det lille området rundt kroppen sin der man ikke ønsker å ha folk tett innpå seg, bortsett fra kjæresten sin da….. Det som er  litt spesielt å se er at denne intim-sfæren eller intimsonen er så forskjellige fra person til person.. Det sies at det er litt kulturelt betinget også, hvor tett vi ønsker å ha follk innpå oss. Folk fra en kultur har kanskje en sone som er nærmere ens egen kropp…,mens folk fra andre kulturer igjen har en sone som er mye lenger ut fra kroppen.. Samtidig tror jeg dette er veldig  personavhengig også, hvordan man kjenner på dette med å ha folk TETT opptil seg, og hvordan man reagerer i forhold til dette… Hvis man liker dårlig at folk kommer innenfor denne privat-sfæren sin, og er litt for tett oppi nesa på en, hvordan har man da LOV å reagere og å oppføre seg?? Er det tillatt å SI DET? “Hei,-du er altfor næme meg, Gå vekk!!…” Har man lov å tråkke bakover, demonstrativt, for å lage nytt “greit” rom mellom seg og den andre? Kan man dytte folk vekk?  Vel,det er sikkert mange forslag til løsninger på dette, og det å dytte noen vekk er vel ik frekkeste laget… 😉

Jeg så en situasjon på banen i går, hvor en dame nærmest angrep en mann, som hun tydelig ikke kjente GODT, men heller ganske dårlig.. Litt sånn: “Kjenner du meg igjen? Jeg er tanten til sånn og sånn…”.Mannen så ganske ukomfertabel ut og LÅ bakover i setet, mens damen hang over han, og gikk tett opptil med ansiktet og pratet… Han vred ansiktet og trakk hodet så langt unna han kunne.. Men det var tomt for plass å trekke seg unna, og ansiktet viste en smule fortivlelse, som HUN kanskje ikke så…  

For det  virker i allefall som at folk som tråkker OVER ens intimsone, går for nær oppi folks kropp og ansikt, DE er selv ikke klar over at de gjør det, og mener ikke noe vondt med det.. Det hjelper lite “å rygge”… Jeg har prøvd… DE kommer bare etter… De merker ikke at man bøyer seg med overkroppen bakover, for å få det rommet man trenger rundt seg.. Og grunnen til at de sikkert ikke merker det er at de har en helt annen radius på sin sone selv, de har SIN EGEN intimsone mye nærmere kroppen, og kan godt få folk tett opptil seg. De tar derfor heller ikke hintet, når man rygger avgårde, fordi de tenker ikke i de baner.. Og vi er forskjellige, så det er helt naturlig..  Og greit egentlig..Jeg synes det er vanskelig å ta opp slike ting med folk, og det plager meg ikke SÅ mye… Så foreløpig så rygger jeg i vei, sklir unna, stille og nærmest umerkelig driver vi en slags liten dans… for jeg synes trorss alt det er andre og viktigere ting her i livet, og det er viktigere for meg at folk ikke blir lei seg.. 🙂

 

 

Har du opplevd at noen tråkker over DIN intimsone? 🙂 Gjør du noe i forhold til det?

Dette visste du kanskje ikke…. :-)

Vi har kanskje alle noen hemmeligheter, som vi aldri forteller til noen…. Og slik synes jeg det skal være også.. Hvertfall for min del, er det viktig at noe er privat, og bare for MEG. Her snakker jeg også om i det virkelige liv altså, at NOE er bare mitt.. men så har vi også en del ting som vi faktisk KAN dele, og som det er hyggelig å dele, bare sånn for å bli litt bedre kjent med folk.Og noe er altså så ufarlig, kanskje litt komisk og bare moro å skrive om på bloggen. Så i dag skal du altså få vite noen  ting om meg som du kanskje ikke visste fra før.

  • Jeg veide 5,5 kg og var 54 cm lang da jeg ble født, hadde mye svart hår, som de satte rød sløyfe i på fødeavdelingen nesten umiddelbart
  • Jeg kunne ikke gå før jeg var 15 måneder, men jeg har blitt veldig flink til å gå etterpå… 😉

  •  Jeg ble operert for sjeling da jeg var 4 år, og gikk med briller til jeg var 16 år og lei av å være brilleslange midt i ungdomsårene..
  • Jeg kunne lese da jeg var 5 år.
  • Jeg intervjuet Øyvind Blunck da jeg var 15 år gammel, i forhold til en skoleoppgave om “hva du vil bli når du blir stor”. Han spilte i “Klabb og Babb” på barne-tv på den tiden 😉
  • Jeg har aldri nappet øyenbrynene mine… og det er vel nesten det samme som å ha hoppet i strikk fra Eiffeltårnet…? (ser ikke HELT ut som på bildet under da…. he-he…)


                                                                                                                        

  • Jeg har raftet stående  på en bambus-flåte  i Thailand
  • Jordbærplukking på Hurum var min første sommerjobb, da jeg var 16. Stor stas. Bodde hjemmefra i 3 uker på en gård, sammen med masse jenter og gutter fra både Norge, Irael og Polen. Jeg plukket lite bær, var nær ved å få sparken, men hadde mitt livs sommer 🙂
  • Jeg har vært både på Lindesnes og på Nordkapp, selv om jeg ikke har vært med i ” 71 grader Nord”…. Så det går an uten deltakelse der også 😉
  • Jeg farget håret svart mye da jeg gikk på lærerhøyskolen


                                        

  • I det første kollektivet jeg bodde i, vasket vi klærne våre i badekaret, og levde på 500 kr måneden hver i mat…
  • Jeg sluttet å røyke og begynte å løpe etter jeg fylte 42 år, så det er håp for alle 😉

 

Har du noen små ting jeg ikke vet om deg, som du har lyst til å dele med meg? 🙂

VANILJE OG PEPPER <3<3

Den beste kombinasjonen, EVER. Vanilje og pepper… Mmmm, herlig!!  Ikke sant?  Og det er også damen som hadde bloggen som het Vaniljeogpepper. Hun er en vakker person, masse fine meninger, engasjement, en flott mor og en herlig venninne vil jeg tro. Jeg kjenner henne ikke der UTE, men håper å gjøre noe med det snart. Føler jeg har blitt litt kjent med henne her INNE hvertfall 🙂  Og hun har vært en god bloggvenn. Og jeg skriver ikke om Vaniljeogpepper fordi hun har bursdag en gang i dag, men man skulle jammen tro at JEG hadde det,  i går… For da jeg kom hjem i går, lå det nemlig en stor pakke fra Vaniljeogpepper der 🙂 Forrige uke hadde jeg et innlegg om klær som stikker og klør, og at ting ikke kan bli mykt nok å ha på seg, ikke kan bli sømløst nok, for denne “prinsessa på erten” som ikke tåler noe som helst.. Vaniljeogpepper er verdens søteste, og tilbød seg å sende meg en slaskebukse, myk og slasktete så man ikke kjenner man har den på, som jeg skulle FÅ av henne.. I går kom den deiligste buksa i verden,  i posten. Og sammen med den hadde hun sendt verdens fineste og snilleste rotte, som ikke var NOE skummel og som kommerr til å få plass i stua vår. Navnet på den blir selvfølgelig Vaniljeogpepper. Så har jeg henne her litt i stua mi framover 😉 Som mange vet er jeg litt redd for de rottene ved Akerselva, som er store som katter,  og de rottene som KANSKJE befinner seg i søppelhuset….og det var nok DET Vaniljen tenkte på  da  hun ville gi denne rotta et nytt hjem som hun sa 🙂

Vaniljen: Buksen når ABSOLUTT opp til forventningene hva komfort angår, det merkes virkelig ikke at man har den på!! Og rotta ble godt mottatt av både meg og samboeren. Han synes også den var HELT herlig, og kjente en tam en tidligere som var på den sizen 😀

Tusen tusen millioner takk Vaniljen, dette var så utrolig flott av deg. Jeg satt her som et stort glis i hele går. Med buksa på og med rotta litt både her og der 😉  Jeg håper du kommer tilbake i en eller annen form på blogg  <3 for du er så kos å ha litt jevnlig kontakt med 😀 <3 
 


Herlige myke og superløse bukser fra Vanijeogpepper (ikke fullt så herlig bilde, ha-ha)

Herlige, søte rotta i profil- nå får den navnet Vaniljeogpepper, så jeg har henne i stuen min på en måte 😉

 Og litt vill ble den utpå kvelden 😉

Er ikke dette verdens beste Vaniljeogpepper?

Om å “ta tyren ved hornene”…. ;-)

 

Regner med du ble litt lang i maska nå, når du så datoen og ikke minst DAGEN??  Vel, for de som lurer og ikke leste fjase- innlegget mitt  forrige tirsdag (eller var det onsdag…), så gikk jeg altså inn for å avskaffe tirsdagene….. 😉  De volder alt for mye trøbbel, er alt for lange, ekle, er opphav til sure oppstøt på trikk, bane og i heimen, og får meg litt ut av den balanse jeg liker å tro at jeg har… Altså, jeg sendte inn en søknad om å avskaffe hele dagen. Det kom mange fine forslag inn på bloggen min i kommentarfeltet og hvordan vi kunne løse dette, hvis og NÅR tirsdagen forsvant.. Hva skulle vi bruke den overflødige dagen til?? Skulle vi bare kalle den noe annet? Eller bare rett og slett ta den vekk.. Kjersti gikk for forlenging av onsdagen, strekke den litt på en måte, altså ta noe av tirsdagen over på onsdag. Noen ville ha lenger søndag, og noen synes tirsdagen rett og slett var den beste, eller hvertfall ikke noe verre enn de andre dagene.. Jeg elsker jo fredager, og kunne gjerne erstattet tirsdagen med en ekstra fredag… Lady August elsker lørdager og ville ha en ekstra lørdag. Men da hun kom på banen med sitt lørdagsforslag, ble det plutselig fullt av fredager, lørdager og søndager, og nesten INGEN andre dager… og det kunne vi jo ikke heller…? Vel, søknaden ble sendt avgårde, men mangelen på særlig mange underskrifter må ha vært tungtveiende, for avslaget om å avskaffe tirsdagen kom fra et enstemmig råd::”uken beholdes som den er”….

Vel, hos meg er det hvertfall sånn: “Tirsdag skal bli fredag, samme hva de sier!! ” Så nå har jeg “tatt tyren ved hornene”,  og gjør som jeg pleier en helt vanlig fredag. Jeg har pyntet meg i dag, før jeg går på jobb…. Og for de som kjenner meg litt her inne, så vet de at det pleier jeg gjøre hver fredag.. I dag har jeg tatt på den nye vårkjolen min på, jeg feirer våren og fredag 2, ukens beste dag. Jeg har sminket meg, og det gjør jeg heller ikke ofte, som oftest mest på fredager… men siden det ER fredag i dag, så må sminke på også ….

Jeg tar fatt på dagen som om den skulle være en helt vanlig fredag, avtaler kafebesøk etter alle undervisningstimene og de lange møtene… for denne dagen er en fredag og skal ikke vippe meg av pinnen, som en hvilken som helst tirsdag.. Nei…. det var før i tida det… Den gang uken hadde tirsdager… Men det er det altså slutt på nå 😉 Denne dagen skal bli FIIIN!!!

Under her ser dere siste tilskudd i veskeproduksjonen, og en til er under strikking. De feirer også dagen, med masse blomster, og vårlig mot. Er det ikke vår ordentlig UTE ennå, så er det i det minste fredag, og vår på veskene mine INNE 🙂


Nyeste turkise vesken -foran


Turkis veske- bak


 Begge veskene sammen, den turkise ble altså llitt mindre. Nå er jeg i gang med en petrolgrønn..
 

Har du noen gode planer for dagen? Uansett hva du kaller dagen? 😉