“Et ltie steg for menneskeheten, et stort sprang for meg…” ;-)

Hva? Var det ikke sånn det uttrykket gikk…? Dere husker vel Neil Armstrong, og hans reise til Månen? Og i det han satte sin fot ut på Måne-landet så sa han:  «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»…. Altså ikke helt som mitt uttrykk… Jeg har snudd opp-ned på det, fordi her hos meg er det sånn det kjennes..

 

Du som har kjent meg en stund, vet at jeg er glad i å gå i fjellet. Jeg er i det hele tatt blitt glad i å bevege meg, røre på meg, faktisk noe så ille som å JOGGE, har jeg begynt å sette pris på. Og du vet at jeg noen år tidligere nå har jogget, øved meg på lenger strekninger, klarte å gjennomføre en mil -EN GANG-  og at jeg faktisk synes det ikke er så ILLE, når man har fått litt trening, gjort det noen ganger og fått opp kondisen…. Men det var det da.. Du husker også kanskje at jeg i høst har klaget litt på forferdelig dårlig form og kondis, og at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg på Galdhøpiggen som jeg og søsteren min hadde planlagt..


Og at mine treningsturer for å bli i bedre form ikke så spesielt lovende ut, i forhold til det med å komme opp på toppen ved egen hjelp..


Joggingen gikk særs dårlig….. Og all annen trening for den saks skyld..

Nå skal det oppsummeres litt her, for det viste seg at det var ikke bare latskap og tomme, dårlige unnskyldninger som gjorde at jeg ikke orket å jogge særlig… Det var ikke bare høstens og vinterens noe mer grå-fargede humør, som gjorde det helt umulig for meg å klare å krabbe ned til treningsssenteret mer enn kanskje 5-6 ganger i løpet av vinteren.. Nei, det viste seg at jeg faktisk var litt SYK, fysisk.. Og den helga som var bestemt for Galdhøypiggen, måtte bare avlyses, pga jeg lå her syk og pjusk.. Og reserve-feiring av søsteren min ble et SPA i stedet for…. Ikke at det var å forakte altså..

Men nå har jeg fått medisiner, som skal hjelpe, og nå er jeg på vei opp mot TOPPEN.. Vel, ikke DEN toppen… For Galdhøpiggen får vente på oss littegrann… Litt dårlig vær i dagene som kommer der oppe, OG NOE slakk form fremdeles… gjør at det blir en litt mindre topp som skal bestiges i dag.. Derfor dette uttrykket.. Gaustadtoppen venter på meg og søs i dag, og det er vel ikke noe som menneskeheten vil skrive om i historiebøkene kanskje… Men for MEG er det et stort skritt akkurat nå. Jeg har gått den to ganger før, men ikke i denne formen.. Så derfor er dette: “Et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for meg ” 😉

Bilder fra turen kommer i kveld 🙂 Jeg må bare opp å TA DEM FØRST 😀

 

Har du noen planer for dagen? Har du gått på Gaustadtoppen eller Galdhøpiggen?

I Peter Pans fotspor…?

Er det kanskje sånn at de generasjoner som vokser opp nå er etterkommere av Peter Pan? Når jeg snakker om generasjoner som VOKSER OPP nå, så snakker jeg da selvfølgelig om MEG også 😉 Fordi det er jo sånn at lider man av et Peter Pan-syndrom, så går jo det ut på dette med ikke å ville bli helt voksen… Og når DET er noe av kriteriet, og jeg kanskje ikke er HELT voksen ennå… ja, da er jeg altså en som tilhører den generasjonen … Du husker Peter Pan? … som hadde litt problemer med å bli helt voksen? Han var ikke klar for å gi slipp på barnet i seg, ikke helt klar for å ta fatt på ansvaret og voksenlivet… Og hvem er vel egentlig klar for det? Voksenlivet kan by på mange utfordringer, og egentlig ønsker vel vi voksne av og til også at vi kunne fly rundt… både rent metaforisk… FLY- som i : “være tankeløs og ubekymret” og FLY som i rent konkret… “flakse omkring i en fantasiverden”… Men som godt voksen vet jeg at hvis man slipper ALT man har i hendene, og bare FLYR avgårde, flakser med armene og oppfører seg som en 10-12 åring…. så ville sikkert resten av verden tro jeg er gal, og sperre meg inne 😉

Så jeg oppfører meg som en voksen skal, for det meste…  og liker nok deler av det å være voksen mye bedre enn det å være tenåring for eksempel.. Men samtidig er jeg fryktelig leken, og lar ikke en sjanse gå fra meg til å kose meg med kreativitet eller LEK rett og slett. Jeg har en jobb hvor jeg kan få ut lekenheten min en del. Men nå er det FERIE.. og det gir seg utslag i andre sysler.. Jeg har hatt Peter Pans problemer noen dager nå… Du husker da skyggen hans stakk av? Og fartet rundt.. Og Peter Pan måtte jakte rundt etter den… og få den sydd på igjen? En skygge er jo en del av en selv, og er ALLTID der… om man vil eller ei, hvus det er lys eller sol i nærheten… Og antagelig er den der selv også når lyset er BORTE…hvem vet…?  Hvordan ville verden virket for oss hvis vi plutselig en dag våknet opp skyggeløse?

Vel, min har også tatt seg en tur.. og det er artig å se hvordan jordens gang rundt solen ,og hvordan hvordan jorden beveger seg i forhold til seg selv faktisk spiller inn på hvordan skyggene blir om vinteren i forhold til om sommeren, og hvordan skyggene midt på dagen  er  i forhold til på kvelden.. Lange skygger og korte skygger, og skygger som kanskje må holdes fast?


Luftige storffer i kjolen er deilig også for skygger…


Blafrer i kjolestoffet? Eller er det skyggen som blafrer sin vei…? 😉


På tur med sekk,i tilfelle man skulle ta seg en flytur… Kanskje er det en “fallskjerm” nedi der…? Som beskytter litt hvis man er i ferd med å “krasj-lande”

 

 
Man kan bli litt gal i varmen, når solen står MIDT på himmelen som her… Best å holde hodet på plass…


Skyggene blir lengre når kvelden kommer… men briller er uansett godt å ha..


Alle må ha mat… og slepe matposer fra butikken må man.. om man vil bli voksen eller ei…


Aller lengst er skyggene på vinteren… og du kan finne igjen den som har prøvd å stikke av, LANGT LANGT borte… på en husvegg eller en t-banemur… 

 

Du som leser dette er antagelig voksen, som i alder og erfaring.. Du har antagelig innsett at man MÅ ta ansvar for litt av hvert, og du liker kanskje også de fleste delene med voksenlivet… Men jeg tenker at det er viktig, for meg hvertfall, og ikke GLEMME lekenheten… Det gjør livet litt lettere av og til 🙂

Er du leken? Eller føler du at den delen av livet er forbeholdt de yngre?

 

 

Når hjernen koker, og de små krypene ligger på lur… ;-)

Det er akkurat som at ethvert dyr lukter både lunta og svetten min,  når jeg er på vei noe sted…. Vel, her er det egentlig snakk om innsekter… For når man har kommet seg gjennom en togtur, på vei til sin mor, i 30 grader både innenfor og utenfor togvinduet, og hjernen GARANTERT er på kokepunktet pga NULL aircondition, da er det som det SKJER et eller annet der ute i naturen… Det VARSLES… Fra den ene “munnen” till den andre, summes og buzzes det mellom de ulike krypene..: ” Nå kommer hun…”., ” The Eagle has landed”  osv… Jeg er SIKKER på at dette er det som går gjennom strå og gressflekker bortover grøftekantene, fra humle til flue, fra flue til mygg, fra mygg til klegg, hele den kokhete asfaltbekledde veien bortover til min mor… For i det jeg runder hjørnet ved buskene ved inngangspartiet til min mor, er det fullt angrep… Jeg har ikke før trådd en fot inn på gresset ved huset hennes, før en klegg har tatt seg en STOR og god jafs av låret mitt… Som for å ønske meg velkommen…Og med den kokte hjernen, og en litt for snill innstilling til ulike dyr, så husket  ikke hånden HVORDAN jeg skulle slå etter kleggen en gang…

 

Som du kanskje husker så er jeg en sann dyrevenn, og kommer i dillemma innimellom på om jeg skal la gressklipperen gå, når det er humler i klvøeren foran den… (les om det HER)

 

Men som du også vet har jeg heller ikke så mye til overs for frekke skjærer, som ikke oppfører seg noe særlig ok overfor min mor… De spiser markjordbærene hennes og prøver å komme seg unna med det, selv med markjordbærsaft hengende fra munnviken….. Og DA er jeg kanskje villig til å la gressklipperen gå litt ekstra fort bortover gresset, uten å se meg så VELDIG for… (les om det i samme innlegget)

 Som sagt er det noe med de dyrene der ute.. eller så er det noe med en slags lukt jeg utsondrer… for denne gangen luktet hvertfall skjæra lunta på sett og vis.. Da jeg og sambooeren kom på lørdag, var den på plass ved huset… Jeg er overbevist om at det var den samme… Den satt så fint ved gjerdet der, og pusset fjærene sine… og lot som ingenting på en måte…  Og der det forrige gang var RIBBET for markjordbær (se bildet over…) , DER var det igjen markjordbær som hang så rød og fine, og lyste mot oss… Så vi hadde ingenting og ta den for…Vi fikk ikke tatt den på fersken hvertfall.. for den hadde jo luktet at vi kom… og bedet så jo urørt ut… Lite visste den om at vi VET jo, at dyr (og noen mennesker også) gjerne pusser fjærene sine og steller seg litt etter et godt måltid… Så, ANATAGELIG har det vært dobbelt så mye markjordbær der…. Den så også merkelig stor og “mett” ut på en måte der den satt og vinket til oss 😉

 

 Blir du plaget av dyr i varmen? 😉

Fra en annen synsvinkel….

Når man er så lang som meg, så er man vant til å se mange ting høyt oppe i fra… Du skal passe deg hvis jeg kommer på besøk.. Jeg kan se også der du IKKE tror jeg kan se… når det gjelder støvtørking og sånne ting… Nå er det en annen sak at jeg IKKE bryr meg stort om støvtørking og slike ting da.. Så du har ikke stort å frykte egentlig.. Jeg mangler jo ttotalt det husmorgenet som du vet… Vel, SÅ høy er jo jeg da ikke heller, og jeg er flink til å sette meg inn i andres situasjon, både når det gjelder mentale ting, men også rent fysiske ting.. Hvordan vil det være å være å se ting for en bitteliten person…? Eller bare et bittelite dyr? 

Jeg har fått veldig sansen for å se ting fra en litt annen synsvinkel, og fotografere det. Det blir mange flotte effekter. Så her er et lite innblikk i de små sin verden, bildene er tatt i går::


Først ute og flyr, høy, høyt oppe…. flakse, flakse… lande….


Sånn ser verden ut i Lilleputt-land 


 Ikke lett å være liten i dette, og ha VELDIG lyst på litt nektar.. hvis du ikke kan fly da…. 😉
 

 

 Og disse bilden under her har jeg  tatt tidligere 🙂

Har i det hele tatt stor sans for å gå ute i naturen og se etter spennende fotomotiver og nye synsvinkler… selv om kvaliteten og teknikken ikke alltid er så høy kanskje..

Hva er du mest opptatt av når du tar bilder? Komposisjon eller motiv?

På stranda med Ladyen… ;-)

Igår var en herlig dag! Jeg dro ut på landet til Ladyaugust. Vi har i lang tid planlagt at jeg skulle ta en tur, og at vi skulle på stranda sammen. Vi lekte oss gjennom en hel hard vinter på bloggen med fantasibad, prat om sommerkjoler og sommerfugler. Og når Ladyen sydde matcende kne-lange bikinibukser til oss i vår, da var de duket for en dag på stranda nå på sommeren. Så, når du ser for deg dette så tenker du som har sett disse buksene før, at vi muligens så SÅNN ut i går?


Vel… kanskej vi gjorde det og kanskje ikke… Kan jo ikke røpe ALT heller… Men kos var det 😉 Og etter et lite opphold på helsefarm i Fredrikstad tidligere i uka, var det jaggu godt å komme til Ladyen og blitt foret opp på skikkelig kraftkost fra grillen 😉 Her var det ingen helsefarm, ha-ha

Vi var også på en aldri så liten shopping på et galleri som har de nydelige bildene jeg sparer på av Åshild Karevoll


Dette er det nye, og det passer ypperlig med det jeg har fra før av samme kunstner

(Dette er det gamle) 

I tillegge sikret jeg meg selvfølgelig noen kunstverk av den lokale kunstneren, Ladyaugust


Her er de jeg har sikret meg foreløpig, og hvis du har lyst på du også, så har hun flere igjen 🙂

Fiine dagen med fiiiine Ladyaugust, det var skikkelig kos

Hadde du en bra dag i går?

TOTALT fraværende husmor-gen… ;-)

Det er litt merkelig det der… hvordan noen ser ut til å ha et innebygget husmor-gen, og andre bare VIRKELIG IKKE… Jeg er i den siste kategorien… tolalt fraværende det genet.. Jeg tror det må ha skjedd en mutasjon eller noe, fordi min mor er absolutt en bra husmor og genene skulle bare serveres videre nærmest… Men den gang ei.. Min mor har en hage full av nydelige blomster, roser og alskens andre blomster som du forstår jeg ikke ANER navnet på… På kjøkkenet mitt står det to tomme blomster-potter, etter at jeg nå nylig satte kniven på strupen på de to orkideene mine og viste dem utgangsdøra… Jeg har stridd med dem i lange tider…og de ville slett ikke oppføre seg… Tenk DET da… STREVE med orkideer… det er det vel ingen som gjør..?

 Så er det resten av huset.. Der min mor vasket pent en gang i uka, tørket støv,, ryddet, danderte nips, puffet puter og pyntet rundt forbi… DER er mitt hus rene slakterhuset…  Jeg får ALDRI noe system… Det er ALLTID for lite skap-plass, for FÅ skuffer, for MYE klær, for MYE sko, for FÅ hyller, for MANGE kaniner…Og hadde jeg enda hatt halvparten av det genet, hvor all husarbeids-egenskapen ligger, så hadde det vært sånn noenlunde orden på ting INNIMELLOM hvertfall… 

Men når man ikke klarer å organisere seg, så blir det skippertaks-rydding, skippertaks-jaging av kaniner, skippertaks vasking og skippertaks vanning av blomster… Så blomstene er døde, og jeg kjempet i går en kamp mot kaninene som jeg MÅTTE tape.. For når jeg begynner, styrer på og står med hodet langt nede i bøtta der, da svupper det to rullgardiner opp foran øynene mine, som i tegnefilmene nærmest…. Og jeg blir fryktelig klar over hvor rotete og skittent det EGENTLIG er!! Og da klirrer og hyler det oppi hjernen min, det feier vaske-balletter forbi øynene på meg, det lukter grønn-såpe og JIF langt inn i hjernebarken, og jeg skal gjøre det så INMARI rent……

Resultatet er at jeg bruker minst EN dag på hele kjøkkenet, for å få det Ajax-rent som i reklamen….(selv om det er helt umulig i denne rønna vi leier).. Og jeg gnur og gnir så jeg trenger ALDRI tenke på styrke-trening EVER i mitt litt liv igjen liksom… Jeg heiser meg opp mot taket, fjerner både møkk og maling nesten.. rydder og kaster… henger opp nye gardiner.. begynner å belegge hyller og skuffer… Går HELT ned i dypet av husets INVOLLER…svetten siler og håret står rett til værs… . og jeg innbiller meg et sekund at JO… jeg arvet nok litt av det husmorgenet likvel… Jeg er ikke helt fotapt..

 

 Dag 2 er jeg helt gåen… og orker ikke tanken på å vaske noen flere rom… noen gang mer i mitt liv… Så står de andre rommene der da… og GAPER etter oppmerksomhet… Like ille som før..og jeg orker bare  ikke ta dem, for jeg VET hvor mye jobb det er  hvis man skal gjøre det SKIKKELIG… Så i det ene rommet ser det nesten sånn ut at folk står i kø på utsider for å få tilgang til det… En aldeles fantastisk severdighet… en fantastisk husmor som bor der.liksom…..

I resten av huset kunne rottene tatt plass… og da mener jeg IKKE Vaniljeogpepper 😉

Er du født med husmorgenet/husfargenet? 

Små ting i varmen..

Det er varmt her… nesten litt lummert.. Og hjernen ligger LITT i dvale om dagen kjenner jeg.. deilig dvale… Men kreativitet og håndverk klarer den alltids å styre hendene til å drive med.. I det kreative hjørnet har jeg de siste dagene laget en bitte-liten pompadour-veske, som er på vei til Livsrom.. Den var premie i en konkurranse her på bloggen..


Et lite bånd som går gjennom hele vesken, knytt foran, som pynt, og dras ut bak, som snor å holde i. Litt hullemønster på toppen, løkker, som pynt.

Ellers har jeg laget et hals-smykke eller armbånd.. Dette er laget utifra veiledning jeg fikk hos Englas.blogg.no. Prøvde meg på et svart denne gangen, med fløyelsbånd. Det blir litt røffere, enn det jeg tidligere har laget i turkis.


Som hals-smykke….

eller


… som armbånd…

Ellers er jeg i gang med en heklet sol-hatt/lue, og et smykke til 😉

Hva holder du på med i dag? 

 

Vaniljeogpeppers ville sommer-ferd…. ;-D

Du husker kanskje denne lille damen?….

 …..som gjorde seg klar for en litten sommerturnè? .. De som har kjent meg en stund her inne vet at dette er Vaniljeogpepper. Hun fikk så fryktelig lyst på en ferietur rundt til ulike bloggvenner..Hun gjorde seg klar med briller, hatt og hamburger, øvde seg litt en dag på togreising og annet tur-opplegg (les HER ). Jeg ordnet med billett til forskjellige kanter av landet og posten har vært så grei å ta vare på henne på stasjonene mellom de ulike bloggerne.. Desverre kunne jeg ikke unnvære henne hele høsten., så jeg har ikke gitt henne billett til alle bloggvennene, men hun har fått billett til 11 forskjellige og hittil har hun vært hos 5 forskjellige bloggvenner, og jeg tipper hun er på reise videre snart til neste.. Jeg har mistet oversikten over hvor hun SKAL, har glemt rekkefølgen selv… Men sånn et par ganger i uka, har jeg sett hun dukker opp på bloggene rundt omkring, og viser hvor fint hun har hatt det.. Jeg velger å lage en kort smakebit over hva hun hittil har gjort i ferien sin, så alle bloggvennene mine som ikke kjenner disse andre bloggerne, likevel kan få se LITT av hva hun har bedrevet 😉 (bildene er lånt rundt hos de ulike bloggerne) Det som er litt å merke seg for de som har hatt besøk av henne, er at : Når jeg ser hvor fint Vaniljeogpepper har hatt det rundt om kring, så vet dere hvem som kommer på ferie-turne NESTE GANG? Dere skjønner det, ikke sant? Det er ikke lenge før Frodith banker på døra kanskje 😉

Første besøk var hos Stussli.blogg.no


Her opplevde hun mye kos ute i hagen, blant blomstene…

 
Og inne fikk hun være med Bente og lære litt om søm 😉

Så gikk turen videre til Kjerstisandnes.blogg.no


Dere som kjenner bloggen til Kjersti vet at hun er proff på baking og matlaging. Og her har altså Vaniljeogpepper fått kaste seg over en skål med det hun kalte mislykkede kaker… Eller var det Vaniljeogpepper osm hadde ødelagt dem…?


Vaniljeogpepper fikk seg selvfølgelig en fin venn i Bonnie 🙂 en mye omtalt hund, som jeg kjenner godt av omtale, men Vaniljen fikk altså treffe både henne og Kjersti før meg 😉 Selv om jeg treffer Kjerrsti om et par uker da..

Fra Kjersti gikk turen videre til Lisbethpedersen.blogg.no


Hos Lisbeth var det mange venner å få. Kaysa, hunden til Lisbeth tok seg godt av Vaniljeogpepper. Men det morsomste var jo at hun møtte en av sitt eget slag. Jammen godt hun hadde pyntet seg så mye før hun dro 😉

Disse var helt klart uadskillelige, og den lille sorte tok fint farvel før hun dro har jeg skjønt 🙂

 

Etter Lisbeth, måtte hun reise en liten bit lenger, og turen  gikk til Wotka.blogg.no: Hanne har tatt en liten bloggpause i sommer, men hun måtte inn med et lite innlegg om dette 😉


Her fikk hun hilse på både den ene og den andre, og hunden Wotka hadde lyst å sette henne litt på plass, og vise hvem som var sjefen… Men alt gikk fint før dagen var over..


Perlevenner til slutt..


Hun var og klatret litt i grillhuset til Hanne.. og fikk snust på litt av hvert….

 


Og hun fikk kost litt med både Gubbelure og HANNE, før hun dro videre til 

Flaggermusvinger. blogg.no


Hos Flaggermusvinger fikk hun en veldig spesiell opplevelse.  Hun ble smuglet i veska til min bloggvenn INN på en Opera!!! Tenk det da 🙂 Hun har sett Carmen, og det har IKKE jeg.. 

Det er ikke lov å knipse bilder på operaen Carmen, men Flaggermusvinger ventet HELT til slutt, og fikk knipset et lite bildebevis som Vaniljen kan skryte av når hun kommer tilbake hit.. For det er jo ikke til å ta feil av, hvem som stikker snuten opp av vesken her..

Takk til alle som har tatt så fint i mot henne SÅ LANGT 🙂
 

På “Fredrikstad Spa og Helsefarm”…;-)

I sommer er jeg igjen på mitt tradisjonelle besøk på “Fredrikstad Spa og Helsefarm”… Ikke hørt om det før? Ha-ha, kanskje ikke så rart… Det er nemlig helt privat… Det betyr egentlig at hver sommerferie, og i andre ferier ogå drar jeg og besøker min venninne. i Fredrikstad. Vi får sånne helsekick av å være sammen av en eller annen merkelig grunn, for du fant nemlig ikke latere og mer usunne jentunger enn oss to da vi vokste opp.. Vi gikk ETT år på fotballtrening, og DET var DET liksom.. satt for det meste på benken og skulte, og synes IKKE trening var moro.. Så hva var det egentlig som skjedde da vi rundet 40? 

Ute i gangen hjemme hos meg står det nå,som regel,  3 par joggesko, der det før sto Dr Martens… Disse joggeskoene har faktisk fått kjørt seg litt de seneste årene … selv om vinter og vår dette året måtte gå før de fikk litt tiltrengte lufteturer..Men så var det altså klart for sommerbesøk i Fredrikstad, og VIPS var hele kofferten full av treningstøy igjen.. Vi ler så tårene renner oppover i bakkene der, når vi hiver etter pusten, og minner hverandre på hvor utrolig utenkelig og komisk dette er… Og at om noen hadde fortalt oss i 16 årsalederen at vi skulle løpe side om side her, FRIVILLIG, selv ETTER at pusten har begynt å høres ut som en strandet hval, så ville vi ALDRI trodd dem…. 


(dette er altså FØR joggeturen…. da sitter smilet løst… Det er mer gjeip etter endt tur… 😉 )

Vi er blitt morgenfugler på vår hals begge to også, etter vi fylte 40…, og det er nesten like komisk… VI våkner kl 7 begge to, og er HELT klare for verden.. På med treningstøy, spise litt frokost og ut i skogen..Og de to-tre dagene vi kjører helsefarm, så går det i salat, frukt, knekkebrød og KUN mørk sjokolade.. Vi kjører stramt, nærmest nazi-regime i to-tre dager, der det ikke er snakk om PLATER med mørk sjokolade, men kun EN rute.. og når våre veier skilles er vi tilbake på galeien igjen, med is og baguetter…I hvertfall jeg:-D 

Innbakt i spa-oppholdet er soling, ordning av negler, smoothie-spising, wordfeud, dvd-titting og masse masse skravling  :- ) så det er kjempekoselig og godt for kropp og sjel.   I tillegg er jo Fredrikstad en herlig by, så det blir alltid noen turer langs brygga, i gamlebyen eller i skogen.. 

Så nå er energien oppadstigende, og jeg er klar for å prøve å begynne litt tramping langs veiene i Oslo igjen også 😀 Det er veldig OK å kunne løpe til banen eller trikken, uten å få hjertet ut av halsen, og trikkedøra i fleisen… Så målet er egentlig bare å få bra nok kondis til å kunne løpe til trikken i tidlige morgentimer.. Og akkurat etter DETTE året er dette ikke tilfelle… men som sagt, formen er oppadstigende… Så alt virket såre vel her på helsefarmen, i går da vi planla dagen i dag…. Ble drt ikke strandvær, så ble det nænærmest en GLEDE å trene litt! !…I nesten.. Vel, det var helt til den personllige trenrren 😉  (min venninne) begynte å true med styketrening… Da ville jeg plutselig rømme litt…flykte fra hele campen..ha-ha…  Flaks at solen skinner og det ser ut som det blir stranda 😉

Ellers har jeg syslet med litt kreati  tankegang, har kjøpt inn diverse til å lage flere smykker med utgangspunkt i måten disse aarmbåndene ble laget.. setter i gsng produksjonen når jeg er tilbake i Oslo 😉


Har du samme forhold til trening nå som du hadde i ungdomsårene?

Holder du på med noe kreativt nå om dagen?

Bak maskene….

Er det sånn at vi alle går og gjemmer oss litt?… At vi setter på oss masker og spiller en annen en de vi er?  Jeg snakker ikke her om teater, hvor de fysiske maskene er noe man tar på seg, man øver inn en rolle og så ER man en karakter for en liten stund… Ei heller er det snakk om karneval, hvor man gjemmer seg litt, og får mulighet til å leke litt, uten at noen ser rart på en fordi man er voksen..

Hvis man snakker om masker, som en metafor, så kan jeg vel si at jeg tror alle i NOEN grad har et SNEV av maske.. At ingen står HELTl åpen og sårbar, avkledd, uten noen form for “beskyttelse”. Om man skal kalle det MASKE eller noe annet, kan vel diskuteres. Men vi har alle noe vi ønsker å skjule kanskje.. Vi har alle en side vi ikke liker så godt, som vi ikke har lyst å sette fram i lyset.. Eller vi har en anne side, som vi liker noe bedre, som er litt greiere å ta fram i dagslys,for å  representere enn selv.. Og det kan vel ikke være noe galt i det?  At man har en form for beskyttelse, fordi erfaring etter å ha levd en stund tilsier at man skal ikke stå HELT “naken” der.. Man kan allikevel være ærlig, og på en måte forsøke å bli det beste av seg selv..

Jeg ble her om dagen litt mer bevisst den mer FYSISKE siden av  dette med å “skjule seg”.  I en artikkel på nett beskrev en dame, sikkert en Hollywood-dame, at hun ikke kunne gå ut uten sminke… ALDRI!!  Omtrentikke utenfor soverommet. Hun var en fantastisk flott dame, med DEN kroppen, og selvfølgelig et fantastisk ytre sånn ellers også.. MED sminke da… så klart. Hun mente at det var kun folk under 20 som kunne gå uten sminke, og samtidig se bra ut. Hun var selv rundet 40, og masken måtte altså på, så fort øynene spratt, for å tore å gå utendørs… Så da lurer jeg…er dette også en form for maske? Er det virkelig sånn at vi ikke kan bevege oss ut i verden, uten kunstige tilføringer, for å klare å føle oss vel? Er vi avhengig av å se anderledes ut enn det alderen har gjort oss til? Er vi så vant til dette andre ansiktet, at det må til for at vi skal føle oss HELE, også på innsiden? Det er skumle spørsmål, og kanskje ikke noe vi verken VIL eller KAN svare på, sånn med en gang..

Jeg synes imidlertid det er litt trist, hvis det er sånn at mange kjenner på at de ikke KAN gå en tur i butikken eller på en tur i skogen, uten å ta på masse sminke. At man ikke er bra nok, naturlig… En ting er at man LIKER BEST å ha litt sminke, jeg synes også det er fint, men jeg KAN gå ut uten… 😉

 

Kan du gå HELT uten sminke ute i verden?