Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt..

 

“Med hodet i sanden, og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt…(Sitat: Frodith)

 

 

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)

Jeg kunne ikke være mer enig.
Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt.. De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig.. Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt.

Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…

 

 

 

Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”

 

-Dette var en liten reprise på et tema jeg mener er viktig. Man har ALLTID mulighet å styre livet sitt i litt mer mot sånn man vil ha det. Jeg har tråkket rundt i diverse sutrefeller jeg opp gjennom, tro bare ikke noe annet. Av og til tror jeg at det er NOEN som motarbeider meg. Men i virkeligheten er det bare JEG som kan snu, endre, og styre livet i riktig retning igjen. Det går hver gang! Selv om det noen ganger er LITT tyngre å få det til enn andre ganger… Det hjelper ofte å starte med noen andre, fokusere på dem 🙂 

 

#livet #endringer #snuoperasjon

 

“Kortreist” Frodith..

 

 

Etter en slapp og slaraffen-aktig søndag kommer en morsom mandag.. Er ikke det vanlig da? Vel…i alle fall er det sånn denne mandagen. 

Jeg er på “jobb-tur” i egen by. Samling med jobben. Hotell -overnatting en natt. Flott program med fokus på digitale programmer og å lære seg nye ting man fremdeles kan litt dårlig. 

 

 

Et veldig fargerikt hotell. Herlig knall-fargede sofaer og vegger… 

 

 

 

 

 

Veggene på andre siden på rommet her er turkise. Da skal i alle fall JEG sove godt 😉

 

 

Etter arbeidsdagen var ferdig gikk hele gjengen på SUMO restaurant. Spiste deilig asiatisk mat. 

 

 

Nå ligger jeg med beina høyt og spiser “rom-godt”. Mørk sjokolade. For det er nemlig BARE sunt, er det ikke?

 

Livet på hotell er slett ikke verst. Og superkoselig å se kolleger litt utenom arbeidstid også 🙂 

 

#jobb #hotell

Smaken av høst!

 

 

Egentlig en god smak.
Smaken av høst…

 

Gylne øyeblikk under et gult tre
Lune timer og varm kaffe med en god venn

 

 

Påfyll av energi i form av chiapudding og en god samtale
Luftige og glade tanker varmer hodet i den kjølige høstsolen

 

Dager med smak av høst.
Dager med god smak.

 

 

 

 

Hadde en nydelig dag med Karidansen i dag. Kaffebrenneriet og en liten photoshoot. 

Så du noen bildene vi tok? Frodith bukseløs? Det var litt kaldt, men man får være rask 😉 

 

#dikt #høst

Frodith bukseløs?

 

For deg som er innom her jevnt og trutt, men ikke har kjent meg i årevis: – JA…jeg HAR bukser!! 

 

Du har vel for det meste sett meg i kjoler og skjørt kanskje? I sommer og høst har jeg jo nesten bare gått i det. Og jeg har egentlig i årevis likt best kjoler og skjørt. Ingenting som strammer. Bare myke stoffer som flagrer omkring kroppen, og som absolutt er varmt nok hvis man bare har strømpebukser under på høsten. 

Men i dag var jeg og rotet fram buksene mine. De lå pakket ned, og jeg trodde nesten selv at jeg ikke hadde noen bukser lenger. Frodith bukseløs liksom…

 

 

 

 

Glad i disse egentlig. Desigual. Kjøpt i Gøteborg for noen år siden. Stretch-stoff. Fint med litt broderi på. 

 

 

 

Toppen er en Vila-topp jeg kjøpte i fjor.

 

 

 

Photosthooten i dag, var raskt unnagjort. Veldig kjølig, så det var bare å skynde seg. Vil jo ikke bli forkjølet i disse tider…  😉

 

 

 

#mote #bukser #klær #photoshoot

Nå-et finnes det egentlig? Frodiths filosofihjørne…

 

“For hvert eneste øyeblikk er fremtiden i ferd med å bli fortid. Nuet eksisterer derfor heller ikke. Det er bare en overgangsform” ( Sitat: Thor Heyerdahl )

 

 

Kunne nesten ikke sagt det stort bedre selv, men jeg skal prøve….He-he…

 

Det er mye snakk om å leve i nået, “mindfulness” og tilstedeværelse med hele seg: fra tånegler og helt ut i hårrøttene. Jeg har jo vært en av de som har ropt høyest jeg:

“Ikke noe vits å angre. Skjedd er skjedd”
“Ikke noe vits i å grave i triste minner”
.

“Lev nå!” “Ikke bare se framover- da går du glipp av det som skjer nå!”

Og sånn har jeg messet i vei.

 

Vel…jeg MENER jo det også da. Det er ikke noe poeng å miste de fine øyeblikkene man kan oppleve NÅ, fordi man sitter med det ene beinet i fortiden (“Alt var så mye bedre da…”) og det andre  beinet i fremtiden (“Å så mye bedre alt blir bare jeg kommer DIT og DIT…bare jeg får oppleve DET og DET”). Sånn kan man jo ikke leve livet sitt….Da blir man jo delt i to, og ingen del er her og NÅ…

 

Men så er det dette da: Finnes det egentlig et NÅ? 

 

Så fort vi tar et skritt inn i neste øyeblikk, neste lille fremtid, så er det jo RETT over i fortiden. Det er liksom ikke en tilstedeværelse i seg selv, men kun en liten bru mellom fortid og framtid….Og en utrolig kort en også.. Ingen kan vel være helt sikre på om øyeblikket i seg selv virkelig finnes? Man får jo egentlig ikke “tak i” nået før det er over og har blitt fortid.. 

 

 

(En liten repost av et tema som er i “vinden”, og som man kan bli NESTEN gal av å tenke på…)

 

#filosofi

Kafélivet endrer form..

 

Jeg og søs, adoptivsøs, Lady August har funnet en fin løsning på å treffes når Coronaen har hindret oss i å treffes fysisk. Vi går rett og slett på café på nett. Dvs Messenger. 
Lager oss kaffe, avtaler tid og sitter klar med lap-topen. I dag hadde jeg til og med strikketøy med på cafétreffet.

 

 

 

Skravla går og det går fort en time og vel så det. Nå var det lenge siden vi hadde “truffet” hverandre så vi hadde mye å oppdatere. 

Søs har forsket mye på mat og hva som er sunt for kroppen. Nesten det eneste jeg husker hun sa, og det var i alle fall det viktigste, var at mørk sjokolade er veldig sunt!! Jeg visste jo egentlig det. Men jammen deilig når flere sier det 😀

 

 

I dag var vi til og med ute og gikk tur i hagen hennes. Fikk oppdatering på hvor langt drivhuset var kommet, og fikk sett på de små miniatyrhusene hennes. 

 

 

 

 

 

Hun har hagen full av sunn mat som er bra for kroppen også. Dette bruker hun til å lage mat fra bunnen. Ikke nok med at hun er superflink både som sanger og kunstner, men hun har jammen meg blitt en flink kokk også. Eller mulig hun egentlig alltid har vært det…Søstre av forskjellige foreldre er nemlig ganske ulike på sånt…

 

 

Hun har sitroner som vokser på vinterstid, og ekorn som kommer valsende inn i hagen som små hundevalper. Hjemmet hennes er både botanisk og zoologisk hage 🙂 

En herlig morgen å starte dagen på dette. Alltid kos meg skravlings med verdens beste adoptiv -søs. Det går an å treffes på café uten å flytte på seg overhode, café-livet forandrer seg nemlig…

Nå har vi avtalt å prøve å treffes fysisk igjen snart også. En liten gåtur eller noe. Høsten er jo fin å være ute på så sant det ikke “blåser kattunger”. (les innlegget)

 

 

#vennskap #treff #bloggvenn 

Ute blåser kattungene..

 

Ute “blåser kattungene” i alle retninger..

 

 

Ute fyker folk forbi som druknede katter, med værhårene hengende nedover…

 

 

Inne sitter jeg og “maler” og leker med garnnøster,

mens musene som danset på bordet nettopp har sovnet og sikkert våkner med verdens største kattepine…..

 

 

#vær

Med “livet” foran seg!

 

 

 

Ja, tenk det du! For jeg har livet foran meg!
Som om jeg skulle være 12 år, og hele verden ligger der og venter. Og hvordan DET kan ha seg? Når jeg er 54? Jo, fordi livet er NÅ og i morgen, og resten. 

Og jeg gleder meg!

I dag var det kjole-fredag så klart. Feiring av fredagen. Helgen ligger foran meg med masse kos.
Til uken skal jeg på hotell med jobben. I Oslo. Spiller ingen rolle at det er kortreist, koselig likevel. Jobb og sosialt. 
Kun en dag på vanlig jobb til uken, før jeg setter snuten mot fjellet på torsdag. Er det rart jeg ser på det som å ha livet foran seg??

 

Lag deg en strålende helg du også! 🙂
Begynn med kjolen…så går resten av seg selv 😀

 

 

 

Har du lest “4 rare ting om munnbind?” Gjør det da vel. Mye rart man finner ut skjønner du…

 

 

 

#livet #helg #glede

4 rare ting om munnbind

 

 

Vel, nå er jo munnbind i seg selv ganske så rart. Men siden man er nødt å gå rundt med dette stadig vekk blir man oppmerksom på en del RARE greier også, som man kanskje ikke hadde tenkt på før. Og her er de:

  1. Man blir plutselig veldig klar over hodestørrelsen på folk. Både lengde, dybde og form blir liksom tydeligere når man ser det med maske. Noen får hele ansiktet dekket av munnbind. Hos andre dekker det knapt “snuten”
  2. Man kjenner på “munnbindpress” innimellom. Og vi kan HELT TYDELIG se økt bruk av munnbind siste uken, etter kraftig press både herfra og derfra.
  3. Det er rimelig vanskelig med tegnspråk med munnbind på. Mye av tegnspråket ligger i munnstillingen, så når munnen forsvinner helt er det som når noen MUMLER kraftig på talespråk. 
  4. Det er omtrent plent umulig å se “naturlig” ut med munnbind på, om man prøver aldri så mye. Jeg har stort sett lyst å le når jeg møter folk jeg kjenner med munnbind. Så hvis jeg ser litt “glisete” ut i øynene når jeg møter deg og du har munnbind på, så stemmer det nok. Jeg LER kraftig inni meg 😀 

 

 

 

 

 

#munnbind #merkelig

Svette perlekjeder og opprevet foldeskjørt…

 

 

 

I dag har jeg vært på den delen av jobben som “krever” litt foldeskjørt og perlekjeder. Du som har kjent meg en stund vet jo at dette er bare er “innbilte foldeskjørt” og “mentale perlekjeder”, altså ikke noe jeg VIRKELIG har på meg på ekte. 

 

 

Dagens økt var i tillegg en litt mer svett opplevelse, så i dag vil jeg heller kalle det “svette perlekjeder” og “opprevet foldeskjørt”. For uansett hvor godt forberedt jeg liker å være til slike arbeidsdager som i dag, så kan selv ikke Frodithen få det som hun vil alltid!

 

Som vanlig var jeg ute i god tid dit jeg skulle på møte. Hadde regnet ut at en avstand på ca 500 meter burde jeg klare å gå på 20 minutter 😀 Men tror du ikke jeg klarte å rote meg HELT bort da?? NOEN sendte meg i feil retning da jeg kom av banen. Og man hører jo på folk man spør om veien…. Etter å ha rotet en stund måtte jeg begynne å småløpe, mens jeg ringte rektor ved skolen for å si at jeg ble forsinket. Jeg “halset av gårde”, og skal love deg at det var ikke mye formelt og tekkelig over meg der jeg kom inn 10 minutter for sent til møtet…

 

 

Fett hår, svetten rant og jeg pustet som en hval. Det var min tur til å starte med det JEG skulle si nesten med en gang jeg kom. Heldigvis har jeg blitt vant til HVA jeg skal si, så det gikk fint likevel…

 

Men de “mentale perlekjedene” fikk seg en skrape. He-he…

 

 

 

#jobb #utfordringer