Noen har kanskje fått med seg at jeg har fått et nytt “fosterbarn”…. Timian på 4 år. De to ramperottene Salt og Pepper holder til på jobben for tiden, så hjemme er Timian alene med meg og Hr Frodith. Timian er en litt mer rolig sjel, så jeg får til og med tid til å hekle litt. Han ønsket seg hettegenser.. Hadde visst ønsket seg det “hele livet”, i følge Bunny (som sendte han til meg 😀 )
Vel her er Timian på catwalken.
Tøff? 😀
Her er det full fart på jobb, så vi sees til helgen tenker jeg 🙂
November er slett ikke verst må jeg si!
Det er godt å kjenne på det med å komme i gang litt mer ordentlig med jobbingen. Bak meg ligger en uke med mange gode opplevelser, jobbmessig. Mye moro med elever og kolleger, og foran meg ligger en nesten lik uke, bare med litt eldre elever.
Privat er det også fine dager. Koser meg med Hr Frodith, og treffer venner og familie.
I dag har jeg “hengt” med “ungdommen”. He-he. Min yngste niese er jo over 30, men det er jo en del år yngre enn meg da 😀 Jeg er så heldig at jeg bor i samme by som henne, og har mulighet for å se henne titt og ofte. Vi koser oss på turer, på kafe, utstillinger og annet, alt vi kan ta med en vogn på. For babyen som nå begynner å bli riktig så stor er alltid med oss. I dag sov hun for det meste, men våknet litt akkurat da vi skulle skilles. Og jammen er det godt å se det ansiktet. Hun er antagelig verdens blideste og vakreste barn. Helt garantert. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er “by-bestemor” for henne (Les: gammel-tante).
Vi liker oss på Cultivate begge to, så hvorfor velge noe annet. Godt tilrettelagt for babyer og mødre også.
Timian ble også med ut en tur. Og spratt opp fra vesken for å få litt førjulsstemning, før niesen min kom.
Jeg skulle egentlig ikke ha noe “søtt” i dag.. Men gikk på en smell med en vegansk Panna Cotta. Veldig fruktig og god!! Den skal jeg nok ha igjen 😀
Var og tittet litt i søndagsåpne butikker, men det ble ikke noe shopping.
Nå er det klart for middag her 🙂
Hvis bringebærsyltetøy er laget av bringebær….
Og potetmos er laget av poteter…
Eplemost er laget av epler….
…er da kyllingkrydder laget av kyllinger…..?
For ikke å snakke om babymat…. er det laget av…. ja…jeg vil ikke si det høyt en gang…..b…er? 😛
Har luftet snuten og potene godt og vel. Truffet Anna-Lena og barnebarnet hennes. Ruslet en tur. Vært på Cultivate og spist kanelbolle.
Blir ikke de helt store krumspringene denne helgen verken på eller utenfor bloggen. Jeg har sti på BEGGE øynene, så ser rimelig dårlig for tida… sånne skjerm-greier i alle fall.
Så her blir det bare korte besøk og noen små oppdateringer.
Har du hatt sti på øyet/øynene før?
Hva er egentlig en bekk?
Når går en bekk over til å hete elv?
Er en bekk kun en bekk når den siger bortover sånn rimelig pent og vannrett?
Hva hvis hellingen er litt større? Er det en foss da?
Når går en bekk med helling over til å hete foss?
Jada…. Jeg vet jeg kunne spurt en “ekte” filosof. Jeg er jo ingen “ekte” filosof men jeg tillater meg å filosofere litt her på min egen blogg. Eller fundere litt og undre meg er muligens mer riktig ord.
Jada…jeg kan sikkert også finne fakta rundt dette ved å google litt. Wikipedia eller en eller annen AI kan sikkert spytte ut noen kloke svar, som gir nøyaktighet og riktige svar rundt disse spørsmålene..
Men ligger svaret kun i størrelser, volum og liter? Som du kan finne svaret på i skriftlige svar?
Eller finnes noe av svaret også i emosjonelle opplevelser?
Bekken klukker lystig i skogen,
i samstemt sang med gjøk og sisik
En fot på ville veier
Kjenner klare, rislende dråper
Omfavne nakne tær
Tankene renner som flyktige bekker
Lystige, raske, klare, spredte
Hopper, spretter, roer seg,
Finner harmoniske veier mot skogens bunn
Dette var mitt lille svar på Utifriluft sin helgeutfordring: BEKK
Min verden er jo ganske forskjellig fra uke til uke. Og det kommer jo an på om man er på jobb, hjemme eller ute på tur. Men som tidligere nevnt er jeg jo i jobb igjen. Jeg får jobbe 50% for det meste fram til jul, men akkurat et par uker nå skal jeg jobbe 100 % for det er småttinger som er inne på deltid. Og som du fikk høre i går så er det skumle saker vi holder på med. Veldig gøy for oss alle, like mye for meg som for barna 😀 Og ikke minst VEEELDIG gøy for Salt, Pepper og Molte! DE har vært i “vinden”. Skjønner det kan bli litt forvirring, siden Molte er til forveksling lik Timian som er mitt nye forsterbarn. Men altså Molte er en fjellrotte, er kun på jobben og er ikke MIN men kollegaen min sin. Timian er for det meste hjemme, foreløpig, han er bare 4 år!!
Her er en liten titt på hva jeg har holdt på med siste uken:
Hver dag må elevene “finne” Salt, Pepper og Molte, som er gjemt rundt i klasserommet. Det holder ikke å peke hvor de befinner seg. De må forklare på tegnspråk hvor de befinner seg.
Når de har lokalisert rottentottene, får de ta den fram og noen av elevene må vise ansiktsuttrykket på MASKEN som de er utkledd med.
En liten Pepper utkledd som en veldig sint okse. Elevens oppgave er å hjelpe Pepper å vise med hele seg hvordan følelser denne masken viser.
De gjemmer seg på de rareste steder….
…men elevene finner dem til slutt. Og det å forklare med tegnspråkgrammatikk hvor rottene er er en god trening.
Vi går gjennom planen for dagen. Og så er det å utforske de skumle boksene.
3 elever har fått lov hver dag. Stikke hånden ned i den boksen de fikk oppgitt, og så trekke opp to skumle ting. Oppgaven har bestått i å forklare hva av de to tingen de synes er mest skummelt, og hvorfor de mener akkurat det.
Nå nærmer det seg lutten på første skummeluke, og jeg er kledd for kjolefredag faktisk 😀
Vi er midt i en skummel uke nå… Ferdig med Halloween ja…og jeg feirer ikke det uansett.
Nei… her er det skumle saker på jobb. Og jeg er midt i det hele, med viltre, skumle flaggermus og monstre av alle slag… Ja, jeg mener så klart elevene 😀 JEG koser meg, og jeg tror barna koser seg. Og elevene snakker mer og mer tegnspråk, så da gjør vi vel jobben vår 🙂
Det er fryktelig hektisk, så det blir ikke ork til så mye annet…
Sees mer til helgen igjen!
Har du opplevd noe skummelt denne uken?
Er noe småtterier å glede seg over hver dag, det har vi blitt enige om, har vi ikke? Og som oftest har vi noe småtteri å glede seg TIL også. Her er dagens lille oppsummering av glede seg OVER og glede seg TIL
Har du noe du gleder deg til?
Her finner du noe på rekke og rad, og et blogghode... 😀
Det å være blogger er i disse dager nesten litt “rart”. Det blir færre og færre som blogger, og andre sosiale medier som har overtatt. Ting skal skje FORT, være veldig lettfordøyelig og festlig og helst ganske så ungdommelig i stilen.
Jeg mener jo at man kan gjøre det meste på en blogg også jeg da. Det er ikke en ting jeg ikke har prøvd å formidle. Det er ikke en “metode” som er uprøvd her hos meg. Konkurranser, tegninger, utfordringer, Frodithen time-for-time, karneval, julekalender, eget galleri, egen avis, rotter som bidrar ved konkurranser., tegnspråkvideoer, tegnspråk-“kurs”. Ja, altså: Man kan gjøre alt på blogg også, som man kan gjøre på andre plattformer.
En blogger: chanettsinetanker.blogg.no hadde noen spørsmål om det å lese blogg og det å være blogger, som jeg tenkte å svare på her på bloggen i dag fordi det gjør det lettere enn å svare i et kommentarfelt 🙂
TIL DEG SOM LESER BLOGGER:
Det er så forskjellig. Noen ganger kan en overskrift trekke meg inn. Andre ganger leser jeg en blogg uansett overskrift, fordi jeg kjenner bloggeren og liker å lese hva de skriver.
Jeg har ikke noe favoritt-tema egentlig. Jeg liker best at en blogg er variert, og MÅTEN innleggene er skrevet på er det viktigste egentlig. Noen kan skrive om FLUER for den saks skyld, hvis de bare gjør det på en fengende eller morsom måte. Ord kan være magi.
Det henger LITT sammen med svaret mitt over. Jeg har utviklet mine skriveferdigheter gjennom mange år. Når jeg ser på de tidligste innleggene, så slet jeg mye mer med flyt, humor og engasjement rett og slett. Men jo mer jeg skriver, jo lettere flyter det. Språket har blitt bedre. Så å lese gode blogger med flyt er viktigere for meg enn innholdet nesten 🙂 I tillegg bør det være bilder. Og gjerne noen selvproduserte tegninger også. Blogger uten bilder er det sjelden jeg orker å besøke ofte. Selv om innhold og skrift er hovedfokuset så blir jeg sliten hvis det dukker opp et innlegg uten avsnitt og bilder. Da orker jeg ikke se etter hva innholdet er…
TIL DEG SOM BLOGGER:
Jeg hadde lest og kommentert andres blogger et halvårs tid, den gangen i 2012, Det så gøy ut, og jeg ble kjent med noen når jeg kommenterte hos andre. Så da ville jeg prøve selv. Har alltid vært glad i å skrive, men ante ikke at blogg kunne være et plattform for både kreativ skriving så vel som mer formell skriving.
Hos meg er det sjelden de helt store planene. Jeg blogger når jeg har lyst og ork, og om akkurat det som faller meg inn. Noen ganger lager jeg konkurranser og utfordringer, men da må jeg være i rett humør, ha energi og tid. Har jeg tid så kan jeg legge planer.
Jeg synes det er bra vi har den. Ytringsfriheten. Jeg synes også det er viktig å se forskjell på ytringsfrihet og ytringsPLIKT. Noen mener at andre MÅ ytre seg om ulike saker. Jeg mener det må være frihet. At man ytrer seg hvis man VIL. I det ligger også friheten. Det er lett å bli “kneblet” i dag, i forhold til både muntlige og skriftlige ytringer. Noens muntlige eller skriftlige ytringer kan være med å bidra til at andre ytrer seg mindre. Man kjenner seg “kneblet”, selv om folk ikke fysisk nekter en å ytre seg. Men når alt kommer til alt er det vi selv som må ta valget. Man bør ikke LA SEG kneble, for å si det sånn.
Jeg har ingen DRØM. Jeg fortsetter nok i samme duren. Håper å kunne spre litt glede på min vei, med mitt skriveengasjement. Jo, forresten, hvis jeg har en bitteliten drøm, så er det kanskje å kunne hatt et helt år hvor jeg BARE blogget og ikke jobbet. For å se hva jeg kunne få til med bloggen da 🙂 Får vente til jeg er pensjonist… 😀
Og helt utenom aller spørsmålene, BONUSEN: Jeg har fått noen gode venner på utsiden også, på grunn av bloggingen. DET har vært gull!
Hvor mange må egentlig til før det kan kalles en rekke?
Og hvor rett må de plassere seg før de kan kalles en rad?
Er det nok at de er mer enn 2 og marsjerer i takt mot munnen min? 😀
Sukkerbelagte krokodiller på rekke og rad…
Mye rart man skal filosofere over en tidlig morgenstund…
Det er fordelen med å våkne kl 4, helt klar for en ny dag 😀
Denne lille filosoferingen er “trigget” av Utifriluft og hennes helgeutfordring, så klart.
Temaet er: På rekke og rad
