Det er vel sånn det best kan forklares… At jeg fløy med nebbet i vindusruta så det sang, denne mandagen..
Etter å spradet rundt som en fjong svane i sommer, med den lange halsen min og hvit og fin, (som jeg har innbilt meg er IN...) og har nytt livet med vingene spredt, var det nemlig som å få seg et slag om nebbet..
Det tok ikke mange timene ved Pc-en på jobb, før svanen forsvant og UGLEN inntok kroppen… Høye skuldre og digre, tørre øyne.. Som om jeg oppspilt, i kontormørket satt og ventet på at en mus skulle traske forbi..
Og når jeg i en pause var på vei til butikken vurderte jeg sterkt å bli trekkfugl!! Det blåste kattunger ute, og temperaturen var prikk lik en halvkjip høstdag… Jeg FOR som en fjærball bortover veien, sammen med høstløvet….
Her snakker vi om å bli vingeklippet og et nebb kortere, fra dag en etter sommerferien liksom…..;-)
Har du begynt i jobb igjen? Hvordan har din mandag vært?
Maler meg Mumler med morken munn: “Magic-mirror my ass!”
Mumser morgenmat Mekker matpakke Marsjerer mistrøstig mot mandags-myldret, morgen-maset Mister munn og mæle Mandags-monsteret murrer med moll-melodi
MEN…. Minnes måned med moro Milde morgener Marihøner Marsj mot mega-mountains Muntre møter med morsomme mennesker Magiske melodier Majestetiske måltider med Min Matgale Verden
“Mandag -mårra”-melodi Mistet mollen Melder mange magiske mørketids-morgener…
Har du begynt på jobb igjen? Er det mandag-mårra-blues/melodi hos deg?
Hvis jeg var en blomst…så ville jeg helt klart vært en hestehov…
Altså den som vokser i sølevann og grøftekanter…men som IKKE er en løvetann…
For noe løvetann-barn er jeg ikke… Et løvetann-barn er de som vokser opp og klarer seg bra, tross vanskelig og til tider umulige oppvekstvilkår… Og DET er ikke meg…Min oppvekst har vært preget av trygghet og glede.
Nei…jeg er IKKE en løvetann..
Jeg er en hestehov..
Et ganske lyst og lett hode…som lar solstrålene skinne tvers igjennom om de får lov…
En som ikke tar ting så høytidelig…en som ikke er så nøye med hvor den bor… en som kan trives like greit i utkanten av en sølepytt, som på en gress-kledd bakketopp…
Jeg er en hestehov… Litt bustete og rufsete, men som gjerne får folk til å smile om den kan.
Jeg er ingen elegant rose…med skarpe torner som stikker når det passer sånn…
Stilken min er myk…. jeg er rund i kantene… Og sjelden blir folk “stukket” i et møte med meg…
Hvis jeg var en blomst, ville jeg helt klart vært en hestehov..
Hvilken blomst ville du vært?
(Nok en liten reprise i denne kategorien, der jeg tenker litt utenfor boksen 😉 )
I dag er det ei som har bursdag! Igjen…Hun hadde bursdag i fjor også, og i forfjor, akkurat samme dag…Og da fikk hun også innlegg, så her blir det gjenbruk i dag..
Jeg kjenner henne ikke så veldig godt, for hun er ikke den som blogger mest egentlig. Men hun har nok nesten blogget LENGST av alle jeg vet …helt fra 2008 . Hun er opptatt av håndarbeid, og strikker og hekler det meste. Mye barneklær, babyklær og til og med dukkeklær. Og det blir flotte ting 🙂 Hun er glad i å dra på camping, og også å dra til varme land 🙂 Hun virker veldig blid og snill, og har alltid en koselig kommentar når hun kommer på besøk i blogg-leiligheten min.
Koselig å ha deg som bloggvenn. Du er ofte innom med en koselig kommentar, og det er alltid hyggelig å titte innom å se det fine du har laget 🙂 Håper dagen din blir god som gull. At du koser deg, hvor enn du er, og at du får kake. Hvis ikke får du jo en her hos meg. Her blie det gjenbruk, til og med kaken, men håper det smaker like godt i år 😉
Ja, du tenker kanskje med en gang på at dette må handle om forelskelse…? Du ser for deg de store, tøffe, bredskuldrede menn, som blir som smør eller som små logrende hundevalper om de treffer sin hjertes utkårede…? Og det kan vel kanskje stemme det OGSÅ… men i dette innlegget er det egentlig snakk om et mer komisk syn.. Og for noen av dere på blogg,som ikke bor her i byen, vil dere kanskje aldri få gleden av å se dette synet, men vi som er så heldig å bo i en av byene med T-bane eller trikk, vi kan nemlig få gleden av dette komiske synet titt og ofte… Er du så heldig å ta deg en T-bane tur om du er på gjennomreise her, vil du også kanskje få deg en aldri så liten god latter..
Det er nemlig snakk om T-banen og dens store bande med fryktinngytende sporveiskontrollører.. Jeg har før fortalt deg om at jeg har en veldig spesiell nese for å plukke ut de “usynlige sporveiskontrollørene”, dette kan du lese om HER. Men de som lager de mest fornøyelige situasjonene er faktisk ikke DEM… Nei, vi snakker her om de ANGRIPENDE sporveiskontrollørene..
For når du kommer fra jobb, og aner fred og ingen fare… du går av T-banen… opp rulletrappene… og har bare tenkt du skal rulle opp trappen,for å svinge inn på Oslo City shopping-senter… Men DER, akkurat den ettermiddagen, på toppen av rulletrappen, har de 25 sporveiskontrollørene laget en “innhegning”, du vet en sånn de har til kuene… eller er det sauene…? Et slags gjerde/sperringer, som gjør at man ikke kan komme seg vekk… Man MÅ forbi kontrollørene og bli sjekket… Bak deg fylles det opp, med flere og flere folk, som kommer opp rulletrappa…. det er helt stappet inne i innhegningen.. og kun de med gyldig billett slipper forbi “slakterne”…
Og DA er det plutselig en av “kuene” som får hetta… full panikk… Og det er ikke alltid de små gutte-valpene med skateboard under armen… Og neida… Det kan godt være en av de dress-kledde eller han store muskuløse med bole-buksene…… Det er kanskje ikke fordi de er så fryktelig REDD disse små sporveisvaktene, men det er fordi boten de får er på ca 1200 kr om de ikke har gyldig billett… så da tar de beina fatt……de løper alt reimer og tøy kan holde, forserer en sperring ved å kaste seg over…. eller bråsnur og kaster seg over rekkverket og stikker ned rulletrappa igjen… Sporveisgjengen, løper etter, en hel liten gjeng,i fullt firsprang med lange grafsende armer,som strekker seg alt de kan, for å fa tak i mannen og lommeboka hans… og ofte BLIR stakkaren faktisk fanget… som om disse vaktene skulle være politiet selv… Og den store mannen med bolebuksene… eller den dresskledde mannen med stresskofferten… blir stående med nedslått blikk og halen mellom beina… mens kontrollørene SKRIVER og SKRIVER bøter….
Har du blitt tatt for sniking noen gang? På bussen eller banen eller toget? Synes du 1200 kr er en passelig straff for ikke å ha betalt billetten sin?
(en liten reprise på et morsomt syn her i byen..Nå er det høst, og blir alltid mye av dette når jobben begynner igjen )
Av og til blir jeg lei den Misse-tittelen min.. Ikke like gøy å være “Miss Ferdigmat” alltid.. Og hvis jeg bli lei NOK av Uncle Bens og Findus, og kjøkkenet ikke innbyr til noe som helst annet enn en opprydning…vel…da rømmer jeg…. “Miss Ferdigmat” blir plutselig “Miss Urban” og tar Hr Frodith under armen og farer til nærmeste restaurant..
I dag var vi i tillegg litt vågale..Vi gikk til en indisk restaurant vi bare har prøvd EN gang før, The Indus ..Ikke stamstedet altså.. Vi er jo livredde for ikke å få bord, så vi sto nærmest og banket på døren kl 16, for å være sikker på å komme inn å få spist lenge før alle andre her i byen har tenkt seg ut.
Etter at kokken,( som var alene så tidilg),hadde fått hostet opp en kelner, fikk vi menyer og drikke og greier… Jeg er som kjent ikke så nøye med hva jeg dytter i gapet, og var så klart mest interessert i det “vanlige”…Men kelneren var av den litt utfordrende typen, og ville slett ikke gi meg det….. Og jammen tok jeg på meg TØFFE-buksene!! Jeg slo til med en helt ukjent rett etter hans anbefaling OG et nan-brød med HVITLØK!! Slå den da 😉
Bilder av maten ble det ikke, det er jo stort sett gult alt sammen der, og egner seg dårlig på MIN kamerarull, etter min oppfatning.. Men det var fantastisk flott pynt rundt omkring, og mens vi ventet på at kokken skulle få på seg forkle, slipt kniven, slaktet kyllingen min og lagt på dukene…. så knipset jeg litt så klart..
Flasker med bilder fra Bollywood-filmer på, tror jeg det er ..
Herlige detaljer overalt..
Mye å se på mens man venter, så det å være tidlig ute er ingen dum ide 😉
Mulig dette blir et stam-sted, og neste gang skal nok Miss Ferdigmat være ENDA tøffere…
Liker du indisk mat? Velger du nye retter stadig når du er på restaurant?