Med nesa i været finner du små rare menn…

 

 

Du tror meg ikke?
Siden jeg er 1, 78 meter kan jeg umulig finne små rare menn om jeg ser OPP liksom? De MÅ da være lange og digre om jeg skal se oppover på dem?

Pøh! For hele byen er full av små rare menn…Eller full og full…15 i det minste.. Og de befinner seg DER OPPE. Du må gå med nesa i været. Helt sant!

 

Tror du meg NÅ da??

Ser du han ikke??

 

Her er han…

 

 

Enn han her da….?

Jepp…høyt der oppe… Jeg MÅ ha nesa i været sa jeg jo!!

 

 

Står der og skuer utover byen…

 

De gjemmer seg godt….men jeg hadde kart over hvor de befant seg.. Og SÅ måtte jeg lete litt likevel..

 

 

Figurene er laget av Isaac Cordal, en spansk kunstner. 
Og som sagt er disse figurene plassert både her og der i Oslo sentrum. Det gjelder bare å ha et kart. Og å gå med nesa i været. 
Hvor vanskelig kan det være da? 😀

 

Jeg liker gatekunst av denne typen. Gjør du?

 

 

 

#kunst

 

Snutelufting er sunt!

 

Jepp, ute og lufter snuten..

Etter dagen i går hvor man skulle tro jeg var “grinebitern fra helvete”, eller i alle fall verdens største festbrems (les HER).. så har jeg altså våget meg ut døra i dag.  

Jeg startet opp litt stille og forsiktig i dag også. I pysjmodus fram til klokka 13.

Kaffe,  frokost,  hårfarging,  kaffe, lunsj… Inntil jeg fant ut at neste kopp kaffe skal jeg ta blant fyllesyke Oslo-beboere.. Ikke for å “godte meg” over deres miserable tilstand,  men rett og slett fordi jeg trengte å lufte snuten…eller hjernen kanskje aller mest. FOR mye tankevirksomhet er ikke sunt, spør du meg 😉

Nå har jeg fått meg en laktosefri kaffe latte, og kjenner at surskap og tankekjør er på vikende front.

Ønsker deg en smilende søndag ❤

Endelig kan jeg slutte å vaske meg- og spy i vinkel hver fredag!

 

Endelig kan jeg slutte å vaske meg..
Det er tid for møkkete hender og hemningsløs spytting..
Det er heldigvis slutt på metern, så nå kan jeg endelig klistre meg inntil folk og kline med akkurat hvem jeg vil.. Om jeg ikke har gjort det før, så skal jeg i alle fall gjøre det nå!!

Endelig kan jeg slippe ut, stimle sammen med tusenvis på et trangt dansegulv, mens vi bytter kroppsvæsker til den store gullmedaljen. For stakkars meg har nemlig vært nærmest innelåst de siste månedene,  ukene og dagene. 

Det er vel ikke annet å vente da vel?? Enn at jeg MÅ ta meg en heidundrandes fest, drikke til krampa tar meg,  spy litt på hvert gatehjørne og herpe noen småsaker jeg passerer i nattemørket. Det har jeg vel fortjent??  Stakkars meg!

 

 

 

Eller?? 😉

 

 

Her og nå

 

 

Her og nå
Ikke før og etterpå

Lyden av gamle stemmer som koser seg sammen
Klirring i kaffekopper, mens munnene gumler sultent på wienerbrød
Grått hår som nikker energisk, mens brillene siger på velvoksne neser

Minnene spretter som pingpongballer over bordet, i det dryppende sukkerbiter glir kjent ned gjennom glade halser med løst skinn
Gleden over å dele før og etterpå, med dem fra “den gang da”, akkurat her og nå…

 

 

(Surret fra mennesker på kafe, kan gi de fineste assosiasjoner)

Livet

 

Livet

Er veiene jeg bestemmer meg for
Er rytmen jeg gir skrittene mine
Er fargene jeg velger å gi dagene mens jeg går
Er de lydløse melodiene jeg hører i hodet mitt, som får meg til å danse
Er smaken av kulde, varme, hestehov og høstløv, som har satt seg ytterst på tungespissen min
Er meg, tiden og hjertet

 

 

 

 

 

Closing time

 

 

Denne dagen går bare stille over i en ny dag.
Innhold NULL og niks egentlig.
Nå bare lukker jeg igjen dagen, og åpner igjen i morgen 😉

Den gang da…og nå..

 

 

Bildet er tatt da jeg var omtrent halvparten så gammel som jeg er nå…Hm..rare greier. Føler meg helt lik…
Men altså 25-år her, på studietur i London, med Lærerhøyskolen. 
Håret var svart-farget, og ellers var det mye farger, smykker, broderier og speil på klærne..

 

 

 

Ikke HELT ulik sånn jeg er NÅ …. 30 år senere… Farget hår, farger på klærne…
Noe forandrer seg, og NOE blir som det var …. 😉

Er du lik deg…?

 

#livet #forandring #personlighet

Gleden over gjentakelser

 

Noen gjentakelser er bare TOPP!!

Tenk så rart:-  Noen ting gjør vi HVER dag! Som f eks å våkne… Og jammen er jeg glad jeg gjør det hver dag. Våkner til en ny dag, som ligger der helt blank. Den kan bli HELT annerledes enn dagen før, selv om den starter prikk lik: – Man våkner, man tusler på badet og tisser, man lager seg kaffe, man sitter i ro i sofaen og drikker kaffe. Alt er gjentakelser. Velsignet gode gjentakelser, spør du meg. Tenk på alternativet da! At man ikke våknet!

 

(arkivbilde)

 

Og når de vanlige gjentakelsene er gjort, så kan man utfordre dagen litt da. Man kan velge å vaske seg ELLER å dusje. Eller være skikkelig gal og rampete: -droppe alt sammen. Valgene har man alltid. 

Så kan man velge å gå UT, ta seg en lang tur, møte noen på kafe. Være skikkelig sosial. ELLER man kan velge det motsatte: bli inne, surre rundt med egne greier, rydde litt, blogge, tegne, eller bare ligge å late seg under et pledd på sofaen for den saks skyld. Er man i det litt mer “gira” hjørnet kan man bestille timer til å  lære å hoppe i fallskjerm, eller få noen til å vise hvordan man padler kajakk ned Akerselva. “Scenen” eller “rommet” er der ute, der hvor du kan bedrive hva du vil. Du bestemmer selv hva du vil fylle det med. 

Så selv om dagene starter med en haug gjentakelser, så kan du velge å lage resten av dagen HELT NY. 
Eller ikke… 😀

(arkivbilde)

 

Jeg har våknet, jeg har tisset, jeg har drukket kaffe… Og er lykkelig for det!
Nå venter verden 🙂

 

 

#morgener

“Fryktløse” Frodith finner formen…

 

Dagen har rett og slett vært veldig innholdsrik og fin! Og klokken er bare 17 på lørdagen! Hva kan ikke resten av helgen bringe?

Startet dagen med en lang samtale på Messenger-videokonferanse med Ladyaugust, adoptivsøsteren min. Altså hun jeg har adoptert som du vet. Det var så lenge siden vi hadde skravlet på Messenger, og det var skikkelig kos å starte dagen sånn <3

 

Bildet er arkiv-bilde. Ladyen har nemlig fått rødt hår siden dette. Så nå er vi “slående like” He-he..

 

Etter litt skravling med henne dro jeg på tur med Karidansen lang elva. Og der skal jeg love deg det kan være utfordringer å bryne seg på!! Her måtte jeg finne fram “fryktløse Frodith”….

 

Ikke det at jeg MÅTTE, men jeg liksom VILLE prøve meg på litt balansering. For å få noen fine bilder i fargerike omgivelser så må man jo “ta noen sjanser”. Den gesimsen jeg balanserte på var ganske så smal. Og måtte liksom “åle” meg bortover, mens jeg “holdt meg fast” i veggen. Følte meg som Mac Gyver eller noe sånt.. Eller kanskje Tom Cruise? 😀

 

 

Snabla skummelt faktisk!!

 

Så det smilet er egentlig ganske så stivt. Prøver å spille tøff liksom…

 

 

 

 

Var skikkelig glad da jeg kom meg over på andre siden, uten å ha “deiset i bakken”…

 

 

 

Å jasså!! Du synes ikke det var noen “bragd” akkurat??!! At det ikke var SÅ høyt ned at det gjorde noe?

 

 

Hah!! Prøv selv du!! Se hvor tøff DU er liksom!! 😀

 

 

#