I dag har vi vært ute litt og kjent på høsten. Jeg har jobbet hjemmefra. Har hatt noen møter. Men også jobbet litt med å forberede digital undervisning av elevene i morgen.
Og siden det snart er høst, ble det noen høstbilder ute i en park. Men altså MUS…neida, de er ikke MUS. Sier du det for høyt blir de sure som eddik. Dette er rotter!! Stor forskjell.
Men moro ute har vi hatt det uansett 🙂
Og da vi kom hjem var de jammen meg og rappet isen min.
Det synes nok elevene er skikkelig gøy. Men her er det jo som vanlig EN som er litt mer rampete. Bare se på poten til Salt, hvordan hun holder Pepper unna..
Han skal nemlig ikke få noe liksom…
Jeg fikk grabbet isen til meg før papiret føk av. Nå ligger den og venter på meg til jeg er ferdig med middagen. Og Salt og Pepper har jeg “stengt inne” i sekken min. LITT straff må man få når man prøver seg på “nasking”. Nå får de ligge der i sekken og vente til vi drar på jobb i morgen!
Kanskje var det sånn at vi skulle bli flinkere til å leve dagen i dag Kanskje trengte vi en påminner om at livet ikke er “husker du”, eller “ååå så bra det skal bli”
Kanskje skjedde det for at vi skulle begynne å tenke mer OSS og ikke JEG, MEG og MITT Kanskje åpnet noen øyne seg, som før var lukket igjen
Det er nå en gang sånn at når man har rundet 50, så har det liksom begynt å “sægge” litt her og der..Og da mener jeg ikke bare rumpa. Neida…det siger litt både her og der. Huden har liksom begynt å “løsne” litt fra underlaget. Merkelige greier… Halsen, lårene, armene, ja for ikke å snakke om kinnene…
Huden ved kinnene henger som små poser på hver sin side, som om man skulle være en hamster som trengte disse til “oppbevaring” av mat. Og…nå er det ikke det at ikke hamstere er søte, for det er de jo, men man kan jo gjøre sitt beste for ikke å likne en FORVOKST hamster. Hamstere på nesten 180 cm er liksom ikke LIKE søte….
Annebe har lært meg et “triks”. Og det er å smile. Hun er jo modell, så jeg stoler på henne. Når man smiler så trekker musklene automatisk kinnene oppover, og hamsteren forsvinner som dugg for solen!
Å smile er godt både for utsiden og innsiden altså. Man blir jo gladere av det. Og det funker altså like godt som et hvert kirurgisk inngrep. Eller faktisk BEDRE! 😉
Å være sammen med Karidansen er alltid gøy. <3 I dag hadde vi et snev av “Corona” begge to, så vi hadde ganske likt utgangspunkt for dagen. Det er vel kanskje 14 dager siden sist jeg trodde det kanskje “klødde” bittelitt i halsen, eller at jeg var litt “fuktig” rundt nesa. Ikke det at jeg verken hoster eller snyter…Men altså… Jeg sa et SNEV….
Vi tok lunsjen innadørs, tør ikke sitte ute å bli kalde og forkjøla. Vi hadde god fart oppover bakkene fra løkka, selv om vi hadde lovt hverandre å gå rolig. Jeg ble i alle fall varm JEG..(turen er ca 7-8 km tur-retur) Bygg-lunsj og c-vitamin-smoothie, så var vi klare igjen. Gikk hele veien opp til Frysja.
Masse fine blomster ute fremdeles <3
Karidansen er raus med komplimenter… Jeg får ofte høre at jeg “ikke ser verst gæli” ut, i den og den posituren.
Og i dag fikk jeg høre at det så ut som jeg NESTEN hadde muskuløse lår… eller noe i den duren. Ja, jeg HAR ikke muskler der, så hun er faktisk rimelig raus når hun gir meg det komplimentet.
Litt klatring i trær gir altså nesten muskler i lårene på et øyeblikk.
Ikke dårlig innsats av oss, som altså våknet med et snev av Corona begge to 😉
Når man merker hverdagen begynner å slippe taket i skuldrene, hjernen får ferie for en liten stund, og to dager ligger blanke som en nysprøytet skøytebane foran deg. Man er klar for en svingom på isen på en måte. Suse rundt, ta noen piruetter og la vinden fra farten ruske i håret.
Jeg har akkurat lagt fra meg jobb- pc-en, spist en bedre middag ute, for nå å ta fatt på “blogg-pc-en”. He-he.. Snakk om å få ned skuldrene liksom… I morgen er det klart for treff med Karidansen. Flere uker siden sist. Gleder meg! 🙂
Dette sa vi til hverandre som småunger. “Juksemaker pipelort”. Og det var når noen virkelig hadde trådd over streken og jukset i en lek eller noe.
Vel…man kan vel si at det er akkurat det jeg har gjort nå. Men siden det er min egen “lek” så får det vel være greit 😀
Kjoleutfordringen gikk over 14 dager, og du kan bla deg bakover i innlegg her på bloggen og finne ut at jeg holdt ut i alle fall 12 dager. Jeg HAR flere kjoler, men de passer best i 30 varmegrader. Nå er det blitt 9 grader bare når jeg går hjemmefra på mårran. Så jeg må innrømme at jeg i går JUKSET og snek meg ut med bukse…. Jeg har altså hoppet av “kjole-karusellen”.
I dag skal jeg til frisøren igjen. Det er ikke mer enn 5 uker siden sist. Før har det gått i alle fall ETT år mellom hver gang. Tenkte å prøve å få det mindre slitt. Gå jevnt og trutt. Gleder meg!!
Det er hektiske dager nå i oppstarten på jobb. Rekker og orker lite annet enn jobb. Men snart er det helg, og da er jeg klar for sprell 🙂
I en av gatens harde senger våkner han Titter på folk på vei hjem fra fest Drar fingrene gjennom håret, mens han speiler seg i portrommets vindu
Stikker dyna under armen Rusler med rolige skritt ned veien, mot nærmeste sølepytt Tar et raskt morgenstell Før han åpner et av byens skjulte skap Dytter dynen og madrassen inn Og er klar for å ta i mot resten av byens folk Inn på sitt soverom
-En liten stemningsrapport over hvordan det kanskje kan arte seg for en som bor utadørs, både om dagen og om natten. Vår, sommer, høst og vinter.
I dag møtte jeg på en “luring” da jeg var på vei på jobb kl 7. Det står noen slags “kasser” som egentlig ser mest ut som benker, nede ved et av trikkestoppene her. Når man snur de er de HULE på innsiden, og akkurat stor nok til å få plass til en dyne. Det hadde “luringen” funnet ut, og sto og brettet sammen natten da jeg gikk forbi. Jeg synes han var kjempelur. Sendte han en “tommel opp”, og sa han var lur. Han smilte, snudde “kassen” tilbake på plass. Og det var plent umulig å se at det var “soveromsskapet” hans 🙂
I dag var det 7 grader da jeg gikk på jobb, og da dette bildet ble tatt ikke stort mer. Jeg satset på tights under i dag. Veldig glad for at jeg gjorde det.
Reinsdyrkjolen er fra “KO-KO”, og ble IKKE kjøpt til jul, men den passer like bra på jula, som i en fin høstdag. Siden jeg er på dag 12 i kjoleutfordringen, så har jeg bare to kjoler igjen, det må jeg jo klare. 14 dager gikk greit, men nå går jeg løs på noen av kjolene jeg ikke er SÅ glad i. Bra for dem, så fikk DE slippe ut av skapet også en gang i sitt liv 😉
