Noen ganger..

….kan jeg føle meg skikkelig fin…  Håret skinner og oppførere seg som det skal. Huden gløder litt av en eller annen merkelig grunn. Rynker og hamsterkinn har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side, og har trukket “innadørs”… 

 

Noen ganger…. 

 

 

… kan jeg føle meg skikkelig dritt.. Håret henger slapt og livløst. Øynene er innhule, omkranset av mørke ringer. Kinnene er skarpe og sammensunkne, samtidig som jeg føler meg TJUKK og saggete i resten av kroppen… 

 

Noen ganger….

 

 

… har jeg rynker som vises og et ansikt som sier 50+… og vel så det..
… har jeg hår som ikke er som da jeg var 25, og en kropp som har forandret seg på måter jeg ikke helt “så komme”… 
…. er jeg strålende fornøyd med å være akkurat den jeg er, på det stedet jeg er i livet..
… er jeg helt greit fornøyd med å være snart 60 og synes selv jeg både har det bra  og ser bra ut med rynker, hamsterkinn og en 60 år gammel kropp 

Det er greit når “toppetasjen” henger sammen med resten av “huset” 🙂 

 

 

Dagens antrekk og amputert bursdagfeiring..

Pynta meg litt i dag da. 
Skulle på en liten bursdagsfeiring i 16-tida. 
Det ble en kort feiring for min del. Er overhode ikke i form. Stemmen bærer så vidt, på grunn av halsbetennelse eller noe. Og det måtte snakkes rimelig høyt skulle man både få sagt noe og høre noe. Jeg holdt i 3 timer. Resten av kvelden har vært “sofagrising” under pleddet, i kosebukse. 

Men altså Dagens antrekk på bursdag: 

Svart kort skjørt: Kjøpt på Vila 300 kr
Rosa bluse med broderier: Kjøpt på bruktbutikk i Gøteborg
Svart tights: Lindex

Gleder meg til… i rekke og rad..

 

Av og til kommer gledene marsjerende.. Jeg mener.. de kommer litt i bolker…
Plutselig har man mange ting man gleder seg til. De står nærmest i rekke og rad, og bare venter på å bli “aktivert” 😀

Nå er det jo noe å glede seg til bare den årstiden vi har foran oss. Men i TILLEGG har jeg altså noen aktiviteter på gang som jeg gleder meg til: 

  • Jeg skal på Afternoon Tea Party snart, med familien. Det blir både gøy og hyggelig!
  • På onsdag venter den beste grøten i verden nede på “Grød”! Den skal inntas sammen med Mammaen til Lille Supermann. Og da MÅ det jo bare bli en hyggelig dag. 
  • Jeg skal klippe og farge håret igjen samme onsdagen
  • Neste lørdag skal jeg møte en bloggvenn.
  • Neste søndag er det duket for en tur til Spydeberg på kafe. Jeg og Oslopadda skal møte Mammaen til Lille Supermann der. Det blir megakos! 🙂

 

Hva gleder du deg til i dagene framover?

 

 

Må ALLE ha en diagnose?

 

Diagnoser virker ettertraktet om dagen…
Veldig mang får “merkelapper ” i disse dager. Både voksne og barn. Pendelen svinger på hvilke diagnoser som flest folk faller inn under. Men de siste årene er det mange som har fått diagnoser som ADHD eller at de faller inn under diagnosen Autismespekterforstyrrelser. Det sies at vi alle har et snev av både det ene og det andre, vi er mennesker alle sammen. Men det er først når den noe avvikende atferden forstyrrer selve det sosiale samspillet med omverdenen i stor grad at man kan få en slik diagnose. 

 

Som barn kan det være viktig å få en slik diagnose, fordi det utløser ekstra ressurser i skolesystemet, OG fordi det er med på at foreldre og barnet selv forstår hvorfor de sliter med den forventede atferden.

Som voksen med slike vansker utløser det vel ikke stort av ressurser i arbeidslivet, som hjelp eller assistanse. Kanskje noen tekniske hjelpemidler. Man kan få medikamentell hjelp, men kanskje det viktigste er at personen selv og omgivelsene rundt får større forståelse for hvorfor atferden er som den er. 

 

En periode var det økende bruk av “diagnosen” høysensitiv. Det å være høysensitiv er ingen sykdom eller diagnose, men et  medfødt karaktertrekk. Det var likevel en “merkelapp” mange ville ha en periode. Jeg opplevd i skolesystemet, og ellers i samfunnet for ca 10 år siden, at dette var noe “alle ville være”. Begrepet ble brukt i hytt og pine, og om du hadde LITT lett for å ta til tårene så var du automatisk høysensitiv og trengte litt ekstra spesiell behandling. 

Men det jeg lurer på er: Hvorfor skrives det INGENTING om de “lavsensitive”? Jeg snakker ikke her om psykopater eller sosiopater, som har null empati, og er manipulerende og onde. Nei, jeg snakker om de som bare er litt LOW i følelsesregisteret. Som sjelden gråter, og ikke har nervene utenpå huden. Som går gjennom livet ganske så jevne, uten de store bølgedalene. 

 

 

Jeg sier dette LITT med et smil om munnen. Jeg er jo selv en “lavsensitiv”… Og det finnes ikke beskrevet noe sted om et slikt karaktertrekk, eller diagnose. Poenget mitt er nemlig:

“Må vi alle ha en diagnose? Hvis ALLE avviker litt fra normalen, hva er egentlig normalen da??! Kan vi bare være mennesker alle sammen, med litt takhøyde for at vi er forskjellige? Og at vi ALLE trenger å bli behandlet som den vi er? UTEN å sette merkelapper på alle sammen?”

 

Dette var litt filosofering her på morgenkvisten… JEG har ikke noe svar 😉 Har du?

 

 

Jeg er verdens heldigste antagelig!

 

I alle fall Oslos heldigste… Eller Løkkas heldigste .. eller noe sånt.. 🙂 
Og hvorfor er jeg så heldig?
Jeg har verdens beste jobb!!

I dag klokken 14 var jeg ferdig med en uke som var SÅ morsom, koselig, lærerik både for elevene og meg, levende, lekende og leende. Og hvem kan si DET om jobben sin liksom?! De fleste er fornøyde om de får lønn for noe de gjør, og er sånn GREIT fornøyd med jobben sin. Jeg er så fornøyd og glad for hva jeg får holde på med på jobben nå at jeg nesten ikke trenger lønn en gang! 🙂

Det har rett og slett vært en KNALL fin uke!! 
Det å få se elever blomstre, utvikle seg, bli glade og leende, fordi de får et perfekt og vakkert språk å uttrykke seg på, DET er spesielt det!! Ingenting kan måle seg med det egentlig!

 

Har du hatt en fin uke? 🙂
Fortell gjerne litt om den!

 

 

KI- muligheter og begrensninger

Kunstig intelligens, KI, spennende greier. 
Selv om jeg ikke er den mest entusiastiske når det gjelder digitale “nyvinninger”, så skjønner jeg jo at det er mange muligheter som både sparer en for mye arbeid og sikkert også gjør livet morsommere i mange sammenhenger. Jeg er ikke ute etter å ta noen stor diskusjon når det gjelder i hvor stor grad det digitale er BARE bra eller ei. 

Vi kan nok være enige om at det er mye bra  som kan gjøres ved hjelp av KI, men det er også noen begrensninger.

 

 

Jeg lekte meg litt i dag, og fikk Copiloten til å lage ulike tegninger av et bilde jeg ga den. Men når alt kommer til alt så er den tross alt bare en maskin. Og ulikhetene ble ikke SÅ store, tross hva den tilbød meg.. 

 

Dette var den første den kom med på egenhånd… Ganske vanlig stil.. Og ikke ulik bildet mitt..

 

 

Denne under her er karikert stil…  Tør den ikke lage noe mer “rart”?

 

 

Jeg ba om kubistisk, og forventet meg trekanter over alt, og et øye her og der osv… Men jeg kjenner meg jo veldig igjen. Litt same-same…Liksom bare “krydret” litt med en og annen trekant… 

 

 

Denne skulle være løs og fri i stilen, men jeg tenker den likner veldig på den første den tegnet…?

 

 

 

 

Pop-arten ble jo litt morsom, men fremdeles lett gjenkjennelig… 

 

 

Da jeg “bestilte” surrealistisk så tenkte jeg at jeg ville få noe helt crazy noe… men den ga meg bare noen rare rekvisitter, men JEG var fremdeles helt lik… 

 

Så ja.. morsomt, lettvint og fort…men helt klart noen begrensninger den har, etter MIN mening…

 

 

Så fort kan en søndag snu…

I dag hadde jeg NESTEN innstilt meg på å ha en SKIKKELIG kjedelig dag…
Våknet 05:30k. Ingen planer… Ikke orket jeg å gjøre stort heller. Satt i sofaen og småkjedet meg, og føltes som timene vandret av gårde med skilpadde-skritt. For da jeg trodde klokken var langt på ettermiddag, så var den jammen ikke klart å komme lenger enn til 10-tallet. 
Etter en liten tur ut for å kjøpe rundstykker… 

 

 

..og litt småsurring inne igjen… så sendte HELDIGVIS søstersen en melding og lurte på om jeg ville treffes i sentrum. 

 

 

Klokken 12 var jeg på plass ved Tigern ved Østbanehallen. Og plutselig var dagen i gang med litt ordentlige skritt…

Vi trasket gjennom gatene ned til Aker Brygge.

 

 

Var en tur innom Fine Art. Der er det gratis innhgang. Ganske fint egentlig. 

 

Marianne Hesken var hovedutstiller der. Det er hun som har en statue stående i Torshovdalen. Et kjempehode på 7 meter, som jeg IKKE kan si jeg synes er så fin der oppe… i alt det grønne og fine.. 

 

Fil:Torshovdalen med Hode av Marianne Heske.JPG

BIldet fant jeg på Wikipedia HER

 

 

Men de hodene jeg så i dag var mer gøy å se. De passer innendørs, og samlet var det litt mer artig.  Ikke helt sikker på symbolikken bak disse hodene… Det kan jeg finne ut en annen gang 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter vi hadde vært innom der, gikk turen til Pushwagnermuseet. Der var en veldig prateglad musumsvert, som fortalte om en stor utstilling i New York nå, som hadde tatt inn MANGE Pushwagner-bilder. Gøy!!

 

Rart, hans eget museum på Tjuvholmen er liksom så beskjedent… 

 

 

En ganske så kulturell dag vil jeg si 🙂

 

 

Avsluttet med en smoothie på en Baker Hansen 🙂 

Så fort kan en søndag snu, fra ganske så kjedelig og sofagrisete, til en skikkelig kulturell og hyggelig dag med søstersen <3

 

I en boble…

 

I en boble
sitter hun

 

Tynne gjennomsiktige vegger
omgir henne
Gjør summingen av de lykkelige stemmene
lav

 

Latter 
Som bomull

 

De ser henne
Bak de tynne veggene
Den henne hun vil de skal se

 

 

De ser ikke 
Henne
Den hun er

 

Et ansikt
Dukker opp i den mørke flaten:

 

“Hei, kan jeg sette meg her?”

 

Boblen brister
og hun sitter der plutselig

 

Den hun er

 

 

 

(Dette diktet ble skrevet på inspirasjon og stikkord fra leserne mine. Jeg la ut bildet over her, og spurte om stikkord om hva de tenkte da de så bildet. Jeg har skrevet mange dikt og noveller på denne måten. Bildet og stikkordene fikk jeg inn i februar. NÅ var det tid for å sette seg med dette 🙂 )

 

Dagens antrekk… når påsken og våren nærmer seg..

 

Når det begynner å våres litt ute, og påsken er rett rundt hjørnet får jeg veldig lyst å kle med i både fargerikt og gult. Trengte en liten “piff” etter en treningsøkt i dag. Så etter å ha vasket badet, dusjet og spist stakk jeg ut en tur. Jeg begynner å varme opp litt til påskenøtter og greier, og påskegule klær har jeg faktisk noen av, selv om jeg ikke tenker påske når jeg bruker dem egentlig 😀

 

 

Denne flotte tunikaen kjøpte jeg på bruktbutikk for noen år siden. Den er i en slags frotte, så skikkelig deilig å ha på også. Ellers er jeg liksom litt “stuck” med svart, kort skjørt for tiden, over litt tykke, svarte strømpebukser. 

Dagens antrekk:
Svart skjørt: 150 kr på bruktbutikk på Kolbotn
Gul tunika: Merke Odd Molly, kjøpt billig på bruktbutikk for 3-4 år siden