Gyver løs på en ny etappe!

 

Sånn! Da er jeg sånn ca ferdig med “sutringa”. 
Mistet litt piffen i går, og var møkk sliten etter lite søvn, mye grubling og bittelitt frykt for det som ligger foran oss nå. Litt følelsen av “rykk tilbake til start”…Mars-følelsen. Løpe hjem og låse dørene osv..

Etter en god natts søvn er jeg igjen klar for å gå løs på en ny etappe. Ny Coronoa-etappe…
Den “innbilte covid-(p)syken” som lå på skyhøyt nivå i går, er i dag på vikende front. Ikke noe snørrete i det hele tatt.. Og den KANSKJE bittelitt såre halsen i går viste seg å være bare litt sår tunge i stedet for… Men vanskelig å definere hvor vondtene sitter når det lurer virus i hver busk her i byen.

 

 

Livet blir igjen KUN hjemmekontor! Hvor lenge aner jeg ikke. Det er jo det som kan ta LITT gnisten fra en sånn i utgangspunktet. Skal jeg sitte her i en måned, eller tre? Ingen som kan svare på det.. SÅ…derfor er jo heller ikke DET noe å sitte å sutre for. Blir jo ikke noe bedre av DET!

Jeg tenker derfor at det er bare å ta i bruk kreativiteten igjen. Kle meg ut, få fart på Salt og  Pepper. Komme meg UT, med rotten-tottene under armen,  og med kamera i hånden. Lage morsomme bilder som kan brukes både til undervisning og privat. 

 

 

I dag har jeg vært ute og sett på hvordan verden ser ut. 
Det snør litt, og regner litt. Jeg håper det blir MASSE snø! Det er ypperlige forhold for både mus og meg!

Ellers er verden stille. Lite folk ute. Kafeene fremdeles åpne, men bare til takeaway. Kan få kjøpt seg en kanesnurr eller to, og ta med hjem. Lykke! 

 

 

 

 

Hva styrer du med i dag?

 

 

#byliv #corona

Piffen gikk litt ut her..

 

Piffen gikk litt ut av meg.. 
Jeg er faktisk litt lei meg i dag. Litt oppgitt. Litt liten lyst å gjøre noe som helst. 

Det siste året…de siste månedene…jeg har liksom hatt mengder med energi. 
Selv om Coronaviruset løp spinnvill der ute i Oslo by, så var jeg full av pågangsmot. Full av energi. Full av optimisme og positiv holdning. Superflink med “lommelykta” for å finne gleden i de små, fine, nære ting. Det har gjeldt å bare holde ut, med strenge regler og “annerledes-livet” her i hovedstaden. For her er det ganske jevnt mye smitte nesten hele tida… Og jeg har holdt ut jeg. Med et smil på leppene… for det finnes da masse å glede seg over!

 

 

I går dro jeg til søsters. Skulle kose meg og greier. Jeg var ikke før kommet meg inn dørene omtrent hos henne, før “krigstypene” på nett og på tv hamret over skjermen. Nå skulle det stenges HELT, både her og der. Og jeg skjønte jo så klart hvorfor. Og søsters bodde i “verstingelandet”.  Vi holdt oss inne hele gårsdagen, og jeg snek meg “som en flyktning” over grensen i dag tidlig, for å komme meg hjem. 

 

Her sitter jeg. Ganske så utslått. Natten ble kort. Mye tanker. Litt redd, litt oppgitt, litt TOM. Ganske sliten. Og faktisk litt LEI MEG. 

 

Det snur nok fort igjen. Det pleier å gjøre det. Jeg er en mester i “å snu”. Men akkurat i dag så lar jeg meg rett og slett få lov å “sutre” litt. Få lov synes at dette er noe jævla “dritt”: – å gå sånn rundt å være konstant småredd for bittelitt snørr i nesa eller en sår hals… Så får jeg heller skjerpe meg en annen dag..

 

 

Kjolefredag og syden-tur på en og samme dag!

 

Kan en fredag bli bedre liksom? Både kjoledag OG sydentur! Du synes jeg kanskje går litt over streken, reise utenlands midt i Coronaen og alt?? Vel..jeg skal ikke ut av landet, men sydover skal jeg 😀 Drar på overnatting hos søsters en natt. Avspaserer noen timer nå, og drar! Føler meg helt “gira”! Rart i disse corona-tidene, skal ikke mye til før man føler at det er en skikkelig “happening”….

Jeg gleder meg i alle fall!
God mat, snop, skravling og hvem vet…kanskje litt shopping til og med…

 

 

 

 

Ha en fin dag!

 

 

#tur

Noen ganger…

 

 

Noen ganger kjenners det som man går i ett med tapeten..
Noen ganger føler man seg nærmest usynlig.
Noen ganger kjennes det som ingen hører hva man sier,
selv om det virker som man roper. 

Noen ganger kjennes det som det er litt mørkt rundt en,
selv om sola skinner inn gjennom gardinene
og slåss med lampelyset om plassen i rommet.

 

 

 

 

Noen ganger ser noen deg, når du er i ferd med å forsvinne.
Noen ganger er det noen der som hører hva du sier, selv om du så vidt åpner munnen.
Noen ganger kommer noen med lommelykten akkurat når det trengs,
gjør deg synlig igjen, og lyser opp veien foran deg. 

 

 

 

Noen ganger kan DU være den med lommelykta 🙂 

 

 

#dikt

Juks og fanteri

I disse tider med sosiale medier, er bilder noe av det “hotteste”…Enten LIVE, via You-Tube, vlogger etc hvor man kan legge ut videoer av hvordan man “virkelig er”, eller alminnelige foto som viser “livet ditt”. Hermetegnene har jeg med fordi denne “dokumentasjonen” av livene våre er jo ofte alt annet enn LVIENE VÅRE eller VIRKELIGHETEN.

Når man lager en video eller legger ut et bilde er det jo ofte ikke et tilfeldig bilde av livet som “det er”, men ofte regissert og til tider også ganske så manipulert. Og de fleste av oss er klar over dette. Så om man ikke har vært gjennom kirurgiske inngrep, og på den måten er litt “manipulert” i seg selv, så er det mange som manipulerer litt med bilder i alle fall.

For bilder kan si mye…men kan også være skikkelig juks og fanteri…

 

 

Man kan stille seg i posisjoner og vinkler som gir en verdens lengste bein. Man ser slankere ut enn mange, og høyere ut enn alle jeg kjenner..

 

 

Men man kan også bli bitteliten med ganske så korte bein om man finner en litt annen vinkel.. 

 

 

 

Og sannheten er som oftest et sted midt i mellom.
Jeg har overhode ikke noe lange bein. Ganske standard. Leggene er litt brede. Hoftene også. Overkroppen ganske så vanlig, med litt “damearmer”.

På disse “tullebildene” jeg tar inne er det lett å avsløre “bløffen”, på andre bilder kanskje ikke så tydelig. Det som er viktig i disse tider hvor vi overøses med bilder både på Instagram, snapchat, blogger, Facebook osv er å ha i bakhodet at bildene ikke sier så mye om LIVENE våre, uansett om bildene er manipulert eller ikke. Man gir som oftest bare bilde utad av det de vil at verden skal se, men bak “rattet” sitter ofte en annen…

 

#sosialemedier #lureri

Når verden sover, da våkner jeg..

 

Når verden sover våkner jeg. 
Klar til en ny dag klokken 4.
Står opp og bestemmer meg for å få i gang verden. 

Men verden er ikke enig. Ligger der og drar seg i mange timer under dyna, etter jeg er stått opp. Så da sitter jeg der i mørket da, alene, og koser meg med kaffekoppen min. Leser, ser tv, skriver litt, spiller wordfeud, får i gang hjernecellene..

 

 

Når verden endelig har bestemt seg for å trekke dyna til side og stå opp…så har jeg vært oppe i timevis. Formiddagen er nesten på vei til å bli kveld for mitt vedkommende. 
Jeg tar en tur på en kafe i nærheten, etter en rask runde rundt kvartalet for å lufte snuten litt. Spiser lunsj, kald grøt, mens de andre inntar morgenkaffen sin. Få andre ute, og bra er det i disse tider…

 

 

 

Når man står opp klokken 4 er man ganske trøtt når klokken er 21. 
Jeg vet det høres ut som jeg er min egen bestemor….men det var en fin dame det.. Ikke noe galt med bestemødre… 😉  Nå er jeg altså på vei inn i innspurten av dagen.
Hanen skal vel ikke legge seg på mange timer ennå, og ikke verden heller…Men det skal JEG!

 

 

 

 

#søvnmønster

 

Om å aldri bli voksen…eller noe sånt…

 

 

Noen ganger så tenker jeg at jeg aldri blir HELT voksen.. Jeg mangler liksom deler av “voksen -genet” som mange andre har. Hva de skyldes vet jeg ikke helt. Mulig det er fordi jeg aldri har fått barn.  Mulig jeg hadde vært sånn uansett hvor mange barn jeg hadde fått. Hvem vet.. 

 

Om jeg er lei meg for det manglende “voksen-genet”? Neida… overhode ikke! Jeg trives jeg sånn som det er. Det er mer en refleksjon over hvordan det er. Jeg lever et liv som en forvokst ungdom. 

Jeg er MODEN og ansvarlig, så jeg er ikke helt fortapt. Den delen har jeg utviklet uansett.. Det er mer i forhold til en del “trivialiteter”, som jeg vil kalle det, at jeg mangler noe…

 

-Jeg er utrolig lite huslig. Lager ikke mat. Jeg setter på ovnen og putter noe inn, men det er det noen andre som har laget. Jeg finner overhode ingen glede i å lage mat, slik som voksne folk skal. 

-Jeg er dårlig med husarbeid. Gjør det når det absolutt er nødvendig, men lurer meg unna hvis jeg kan, lik en “ung voksen” som har bodd litt for lenge hjemme…

-Jeg har ikke blomster i vinduskarmene, eller noe annet sted i leiligheten for den saks skyld. Og det bør man vel ha i et hjem hvor voksne bor?

-Jeg rydder ikke ned sommertøyet i fine bokser og setter på loftet når vinteren kommer. Og pakker det pent opp igjen og henger i skapet når sommeren er der igjen, slik generasjonen før meg i ALLE FALL gjorde..  Jeg har ikke noe loft, og i min verden finnes det ikke noe som heter sommer og vinterklær.

 

 

 

-Jeg sender ikke julekort– Nå er det kanskje ikke så mange andre voksne heller som gjør det, da posten nærmest er nedlagt.

-Jeg pynter ikke pent til jul… eller påske for den saks skyld. 

-Jeg har ikke egen leilighet, men betaler leie og bor med Hr Frodith blant studentene på Grunerløkka. 

-Jeg liker ikke stearinlys og nips, og kjeder meg fort i samtaler om interiør og hus. 

 

 

Når jeg tenker etter så er jeg ikke helt sikker på om disse egenskapene skyldes manglende deler av “voksengenet”, eller om det bare skyldes at jeg er en lite kvinnelig, “giddalaus” slabbedask…. 😉

 

 

 

#aldrivoksen #latsabb

Byliv er ikke så verst det heller!

 

Jeg skjønner at ingenting kan måle seg med langstrakte vidder.. med fløyelssnø så langt øyet kan se. Skispor som minner om “trikkespor”, appelsin i sekken, Kvikk-lunsj i munnen og kakao som ryker fra en velfylt kopp.

Men…Når det ikke er det man har utafor døra, og det ikke lar seg gjøre å komme seg til slike forhold heller, så må jeg si at bylivet er slett ikke så verst det heller. 

I dag har det vært fantastisk ute!
Sol…massevis av minusgrader (til Oslo å være), snø….En vaskeekte vinter rett og slett!

 

Tjukt med klær. Ull, fleece, tynn dunjakke OG anorakk. Stillongs, turbukse, ullsokker, lue, votter….Ja, rett og slett godt kledd. Deilig!

 

Møtte Anna-Lena og gikk til Ekeberg. Det er ca 3, 5 km en vei. Trim og masse kald luft 🙂 Vi startet litt sent på dag, så det sola var nesten på vei ned. Vakkert. Kakao på kafeen der oppe, og smoothie..

 

 

 

 

 

Føler meg glad, opplagt, frisk, flink.
God samvittighet for både det ene og det andre, så nå kan jeg kose rumpa av meg her hjemme i sofaen resten av kvelden 😀 

 

 

 

 

Har du vært ute i dag? 
Er det kaldt hos deg?

 

 

#tur #lørdag