Input av ymse slag..

Reiste av gårde i formiddag for å få input av ymse slag: 

 

Input nummer 1: Luft, natur og skravling med venninne 

Bærums Verk- et sted som har alt 🙂

 

Input nummer 2: Kanelbolle og kaffe latte. Gikk rett på kafe vi…

 

 

 

Input nummer 3: Kunst og kultur- Både ute…..

 

 

 

 

 

 

 

Og inne… 

 

 

En sånn gul dame vil jeg gjerne ha..

 

 

En fantastisk koselig og dag, full av input! 

 

Spennende søndag

Søndagen stråler
Solstråler selvfølgelig

(arkivbilde)

 

Setter snuten mot spennende sted
Shopping, sightseeing, severdigheter
Spise sjokoladekake, slurpe skummende saker

 

 

(arkivbilde)

 

Svinse sorgløs i solskinn
Suge inn stemningen

 

(arkivbilde)

 

Skap deg stemningsfull, spennende og sorgløs søndag selv!

Happiness is an inside job..

 

 

Ser du nærmere etter på smykket som ligger der, så er det akkurat det det står.. Og det er jo akkurat sånn det er.

Det handler jo om å selv skape seg små øyeblikk som gir en glede. Det et ingen ANDRE som kan “gi deg” lykken. Joda, selvfølgelig kan folk rundt en være med å lage bobler på innsiden. Vi lever jo ikke i et vakum. Men når alt kommer til alt er det du selv som må skape små magiske øyeblikk… Det er du selv som må omgi deg med folk som gir deg godfølelsen.

Det betyr ikke at man ALLTID er lykkelig om man “jobber på”. Men det betyr at de lykkeøyeblikkene man vil ha, må man stå for selv.

Det gjelder å kjenne etter også, når øyeblikkene er der. Stoppe opp litt, og ikke gå forbi dem i travelheten…

Ja, akkurat sånn er det.. For meg i alle fall 😊

 

 

 

Mens andre står over doskålen for å få ut gårsdagens fest….

 

….da våkner jeg som du kanskje vet…
Våken kl 4 i dag.

“Ikke rart jeg er trøtt liksom?!” 

Jo egentlig….for jeg sovnet kl 8 i går tror jeg. Blæh! Skikkelig gåen etter uka og skallebank. Krøp sammen på sofaen som en koalabjørn, og ble der.

Så kl 4 var det slutt med søvn. Og jeg klarte ikke sove mer. Men var liksom HIMLA “trøtt i trynet” likevel..

 

Vel…det varte ikke SÅ lenge.. Noen timer senere var det slutt på gjespinga. Da var det mer i gang med GISPING og åndenød..

 

 

Jeg er ofte litt TØFF ut i starten… Det er FØR jeg har begynt…

 

 

Disse har jeg ikke prøvd ennå… FOR tunge.. Men fine å se på …ha-ha..

 

 

Etter å ha pushet meg gjennom programmet mitt, og gjort noen nye øvelser som Ingrid har pushet på meg ( 😀 ) var jeg HELT gåen. Avsluttet med 19 minutter PLANKEN….
“Ååå… kan det ikke ha vært 19 minutter sier du?! Føltes sånn i alle fall”

Må kanskje ha vært 19 sekunder…

Komplimenter – til besvær?

 

Komplimenter er skikkelig koselig å få.
Komplimenter er noe vi alle burde gi hverandre mye oftere enn det vi gjør. 
Komplimenter gjør en glad.

Komplimenter er samtidig noe skikkelig rare greier.

 

 

Det er ord som kommer fra omverdenen. De rettes mot oss, som en slags ros. Og veldig mange blir VELDIG, VELDIG flaue, og kommer med “forsvarstaler” som for å fjerne det man akkurat har fått høre.. 

 

“Så fin du er i den kjolen”
“Søsteren min kledde den mye bedre, det er skikkelig rart at jeg i det hele tatt får den på meg”

 

“Så flink du er til å synge!”
“Jeg er jo ikke akkurat noen ny Katie Melua. Synger for det meste i dusjen. Jeg visste ikke at det var noen andre enn meg her akkurat nå…”

 

Det er jo ment som en hyggelig gest fra den andre, og så reagerer mange som det skulle være noe negativt som man må forsvare..

 

 

De siste årene har jeg fått noen komplimenter fra fremmede på hårfargen min. Sagt på en sånn måte at jeg skjønner de mener det. Det har vært et par unggutter. Senest en i dag, på trikken. Som tok kontakt for å fortelle meg hvor fantastisk fin hårfarge jeg hadde.

Og jeg ble jo glad! Jeg takket pent jeg. Smilte og takket. 
Som om det var noe JEG skal ha æren for liksom!! 
DET er rart det! For når man får komplimenter for sånne ytre ting så er det jo egentlig innmari rart. Det er jo ikke som om JEG har æren for det liksom. Det er jo ikke noe jeg har GJORT, som fortjener noe ros. Det er jo ikke et talent jeg har, eller noe jeg har oppnådd ved hjelp av hardt arbeid. 

Hårfargen er jo påført, og det kan alle se.

Likevel så blir jeg glad. 
Jeg regner vel med at jeg KLER DET i det minste. At folk ikke ville sagt noe om det ikke kledde meg. 

 

 

Så jeg takker pent jeg, selv om jeg ikke har gjort annet enn å kjøpe en boks Olia og klint i håret. 

 

Helt klart. Komplimenter er noe rare greier. Men veldig hyggelig da!

 

 

Er det ikke rart?…

7 år

 

16 år

17-18 år

 

Tenk at JEG, altså kjernen av hvem man er i bunn og grunn er den samme hele livet. Joda, livet forandrer seg, vi forandrer oss.. Man opplever ting, får erfaringer som modner oss, gir oss et annet syn på enkelte ting. 

 

19-20 år

 

27 år

 

Men altså KJERNEN, dypt der inne… der er JEG…som jeg har vært ganske så lenge.. Til og med kanskje helt fra starten av… Er det ikke rart?

 

 

 

Sånn skal en søndags morgen være

Treneren på gruppetimen er beinhard: Kjører timen med “pisk” og jeg svetter i bøtter i timesvis etterpå. Men hun har rett i en ting:

“Er det ikke deilig å ha trent og vært flink, og så er klokken bare 10:30?” 

Hun har selvfølgelig verken skiftet ansiktsfarge eller svettet så mye som en kopp en gang, men det har alle vi andre. Og hun har rett i det med flinkheten og tidspunktet på døgnet: 

“Føltes deilig det”, tenker jeg inni meg, mens jeg svetter en liter til…

 

Flinkisene gikk rett fra svette og “pisk” til kaker og kos, som jo var “gulroten” for treningen…

 

 

Godt de har Kaffebrenneriet i underetasjen. Kort vei for skjelvne bein… 😀

 

 

Suksess-terte er ikke dumt på en søndags morgen. Og med god samvittighet til og med..

 

Alle trenger litt “gulrøtter” innimellom..

 

Når motivasjonen ikke er HELT på topp, kan vi alle trenge litt “gulrøtter” innimellom.
Ja, du la merke til anførselstegnene/hermetegnene? Det sies jo ofte at man kan trenge en gulrot for å drive oss framover. Men vi snakker vel sjelden om GULROT egentlig? Hvis man ikke er en kanin, så er det vel ikke akkurat gulrot som får fram den største motivasjonen og farta på oss? Er det vel?

Men altså…du skjønner greia?

I dag er det trening med Ingrid. Og Ingrid er en liten “gulrot” i seg selv hun altså 😀 Mye hyggeligere å trene med Ingrid enn å trene alene, så motivasjonen er mye større allerede når jeg kommer på at jeg skal trene med henne…

Men i tillegg,  “Mega-gulroten” i enden av timen:

 

 

Kafe-tur med KAKE!!!

Når den dingler foran meg, i enden av den tyngste kondis-gruppe-timen jeg kjenner til, så hjelper det betraktelig 😀

 

 

Bortskjemt eller skjemme seg bort?

Jeg er minstebarnet i min familie…Eller barn og barn fru Blom… Men jeg var nå det en gang… Og jeg var minst…Eller i alle fall LITT mindre enn de andre, for LITEN har jeg jo aldri vært. Født 5, 5 kg…sier litt.

Men i alle fall: Yngst da… Og minstebarna…eller yngstebarna  går jo for å være litt bortskjemte, gjør de ikke? Det ble i alle fall fleipet en del om i min familie.. “Attpåklatten”.. Helt klart litt bortskjemt.. Jeg selv har jo aldri synes at jeg var det. Ikke så det gjorde noe i alle fall. Jeg har nemlig aldri skullet ha VILJEN min, eller oppført meg ufint fordi jeg var “bortskjemt”. Jeg er SNILL!! Og det er ikke jug en gang 🙂

 

 

Men…. i dag har jeg skjemt meg bort litt selv..Men det er noe annet. Bortskjemt…eller skjemme seg bort litt..

Jeg har vært hos frisør…Jeg har vært på kafe…Jeg har surret rundt i byen og gjort INGENTING…. fordi det er deilig. Og fordi jeg fortjente det. Jeg synes alltid jeg fortjener å ha det godt egentlig.. Jeg synes alle fortjener det 🙂

 

 

Det har ikke vært strålende vær akkurat, men sånn akkurat passe. Som en høstdag skal.. Det har vært fine farger både her og der, og det gjør meg glad…

 

Og jeg traff en katt som hadde gepardflekker. Eller kanskje det var en liten krysning fra gaupe? Hvem vet?…

 

 

Vakker var den i alle fall 🙂

 

 

Denne lange jakken kjøpte jeg for mange år siden. En krysning mellom kjole, jakke, tunika. Høst i den også. Jeg synes den fortjente en tur ut av skapet. For å lufte seg litt.

Skjem deg bort litt i helgen! Fordi du fortjener det 🙂

Og etter….

 

Og her skal jeg si en del mer… 😀 (Sånn i tilfelle du så innlegget FØR..)

 

Ser du ikke forskjell sier du?

He-he…Nei, ble kanskje ikke turkis…og heller ikke pinnsvin-kort…Men det er GANSKE mye kortere enn det var. Alt det slitte er borte. Jeg har fått  SNILL behandling av Lene, som jobber på “På Håret” på Grunerløkka. Dvs, fargebalsam, som sitter en liten stund, fuktighet av ymse slag og opp-klipp litt her og der.

 

 

Men kanskje den aller største forandringen, som du faktisk IKKE ser ennå er at jeg våget meg på å bestille time til forming og farging av bryn. Tenk DET da!! I en alder av 56 år og ALDRI har nappet et hårstrå fra brynene…

Jeg følte meg skikkelig vågal som bestilte time til dette. Det blir rett før jul, så jeg har hele ferien å gjemme meg på, hvis det skulle bli HELT rart 😀

Men jeg stoler på Lene. Hun er flink. Og utrolig hyggelig.

 

Veldig deilig å bli skjemt bort litt 😊