Ja, det må med mange utropstegn, for det er ikke veldig ofte skjer må jeg si. Jeg er ofte der nede og tørker støv av kassa, og fjerner spindelvev… hvis du skjønner. Den late postmannen kommer jo aldri innom her, jeg er på vei til å sende en etterlysning etter han snart..
Det var UMERKELSER fra Bunny, et flax-lodd og et hyggelig kort hvor han uttrykker at han håper jeg kommer til å blogge mer i året som kommer 🙂 Jeg skal gjøre mitt beste.
De små fine utmerkelsene fra Bunny er jo den fysiske utgaven av prisen jeg vant i Bunny Awards i desember. I år vant jeg pris som Årets Forbilde. Tenk det da! Jeg ble så glad at jeg var nær tårer i øyenkroken, og som mange vet er jeg ikke så tårevåt når jeg blir rørt, så da skjønner du nok hva dette betydde. At jeg skulle være et forbilde, tenke seg til.. Jeg fikk også utmerkelsene for to tidligere år, da jeg ble Årets Gledesspreder. Veldig glad for de to prisene også jeg <3
Jeg vant ikke noe på Flax-loddet, men det var jo veldig gøy uansett.
Januar har jammen meg levert! Jeg håpet at 2026 ville bli bedre enn 2025, og så langt ser det rimelig lovende ut 🙂 Jeg har lagt bak meg en måned med god-spor. Jeg kunne snudd meg, gått i sporene tilbake, og sett at det som ligger der er godt. Gledesfylt:
I rosabloggerenes tid var dagens antrekk synonymt med noe fancy og dyrt. Noe de nettopp hadde kjøpt på internett, med en del spons på klærne. I alle fall betydde Dagens Antrekk, eller Todays Outfit som det mer internasjonalt het, at man hadde på seg noe glamorøst. Man så ut som “someone important”.
Mitt konsept med Dagens Antrekk gjør også at jeg får leke “liksom-modell”. Men det er også en greie med at jeg rett og slett forteller hva jeg har på meg i dag. Så PYSJ, helt greit. Jeg har jo uansett ingen FANCY look. Kjøper klærne mine på bruktbutikker, og er en liten “raring” hva klær angår (også 😀 ), så er nok ingen trendskaper akkurat.
Nå er jeg syk, så da er det PYSJ som ruler. Men det er jo lov å føle seg vel, og se bra ut for seg selv og Hr Frodith likevel. Mine pysjer er for tiden tights med sleng. Funnet et merke på Cubus som er skikkelig gode. Jeg har kjøpt mange. Noen er til hjemmebruk, og noen er til bruk på jobb. De er fine å ha under trange skjørt, eller tunikaer også 🙂
Noen ganger kan det være de små detaljene som teller her i livet. Man går rundt i gråheten, hverdagene som de også kalles. Det meste ser likt ut. Og det kan noen ganger føles som det er den samme dagen man lever gjennom, dag etter dag, omtrent som i filmen “Groundhog Day.”
Men det er da det gjelder å se litt nøyere etter. Jeg snakker jo ofte om å glede seg over de små ting. Det gjør livet litt annerledes. Litt større. Filmfølelsen forsvinner, og man har en flunkende ny dag på egne bein. HELT ulik alle andre. Nettopp på grunn av den ene lille tingen. Alt ligger i de små detaljene. Det gjelder å se de små detaljene, i det store bildet av grå puslespillbrikker.
Når det gjelder sosiale medier så er det vel ingen tvil om at det stjeler alt for mye av vår tid. Selv folk som mener de IKKE er opptatt av sosiale medier ytrer dette høyt og tydelig med tjukke bokstaver på…. akkurat… SOSIALE MEDIER, og er da i mine øyne sugd inn i sosiale mediers verden uansett hva de måtte mene selv. Så altså: Tidstyv.
En annen ting er all “gruffen” som skjer på sosiale medier. Stygge innlegg, som kanskje inneholder saker og ting de ikke BURDE inneholde, om man tenkte seg om en gang til…eller to. Fordi det skrevne ordet i mange sammenhenger lager mye mer gruff enn det talte. Fordi man mister mange dimensjoner som er viktig i en samtale. Tonefall, glimtet i øyet, kroppsspråk osv. Kommentarfelt fylles med gørr og grams. Så altså: Gruff.
De siste ukene har jeg vært mye opptatt med LIVET. Altså det meste som skjer UTENFOR de sosiale mediene. Jo da, jeg har nok scrollet litt, og fått med meg NOE. Jeg har spilt litt spill på mobilen osv. Men i det store og hele har jeg vært fantastisk opptatt med livet. Jobben har siste uken slukt meg helt. Ikke på en negativ måte, nei da. Jeg har hatt en fantastisk uke, med fantastisk skjønne elever. 4 vegger, to lærere og 10 elever i ulik alder kan skape noe veldig fint sammen. Noe som gir glede utover det man kunne tenkt seg. Hektisk, intenst, men med mye varme, glimt i øyet og en følelse av at dette har betydd noe. For oss alle. Hendene har beveget seg, hos barn som har vært nesten HELT ukjent med dette. Mimikken har levd. Og i enden av uken har man fått klemmer som har vist den store gleden.
Det er godt å være i livet med hele seg.
Den siste uken har jeg i tillegg vært syk. Halsvondt, hodevondt og til slutt skikkelig snørrete og vondt i kroppen. Likevel har uken vært topp. Når man bruker opp all energien som finnes i en syk skrott på å nå gjennom til elever, så er det likevel så verdt det og man KLARER det, fordi man får så mye igjen. Mentalt.
Og nå kommer kanskje “himmelrike-biten” av dette med sosiale medier. Når man ser ut nesten som en gammel rosin, fordi man er syk, sliten og helt ubrukelig omtrent, så er det jo mulig å legge på noen filtre på “dagens tryne”, eller faktisk bruke et gammelt bilde.. Man kan også bruke sosiale medier til å få mengder med sympati for sin elendige form… 😉 Om det er himmelriket? Nei vil kanskje ikke si det.. Men det hjelper med litt trøst: Stakkars meg ;-D
I dag har jeg fått en historie fortalt. HELT uten ord. Jeg er jo veldig visuell. Jeg er vant med det visuelle. Siden jeg jobber med tegnspråk, som jo er et språk for øyet. Dette var midt i blinken for meg!
Jeg tror dette er 2. gangen jeg har vært på ballett i midt liv. Forrige gang var i Kirov-balletten i tidligere Leningrad (Nå St Petersburg). Det het Leningrad da jeg var der 😀
Balletten jeg så i dag, sammen med Mammaen til Lille Supermann, var Sleeping Beauty (Tornerose), med internasjonalt anerkjente dansere.
Det var en spesiell ballett, og det var derfor jeg ville se den. Det var like stor del et lysshow. Kostymene var fulle av lys, i mørket, lyssatt på en spesiell måte. Det er umulig å gjengi med bilder. Så bildene under her er bare noe småtteri, for å vise noe, men som overhode ikke yter forestillingen rettferdighet.
Jeg anbefaler deg å gå å se selv. En nydelig forestilling. På Cosmopolite på Soria Moria på Torshov. En nytelse å bare være til stede å ta inn lyset, bevegelsene, fargene. Historien fortalt uten et ord, men med lidenskap og mening,
Sånn når man står der og glaner ut vinduet… og ser hva som er der ute:
Vinteren er ikke i seg selv “en sann glede”… I alle fall ikke på samme måte som vår og sommer og høst. Spør du meg… Jepp, mine tanker. Det er liksom noe med naturen og verden i seg selv som er litt mer “spiselig” de tre andre årstidene. De bare skinner på egenhånd på en måte. Det betyr ikke at vinteren ikke kan bli litt mer “spiselig”. Den trenger bare litt hjelp.
Joda… det hvite, vakre postkort-landskapet er da vakkert nok. Men hvor “realistisk” og sannferdig er det scenarioet da? Her i byen er det kanskje sånn i 1 time eller 2. Ellers er det blank hålke, kjipe kuldegrader uten nytte for seg og masse hundebæsj på fortauene etter hundeeiere som ser ut til å tro at bæsjen forsvinner av seg selv, fordi det er komme et lag med snø noen timer.
MEN… ser man bort fra utgangspunktet for by-vinteren så er det jo muligheter for å kose rumpa av seg likevel. Man må bare hjelpe til litt. NEI…jeg går ikke ut å fjerner hundebæsjen. Og NEI… jeg strør ikke fortauene for å fjerne hålken. Nei da… jeg ordner meg hyggelige ting å gjøre. Må ta ansvar selv vet du 🙂
Så framover i vinteren har jeg disse tingene å glede meg til, og de gjør vinteren absolutt levelig 😀
Lysshow/ballett med Mammaen til Lille Supermann
Gåtur og galleribesøk med søsteren min
Fridager hver onsdag en periode framover fra uke 6. (Noen fordeler med å bli senior 😀 )
Bursdagsfeiring av nevøer
Marked og kafe med ene nevøen min
Bursdagfeiring av bestisen
Kjersti kommer til byen og det blir shopping, skravling og sikkert noen kafeturer
Har du noe koselige planer framover som gjør vinteren “spiselig”?
Eller det må smake godt… Det på pinnen mener jeg… Jeg er jo en “hund” etter sånt på pinne… spesielt om sommeren…
Man kan i det minste få det til å SE godt ut… selv om det er laget av papir, og ikke har så mye på pinne å gjøre overhode…
Men det som har all verden å gjøre på en pinne, som kanskje er det aller fineste på pinne og som absolutt ikke bør spises… er denne lille fjærballen. La han være der på pinnen sin…
Det skal ikke så mye til før man føler seg litt “piffet”. Man mister kanskje litt piffen innimellom. Tror det har noe med årstiden å gjøre. Men JEG vet hvordan man piffer seg litt. Jeg mener akkurat sånn “piffet” som jeg liker det. Trenger ikke å være så voldsomme greier før man føler seg akkurat hakket litt bedre enn for noen timer siden. Jeg snakker om å freshe seg opp litt. Jeg er nok heldig som har mulighet for å gjøre dette. Jeg har penger og råd til å kose meg litt. Men jeg har også betalt 250 000 i studielån opp gjennom årene. Det er ikke sånn at jeg har fått ALT gratis. Jeg har ingen huslån, men så har jeg heller ingen hus. Så fordeler og ulemper med det meste her i livet, hvis man gidder å henge seg opp i sånt. Jeg har altså penger i stedet for eget hus, og jeg har også råd til å gå til… akkurat: Frisøren 🙂
Jeg var litt som en pjusk høne da jeg spankulerte av gårde til frisøren i dag. Diger ettervekst/ “midtrabatt”. Jeg har ikke turt å farge håret på en stund på grunn av det såret jeg lurte litt på hva var. Men i dag var det altså klart for litt farging igjen, siden hudlegen friskmeldte hodebunnen min akkurat på DET området 😀
Med i behandlingen hos Juliette, På Håret, er massasjestol når håret vaskes, kaffe latte mens man farges og klippes, og en god prat. Jeg er snabla heldig spør du meg 🙂
Og sånn ble resultatet 🙂 Ser ut som jeg står foran en murvegg. Men det gjør jeg altså ikke. Jeg har brukt redigering for å fjerne bakgrunnen, og da ble det sånn 🙂 Litt gøy med sånt. Den nye kjolen er en favoritt. Får SÅ mye skryt for den! Og siden jeg ikke feiret kjole-fredag med den store fanfaren i går, så ble det litt kjolelørdag i stedet for 😀
