En uke består av mange fine små øyeblikk. En som er en skikkelig råtass på å skrive om dem, er Janne Nordvang. Hun gjør det hver uke. Garantert en boost, å tenke i gjennom de fine øyeblikkene i uken som har gått, før en ny uke settes i gang. Tenkte jeg skulle ta en aldri så liten oppsummering selv, for det har vært mange fine øyeblikk
Jobben består av mengder med fine øyeblikk hver dag nå! Vi har fått inn massevis av nye ansatte i vår avdeling. Og for en gjeng!! Nydelige folk! Engasjerte, nysgjerrige, ivrige, arbeidssomme. De gir av seg selv, og tar samtidig mot på en fantastisk måte
Et søtt og godt øyeblikk: Jeg har funnet en aldeles fantastisk chiapudding på Veggie de Luca. Den smaker godterier!
Jeg hadde en flott jobbtur med en nyansatt hos oss. Vi var på skolebesøk. Jeg skulle informere skolen om diverse. Min kollega skulle observere. Den mer formelle delen av jobben min. Møte med skolen gikk strålende, og turen med kollega var superkoselig. Flotte øyeblikk.
Jeg har hatt øyeblikk med veiledning av skoler og foreldre som jeg har kjent har gått veldig bra, fordi jeg er tydelig, klar og kan jobben min. Det er godt å kjenne på at man kan.
En nydelig mini-ferie ved Ringkollen har vært et av topp-øyeblikkene. Ro, luft, trim, gode samtaler, mimring. Sånne dager jeg kjenner at gjør meg utrolig lykkelig, på en LETT måte… Som en fjær ja… Det å bli våt inn til skinnet og sliten som en skurefille kan av og til kjennes helt fantastisk, når man er utendørs. Man kjenner at man lever.
Godt øyeblikk også: å komme hjem igjen. Å få noen timer i heimen med Hr Frodith før en ny uke igjen ruller i gang.
Nå har jeg vasket badet, og er rimelig klar for en ny uke 😉
Ute i akkurat passelig tid. Ringkollen opp. Duskregn hele veien. God trening for kroppen. Bevege seg i ulendt terreng, tenke på ingenting eller til nød hvor nest fot skal plasseres.. Godt for sjelen også, av akkurat samme grunn.. Man trenger å la øynene hvile…på noe der framme, eller på terrenget man beveger seg i. Kjenne musklene jobber, helt naturlig. Fordi man skal opp og fram.
Kjærlighet har ingen farger.. Kjærlighet har ingen alder.. Kjærlighet har ingen kjønn.. Kjærlighet har ingen status..
Klokken var 10. Solen sto høyt allerede.. Støvet virvlet bortover den dampende asfalten. Noen var begynt sin travle dag, på vei mot jobb. Enset ikke de to som lå i en haug ved sideinngangen til Oslo Sentralsjatsjon, nærmest på broen over den trafikkerte Schwigaardsgate. To av byens litt “slitne gutter”.
Posene deres lå strødd i ring rundt dem. Man kunne ikke høre en lyd fra der de lå. Side om side. Bråket fra tungt trafikkerte Schweigaardsgate var det eneste man hørte denne varme sommermorgenen. De sov tungt så det ut til. Jeg håpet i det minste det var sov de gjorde…
Det var da jeg så det… De holdt hender der i søvnen. Partnere? Venner? Det spiller ingen rolle… Kjærlighet og trygghet hos hverandre. Vakkert midt i tristheten.
(En liten reprise på en sterk opplevelse jeg fikk for en stund siden. Tankene mine gikk til denne opplevelsen i dag, uvisst av hvilken grunn. Derfor en liten repost 🙂 )
Hadde fin plan i dag. Skulle møte Monica på Tøyen 🙂 Skravle og kose oss.
Våknet med sår hals og vondt hode. Vet ikke om jeg er smittsom med noe, og var liksom ikke i slaget på noen som helst måte. Vi utsatte til en annen dag.
Tok meg etter noen timer under teppet en rusletur for meg selv i nabolaget. Byen var fylt av vanndammer. Det var greit for meg 😂 Byliv liksom..
Den lille elven rant stille forbi sengen hans “Han der oppe” hadde åpnet takluken og sluppet ut badevannet I vannets vuggende bevegelser seilte en liten båt av høstløv Han trakk dynen tettere om seg Satte skoene lenger inn i portrommet Ba en stille bønn om at “han der oppe” slapp ned et håndkle også
