Etter den deilige toppturen min i formiddag var det “trening” av armmusklene etterpå 😁 Har hugget ved til jeg var helt gåen i armene og supersvett i nakken.. Deilig å få brukt kroppen! Se den proffe stilen da: sexy og kul som de sier i de kongelige kretser 😂
Dusj og grilling av pølser i solnedgangen
Som ble bare finere …..
Og finere…
Har du hatt en fin dag?
I dag har jeg gjennomført min første topptur alene. Nå er ikke toppen så himla mange meter over havet, og jeg har heller ikke buksert mange høydemeter til sammen. Hytta til Anna-Lena ligger ikke verst høyt i seg selv. MEN… Og så da? Må det være så høyt for å få lov å være stolt av seg selv?!!
Neida…. Må ikke det. Jeg har vært byfrøken i mange år nå. Er mer vant til lyden av trikken og biltuting enn knaking i kvister…. Jeg er rimelig redd for elg, og første halvtimen inne i skogen sang jeg for å holde den på avstand 😂
Så ble jeg vant, og mindre redd… Sluttet å synge og hørte på fuglesang i stedet for.
Tok masse bilder, kjente kroppen hadde godt av det fra nederst i lilletåa og helt inn i skallen… En fryd av en start på dagen. Anna-Lena hadde arbeid å gjøre på hytta. Vi hadde avtalt på forhånd 🙂Vi har kjent hverandre hele livet, trenger ikke sitte oppå hverandre hele tida. Livet med bestevenn er såre enkelt ♥️
Fjellet og skogen var full av farger. Fra veldig veldig vakker grønn, til høstlig rød..
Brukte to timer til toppen av Ringkollen og ned igjen. Bra trimtur. Nå skal jeg hugge ved 😂
Noen mennesker ønsker for alt her i verden ikke å skille seg ut. De ønsker å gli inn, blande seg med mengden, få så lite fokus som overhode mulig. De er lykkelige med et A4-liv. Jo vanligere- jo bedre. De rette kantene, stive rammene, og likheten med de andre gir en trygghet de ikke for noe i verden vil vekk fra..
For andre er A4 et skjellsord nærmest..
De vil for enhver pris bryte ut av disse rammene… Rettheten, likheten, gråheten og tryggheten skal utfordres på alle bauer og kanter, og ønsket om være minst mulig lik noen er ganske tydelig.. Verden skal utfordres, grenser skal sprenges..
Men så kommer det litt paradoksale i det hele..
For selv om man skulle ønske å være A5 eller A8 eller en helt ny og “vill” A- form, så kan du nesten være sikker på at noen har funnet DEN formen før også.
De freske, freidige, og rebelske i samfunnet, med meninger på tvers og lilla hår som lenker seg sammen for å redde regnskogen, de blir i mange sammenhenger samme formen de også.. Og her snakker jeg ikke bare om utseende så klart!
Mulig de redder noen regnskoger og setter fokus på viktige saker. Men så lenge DE OGSÅ søker innenfor begrensede rammer, SINE begrensede rammer, sitt eget A-format, så blir det ingen nytenkning. Og kanskje ingen revolusjonerende redninger av hverken det ene eller det andre..
A4- arket har bare fått en litt annen farge…Men likheten med en haug andre er fremdeles der..både i tanker og gjerninger..
Ønsket om å tilhøre en gruppe, finne sin identitet og å kjenne samhold med noen er nok større i mange sammenhenger, enn å være så himla grensesprengende.
Kanskje er det rett og slett det typiske ved det å være menneske – å få kjenne samhørighet og likhet med noen.
Uansett fargen på A4-formatet… 😉
(Innlegget over ble skrevet i 2017, på en utfordring som handlet om å være A4. Jeg synes det passet til helgens utfordring hos Margrethe/ Utifriluft )
En liten stemningsrapport fra fjellheimen. Vi brukte tre timer fra Oslo til Ringkollen. Noe trafikktull, helg og kø. Spiller ingen rolle. Kjempekos med skravling i bilen.
Vakker høst på vei.
Lykken er en utedo i skumringen.
Pink Ladies! Viste seg at vi hadde pakket rosa koseklær begge to.
I morgen er det meldt fint vær. Gleder meg til tur, trim og annet 😄
Nå skal jeg hekle litt.
Her skjer det litt morsomme ting i de kommende ukene. Ting å glede seg til. Noe er jobbrelatert og noe er privat.
Her er mine kommende “glede seg til”:
(arkivbilde fra Ringkollen i fjor)
Alt dette blir superkoselig! Gleder meg vilt og hemningsløst.
Først ut er hytteturen 🙂
Hva gleder du deg til i nærmeste framtid?
Og her kan du lese hva jeg har stryrt med siste tiden :-)!
Hei og hå! Tiden flyr.
Jeg er på farta hit og dit, og har det egentlig riktig så bra.
En ganske hektisk oppstart, med mye man ikke har kontroll på. Jeg liker meg når jeg merker at jeg begynner å få noe kontroll, på en situasjon som det egentlig ikke er mulig å ha kontroll på.
Jepp,.. jeg driver med den litt mer formelle delen av jobben min, møter med rektorene der ute. Som styrer skolene elvene går på til vanlig. Dette er delen av jobben som krever “mentale foldeskjørt” og “innbilte perlekjeder”. Så jeg GÅR altså ikke kledd sånn.. Men jeg tror alltid at det er SÅNN jeg må opptre, utad, i disse møtene,… Formell. Litt skummelt…
Inntil jeg kommer på at jeg trenger jo ikke være noe særlig annet enn meg selv..
Det hjelper med et smil, og en litt koselig start. Det er ganske avvæpnende. Når alt kommer til alt er vi alle bare mennesker. Og vi jobber jo sammen om å gjøre det beste for elevene.
Nå er denne delen av jobben snart over for denne gang, og jeg kan begynne på den morsomme delen. Opplæring i tegnspråk med lek og moro som metode. Gjett om jeg gleder meg da!? 😀
Har du mye å gjøre for tida?
Jeg liker utfordringene til Margrethe.
Jeg kan gjøre dem flere ganger. Først gjør jeg det første som faller meg inn.. Og etterpå går jeg ut og leter litt etter fotoer som kan dekke det lille stikkordet for helgen. Det ligger i bakhodet mens jeg er ute og gjør andre saker, og så plutselig ser jeg noe som passer så fint.
Det er det små tingene som teller!
Det skal nemlig ikke STORE ting for å glede en Frodith i farta. Litt fjas, som blir fine bilder en søndags morgen…
Det er de små tingene som teller!
Noen ganger skal det ikke mer til en litt nytt treningstøy for å få meg ut døra, og ned på trening.. En liten motivasjon er nok. En ny trenings-tights er nok…
Det er de små tingene som teller!
Det å faktisk GÅ ned på treningssenteret, og løfte noen små vekter.. er bedre enn ingenting liksom…..
Det blir større muskler med små vekter, enn ingen vekter… Hvis man gjør det mange nok ganger 😀
Det er de små tingene som teller!
Litt vind i håret kan gjøre en veldig glad, og lattermild….
Det er de små tingene som teller!
Når de som jobber på stamkafeen din husker navnet ditt, selv om det er en av de du har sett sjeldnest på jobb der. Det er små ting, men de teller…
Det er de små tingene som teller 🙂
Jeg filosoferer litt over om Søndagen suger? i dag også… LES!
“Søndagen er liksom ingenting, bare et tåpelig hull som man pøser de mest åndssvake ting oppi.”
Sitat: Lars Saabye Christensen
“Det må være lov å la være å gå ut en søndag.”
Sitat: Anne Grosvold
Mye er sagt om søndagene. Mye er forresten sagt om alle dager. Man har liksom en GREIE med de ulike dagene. Noen har blåmandager. Noen har blå-tirsdager (*rekker hånda i været). Onsdag er lille-lørdag, visstnok. Torsdag er en merkelig greie spør du meg… Fredager er favoritt-dag og kjole-dag, for noen…(*rekker hånda i været). og for andre reise- på- hytta- tidlig- eller taco-dag. Lørdag er festdag og den dagen jeg har inntrykk av folk flest setter høyest.
Men hva er det med søndagen da?
Er den litt som Lars Saabye Christensen sier? En dag man presser masse åndssvake ting inn i…?
Eller er det en dag man vil gjemme seg inne, uten å få dårlig samvittighet for at man ikke går tur som man liksom “bør” gjøre?
Er søndagen en bortkastet dag, hvor man bruker mesteparten av dagen på å grue seg til at helgen snart er ferdig, og mandagen skal komme? Men hva hvis vi ikke hadde hatt søndagen, da måtte jo lørdagen gå med til all gruingen. Og da hadde vi jo ødelagt hele lørdagen. Det er det vel ingen som ønsker…
Og hvis vi ikke hadde hatt søndagen, hvor skulle vi puttet de åndssvake aktivitetene og all turgåingen da? VI har jo ikke tid resten av uka…i min verden i alle fall..
I dag er det søndag!
Tid for å grue seg til mandag.
Tid for å gjøre åndssvake aktiviteter.
Søndagen suger?
Så langt i fra!
Jeg setter pris på en sånn dag jeg 😀
Her skal det trenes… (hører kanskje inn i kategorien åndssvak)
Muligens en tur på kafe (muligens meningsløs og åndssvak den også…?)
Det skal hekles (faller inn under dette med å IKKE gå på tur… 😀 Være INNE, selv om sola skinner)
Mulig jeg skal grue meg litt også, hvis jeg føler for det…
Ha en rar søndag hvis du vil!! 😀
Du fikk kanskje med deg HER at jeg var på vei ut i verden i dag morges, for å møte søsters. Vi hadde stolpejakt på planen. Og Vestby var stedet. Plassen jeg har vokst opp. Jeg var der tidligere i sommer for å jakte på stolper, men jeg var livredd elg for jeg hadde ikke med våpen til å felle en sånn en.
I dag var jeg med søsters, og da skulle de “skumle” stolpene tas. De med elg-fare… Når to jenter går og skvaldrer inni skogen så er er det ingen elg som tør prøve seg 😀
Det var vakkert der inne i dag. Veldig grønt!
Men også veldig vått, gjørmete og en “gal Lillian”, stormen “Lillian” måtte ha vært vill og gal der ute i natt, for det lå trær overalt. Kløyva og splintra.
Vi strevde skikkelig med å komme oss fram.
De beste stolpene med mest poeng er også de vanskeligste og de er nå tatt, for min del.
Det var en skikkelig fin dag: regn, skog, gjørme, skravling med søsters og en shopping-økt på Outlet som ligger i Vestby. Har kjøpt trenings-tights 🙂
Har du hatt en fin dag?
Det er høst!!
Og jeg nyter det 🙂
Jeg nyter til og med bli klissvåt en fredag ettermiddag. Fra øverst på luetoppen, til innerst på kroppen. Det var HELT greit å starte helgen sånn i går! Jeg kjenner at jeg lever.
Jeg har kommet i gang på jobb. Fra en litt sjokkartet start, til en følelse av flyt, mestring og glede. Igjen. Det gjelder å ikke gi seg. Det gjelder å ta en dag av gangen. Gjøre så god man kan. Til det SITTER. Til man kjenner inni seg at dette er jo egentlig ganske gøy.
Det gjelder å forandre på det man kan forandre!
Seg selv.
Hvis det må til…
I stedet for bruke livet og tiden sin på å klage på omgivelsene.
LITT må det være lov å syte. Men så får det være nok! 😀
Jeg bruker kveldene til å hekle.
Ny tunika, i samme form som denne..
…men i høstfarger. Gøy!!
Nå har jeg tatt på ull-t-skjorte under, og lue på toppen. Luften er klar, men solfylt.
Jeg skal ut i verden og kose meg. Med søsters. Den beste <3
Vi snakkes!
