Det er nå en gang sånn hønsehold er… Noen er i hønsehuset og legger egg…andre viser seg å være haner…og havner i suppa.. Ooops..
Husker du min bror som hadde kyllinger i vår? Og jeg elget meg inn i hønshuset (kyllinghuset) …og knipset bilder..
Da så de sånn ut…
Små og søte…og ikke til å spise opp… 😉
Litt nervøse, men stille og pusete…
I dag var jeg igjen på bursdagsfeiring der oppe, og nå så de sånn ut:
Ikke så nervøse nei, litt mer nærgående der jeg satt inni hønsegården med dem 😀
Fine, stolte hanen..
Noen begynner snart å legge egg..
Jeg turte ikke holde dem nå, det var nok mer MEG som var den nervøse i dag ;-D
Og selv om det føltes LITT rart, så ble de av fuglene som ikke skulle bli igjen i hønsehuset til mat. Vi kjøper jo høner, kylling og haner på butikken for å spise, men jeg merker jeg ikke er så vant til å ha sett maten som levende vesener først.. Så i dag fikk vi deilig suppe, med kjøtt fra hanene som ikke skulle bli værede i hønsehuset.. Og masse annet godt selvfølelig. Grillmat, poteter, olivenbrød og masse kaker til dessert <3
Dagen har vært herlig, med folk og dyr i familen <3
Denne jenta er kanskje det mest jordnæret jeg har vært borti på blogg. Hun virker 100 % “jorda”. Hun er blid som ei sol nesten hele tida. Hver gang jeg besøker bloggen hennes stråler hun mot meg, enten fra profilbildet sitt, eller fra et eller annet bilde på innlegget. Hun er ofte ute og trener, løper med samboeren eller alene, eller spiller fotball med laget sitt. Eller bare sånn helt tilfeldige på-sparket-kamper med Petter Northug og sånt. (og det er helt sant!)
Hun jobber på bibliotek, og hadde hun ikke gjort det så ville jeg undret meg litt over syslene hennes, for hun leser sikkert et par bøker om dagen. Og DET er jo ikke vanlig for folk flest. Men her hos Kristin er det som et levende bibliotek, vi kan komme å få anbefalt bøker,nesten daglig. Og hun er aldeles RÅ på bokanmeldelser.
Kristin virker veldig trivelig, og ei som jeg er sikker på det er lett å prate med om man treffer på henne.Hun virker åpen, blid og lettvint, og det mener jeg er de fineste egenskaper. Og kristin er ikke uten EDGE altså. Hun er en type som sier i fra om det er noe. Tar tak i ting der det butter, og blir sint og gråter om det er ting som er veldig, veldig feil.
Krisitn liker både sydenliv og storbyliv, hva reiser angår. Både Mallorca og London er ting hun liker. Og hun har også et ønske om å dra til USA etterhvert. . Hun liker actionfilmer og thrillere, og blå er favorittfargen hennes. Hoved-hobbyen hennes er fotball, men hun holder også på med “forever-living”-produkter og salg, som en liten hobby.
Og hva er det så med denne jenta som gjør at hun fortjener så vakker omtale?
Hun har så klart bursdag i dag!!
Kjære Krstin!
Du er en vakker personlighet, og fortjener å ha en vakker dag <3 Håper bursdagen blir kjempefin, og at du koser deg helt til dagen er over.
Gratulerer med dagen!
Ta deg et stykke kake, og både her og ute i den virkelige verden 🙂
Store bursdagsklemmer fra meg<3<3
Og til deg som leser dette, kjenner du ikke Kristin, så ta deg en tur til Kristinsalovera.blogg.no
Her er mine “våpen” for noen regntunge dager om høsten. Mange våpen trenger jeg ikke, for høsten er stort sett snill og grei, og vakker som et fint maleri. Men i slutten av oktober, begynnelsen av november,når regnet siler på ruten i blokka, og alle bladene har falt av trærne… da er det viktig å sette litt farge på tilværelsen. For det meste gir jeg høsten farger, på det mentale plan. Jeg bestemmer meg for hvor fargerik og fin jeg vil ha den,og satser på at den hører på meg… Men det kan være fint med litt hjelp “utenfra”.
Så her er mine våpen for høsten, nyinnkjøpt 😉
En fargerik paraply lyser opp en grå oktoberdag, og da finnes det INGEN unnskyldning for ikke dra på fotosafari i stri-regn ;-D
Man våkner opp…midt på natta… Man vet det er natt, selv om klokka viser 10 der i mørket..Det LYSER tall og visere i mørket…. Man lurer på hvilken planet man befinner seg på,… Man grabber til seg tiden..stirrer hardt på den…..lurer på hvilken vei egentlig viserne går, myser ned mot de rare tallene, som har bestemt seg for å leve sitt eget liv… Natt…
Som et troll i eske dukker plutselig Salvador Dali opp der med klokken sin… Og sengen forandrer seg til bordet der Alice drakk te med Den Gale Haren, i Alice i Eventyrland.. Man er våken som bare en Frodith i Salvador Dali- land kan være… Klokken er myk og rar der jeg famler… gummiaktig…Tiden har opphørt…Man er KUN opptatt av å få sove.. Og jo mer man kniper øynene igjen, jo mer jobber klokken på spreng for å overta rommet… Tikk-takk, tikk-takk…
Og når jeg ligger slik og tror at det ikke kan bli verre en tirsdag natt….Når jeg ligger der i mørket og den hersens klokka er i ferd med å gli ned av nattbordet, og jeg kniper øynene hardt igjen….igjen……så plutselig setter det igang noe som føltes som et helt “slektstreff.”. der borte på nattbordet….selv om det kun er EN klokke i rommet…Den gjør bare litt mye ute av seg…. 😉
Har du tenkt på hvor lett det er å følge strømmen? Å la seg rive med, av noen som setter i gang noe…uansett hva det er nesten… Uten å tenke gjennom om det er smart eller om det er det rette å gjøre?
Jeg kom på dette etter en helt konkret situasjon her i går morges… :
Fuglene var våkne, jeg var en lerke klar for dagen, og ruslet avgårde til trikken i et ganske så vanlig tempo.Jeg vet aldri helt når trikken kommer, så jeg går bare ut døra og står på holdeplassen og venter til den kommer.. Det er jo ikke SÅ lenge til det kommer en ny liksom, om man misser den forrige… Jeg har bare et par minutter til holdeplassen , og ofte kan man se trikken når den kommer, når man begynner å nærme seg holdeplassen..
Jeg gikk der og ante fred og ingen fare… PLUTSELIG kom en mann opp bak, meg… Veldig rask i gangen og plutselig begynte han å løpe fort…, løp forbi meg, og stormet avgårde… mens har siktet mot holdeplassen…
Jeg skjønte ikke så mye med en gang, og tenkte meg ikke om et kvart sekund en gang…….
….Så begynte jeg å løpe jeg også… for det måtte jo være en grunn til at han løp så fort… Det måtte jo være trikken som kom…
…og i det samme hørte jeg det begynte å løpe bak meg også… og bak der igjen….
Så løp vi der da…en hel gjeng…og ingen visste vi vel egentlig HELT hvorfor… Vi bare løp, fordi han første løp…… Når jeg var nesten framme på trikkeholdeplassen, midt i all løpingen…. så snudde jeg meg samtidig og tittet oppover der trikken vanligvis kommer…- NULL trikk overhode…
Da vi alle heseblesende kom fram til trikkeholdeplassen, stod mannen som startet det hele og ventet .. Og der sto vi hele gjengen i HVERTFALL 5 minutter til og undret oss…
Det var da jeg begynte å tenke over hvor lett vi følger strømmen…Hvor lett det i noen sammenhenger er å la seg lede til ting som ikke er så gjennomtenkt alltid. Når flesteparten i en gruppe ser ut til å GÅ FOR et eller annet, så innbiller vi oss lett at det må være RETT!!…uten å tenkte gjennom konsekvensene… uten å vurdere…studere…analysere… for SÅ å ta egne valg.. Og så kan vi i ettertid lure da… på hvor lure avgjørelsene våre var egentlig.. Og om hvem sin skyld det var at ting ble som det ble… VI fulgte jo bare det flesteparten mente var rett..
Vi løp jo bare fordi de andre løp, på en måte…….
Men når du står der ved “livets holdeplasser”, med skjegget litt i postkassa…. da minnes du på at man må ta egne avgjørelser og stå for de….og ikke skylde på “strømmen”… Man må tenke sjæl som Trond Viggo sa 😉
Har du lett for “å følge strømmen”? Gjøre det som flesteparten gjør, fordi du regner med majoriteten velger rett?
Eller tenker du nøye gjennom på egenhånd, og så bestemmer deg?
