Noen ganger kjenners det som man går i ett med tapeten..
Noen ganger føler man seg nærmest usynlig.
Noen ganger kjennes det som ingen hører hva man sier,
selv om det virker som man roper.
Noen ganger kjennes det som det er litt mørkt rundt en,
selv om sola skinner inn gjennom gardinene
og slåss med lampelyset om plassen i rommet.
Noen ganger ser noen deg, når du er i ferd med å forsvinne.
Noen ganger er det noen der som hører hva du sier, selv om du så vidt åpner munnen.
Noen ganger kommer noen med lommelykten akkurat når det trengs,
gjør deg synlig igjen, og lyser opp veien foran deg.
Noen ganger kan DU være den med lommelykta 🙂
#dikt
13 kommentarer
Så fint skrevet! Det er akkurat sånn det er! 😍
Bra skrevet og illustrert, og fint budskap. Jeg tror alle kan ha noen ekstra mørke dager innimellom nå, så det er best å finne frem en lommelykt, og gjerne lyse litt for andre også.. Håper du har en fin dag. <3
Kjenner meg ganske godt igjen her. Følte det veldig sånn på skolen i perioder, og da jeg ble ung ufør gjorde det ikke enkelte ting bedre. Men.. jeg hadde i det minste bloggen da, og mange venner. Noen av de har jeg støtt fra meg, eller valgt å kutte ut selv, noen ytterst få har blitt igjen, og enda flere nye har siden kommet til, og… blitt.
Det var en fin måte å se det på ❤️
Fine refleksjoner og tegninger.. Viktig å bli “sett”..selv om man kan trives som litt usynlig også.. og viktig å passe på å lytte til di som ikke skriker høyest..kanskje det er dem som har mest fornuftig å komme med…. Ha en fin kveld <3
Så flott skrevet ❤️ Alle trenger lys 😘😘
Viktig å bli sett og hørt, og se og høre andre. <3 Det er ikke alltid de som gjør seg mest synlig som har noe klokt å komme med.
Et godt og fint innlegg, frodith <3
Slik er det – og det er godt når noen treffer en med et lysglimt eller en lysstrime <3
Lag deg en fin fin torsdag!
klem
Sanne ord.. men det er ikke lett å se alle der og da. Ofte kommer lyset litt for sent på, både for den som holder lykta og den som gjerne vil merke skinnet av lyset – der og da 🙂
Som hunkjønn i arbeidslivet på 70 og 80 tallet følte jeg meg ofte usynlig tilstede.
Fint skrevet – vi trenger lys…. 🙂
godt skrevet ja ,alle trenger vi helt sikkert noen som lyser for oss innimellom
Flott skrevet og gode tanker. Vi trenger lommelykter på vår vei! <3