Det ble så stille her inne…

 

Det ble så veldig stille her inne…i “blogg-blokka”. 

Det var første gang i 2012 jeg sammenliknet livet vi på de ulike  bloggene hadde SAMMEN med en “blogg-blokk”.  Jeg så for meg inne i hodet, at vi satt der i hver vår “blogg-leilighet”, og når jeg tenkte på de ulike bloggerne jeg kjente så bodde noen under meg, noen bodde over meg, og noen bodde i “blogg-leiligheten” rett ved siden av. Det var kanskje de jeg kjente best. 

Noen bodde til og med i en annen “blogg-blokk”. Det var de på en annen plattform. Sånn så jeg det for meg. Litt billedlig…(trykk på linken om du vil lese om første blogg-blokk-tilværelsen)

 

 

 

Etter vi flyttet over på NYE blogg.no ble livet i blogg-blokka på et vis sprengt litt i fillebiter. Folk flyttet hit og dit og det var fullt kaos. Jeg visste ikke lenger hvem som var “hjemme”, fordi det var ikke beskjed på “plakatkassa” i oppgangen. Jeg måtte flere ganger om dagen gå å “banke på”, for å sjekke om folk var hjemme…Enten i min “blogg-blokk”, eller en annen…Sånn var det blitt. 

Jeg er ikke kjent for å GI MEG så lett. Ikke på NOE område. Jeg driver på….blir fryktelig engasjert innimellom, og nekter å la noen få “stengte dører” stoppe meg… Setter i gang ting, prøver å samle den gamle gjengen, pluss nye til “fest” igjen… Lager utfordringer, konkurranser, prøver ut nye “greier” for å se om vi kan få til det hyggelige samholdet som er så spesielt for bloggere….i alle fall blogg-blokka JEG er vant med 🙂 

 

Før jul, i oktober,  falt jeg fullstendig sammen. Helt naturlig. Det var da mamma døde. Plutselig virket blogging og det meste her inne så meningsløst. Jeg visste DA også at det ville endre seg. At jeg ville like det like godt som jeg alltid har gjort…senere igjen. Det var bare meningsløst da… i den store sammenhengen. 

 

 

Jeg har funnet igjen noe av gleden ved bloggingen igjen, men er ikke HELT der jeg var. Det har ikke bare med egen blogging å gjøre, men også at det er fryktelig stille fra de “blogg-leilighetene” jeg har bodd nærmest i oppgangen. Det har vært “låste dører” og også en del “mørke” leiligheter den siste tiden…

 

Så nå er det rett før jeg setter opp en “plakat” oppgangen i “første etasje” i blogg-blokka, med en liten etterlysning: 

 

“HEI!! DET BLE SÅ STILLE HER INNE!! HVOR ER DERE???”

Når man stanger hodet i veggen får man vondt..

 

Ja…det er en kjensgjerning at når man gang etter gang stanger hodet i veggen så får man vondt. Så det bør man slutte med. Vel, her ble det en del stanging i går skal jeg love deg. Både i forhold til jobb, og i forhold til blogg. Så at våknet med “skallebanken fra helvete” i dag var ingen bombe akkurat. Men på jobb skal jeg!

Nå er det imidlertid sånn at jeg er ikke så kjent for å gi meg, så jeg får heller bare fortsette litt mer med denne stangingen en stund. Man kan jo risikere å få et litt underlig utseende, med masse “Donald-kuler” stikkende ut, men jeg tar sjansen…

Det positive er at jeg i dag vet hvilken “dør” jeg skulle inn..Ingen overraskelser. Jeg vet hvordan jeg “låser opp” og kommer meg inn i “leiligheten”. Og en annen positiv tinge er at noen tydeligvis vet hvem jeg er, for det henger “bilde” av meg nede i gangen! Dvs jeg er dukket opp på Topplisten!! Bare se! For her i nye “blogg-blokka” er det nemlig sidevisninger som gjelder, og de har jeg en del av innimellom, så NOEN har vært og besøkt meg i går tydeligvis, selv om jeg ikke aner hvor mange.

Så det er bare å fortsette å komme altså, her er dørene alltid åpne. På innsiden sitter jeg, og du skal få kaffe og kake som før i tida. Og det blir ikke “okse-Frodith” som møter deg i døra, men en Frodith med smil om munnen. For dette SKAL jeg klare!! 🙂

 

 

Ha en god dag du <3