Jeg får noen rare tanker innimellom, og de må jo selvfølgelig dele med deg og de andre her inne. For rare tanker kan vi alle ha, og deler vi dem for andre KANSKJE noe å le av. Og LE det liker vi. Så her er dagens lille mulighet til å smile litt over byens rariteter…Rett og slett litt urban idioti kanskje 😀
Det som er saken er hvor underlig vi oppfører oss i forhold til kollektive transportmidler, som buss, trikk og T-bane.
Vi har eksempelet jeg har snakket om før: om mannen som løper forbi deg på vei mot trikken…Og man begynner automatisk å løpe etter han…som om han skulle være fasiten på når trikken kommer. Plutselig har du en hel gjeng løpende etter hverandre, uten at noen egentlig helt vet hvorfor…Den gangen jeg var med på dette, kom det slett ikke en trikk…Antagelig var det en mann på joggetur eller en som bare likte å bevege seg litt….Men når noen løper i forbi om morgenen…så løper du etter…som en sau….Sånn der det bare…
Et annet eksempel er det sinne alle kan opparbeide seg på bussen, over de velkjente 1 5-setene…Som ikke gir plass til to personer, om man ikke er veldig “close”…Setene er akkurat for STORE til EN person, men har altså IKKE plass til to. Alle som setter seg på disse setene får stygge blikk hele bussturen…fordi de ikke gir plass til en til liksom….Selv om det ikke er den “sittendes” feil egentlig 😉
Og til sist det som slo meg i dag tidlig…. Hvordan vi alle står med hodene vendt EN vei…ALLE sammen, som en gjeng med sauer…Hodene vendt i samme retning, mot der T-banen kommer fra..Helt fra vi ankommer T-bane-stasjonen står vi og glor og glor mot der T-banen skal komme fra….som om den skulle komme noe FØR av den grunn?? 😀 Banen kommer når den kommer, og vi vil jo merke det om den kommer, selv om vi ikke alle sammen står og ni-glor i dens retning…??
Det ligger en eller annen form for urban idioti over oss når det kommer til kollektiv-reising 😉
Når jeg er litt ekstra glad og fornøyd…..når jeg setter litt ekstra stor pris på alle som kommer innom meg her i blogg-leligheten hver dag….når jeg har mye å gjøre på jobb og etter…og ikke har tid til å svare på kommentarer og det går litt i full fart rundt meg…..
DA står jeg her med blomstene mine…. og deler ut en til hver…
Ja, det må nemlig dette være…Noe som NOEN har prøvd å holde hemmelig for meg…For hvorfor har jeg ellers gått glipp av denne flotte kunsten?? Her er bilder som gjør meg sprelle glad!! Herlige farger og lys, og små figurer inni som får en til å smile. Det er kunst etter Frodiths smak. Og når jeg finner slikt, hengende på en kafe, godt synlig for noen få, men absolutt gjemt for resten av verden….vel…da MÅ jeg bare si i fra!!
De henger på en flott kafe i Moss, og jeg og mamma var innom der på mandag. Kafeen i seg selv er superkoselig, men det er ikke helt utenkelig at det er på grunn av disse bildene den er så koselig…
Damen bak verkene heter Kanutte Vereide
Jeg hadde aldri hørt om henne før, og jeg fant ikke ut stort mye om henne heller når jeg Googlet, så damen er LITT hemmelig… Men JEG fant henne, og da ble jeg jammen glad. For disse bildene skal jeg finne flere av. Og MULIG jeg må ha et på veggen min…Så hun må gjerne prøve å gjemme seg, men hun hun burde ikke…For hun har jammen en GLAD HEMMELIGHET å by på <3
Ja, her er det mye dyr i dag…Ikke inne i min leilighet akkurat, men på bloggen hvertfall 😀 Tidligere i dag fikk du se den herlige katten som har bosatt seg i mammas Tuja…Og her har du Nøtteliten på utsiden på jobben min.
Bildet er SLETT IKKE klart og flott, men jeg måtte bare vise likevel. Når ekornet virker så nære, er det IKKE fordi jeg har magisk dyretekke og kan snike meg innpå ekorn eller dyr uten at de merker meg…Neida,….Selv om det hadde vært noe å skryte på seg, så må jeg nok bare innrømme at jeg zoomer fletta av meg jeg også…. Og da er det slett ikke alltid de blir klare og fine bilder…Og spesielt ikke gjennom et vindu 😉
Du har nok sett henne på bilder før. På turer vi har hatt, eller i Operaen eller fra jul, med rottene mine. For Frodith-mamma er verdens fineste, og har et humør enhver ville misunne henne. Hun ser lyst på livet omtrent uansett hva som skjer, og det er der jeg har fått optimismen min fra.
Frodith-mamma bor på landet. Og det er i det gule huset jeg er vokst opp hun fremdeles bor. Der vokser markjorbær bak garasjen, som skjæra prøver å stjele hvert år… Og der i annen etasje ligger jeg i prinsesse-sengen når jeg er på besøk 😉
Frodith-mor bor alene på landet, klarer seg fint, og er ikke ensom. Men likevel har hun satt stor pris på en liten pus som har funnet veien til henne. Hver morgen den siste tiden når hun trekker til side gardinene i soveromsvinduet i annen etasje, så sitter denne puse- lusken i toppen av Tujaen hennes. Virker som den sover der. Den er oransje-stripet, nesten som en liten rev….eller nesten som mamma selv 🙂
Vi snakket masse om den da jeg var der ute i går, og mamma var glad den hadde valgt akkurat hennes Tujaer 🙂
Mamma har egentlig ikke vært noen katte-menneske, men slikt kan jo forandre seg tydeligvis….
Og hvem kan egentlig motstå denne pusen? En pus til glede, i toppen av en Tuja 🙂
Kjenner du denne jenta?? Det er Lithanna. Hun skriver bøker om paranoide svartalver og annet fantasy-stuff. Jeg kan skrive under på at hun skriver godt, for jeg har nemlig lest store deler av den første boken hennes ” Den forviste alveprinsen”. Og den ga hun ut selv, for egne penger!! Tenk det da.
Hun har godt språk og man blir sugd inn i boken med en gang.
Men NÅ er det ikke “Den forviste alveprinsen” det handler om, men “Klanen”
For nå er det nemlig et forlag som vil gi ut den andre boken hennes. “KLANEN”. Men hun trenger litt drahjelp med å få solgt noen FÅ bøker i starten, så ordner forlaget resten. Jeg skal hvertfall kjøpe 🙂
Alltid koselig å rusle langs Akerselva med Oslopadda, min venninne <3
Vi rusler, skravler, tar bilder og går på kafe. Og hun er ikke så glad i å bli knipset SELV, så da blir det mye bilder av meg da innimellom. Dette med å gå tur er en god ting, enten alene eller med noen. En mental opplading, så vel som fysisk. For går man alene får man mye fint å se på, og hjernen mye annet å tenke på …og går man sammen med noen får man alltid løst en del både små og store problemer. Man går der side om side, ser på ting, snakker likevel uten at ting blir så fryktelig seriøst, det blir bare luftet 🙂 Elsker å gå tur, både alene og med noen 🙂
Jepp…her kommer et til av disse bildene. Jeg elsker å ta bilder fra litt andre vinkler..Og favoritten er nedenifra og opp 🙂 Du har sikkert sett bildet med den rosa blomsten før, men den gule her er HELT fersk 😉
Lyset blir veldig spesielt når man tar bildene sånn, man får sola gjennom kronbladene.
Og kontrasten mot asfalt eller murvegger bare elsker jeg…
