Følelser føles forskjellig, fra menneske til menneske…for å si det på den måten.
Noen følelser er nok ganske like. Å være trist oppfattes som trist hos de fleste, og glad som motsatsen. Det er ikke DET jeg mener… Det er mer dette med hvordan man oppfatter ulike ting og hva som forventes av reaksjoner og følelser på ulike hendelser.
Dette med sorg og død. Jeg sørger når noen nær meg går bort. Jeg gråter til og med, selv om tårer ikke er en stor del av mitt “repertoar”. Men jeg gråter når folk nær meg dør, og er lei meg i etterkant på MIN måte, kanskje uten tårer. Ellers bærer jeg med meg gode minner, i hjertet mitt, videre. Og bærer på den måten folk med meg videre. Inni meg…Må man gråte?
Når kongen døde synes jeg det var trist, og kanskje aller mest rart. Han har liksom alltid vært der. Han er ikke en jeg kjenner, så jeg har ikke grått. Jeg har likevel tenkt en del på det at han er borte, og hvor mye han har betydd for mange. Jeg har IKKE vært på slottsplassen, før i dag. Det har liksom “ligget litt i luften” at jeg BØR ta meg en tur. Når man bor i byen, det er kort vei, det er historiske øyeblikk som utspiller seg der oppe, så BØR man liksom.. Det sies ikke høyt nødvendigvis, men jeg har snakket med mange, og ALLE har vært der. Det er bare noe man gjør. Man går på slottsplassen. Og det ble sagt å være veldig spesiell stemning.
Jeg var der i dag. Og det var kanskje litt for lenge etter Kong Harald sin død, for jeg opplevde ikke den spesielle stemningen. Jeg opplevde litt at det var blitt en “turistattraksjon”, og det synes jeg var litt trist. Folk som skrålte og lo, kjeftet på barna sine, tok gruppe-selfier foran blomsterhavet osv. Kanskje det var dette jeg hadde vært “redd” for. At det ikke handlet om Kong Harald etter hvert.
Jeg og Kristin tok et bilde FØR vi gikk opp der, med blomstene våre. Også jeg tok bilder av blomsterhavet, da vi la ned våre egne, men vi pratet lavt og snakket om det som hadde skjedd. Rundt oss så var det så klart noen foreldre som pratet med barna om tegningene de hadde lagt ned. Om hvorfor alle blomstene var der osv. Men mye av den rolige og spesielle stemningen jeg hadde hørt om var ikke der. Eller så er det jeg som oppfatter føler ting på en annen måte…
For følelser føles forskjellig…
Jeg har egentlig følt mer og vært mer nær den gamle kongen vår hjemme i egen stue.
Etterpå gikk jeg og Kristin til Aker Brygge.
Det er godt å være med Kristin. Den følelsen kjenner jeg igjen og er ikke i tvil om hva betyr. Jeg tror også at hennes følelser rundt våre samvær er ganske så like. Så noen følelser likner ganske mye fra et menneske til et annet.
En veldig god dag med en av besisene mine <3
I en by fylt av solsikker, jernblomster og et hav av sørgende blomster på Slottsplassen.
