Nakne menn med vinger!

 

Visste du at på Aker Brygge befinner det seg en masse nakne menn, med vinger.
Mulig de ikke er menn, men engler…. Eller fugler? Noen av dem hadde nemlig også nebb. Selv om det var “løs-nebb”.

Jeg elsker å gå å titte på kunst. Om det er ute eller inne spiller ingen rolle. Spesielle statuer er interessante uansett. Tenke litt på meningen bak. Hva de skal forestille… Hva de skal symbolisere..

 

Denne hadde nebb. En slags “løs-nebb”, knyttet på med en tråd bak på hodet. Kanskje denne “engelen” holdt på med en form for “skuespill”…

 

En fallen engel? Som har “krasj-landet”, og derfor brukket armer, og “mistet hodet” bittelitt?? 

 

 

 

 

Denne var kanskje den  med det mest engle-like ansiktet?
Men er det ikke et “yo-tegn” han gjør med høyre hånden? Det er vel ikke akkurat noe “engle-aktig” er det vel?

 

 

Statuene ble satt opp på Aker Brygge  i august, jeg har bare ikke vært der på lenge. Det er en meksikansk kunstner: Jorge Marin som står bak verkene. Og det er en vandreutstilling. Det betyr vel at neste gang jeg er der nede, så er de muligens borte-vekk.

Glad jeg fikk sett dem i alle fall 🙂 Synes de var skikkelig flott!

 

 

(Veldig glad jeg fikk vært der i dag, med Karidansen. Se annet innlegg HER)

 

 

#kunst #skulpturer #engler

Man KAN “kose rumpa av seg” i 15 minus!

 

For det har nemlig jeg gjort!
Vel…rumpa er vel fremdeles der…sånn egentlig… Ser ikke ut til å blitt en liten millimeter mindre en gang 😀 Men kosa meg, det har jeg gjort! Sånn skikkelig!

Våknet i 5- tida som vanlig. Startet dagen med wordfeud og kaffe, og dyna med i stua. Sånn godt og varmt, og “kaffe-på -senga”- følelse, som er så god å starte dagen med. 

Etterpå har jeg vært på tur med Karidansen, som jeg ikke har truffet på ukesvis. Skravling, latter, trim (gikk helt til Aker Brygge og tilbake) og masse god, kald luft. Det kan ikke bli bedre spør du meg!!

 

 

Etter en kommentar fra min “blogg-løse” bloggvenn, Hanne Beate, om noen statuer av nakne menn med vinger på Aker Brygge…så var det et ypperlig mål for turen. Tusen takk for godt tips Hanne Beate!

 

 

Jeg henter så mye energi på sånne turer, både mentalt og fysisk, at jeg kjenner ikke kuldegradene nesten en gang. Man blir på en måte varm i hjertet og hodet sitt, så da kan det være det samme om det “biter litt” i kinnene og rumpa.. En rett og slett strålende søndag. 

 

Nakne menn med vinger, og andre “bevingede” kreaturer får du se senere her inne 🙂 

 

 

Har du hatt en fin søndag?

 

 

#glede #søndag #tur

Ny genser…

 

Ja…altså jeg har ikke BARE ligget på latsiden i dag altså!
Foruten å gå en SKIKKELIG lang tur i “polfarer- klimaet”, har jeg heklet en hel genser!! 

Kanskje ikke så mye å skryte av, siden den tilhører Pepper, men genser er genser. Ny hette-genser altså 😀

 

 

Jeg heklet jo matchende antrekk til oss i påsken i fjor..

 

 

Men siden det ikke er påske, så må det noe nytt til, og det er litt kaldt her og der..
Snart elev-uke for meg, digital-uke selvfølgelig. Men må jo ha litt bra antrekk selv om man bare er på skjerm 😉

Pepper er såååå fornøyd, han elsker rosa. 

 

 

#antrekk 

Bikkjekaldt…. Eller kalde bikkjer…

 

Ble helt STIV I ansiktet på turen min i dag. Sikkert 15 kuldegrader her..I alle fall kjentes det sånn. Og DET er kaldt i byen altså, skal jeg love deg… 

Ruslet mot Vippetangen, for å se på sjøen i kulda. Regnet med at det ville være bikkjekaldt der, men det er det verdt for det så pent når sola skinner. 

 

Fant noe statuer jeg ikke hadde sett før. Det så litt kaldt ut.. Å gå sånn naken rundt midt i vinteren..

 

De så ganske like ut. Men jeg så plutselig at de var litt forskjellige. 
Hånden: utstrakt, litt lukket og knyttet.. Mulig det er noe kjent med dette, men jeg vet ikke. Symboliserer det noe spesielt? Noen som vet?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Luften danset over en kald fjord: små dotter, hit og dit, sola skinte og folk gikk tur. Vakkert <3

 

Satte meg ned ved Operaen, og lot sola skinne på ansiktet mitt. Og det var VELDIG deilig faktisk. Jada…veldig kaldt! Men også litt godt i ansiktet. NESTEN så det varmet litt, akkurat i ansiktet 🙂 

 

 

Ved biblioteket var en lykkelig hund!. Eieren kastet snø i lufta, og hunden hoppet og spratt, mens den snappet etter snøen. Herlig syn. Akkurat da skulle jeg også gjerne vært en hund. En lykkelig, kald hund..

 

 

Se hvor den spretter da!! 😀
Ikke verdens klareste bilder, tatt langt unna. Men du aner gleden, ikke sant?

 

 

#vinter #kulde #glede

I dag skal jeg begynne et nytt å bedre liv…

 

Synes du har hørt den før?? “I dag skal jeg begynne et nytt og bedre liv!”

 

Ja, er det noe rart da? Det høres jo så veldig seriøst ut. Så bindende. Så alvorlig. Så ENDELG.
Ikke rart det går dårlig!

Det betyr at da må man jo begynne om igjen da.. Igjen og igjen… Og derfor har du nok hørt det før.  

Så jeg skal egentlig absolutt ikke begynne et nytt å bedre liv!. Det blir bare tull!
Men jeg kan jo gjøre noe med akkurat dagen i dag! Gjøre den bittelitt bedre enn den i går. Og for meg gjelder det egentlig luft og trim akkurat nå. 

 

 

 

Jeg trenger ikke egentlig å gå på badevekta for å slå fast at det har sneket seg på noen Corona-kilo igjen. Det kjennes på buksene mine, og det er kanskje derfor jeg går så mye i kjoler…For å slippe å forholde meg til det. At jeg skylder på coronaen er jo en annen grunn til at det går så dårlig å få gjort noe med dette. Coronaen er nemlig kommet for å bli…en stund… MEN nekter visst å ta noe som helst ansvar for vekten, enten den går opp eller ned…

 

Så hvis jeg er nødt å ta ansvaret SELV….og jeg ser ut for å måtte begynne IGJEN og IGJEN på dette “bedre livet”…vel…så GJØR JEG DET DA!!

Starter med i dag! Skal både lufte snuten, og se om ansiktet kan få en bedre farge, OG få aldri så lite trim med en gåtur i kuldegradene. 

 

 

#livet

Gyver løs på en ny etappe!

 

Sånn! Da er jeg sånn ca ferdig med “sutringa”. 
Mistet litt piffen i går, og var møkk sliten etter lite søvn, mye grubling og bittelitt frykt for det som ligger foran oss nå. Litt følelsen av “rykk tilbake til start”…Mars-følelsen. Løpe hjem og låse dørene osv..

Etter en god natts søvn er jeg igjen klar for å gå løs på en ny etappe. Ny Coronoa-etappe…
Den “innbilte covid-(p)syken” som lå på skyhøyt nivå i går, er i dag på vikende front. Ikke noe snørrete i det hele tatt.. Og den KANSKJE bittelitt såre halsen i går viste seg å være bare litt sår tunge i stedet for… Men vanskelig å definere hvor vondtene sitter når det lurer virus i hver busk her i byen.

 

 

Livet blir igjen KUN hjemmekontor! Hvor lenge aner jeg ikke. Det er jo det som kan ta LITT gnisten fra en sånn i utgangspunktet. Skal jeg sitte her i en måned, eller tre? Ingen som kan svare på det.. SÅ…derfor er jo heller ikke DET noe å sitte å sutre for. Blir jo ikke noe bedre av DET!

Jeg tenker derfor at det er bare å ta i bruk kreativiteten igjen. Kle meg ut, få fart på Salt og  Pepper. Komme meg UT, med rotten-tottene under armen,  og med kamera i hånden. Lage morsomme bilder som kan brukes både til undervisning og privat. 

 

 

I dag har jeg vært ute og sett på hvordan verden ser ut. 
Det snør litt, og regner litt. Jeg håper det blir MASSE snø! Det er ypperlige forhold for både mus og meg!

Ellers er verden stille. Lite folk ute. Kafeene fremdeles åpne, men bare til takeaway. Kan få kjøpt seg en kanesnurr eller to, og ta med hjem. Lykke! 

 

 

 

 

Hva styrer du med i dag?

 

 

#byliv #corona

Piffen gikk litt ut her..

 

Piffen gikk litt ut av meg.. 
Jeg er faktisk litt lei meg i dag. Litt oppgitt. Litt liten lyst å gjøre noe som helst. 

Det siste året…de siste månedene…jeg har liksom hatt mengder med energi. 
Selv om Coronaviruset løp spinnvill der ute i Oslo by, så var jeg full av pågangsmot. Full av energi. Full av optimisme og positiv holdning. Superflink med “lommelykta” for å finne gleden i de små, fine, nære ting. Det har gjeldt å bare holde ut, med strenge regler og “annerledes-livet” her i hovedstaden. For her er det ganske jevnt mye smitte nesten hele tida… Og jeg har holdt ut jeg. Med et smil på leppene… for det finnes da masse å glede seg over!

 

 

I går dro jeg til søsters. Skulle kose meg og greier. Jeg var ikke før kommet meg inn dørene omtrent hos henne, før “krigstypene” på nett og på tv hamret over skjermen. Nå skulle det stenges HELT, både her og der. Og jeg skjønte jo så klart hvorfor. Og søsters bodde i “verstingelandet”.  Vi holdt oss inne hele gårsdagen, og jeg snek meg “som en flyktning” over grensen i dag tidlig, for å komme meg hjem. 

 

Her sitter jeg. Ganske så utslått. Natten ble kort. Mye tanker. Litt redd, litt oppgitt, litt TOM. Ganske sliten. Og faktisk litt LEI MEG. 

 

Det snur nok fort igjen. Det pleier å gjøre det. Jeg er en mester i “å snu”. Men akkurat i dag så lar jeg meg rett og slett få lov å “sutre” litt. Få lov synes at dette er noe jævla “dritt”: – å gå sånn rundt å være konstant småredd for bittelitt snørr i nesa eller en sår hals… Så får jeg heller skjerpe meg en annen dag..

 

 

Kjolefredag og syden-tur på en og samme dag!

 

Kan en fredag bli bedre liksom? Både kjoledag OG sydentur! Du synes jeg kanskje går litt over streken, reise utenlands midt i Coronaen og alt?? Vel..jeg skal ikke ut av landet, men sydover skal jeg 😀 Drar på overnatting hos søsters en natt. Avspaserer noen timer nå, og drar! Føler meg helt “gira”! Rart i disse corona-tidene, skal ikke mye til før man føler at det er en skikkelig “happening”….

Jeg gleder meg i alle fall!
God mat, snop, skravling og hvem vet…kanskje litt shopping til og med…

 

 

 

 

Ha en fin dag!

 

 

#tur

Noen ganger…

 

 

Noen ganger kjenners det som man går i ett med tapeten..
Noen ganger føler man seg nærmest usynlig.
Noen ganger kjennes det som ingen hører hva man sier,
selv om det virker som man roper. 

Noen ganger kjennes det som det er litt mørkt rundt en,
selv om sola skinner inn gjennom gardinene
og slåss med lampelyset om plassen i rommet.

 

 

 

 

Noen ganger ser noen deg, når du er i ferd med å forsvinne.
Noen ganger er det noen der som hører hva du sier, selv om du så vidt åpner munnen.
Noen ganger kommer noen med lommelykten akkurat når det trengs,
gjør deg synlig igjen, og lyser opp veien foran deg. 

 

 

 

Noen ganger kan DU være den med lommelykta 🙂 

 

 

#dikt