Lørdag, lading og livsglede

 

I dag har jeg møtt min yngste niese. Hun er ikke lenger noen UNGE hun heller. Hun er faktisk så voksen at hun har fått eget barn nettopp. Vi har alltid hatt fin kontakt, niesen min og jeg. Da hun var 4, da hun var 14 og hele veien oppover egentlig 🙂 Det er ikke så lenge siden jeg så henne sist, men såpass lenge siden at hun da var gravid. Nå er babyen her, og det var første gang jeg så den lille jenta i dag. SKJØNN!! Så jeg ble liksom “bybestemor” igjen, siden jeg ikke er ekte bestemor til noen. Jeg får liksom være litt bestemor til tantebarna mine sine barn 😀 Vi koste oss på Kafe Papegøye i flere timer.

 

Jeg må si det har vært en lørdag med livsglede og lading <3

 

 

Hvor gøy er det å havne i et kaninhull liksom?

Å havne i et eventyrland høres vitterlig litt fint ut. Fantastisk, fantasifullt, positivt, gøy. Som med Alice i Eventyrland. Spennende liksom. Eventyrland og greier.  Men hun ramlet jo litt overraskende og pladask ned i et kaninhull. Og i det hullet var det ikke bare moro akkurat. Livet der nede var til tider ganske så absurd og ikke alltid så lett å forstå. Kanskje kom det av at hun ikke fikk forberedt seg? Kanskje kom det av det ikke ble som hun trodde, rundt hvert nye hjørne der nede..

 

 

I dag når jeg var ute og gikk tur var det en katt som prøvde å lokke meg på nye og ville veier.

 

 

 

 

Kanskje ned i et kaninhull?


Jeg var plutselig inne på en sti jeg ikke hadde gått før, og selv om jeg hørte Akerselva i det fjerne ble jeg litt usikker på hvor jeg var…

 

 

 

Det er ikke all verden å “gå seg vill” i området rundt Akerselva. Men det fikk meg til å tenke på dobbelheten i dette med “Alice i Eventyrland”:
Det er ikke alle som ønsker å falle i et kaninhull. Det er ikke alle som liker det uoversiktlige og utfordrende, selv om det er aldri så eventyraktig. Det er ikke alle som liker å gi over kontrollen til en Gal Hattemaker…
Noen liker å være Den Gale Hattemakeren selv…

 

 

Livsglede

I dag tidlig ba jeg om noen små utfordringer, HER. Det har kommet inn noen oppgaver allerede. Herlig! Da har jeg litt å holde på med på turene mine: Ta bilder som illustrerer stikkordene/oppgavene/utfordringene jeg får av dere. 

Her er de oppgavene som er kommet så langt, og min første tolkning.

Oppgavene: 

 

Oppgaven jeg startet med er: Livsglede, som ble gitt av Skogfruen

 

Man må vel si at en plante som presser seg ut av en fjellvegg og “velger” å bo der viser sterk leve-vilje, eller livsglede.

 

Jeg gir meg ikke så lett jeg heller, i asfaltjungelen.

 

 

Har du en oppgave til meg? Jeg legger den på listen, og gjennomfører etter som dagene går.
Bare legg igjen en oppgave i kommentarfeltet under her, ELLER under DETTE INNLEGGET

 

Gi meg en utfordring da!

 

Tenk å ØNSKE seg utfordringer da!
De fleste vil kanskje helst unngå dem…(“Ååå, huffamei, jeg har så mange utfordringer”) Og ofte vil jeg også helst slippe dem selv.. MEN… når det gjelder FOTO, så er det bare moro med utfordringer.

 

 

 

Og det er altså det jeg ønsker meg: En foto-utfordring:

 

Jeg ønsker at DU skal gi meg en “oppgave” / en “tittel” jeg kan bryne meg på. I forhold til FOTO altså.

 

DU gir en oppgave.
JEG går ut med kameraet og gjennomfører.

 

Dette har jeg gjort mange ganger før, og det er kanskje ikke SÅ lenge siden. Men nå trenger jeg altså litt å bryne meg på igjen, og leserne mine pleier å være med på litt sånne aktiviteter. 

Når jeg begynner å få inn oppgaver av deg og de andre, så lager jeg en liten liste som jeg følger. Og da kan du følge med på om jeg klarer det også 😀

 

Jeg gleder meg til å få noen “spenstige” oppgaver. Jeg prøver ALLTID å gjennomføre, selv om jeg kanskje tolker oppgaven på MIN måte for å få det til.

INGEN oppgave er for dum.
INGEN oppgave er for vanskelig (jeg løser den på et vis… Prøver i alle fall…)

 

 

Så da oppfordrer jeg deg til å komme med en foto-oppgave/en utfordring til meg!! Skriv i kommentarfeltet. 

“Tålmodighet er noe f…skap”

 

 

“Du trenger mye tålmodighet for å lære deg å være tålmodig”. (Sitat: Stanislaw Jerzy Lec)

 

Eller sagt på en annen måte:

 

“Tålmodighet er noe faenskap” (Sitat: Frodith) 

Jeg har skrevet om tålmodighet før, (HER .. og HER) eller fraværet at tålmodighet kanskje…  fordi jeg vokste opp i den tro at jeg er et av de mest tålmodige mennesker som finnes. Mamma påpekte av og til at jeg IKKE var det, men jeg skjønte ikke hva hun pratet om… Som voksen har jeg forstått jeg mangler en del av det.. Tålmodighet. Har ganske mye av det i forhold til barn, men ellers er jeg ganske utålmodig og ønsker at ting skal gå i MITT tempo. 

 

 

Akkurat nå for tida er det helsen som er tålmodighetsprøven. Etter alt med operasjonene. De kan si på sykehuset at jeg gror fint, og at ting blir ganske så bra om noen uker eller måneder. Hrmf…  Uker og måneder er ganske lang tid å vente når jeg skulle ønske at alt var ferdig grodd, og i følelsene på plass igjen i panna i forgårs.. Det aller viktigste er jo at jeg er frisk, og lappet sammen igjen. Jeg er lykkelig for det, forstå meg rett. Men jeg skal være så ærlig at jeg viser fram denne siden av meg også 😀 4 uker er kanskje ikke så lange tiden… 4 uker siden operasjon nummer 2. Men det er ganske mange dager med utålmodighet.. 28 faktisk… 

 

 

Og mens jeg venter på å få hår igjen.. så hekler jeg som du vet. Det blir himla mange tunikaer og luer i år. Jeg kommer antagelig ikke til å orke å se en eneste tunika i øyet, etter dette året… Men jeg har en på pinnen nå som jeg tror blir snabla fin, så hvem vet. Kanskje jeg fortsetter  med disse luene, selv etter jeg har fått hår som likner noe.. 

 

Er du tålmodig?
Når er du IKKE tålmodig?

 

Vennskap

 

I dag har jeg truffet min tidligere kollega, Merethe. Hun var alltid noe mer enn bare en kollega. Hun var alltid en veldig god venn i tillegg. Vi har holdt kontakten og er fremdeles gode venner <3  Vi sees kanskje ikke så ofte, men når vi sees så er det alltid veldig koselig. Hun KJENNER MEG. Vi kjenner hverandre. og har sett hverandre i ganske mange ulike situasjoner. 

Vi hadde noen koselige timer sammen i dag. 

Jeg legger ved diktet om vennskap jeg skrev for noen år siden. Det er både på norsk og på tegnspråk. 

 

VENN

 

 

Holde hånden min
forsiktig og vart.

Side om side.
Ikke foran og bak
Ikke først eller sist

 

 

 

 

Holde hjertet mitt
forsiktig og vart
Slik jeg holder ditt

Side om side
Ikke foran og bak 
Ikke først eller sist

 

 

 

 

Vennskap
Som sommerfuglens dans
Lett, fargerikt, skjørt

Handle with care <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Diktet ble ikke skrevet til henne, men det passer for å beskrive alle vennskap i mine øyne)

Glede seg til!

 

 

Jeg har laget meg noen små fremtidige fine øyeblikk. Noen fine øyeblikk kan man nemlig “bestille”.. Her er de førstkommende små fine øyeblikkene å glede seg til: 

 

  • Gå morgentur i sola
  • Møte tidligere kollega på kafe i morgen
  • Møte niesen min på kafe på lørdag
  • Besøke jobben en dag neste uke
  • Klippe meg i løpet av juni 

Jeg har jo fått et litt annet hårfeste etter operasjonen i panna, så jeg tenker meg at det kanskje bli fint med en litt mer “rufsete” og ujevn lugg. Noe liknende disse frisyrene.

 

Jeg er jo 20-30 år eldre enn disse jentene, men dere skjønner greia. Bare se på frisyrene 🙂 

 

Å være ute å vekke fuglene er en fin start på dagen..

Mulig ikke fuglene er SÅ fornøyde med at jeg er der ute i otta og vekker dem… men det så ut til å gå bra 🙂 Startet treningsturen min ganske tidlig. Nedover elva i godt tempo i dag 🙂

 

 

Hilste på en av de små mennene som befinner seg rundt om kring på veggene i Oslo. Bittesmå, triste og veldig fine 🙂 Laget av kunstner Isac Cordal. 

 

 

Været var vakkert, elva var stille og vakker noen steder, og brusete og voldsom andre steder..

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg blir veldig glad av å gå sånn langs elva. Både lufta, bevegelsen i både elva og meg, og all fuglekvitringen gjorde meg veldig veldig glad 🙂

 

 

Tok meg en veldig sunn smoothie på Baker Nordby, Nydalen…

 

 

Så noen veldig artige skulpturer langs elva i dag også, som jeg aldri har sett før 🙂 Flotte! Møtte en dame som fortalte at det først bare hadde vært en der. Og i dag var det plutselig to. Hun mente det så ut som det kanskje kom en tredje snart også, på den lille utstikkeren til høyre der. 

 

 

 

 

På enden av turen, når jeg var nesten hjemme, tok jeg meg en liten tur på Stockfleth også, for å drikke kaffe 🙂 

 

 

I dag kjenner jeg meg gladere enn på lenge 🙂 Tror mye av det skyldes bevegelse og natur 🙂

 

Har du hatt en fin dag, så langt? 

 

 

 

Flinke Frodith finner formen

 

Jepp!

I dag har jeg satt i gang “prosjekt bevegelse”. Tanken er å gå meg en tur hver morgen, for å finne igjen noe av formen jeg hadde før operasjonen. Det er visst ikke anbefalt å bruke energien på restitusjon etter trening når man driver å skal hele/lege sår etc etter operasjonen. Kroppen skal bruke energien på tilheling. MEN… viktig å bevege seg litt. For meg er det ekstra viktig på grunn av spenningshodepinen. Forebygge litt. For det funket dårlig med forebyggende medisin, så det sluttet jeg med. 

I dag gikk jeg 5 km i litt tempo. Det regnet deler av veien, men det var helt greit. Jeg hadde regnfrakk også med 🙂 Det var skikkelig deilig. Planen er derfor å ta en sånn tur hver morgen. Jeg er jo oppe i otta, så har mye dag å bruke . 

 

 

Det er mye flott å se langs Akerselva. I dag la jeg litt ekstra merke til dette treet. 

 

 

Har også laget chiapudding igjen, som jeg skal ha i morgen. Med banan og jordbær til 🙂 Nam!!

Snart ferdig med et nytt tunikasett også. Skikkelig sommerlig. Nesten gresk. Hvitt, med turkis og blått

 

Shopping, søsters, sprudlevann og søte skjerf

 

I dag var planen klar: Tur til Kolbotn for å gå tur med søsters. Jeg må komme  i gang med litt bevegelse på denne kroppen, for å prøve å forebygge slik at jeg ikke får hodepine. Litt tidlig med skikkelig trening fremdeles i forhold til at jeg har hatt operasjon, men litt gåturer og bevegelse er bare bra!!

 

Skiftende vær, sol, vind og kraftige regnbyger… Men vi var heldige den perioden vi var ute. 

 

På veien til toget løp jeg gjennom en butikk, og fant denne søte blusen. 

 

 

Hos søsters ble det deilig lunsj med egg og greier, og bursdagsgaver. Jeg hadde ønsket meg skjerf, eller bandana som det også heter. Det blir nok en periode til med hodeplagg, før det er helt i orden oppe på toppen, og jeg kan jo bli litt varm hvis jeg skal gå rundt med disse luene hele sommeren. Så jeg har ønsket meg skjerf. 

 

Og gjett at søsters hadde funnet mange fine skjerf da: lette, tynne, perfekte skjerf til sommermånedene. I tillegg fikk jeg sprudlende bringebærlimonade 🙂 Nam!! Er ikke jeg heldig!!

 

Blusen jeg kjøpte kan jeg fint bruke sammen med den ene luen også. 

 

 

 

Eller dette fantastiske skjerfet som garantert blir en favoritt! Elsker den knalle rosafargen 🙂 

 

 

Dette har vært en super dag!