Mormor gikk med skaut..
Mamma gikk med skaut.
Jeg skulle aldri gå med skaut.. Så kjerringete da.. OG.. Jeg går ikke md skaut nå heller, he-he…Jeg går med bandana. Høres hakke kulere ut, ikke sant? Prøver å kjøre litt STIIIIL 😀
Vel..jeg må innrømme at jeg begynne å likne både moromor og mamma. Utseendemessig, og ellers også. Det er en del ting som minner meg om dem. Mamma hadde også problemer med huden på sine eldre dager. Som kom av soling i yngre dager. Jeg har nok fått hennes hud.
Mamma er et stort forbilde for meg, på så mange måter. Selv om akkurat problemene med solskadet hud hadde jeg ikke trengt å “arve”. Men hun var en positiv og flott dame, som sa mye klokt, og som så lyst på livet selv når det var litt mørkt. Hun prøvde å ta negative opplevelser med humor, for så å le av det i stedet for å grave seg ned i sorgen.
Jeg har arvet mye av hennes humør. Jeg har også arvet mye av hennes forfengelighet. Ønske om å pynte seg, og se fin ut, selv når det meste butter litt.
De siste dagene har jeg gjentatt hennes ord stadig vekk. Og noe av det morsomste hun sa, synes jeg, var da hun 85 år gammel, med ansiktet og hodet plastret på grunn av legebehandling på huden, lo godt mens hun tok på leppestiften og sa: “Det blir vanskeligere og vanskeligere å beholde stilen”.
Og det er akkurat sånn det føles nå, for meg også. Vel er jeg bare 58 år, enn så lenge… men jaggu har jeg fått kjenne litt på det de siste ukene, med bandasjer og øyne nærmes tildekket av plsterlapper:
“Det blir vanskeligere og vanskeligere å beholde stilen” 😀
Hvis du lurer på hvorfor jeg har hodet fullt av bandasjer og plaster, så kan du lese HER
Eller HER
