Å havne i et eventyrland høres vitterlig litt fint ut. Fantastisk, fantasifullt, positivt, gøy. Som med Alice i Eventyrland. Spennende liksom. Eventyrland og greier.  Men hun ramlet jo litt overraskende og pladask ned i et kaninhull. Og i det hullet var det ikke bare moro akkurat. Livet der nede var til tider ganske så absurd og ikke alltid så lett å forstå. Kanskje kom det av at hun ikke fikk forberedt seg? Kanskje kom det av det ikke ble som hun trodde, rundt hvert nye hjørne der nede..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag når jeg var ute og gikk tur var det en katt som prøvde å lokke meg på nye og ville veier.

Kanskje ned i et kaninhull?

Jeg var plutselig inne på en sti jeg ikke hadde gått før, og selv om jeg hørte Akerselva i det fjerne ble jeg litt usikker på hvor jeg var…

Det er ikke all verden å “gå seg vill” i området rundt Akerselva. Men det fikk meg til å tenke på dobbelheten i dette med “Alice i Eventyrland”:
Det er ikke alle som ønsker å falle i et kaninhull. Det er ikke alle som liker det uoversiktlige og utfordrende, selv om det er aldri så eventyraktig. Det er ikke alle som liker å gi over kontrollen til en Gal Hattemaker…
Noen liker å være Den Gale Hattemakeren selv…