Jaaa…. her er det jaggu meg igjen… ;-)

I det siste har det tittet noen nye lesere inn hos meg, og det er kjempekoselig 🙂  Det gjør jo at jeg trenger å vite litt om dem.. det er hvertfall sånn jeg liker å ha bloggvenner. Så når det er kommet noen nye, så er det jo på tide at vi presenterer oss litt ordentlig. Og dessuten er det jo noen andre kanskje som IKKE har fått med seg dette innlegget før, og som EGENTLIG har lyst til å svare på det: Dere som  har vært inne på det før vet det jo selv, og skulle dere svare om igjen så er jo ikke DET noen krise 😀 Jeg kommer til å legge ut dette innlegget litt av og til, så du som er dritlei det, bare hopp glatt videre til bakingen eller støvsugingen, og kom tilbake til meg i morgen 😀

Så her er litt om meg:

 

 

 

Og så sparker jeg ballen over til deg 🙂 Jeg trenger litt info, som kan komme godt med i noen sammenhenger. Ikke noe “farlig”, bare hyggelige sammenhenger 😉 

1) Når har du bursdag?

2) Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?

3.) Hvor liker du å reise?

4) Hvilken type filmer liker du?

5). Hvilken er din favorittfarge?

6) Hva er hobbyen din? 

 Bare svar i kommentarfeltet 🙂

En liten sommeroverraskelse- på et Blunck… ;-)

Dette er nesten en liten NØTT. Fordi det er noe å undre seg over.. noe  som ikke her helt opp i dagen… som kanskje må løses… 😉

Jeg presenterer i dag en dame, med intens skrivekløe.. Hun skriver de herligste lange innlegg. INGEN andre av mine bloggvenner, skriver SÅ lange innlegg, som jeg bare MÅ lese!! Hun suger deg inn i sine humoristiske og sarkastiske vinklinger på ulike temaer. Hun har ikke bare skrive-KLØE, en også skrive-FERDIGHETER. Hun jobber deltid freelance, som skribent, og det er ikke vanskelig å forstå, for maken til skriveferdigheter skal du lete lenge etter. Hun virker som å være en lynende intelligent dame, som vet og sette fingeren på de riktige tastene, for her flyr ordene ut, og flyter nedover siden som en herlig liten seilbåt. Jeg blir hver gang tatt med på en liten reise.. Det være seg om hun skriver om rettssystemet eller om teite folk på Facebook, om barnevern, eller svindelforetak.. For hun har ordet i sin makt, og sånt gjør at man bare setter seg til og  lar seg dra med på denne reisen… I hverdagen har jeg ofte dårlig tid, og denne høsten var intet unntak, men de dagene hun la ut innlegg så MÅTTE jeg bare lese dem.. Jeg kunne bruke HELE spisepausen min til å komme gjennom innleggene og å kommentere,for de engasjerer så inn i hampen, og da svarer man ikke bare med: “Fin blogg! Kommentere tilbake? ” 😉 Hun hadde heller ikke skrevet lenge på blogg.no før hun lå på toppen ofte med innleggene sine, og det kom tilbud om skrivejobber både herfra og derfra så vidt jeg vet 🙂

Så hvem er dagens overraskelse? Dagens nøtt? Jo , det er Blunck-Sieri 🙂 . Jeg er litt lei meg for at jeg ikke kjenner henne bedre,for hun virker spennende, humoristisk og intelligent, og det er en herlig kombinasjon.Men siden jeg ikke kjenner henne så VELDIG godt ennå er hun en liten NØTT for meg, som jeg må finne ut av… 😉 Det er nesten som med “Tre nøtter til Askepott”, som går til jul på tv, hvor de tre nøttene bringer Askepott noe godt. Vel, her er det hvertfall EN nøtt,som bringer oss alle noe godt 🙂

 

Blunck jobber med veldedig arbeid i Frelsesarmeen, i tillegg til  freelancejobben sin og det vitner om en god porsjon empati, omsorg og engasjement.  Hun er glad i å reise til varme steder når hun reiser bort, fordi det hjelper på noen helseproblemer hun har. Eller hun vil gjerne dra til Statene for å kjøre Harley på Route 66, det er liksom drømmen det 🙂

 I valg av film liker hun best komedier, krigsfilmer og filmer som omhandler ting som kan skje i virkeligheetn. Favorittfargen er grønn, og hobbyer er bil, mc, barna hennes, dyra deres, være sammen med venner, reparere pc`er, skriving og skikkelig kaffedrikking 😀

Jeg har jo gjennom flere innlegg lusket ut forskjellige opplysninger fra folk, og Blunck-Sieri var veldig spent på hva jeg skulle bruke opplysningene til… Men NÅ vet du Sieri- Blunck. De brukes for  å overraske deg litt!! Sånn HELT utav det blå??? Nei, det er ikke noe hvilken som helst liten blogganbefaling dette, selv om det er DET også, men DU, Sieri- Blunck har jo bursdag i dag!!

Graturlerer med dagen!! Håper den blir festelig, inspirerende, leken, skrivende og aldeles herlig.  Håper du får god kake, en klem av barne og massevis av gaver om du ønsker deg det 🙂 Fra DENNE kanten kommer det kun dette innlegget, en cyber-kake og et rungende HIPP, HIPP HURRA med en diger klem til <3

 

 

 

Og til deg som leser dette, ta deg gjerne en tur inn til Sieri og gratuler henne, det er damen sin som kan skrive det :- )

Min date med Norges beste kokk ;-)

Du så for deg meg,sittende og nippe til en vin nå, gjotfr du ikke? Nede på Aker Brygge? Med  Eivind Hellstrøm eller Arne Brimi ? Med en sprell levende torsk liggende i et akvarium, hvor man kan peke seg ut den man vil spise for at maten skal være kortreist nok?… Nei, du vet jo kanskje for det første at jeg ikke drikker stort alkolhol… selv ikke med Eivind Hellstrøm.. Og for det andre så har jeg jo utropt meg selv til “Dronningen av ferdigmat” eller “Miss Ferdigmat” eller noe sånt.. Så ergo er ikke Eivind Hellstrøm særlig interessant for meg. Dessuten har jeg samboer som jeg er veldig glad i 🙂

Så hva gjør jeg på date med Norges beste  kokk? Og hvem er det? Jo, det er selvfølgelig 

Kjersti- som i Kjerstisandnes.blogg.no,

 

Så hvordan i  all verden har det seg at Norges beste kokk og “Miss Ferdigmat” er på date? Jo, jeg er stor fan av Kjersti sine morgenskriblerier. Hadde hun ikke vært så flink til å lage mat, så hadde hun fint fått en forfatterpris i stedet for 🙂 Hun skriver føljetonger og  morsomme, små underfundige ting: tanker og opplevelser. Hun har et herlig syn på livet, som jeg deler med henne 🙂 Vi har en ganske lik måte å se verden på viker det som, og vi har delt mang en morgenstund vi to. Kl 6 om mårran er vi oppe, og setter igang hverdagen. Og det er rart hvordan man blir ganske godt kjent i løpet av noen måneder på nettet. Man har delt en del forskjellige tanker, humør og episoder, og jeg har lenge tenkt at Kjersti må jeg treffe hvis sjansen byr seg. Og det gjorde den nå. 
 

Vi avtalte og treffes i sentrum, og med mitt dårlige syn, hadde jeg nærmest hilst og blitt kjent med et par andre damer, før den EKTE Kjersti kom… 😉 Men da HUN kom, var det jo INGEN tvil, det var jo HENNE, helt tydelig, med hele seg. Som kom der, og var så lett å kjenne igjen atte.. Det var “min” Kjersti ja  😉  Vi tok litt kaffe og annen drikke, i solsteiken, før jeg slepte henne med meg oppover Grunerløkka og  langs Akerselva… Vel, hvem som slepte hvem, skal jeg vel ikke snakke for høyt om.. 😉 Kjersti er lettbeint som en gaselle hun , og det var derfor jeg foreslo tur langt oppover mot Nydalen i 25 varmegrader… 

Praten går så utrolig lett når man kjenner hverandre sånn litt fra før, og når den ene trakk pusten fortsatte den andre liksom 😀 Og underveis var det litt småting å titte på som jeg hadde lyst til å vise henne. som området rundt Blå.. Jeg har vist deg noen av de fine  på veggene der før

 
F eks denne, så jeg viser ikke de om igjen alle sammen…

 Men denne har jeg ikke sett før… Jeg tror Kjersti var litt redd den skullle spise henne, så hun måtte morske seg opp litt, se litt stor og kraftig ut med henda i siden..

 
For det ER henne, som prøver å gjjøre seg så stor hun bare kan, står på TÅ til og med… 

Til slutt var vi helt oppe ved Nydalen, og siden det var mandag og ingen fra “Torsdagskveld fra Nydalen” sto klare for å ta i mot oss, tok vi heller en matbit på kafeen der oppe 🙂

 Som du vet er jeg hysterisk redd for majones, som de nå serverer på til og med rundstykke med geitost… (nesten), og for å ikke falle i DEN fella bestilte jeg meg scones. For noe majones-helvete orket jeg ikke i den varmen. Vi var varme og sultne og kunne sikkert spist gråstein hvis vi måtte, fordi blodsukkeret var så lavt.. Bare ikke med majones på 😉

 

 Etter å ha fått et filmteam ( 😉 ) til å sette i gang noen vindmaskiner på oss, fant jeg en GUL vegg til Kjersti. Hun elsker gult! Så sto vi der som  tatt av vinden, fornøyde etter en herlig dag. Kjersti er like vakker inni, som utenpå 🙂 Og hun er VELDIG lik Kjersti på blogg. Det var superkos og treffes. Og blir det mer tid i løpet av uka, så sees vi kanskje igjen 🙂 

 

 

Spinnvill og svett Frodith i garnhyllene… ;-)

Jeg har funnet verdens beste garn -og stoff-butikk!! Jeg må bare tipse alle i Norge om denne butikken! Den skal visstnok være den største på sør-østlandet. Det bugnet av stoffer i hyllene, all verdens farger og mønster… HERLIGE mønster, HERLIGE farger…Og det sier jeg som ikke KAN sy!! OG som bor i Oslo med MASSE butikker med garn og stoffer…Jeg kommer ALDRI tl å kjøpe en meter med stoff der, i den butikken, pga manglende syferdigheter,  men jeg måtte se gjennom ALLE likevel… Det var nesten som å være i en godtebutikk.. Synsintrykk som sprengte på 🙂

Men de hadde jo noe til MEG også, i godteskålen… Garn.. Og fine knapper.. Massevis av knapper.. Og massevis av fine fløyelsbånd til å lage armbånd av… Hyller på hyller.. Det var nesten så jeg kunne spist de opp 😉 Butikken ligger på Vestby og heter “Bryggerhuset”. Og siden jeg var på overnatting i området, besøkte vi butikken og jeg har heklet og strikket meg svett og støl i helga.. Kan vel si jeg har vært på ikke HELSEFARM, som jeg var uken før.., men jeg var nærmest på HEKLEFARM 😉

 

Jeg endte opp med disse garnbuntene og knappene, og jeg er i gang med noe til MEG og kanskje noe til DEG… Blir hvertfall fine vesker , med en trehank til f eks 


 og 


Litt fløyelsbånd til nytt armbånd… men det er ikke til deg…for det har Kjersti fått 😉

 


Denne sol-hatten er til meg selv kanskje, og slett ikke ferdig… jeg må jo ha BREM… så sola får bare holde på en stund til..

Så satte jeg i gang med en ny pompadour, liten veske..


og den vokste…


Er ennå ikke helt ferdig… og hvem vet hvor DEN skal bo 😉

En herlig og aktiv helg.. Og det ser ut som jeg har kommet i gang med produksjonene igjen, midt i sommervarmen…;-) Den butikken fikk skikkelig sparket meg i gang 🙂 

Små perler langs fjorden… :-)

Jeg har vokst opp på et lite tettsted utafor Oslo.. Når man vokste opp sånn, med bondegårder i nærheten og  tilgang på en ku eller noen høner, så var verden ganske god. Selv om lille Frodith var MER redd for dyr og fugler, enn den voksne er… så var det å ha TILGANG på dyr og natur veldig flott. Jeg tenkte ikke mye over det MENS jeg vokste opp.. Jeg tenkte at ALLE hadde en skog de kunne gå til å spise matpakka si, med hjemmesydd kjole og halvsokker, en tidlig vårdag i juni. Jeg tenkte ALLE kunne sykle langs landeveien, stoppe å plukke markjordbær på strå,  vei til en perle langs Oslofjorden som heter Hvitsten.. 

 

Jeg ttrodde ALLE kunne finne sin første forelskelse i Son,  bare en liten togtur unna sitt eget hjem… På et sted hvor husene stod trangt, trangt, og det var smale gater som på sørlandet, hvite hus og lukt av fjæra… Midt i en kommune mest kjent for bondegårder og rånere.. 

Så for meg var dette hverdagen… Og det som er hverdag, og for et barn helt dagligdags, kjennes ikke som noe spesielt idyllisk.. Det er myggstikk, pollenallergi, lang vei til stranda på en tung sykkel og man har tusen ting å klage på…. For verden bare ER jo sånn, for en godt vant, oppvoksende langbeint jentunge… 

Men NÅ, som voksen , vet jeg at jeg var verdens heldigste lille Frodith.. For hva er vel egentlig bedre enn å vokse opp på et sted, som ligger i nærheten av både skog og fjord… Når  DBS-kombisykklelen med 2 gir kan ,(i løpet av 20- 40 minutter med hard tråkking,) ta deg til den ene perlen etter den andre langs Oslo-fjorden… Det kunne bades, fiskes krabber, tittes på gutter og  nakenbades på natta, når man kom i DEN alderen….

Og i helga har jeg vært på en bitteliten overnatting i barndomshjemmet igjen.. Og lørdagen reiste  vi til Son. En plass,ganske lik både Drøbak og Hvitsten, som ligger ved Oslofjorden.. Det er sørlandsidyll og masse morsomme butikker og gallerier.. Og igjen var det noe artig kunst som var utstilt, som fanget min intteresse 🙂


Kunstneren er Finn Hald


Finn Hald- se de herlig øynene og uttrykkene på disse

 


Kunstneren Ole Martin Skaug


Ole Martin SKaug 

Både Ole Martin Skaug og Finn Hald har ofte noen figurer stående der 🙂 Men denne kunstsamlingen UNDER, var en ny utstilling som står i et rom hvor det stadig byttes ut

Kunstneren heter Eva Galligani


Herlige farger og former

pyntet med fargelagte skjell


Alt i keramikk

Har du vært i Drøbak, Hvitsten eller Son? 

Hvordan type kunst liker du best selv?

 

Vaniljeogpepper på rømmen?…. ;-)

Du husker nok rotta mi? Vaniljeogpepper? Hun som jeg fikk av bloggeren “Vaniljeogpepper”? Vel, du som har kjent meg en stund nå og har vært bloggvenn hvertfall i vår og sommer, vet at Vaniljeogpepper-rotta er ute og reiser på ferie nå i sommer. 


Slik så hun ut på 17 mai..


Slik så hun ut da jeg måtte kjefte litt på henne da hun stjal sjokoladen min da jeg var syk..


Og slik så hun ut da hun reiste herifra i slutten av juni, for å farte rundt i Norges land, og besøke ulike bloggvenner.. Jeg vet hun har hatt det toppers, for jeg har sett innlegg både fra den ene og den andre bloggeren,og om du ikke har fått med deg hvor hun har vært, så kan du lese det i et eget innlegg HER

Jeg VET hun har reist videre, fra siste sted….. OG antagelig ligger hun varm og forkavet i en eller annen postkasse et sted, hvor bloggeren er på ferie, og ikke kommer hjem før i august eller noe… Og sånn kan det gå når rotter drar på tur på egenhånd.. Men…. jeg fikk mine bange anelser om at noe annet rart kanskje var i ferd med å skje… At hun muligens var på vei ut av landet… At hun har innyndet seg hos noen andre, og prøver å få dem til å ta seg utenlands… Muligens er hun litt sur for dette med kjeftingen i juni… For hva var det ikke jeg så, da jeg var på besøk i Son i går? Et vakkert lite små-sted i Vestby kommune, som ligger ved havna.. Jeg ruslet rundt med mamma og søsteren mine, da vi hadde mini-ferie i området der…..Og vi ante fred og ingen fare… Og PLUTSELIG, som en kanin ut av en hatt, som troll ut av en eske… som.. som rotte ut av en postkasse… PLUTSELIG var hun DER!!! Vaniljeogpepper!!


Jeg så den ungen gikk og bar på noe… Og de forsvant så fort de kunne nedover veien der… mistenkelig… akkurat som de hadde noe å skjule…;-) Men jeg hadde zoom på kameraet…. og kunne tydelig se at ENTEN så er det Vaniljeogpepper i egen høye person, som har stukket fra all verdens postkasser, og flyttet inn i en ny familie… ELLER.. så er dette søsteren hennes.. For hun var mistenkelig lik…denne som hang i hånda til denne luringen…


Ser du? Det ER henne?


Skal jeg melde henne savnet? Eller er dette bare søsteren?? ;-D

Håper du får en fin søndag med noe hyggelig på programmet 🙂 Selv skal jeg lage noe fint ..

Enda en liten raring..

Helgen har vært herlig så langt.. Har vært på landet en tur, og kommer tilbake med mer om det senere..  Ville bare la deg hilse på en liten venn.. Jeg er visst plutselig blitt en KUNST- dame, skjønner jeg, for jeg har stadig vekk noen innlegg om kunst og kultur, ha-ha.. Ja, jeg synes det er gøy å gå å titte på ting, og av og til kjøpe noe.. Men jeg er ingen riking, så det er ikke store og dyre sakene det blir. I  tillegg er jo leiligheten bitteliten, og hvis ikke du hadde visst at jeg er 178 cm hadde du trodd jeg var teskje-kjerringa… med alt det småtteriet jeg kjøper meg ..


Fin liten raring av Christine Hald


Og her er størrelsen… Det er ikke teskjekjrringas hånd, og hellr ikke en kjempes hånd… Hånden er min, og bildet er litet, som leiligheten.

Det er ikke størrelsen det kommer an på , men at man liker uttrykket, ikke sant?  

 

Innestengt i en bakerovn!…

Hvis jeg hadde spurt deg hva dette er, ville du gjettet på en bakeroven, en brun pepperkakedame med rosa glasur og noen lyskasstere kanskje… Men neida… Dette er leiligheten min… Vel, ikke akkurat denne på bildet.. men den er ganske lik…

 Når en slik murseinsblokk varmes opp av det som må være minst 4 soler på utsiden… da slipper kulda ALDRI inn igjen… Så jeg lever på billig oppvarming til langt uti oktober liksom… Eneste aberet er at jeg i mellomtiden må leve som en glasurpyntet pepperkake innestengt i en bakeroven…for det betyr også at varmen ALDRI slipper UT igjen heller…

Etter onsdagens bestiging av fjell, var jeg i går nærmest funksjonshemmet.. Jeg var sår i ALLE ledd, støl i HVER muskel og til og med MAGEMUSKLENE og kjeften hadde fått kjørt seg.. Vel, snakker jeg mye, og all latteren på vei opp, kan vel ta på litt, men jeg GÅR da ikke med hverken magen eller munnen.. Da jeg hadde klart å krabbe meg stille, stille ut i stua i går, i fra soverommet og lagt meg på sofaen i den MINSTE kjolen jeg har, var det bare å sette i gang livet som pepperkake.. For det var  umulig å bevege seg utendørs på noen timer…  Helt slapp og smelteferdig, med alt fra ryggverk til magekramper, var det bare å håpe at det skulle komme et bittelite regnskyl,l som noen hadde lovet…

Vel… de 20 dråpene som kom ned i løpet av 15 minutter, de traff hvertfall ikke blokka vår… jeg SÅ de kom.. dråpene..og at de traff HELT andre steder.. Akkurat som de tok FART, og skled på utsiden liksom. 

 Så her lå jeg da, kokt og mør.. og ventet på at noen skulle spise meg..  Men før de fikk tid fant jeg ut at jeg MÅTTE klare å klatre ut av denne ovnen… Jeg rullet ned av sofaen, skled inn i en LITT lenger kjole.. og smøg meg som pinne ned trappene.. med et lavt: “Jeg MÅ ut…”…

Nærområdet byr på mye rart viste det seg.. Jeg kunne jo ikke bevege meg stort, men noen kvartaler borti gata klarte jeg da å slepe meg, med en limonade på “innerlomma”… Og da dumpet jeg over noe jeg faktisk ikke har sett før..  Og det slår meg at vi er ikke så dummer her i Norge etterhvert… For hvis du tenker etter: Hvem skal kunst egentlig vær for?  Det BURDE være for ALLE, ikke sant? Det burde være tilgjengelig… og for alle, barn som voksne, fattig og rik.. Slik at du ikke trenger massevis av penger for å få tilgang.. Og HER, rett oppi gata,  har noen kommet opp med den lure ideen å  plassere en haug med kunst, skulpturer fra Ibsens ” Peer Gynt” midt på en lekeplass!!  Og jeg synes det er storartet! Og det er ikke noe jeg sier fordi hjernen er smeltet i varmen.. Nei, jeg mener det som bare det !!  Barn kan klatre og klyve i skulpturer og få tilgang til kunsten fra de er bittesmå… I tillegg har jo foreldrene noe å titte på mens de vokter på PODEN.. Det er Peer i alle mulige scener i Peer Gynt, og det er forskjellige kunstnere som har deltatt med bidrag. Så det er herlig ulike stilarter.


Peer Gynt himself… denne står litt i utkanten av lekeplassen..

 


Knappestøpeen..

Bruderovet…


Peers kamp med Bøygen


Peer på keiserens hest..

Og utenfor lekeplassen, rett i nærheten finner vi også:


Bukkeriittet..


Peer og Anitra i ørkenen…


Og en kalt Grisehodetroll.. Alle de ulike dyrene i Dovregubbens hall, skulle symbolisere Peers forfall… Han ble mer og mer inn i sin egen verden og fantasiens verden, så dyriskheten i han overtok, mente mange… Han ville da gå helt i “hundene”… 

Det sto små plaketter rundt omkring som forklarte scenene og historien om Peer Gynt, så turister kan lese seg opp litt… eller bare naboene også… Ha-ha.. Jammen godt jeg fikk kommet meg ut av bakerovnen og vært litt kulturell 😀

 

 Hva mener du? Bør kunst forbeholdes voksne? Eller tror du barn kan forstå kunst, og ha glede av det også utenom selve klatringen på dem ?

 

 

I tannlegens vold…

Om jeg mener at tannlegen er voldelig?…. Nei, kanskje ikke akkurat voldelig.. Men det finnes ikke noe mer skuffende enn når du har gått gjennom flere år med NULL HULL, og du plutselig sitter med en merkelig “stein” i munnnen… Du håper litt ambvivalent at dette kun er en produksjonsfeil i kjøttdeigen du er i ferd med å legge i deg….. At det er en slepphendt slakter, som har sendt med noe tenner og bein fra ulike dyr, i tillegge til det kjøttet og fettet som skal brukes… Vel,  på en måte høres jo DET rimelig ekkelt ut også, at gris eller ku-tenner havner i min kjøttdeig… men INGENTING er liksom verre enn å sitte med noe “stein-aktig” i munnen… Man stopper opp, og skjønner egentlig langt bak i hodet der et sted, at det er ikke KUA sin feil… men det er noe som kommer fra deg selv….. Tungen søker bakover i munnen… Og helt riktig.. bak der.. et stort tomt hull… et krater kjennes det nærmest ut som… Det beviser din mistanke… en plombe er på vidvanke…. Det hjelper INGENTING å prøve å putte den på plass igjen, selv om det der DET man har aller mest lyst til.. Nei… man må bare ta den ut, fjerne den og kaste den… og da dukker det grusomme bildet opp i hodet.. TANNLEGEN!… Hun er ikke voldelig som du kanskje tror. Hun er faktisk veldig forståelsesfull… Men likevel: Tanken på å ligge der i den stolen, liker jeg dårlig… Den stolen som garantert må være smurt inn i årevis med svette… for det kjennes ikke ut som bare MIN svette kan forårsake SÅ MYE væske som det er i den stolen….Jeg tenker på alt dette der jeg ligger og klamrer meg fast i stolen,både  i redsel for å SKLI AV rett og slett, og i redsel for at jeg skal begynne  å slå eller noe om det blir for ille… Og hele tiden mens jeg  ligger der og svetter, så prøver jeg å tenke på noe annet… Akkurat som DET er mulig, når det skjærer slik  gjennom marg og bein, både fysisk og rent lydmessig, og det eneste du SER er den digre lyskasteren og tannlegens nese…

Du tror kanskje jeg er sånn som trenger lystgass eller behandling i full narkose? Neida… Jeg var i hele tatt en ganske tøff pasient jeg i mange år.. Skulle ikke ha bedøvelse en gang når jeg boret,og vokst opp i en godtebutikk som min far eide, så var jeg vel vant med tannlege besøk.. 

Nei, det var først da jeg rotfylte for andre gang eller noe, at helvete brøt løs… Full av betennelse i en rot eller noe, kom jeg gråtende nesten inn på tannlegekontoret den gangen. Jeg hadde vel hatt noe midlertidig fylling i, som skal roe betennelsen, og det var bare å sette i gang med  et stort smil om munnen,egentlig, for da skal man nærmest ikke kjenne NOENTING… Hvem er det som SIER sånt? Den store nesen og lyset hennes tok fatt de, og både hun og jeg ante fred og ingen fare, og hun satte i gang… Først bedøvelse, og siden enda mer bedøvelse, fordi det virket ikke,og hun var allerede i gang.. Og det MÅTTE gjøres ferdig da… man kunne visst ikke trykke på “avbryt”-knappen… Så det ble mer bedøvelse.. og etter 5-6 sprøyter som ikke hjalp det spor, sto jeg “i bro” i tannlegestolen og gråt HØYLYDT… som en unge.. Jeg PRØVDE IKKE å virke tøff en gang… Gråt høyt og tydelig, med sprut-tårer..

Hun ble jo ferdig til slutt.. Jeg har aldri hatt noen sånne opplevelser senere… men denne var NOK… Det er DENNE opplevelsen, rotfyllingen uten bedøvelse, som dukker opp i hodet mitt, selv om jeg bare skal ta røntgenbilde… Jeg er sikker på at de skal gjøre MINST like vondt… Og det er DENNE historien som dukker opp på sekundet, i det jeg kjenner den lille “steinen” som dukker opp i kjøttdeigen… Bildet av en gråtende Frodith, voksen, som står i bro i tannlegestolen.. Og da ønsker jeg av hele mitt hjerte at det bare var en slumsete slakter som hadde skylda..

Hvordan forhold har du til tannlegen?

På en skala fra 1-6, hvor redd er du for å gå til tannlegen?

6 står her for VELDIG redd…

Et skritt nærmere månen… ;-)

Du som fikk med deg morgeninnlegget mitt i dag, vet at jeg har nærmest besøkt månen i dag… “Et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for meg…  😉 ”  Vel, det er ikke månen jeg besøkte men et sted med lite mye stein… Jeg har vært på dagstur til Gaustadtoppen, opp i otta kl 6, reiste 7 og har akkurat kommet hjem… Så sliten og lykkelig 🙂 Lovte deg noen bilder fra dagen, og de kommer nå, men så skal Frodithen hvile beina sine høyt her etterpå 😀


Søsteren min henter kl 7 hjemme hos meg. Turen med bil tar 3 timer..


Toppen i det fjerne..


Nærmer oss…


Fine omgivelser i området nede ved startpunktet også ….


Vi skal opp til den masten du ser ved siden av den høyre porten..langt i det fjerne..


Fin utsikt underveis, og ofte stopp oppover for å drikke 🙂


Herlig..

 


Fine små blomster underveis..


Nærmer oss masten… En time igjen kanskje…


Spsie litt nøtter underveis…


Endelig oppe! 1883 moh. Skal spise og kose oss med utsikten..


Søstrene sisters,slitne og glade 🙂


Nedstigningen… Hytta sogte Solo, som vi tok med på nedturen..

 


Ingenting smaker bedre når det støver og sola steker  🙂

 


Myrull….

 


Og andre fine blomster…. på veien…

 


Nå er skoene grå,og ikke svarte, og Frodith er et skritt nærmere månen..Les innlegget fra i dag tidlig hvis du lurer… 😉

En herlig tur har det vært <3