Nå skal vi åpne julekalenderen. lukk opp og kom inn ;-)

Så, i dag er det blitt 1. desember, og nå starter min julekalender. Alle som vil være med i trekning av dagens julekalender-pakke, må bare skrive dagens kodeord:” GOD JUL” i kommenarfeltet. Står det altså GOD JUL, som en del av kommentaren din, blir du automatisk med i trekningen om julekalendergave 🙂 Man må få gjort dette før kl 22 i kveld. Da trekker jeg en vinner. Jippie! Og siden du er så snill,blir det trukket en ny pakke i morgen 🙂  Når du skriver kommentaren GOD JUL, og VIL være med i trekningen, må du også skrive mailadressen din i mailadressefeltet,så jeg kan få tak i deg og varsle at du har vunnet, hvis du ikke har blogg selv. Og mailadressen er det bare jeg som ser.. Jeg vil si i fra hver kveld i tillegg hvem som har vunnet, og den som vinner må skrive POSTADRESSEN sin i mail til meg: [email protected], slik at jeg får sendt ut kalendergaven 🙂 Hjemmelagede premier for det meste. Lykke til! 😉


Ps! Det hjelper ikke å skrive MANGE kommentarer, jeg legger bare EN fra hvert navn i “hatten”, og trekker så en vinner 😉

mer julekalendersnakk…

Her sitter jeg i datafri sone, men pga nettbrett vil jeg bare minne om at det snart er jul, hvis du ikke har oppdaget det, og ikke nok med at jeg skal ha gaveutdeling hver dag i 24 dager, men Mima.blogg.no har også en kjempekalender på gang! Her blir det moro. Nettbrettet er litt nytt for meg, så klarer ikke linke inn til henne, men dere klarer vel å finne fram selv? Til Mima.blogg.no Supre damen, med fin kalender, og kanskje vinner jeg noen lodd hos henne, eller en bloggomtale, fordi det er det som er premiene, kalendergavene hos henne 😉 

Dagen før dagen…

Nei, det er ikke dagen før julaften.. Ikke er det dagen før nyttårsaften eller 17. mai, eller noen slike store høytider. Nei.. Men dette er en NY “dagen-før-dagen”- dag 😉 Det er dagen før julekalenderåpningen begynner. Jeg sitter med denne haugen som du ser, og noen er ennå ikke pakket inn,  og bare gleder meg som ekte nisser kan, til å fordele de utover alle 24 dagene, til forskjellige kanter av Norge forhåpentligvis. Og noen går kanskje også utt av landet faktisk 🙂 Så dette er bare en liten påminnelse om hva som venter deg i morgen,hvis du er riktig snill og grei,natten igjennom. For fram til nå, har alle i blokka /på bloggen vært skikkelig snille, og jeg har kost meg med hver og en i høst. Så jeg skulle ønske at alle som blir med trekningen for hver sin gave, og noen får kanskje også to, hvis de er riktig heldige 🙂 Det eneste du trenger å gjøre om du vil være med på julekalenderen min er bare å møte opp her i morgen tidelig. Da kommer resten av forklaringen og infoen. 

 

Da sees vi i morgen tidlig til kalenderåpning og litt gløgg kanskje 🙂 Jeg gleder meg!!!!

Treningslivets nerd…

Treningslivets nerd.. det må nok være meg ja… Det er mange definisjoner på ordet NERD, og det kan være en som KAN ekstremt MYE innenfor et interessefelt. Vel, det er ikke denne definisjonen jeg kan sees utifra. Det er ikke sånn at jeg har ekstremt mye greie på biceps, triceps eller vet ekstremt mye om hvordan ABSene utvikles fortest mulig. Ikke har jeg fokusert ekstremt mye på bygging av muskler eller har enrome kunnskaper om proteiner, karobhydrater eller muskelfremmere… Nei, det har i det hele tatt vært lite med trening på meg denne høsten noe som jeg egentlig er litt lei meg for. Skulle gjerne ha fått satt igang med løpinga igjen, men nå har det ikke blitt sånn denne høsten da. Så akkurat ordet treningsnarkoman eller treningsnerd høres da kanskjer malplassert ut da, tenker du. Nei, for som sagt har vi flere definisjoner av ordet. Den andre definisjonen av NERD har en bittelitt negavitv klang, men jeg må si den passer litt på meg nå i høst, rett oppunder jul. NERD, som i definisjonen særing.. raring..

Fordi det er akkurat det som har skjedd, jeg har blitt en treningslivets særing. Nerd. På treningsstudioet ville de nå ledd høyt av meg, hvis jeg hadde kommet  gående kledd i løpetightsen og t-skjorten. Ikke fordi jeg så ekstremt flott og muskuløs ut før, og nå har forfalt så mye at de må le hemningsløst. Neida, jeg har stort sett aldri trent muskler jeg, mest kondis. Så jeg var slapp i muskler både på armer, rumpe, bein og mage FØR, og jeg er det fremdeles.. Ingen forandring DER som skulle fremkalle noe latter. Neida.. Det som har skjedd i løpet av høstens frenetiske INNELIV, er at jeg har utviklet noen veldig rare muskler på helt feil plasser. Jeg har jo strikket som en blekksprut HØY på et eller annet ulovlig dopingmiddel… For armene har knapt stått stille etter jeg kom hjem fra sommerferie, og det ligger poser over hele huset, med hjemmestrikkede “et-eller-annet”…. Og hvor sitter så disse rare musklene plassert? På oppsiden av  underarmen faktisk, som vist på bildet, “framprovosert” av all strikkingen.  Så nå er jeg jaggu glad det er julekalenderåpning snart, for ellers ville jeg blitt seende helt ekstrem ut….  

Jeg tror jeg må drøye enda litt før jeg tar meg turen ned på Fresh-fitness, de ville bare titte rart på meg og de underlige musklene mine, og lure på hvorfor i all verden jeg har plassert dem DER..

 

Hvordan er ståa med muskler og trening hos dere? 😀 Treningsnarkoman eller treningsnerd ien eller annen form? 

 

Hvorfor Frodith? ;-)

Nei, dette er ikke noe dyptpløyende innlegg, om noe Frodith har gjort, som hun slett ikk burde..  Dete er ikke et eksistensietlt innlegg, om Frodiths gjøren og laden, og hvorfor Frodith gjør akkurat disse og disse valgene i livet. Nei, dette er et bittelite innlegg om akkurat navnet på bloggen og bloggeren..

Hva er grunnen til dette merkelige navnet? Er det liksom en avart av gresk mytologis kjærligehetsgudinne og fruktbarhetsgudinne Afrodite?

Tror jeg at jeg ER NOE liksom? Ja, jeg tror jeg er noe, det er vi alle, massevis verdt! Men jeg tror ikke jeg er henne akkurat.. Det er IKKE grunnen til det rare navnet. Og jeg HETER ikke Frodith, for de som tror det. Grunnen til at jeg valgte å ha en blogg uten mitt eget navn er ikke at jeg vil ha en veldig anonym blogg, hvor ingen kan se meg, for som du har merket legger jeg jo ut bilder av det som hvertfall DU tror er meg… Man vet jo aldri i de sosiale mediers verden, he-he.  Så altså, jeg prøver ikke sånn sett å skjule hvem jeg er og hvordan jeg ser ut. Men i oppstarten av bloggen, var jeg ganske opptatt av at jeg ikke hadde veldig lyst at elever, tidligere elever, foreldre til elever og enkelte andre bare skulle kunne google navnet mitt, og så dukker det opp en blogg, som alle kan lese og titte på. Jeg likte å ha litt følelsen av at JEG styrte det litt. Ga ut bloggnavnet til venner og bekjente, og “inviterte” folk litt inn. Så fikk den utvikle seg etterhvert. Så blogen er i så måte i utgangspunktet litt skjermet for ALLE hvertfall. Men hvorfor akkurat navnet Frodith? Vel, det er et navn noen slektninger ga meg da de var i 3 års alderen, og MITT ekte navn var litt vanskelig å si. Det nærmeste de kom var Frodith. Det har vært mange andre rare barne-forsøk på å si mitt navn, blant annet Fodda. Men det likte jeg dårlig som liten, så ønsket ikke en blogg med DET navnet. Så det fineste navnet i kalle-navn-varianten, ble altså Frodith, og det trives jeg godt med her inne 🙂


Har du noe kallenavn? Eller bloggnavn? Hvorfor har du akkurat et slikt kalle-navn?
 

 

 

Ingen bil- ingen kake…

Det kan være at noen små problemer dukker opp når man ikke har hverken bil eller lappen i en alder av 46. Som regel er det ikke noe jeg tenker så MYE på pga jeg bor jo midt i byen, det er busser, trikker og baner overalt rundt meg. Jeg har ikke ofte kjent savnet etter verken lappen eller bil. Da jeg fylte 18, var alle mine medelever i full gang, ville i blikket, i ferd med å ta lappen. De jobbet etter skoletid, tok massevis av kjøretimer etter skoletid og var stort sett opptatt etter skoletid med kjøre-greier.. Vel, jeg jobbet litt jeg også, sparte jevnt og trutt gjennom året, men ikke til lappen.. Det eneste som stod i hodet mitt på den tida var å reise på interrail. Jeg reiste første gang det året jeg fylte 18, og siden jeg var BITT etter det, så ble det turer rundt i Europa med forskjellige venninner de påfølgende 4-5 årene.

Da hadde liksom folk roet seg ned med dette LAPPEN-kjøret, og jeg var lykkelig bil-og -lappen-løs på vei til Alta. For å studere til å bli lærer. Og DER trengte man jo ikke bil… eller lappen.. Der gikk vi fra skolen til hybelhuset, som lå ca 200 meter fra, og så gikk vi hjem igjen. Det var det!! Stort sett. Året igjennom. Og jeg hadde noen venninner med bil, og fikk kjøre med dem hit og dit.. Skikkelig dritt-irriterende dame og drasse rundt på til tider 😀

Vel plassert i byen igjen, var det jo ABSOLUTT IKKE noe poeng med bil.. Her er det jo bare kollektivt overalt, og helt umulig med parkering uansett.. Men det er i enkelte tilfeller jeg kommer på at det hadde gjort seg med bil… Det er når man f eks tar hele flyttelasset under armen, svett og forkavet, med sinte og stressete skritt og flytter,  BY TRAM! Ja, altså på trikken, du leste riktig. Ikke stort man får med da. Det meste kastes før man forlater leiligheten og man tar det man får med seg i sekker og poser inn på en overfylt trikk, og håper ikke folk blir FOR sinte. Vel, jeg har ikke flyttet på DEN måteni de siste årene, men gjorde det de første gangene jeg flyttet innen byens grenser. Fikk NOE tilkjørt av snille venner i små biler (de største tingene), og resten ble altså flyttet: by foot, by tram, by bus. You name it!  I de senere årene har slike STORE flyttinger foregått med tilhenger  og bil av snille folk vi kjenner.

 

 

Jeg ønsker også at jeg hadde lappen og en kjempestor bil, når vi får lyst til å kjøpe noe nytt. Vel, selve kjøpinga av nytt er egentlig ikke noe problem. Ikea er greie, kjører hva enn vi måtte ønske å svi av noen hundre eller tusenlapper på. Men problemet vårt, og DET har vi ennå, er at det hoper seg opp med ting som skal UT. Det kommer nytt inn, altså må noe UT. Når man bor på ca 70 kvadratmeter, som jeg gjør, så er det ikke plass til all verden. Og når en sofa eller en fin stressless eller to kommer inn, så er det ca tilsvarende som må UT, kastes. Og du må ikke tro at IKEA tilbyr seg å ta med DET nei… Så god er servicen ikke blitt ennå. Og det er ikke bare-bare å luske seg opp til det skumle søppelhuset, med en sofa under armen, eller en stor stressless, for å smugkaste den i en av søppelkassene… For selv om vi skulle klart det, så ville alltid noen ha sett deg, gjennom stuegardinene sine, og det er ikke spesielt populært å kaste slike stor ting som opptar hele søppelkassa. Og det er ikke bare-bare å få opp det søppelrommet i all hast heller. Nå har det jo fått elektronisk låste søppelhus hos oss, for de kan for all del ikke stå åpne, for her i byen kommer folk langveisfra for å robbe søppelhusene… eller noe sånt.. Godt låst er det hvertfall!

Så, enden på visa er, at hos oss står det dobbelt sett med møbler i ukesvis, før vi kanskje får rotet oss til å be noen kjøre det bort, og da tenker jeg at: NÅ- nå skal jeg ta lappen snart… Nå skal jeg kjøpe meg bil…For ingen bil-ingen kake liksom. 🙂

Men jeg har verdens søteste venninne som ofte tar i et tak og hjelper oss med å kjøre vekk, takk lille padden min 🙂 

Har du flyttet til fots noen gang? 🙂 

 

I love your blog!

 n-Det er en liten farsott som går nå rundt omkring, dette med å skryte litt og rose litt noen blogger man liker eller elsker. Jeg har gjort det to ganger, på min egen måte, i kaffeslabras-form… (se eldre innlegg hvis du lurer).. MEN, nå dukket det nettopp opp en ny sak, hvor jeg har blitt valgt som noens favoritt. Det er nesten litt likt et “kjede-brev”, fordi det følger noen forpliktelser med, og vanligvis er jeg ikke så glad i “kjedebrev”, men når det er slike som DETTE er det bare hyggelig 😀

Jenta som valgte meg som en av sine favoritter er flotteste Trille 🙂 Tusen takk,  Trille. Det var superkoselig at du valgte meg som en av dine favoritter:

 Jeg ble så glad når hun hadde meg på sin liste, og hun sa så mye flott at jeg rødmet fra tærne og opp til hårroten 🙂

i-love-your-blog-award1

 

“I love your blog”- award: Med utmerkelser følger forpliktelser.

Noen regler som du må følge når din blogg blir anbefalt:
– Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
– Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det. ( jeg nøyde meg med to da jeg har nettopp hatt et par egne blogganbefalninger nylig).
– Kopiere post-it-lappen og sette den på bloggen.

Anbefalingen skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.

Jeg velger å nevne disse bloggene på min I ♥ your blog-liste:

–   Nemi Rebella   http://nemi113.blogg.no/  Hun er en av de nyere bloggene JEG har begynt å følge med på. Hun lever det glade liv på Gran Canaria, med mann og barn (eller monstre som de også er kalt :-D). Hun har en herlig måte å skrive på, og selv om jeg ikke har lest bloggen hennes så lenge, så har jeg fått med meg at dette er en persom med varme og humor. Hun har gode tegneegenskaper og det er koselig på en blogg synes jeg. 

-nateh http://nateh.blogg.no/ er en liten pus, som skriver mye fint. Hun elsker fotball, hun er alternativ, hun skriver om livets dyperer sider, men også om bra tv-serier hun vil anbefale. Hun skriver koselige kommentarer og er et kjempekoselig bekjentskap her inne.

 

Dette er to av bloggene jeg liker godt å lese, og som jeg er inne hos og leser, hver gang de legger ut et innlegg 🙂 

Se opp for VIP på banen…

Nå hsr jeg endelig blitt en av disse  VIKTIGE personene.. En av disse som sitter stivt og pent på banen, iført dress og slips…  Ikke at JEG har dress og slips.. men du skjønner opplegget? De tar banen nærmest ved et uhell, har ramlet inn der for første gang, pga privatsjåføren er syk, og alle taxier i byen er ute av drift. De sitter der opptatt med forberedelser til dagens møter, med sin dyre lap top eller siste utgave Ipad på fanget. Ja, PÅ fanget, ikke I FANGET.. For de knatrer heftig, PÅ fanget,  ser ikke til verken høyre eller venstre, fordi de har da viktigere ting fore. hvert sekund må utnyttes, fordi ANDRE viktige folk venter på dem, og DERES forventning må man leve opp til.. Så de svarete,eller grå smalstripete dressene sitter der så viktige, med glattkjemmet hår, og stirrer stivt ned i nettbrettene sine… og ENDELIG har jeg blitt en av dem.. sitter her stiv i blikket med nesa i brettet, og munnen åpen, svett og rynket panne og leter intenst etter tasten for  LAGRE, fordi jeg skal gå av banen om 7 stasjoner, og vet jo ikke om mitt dyrbare dokument blir SVELGET av denne maskinen om jeg ikke er rask nok.. Endelig har jeg blitt en av de stive dressene.. Jeg kan nærmest kjenne de beundrende blikkene som sveiper over meg her jeg sitter og sikler… Jeg kan merke jeg stiger i anseelse hos folk… der JEG vill i blikket, venter at nettbrettet skal skjermlåse seg selv, fordi jeg ennå ikke har funnet ut hvordan jeg selv setter igang den funksjonen, uten å SKRU av maskinen..  og vil jo ikke miste dette dyrbare dokumentet. Da jeg stapper brettet i sekken, puh, slenger sekken på ryggen, og så vidt klarer å kaste meg av banen på riktig stasjon, og hører dørene smelle HARDT igjen bak meg, da ser jeg de beundrende blikkene følge meg ut gjennom vinduet, der jeg stavrer meg broddeløs bortover mot arbeidsplassen.

Endelig har jeg blitt en av VIP-ene på banen….

Har du? 😉

Vinterland..

Noen ganger kan jeg være i det litt filosofiske hjørnet.. Før, da jeg var yngre, i 20 åra, var jeg det hele tida, og det var spennende,sårt, slitsom og fint på en og samme tid.. og jeg fant ut mange ting, på godt og vondt.. Nå er jeg nok blitt litt mer jordnær, har funnet ut mye både om meg selv og om hvordan en del ting henger sammen, spiller sammen og om hvordan noen ting MÅ være, for at det hele skal gå  framover, rundt og fungere. Jeg blir allikevel sittende litt av og til å undre meg. F eks dette med verden, årstidene, mørket og kulden eller lyset og varmen. Er det noe regel for hva som er vakrest? Er det bedre om sommeren og våren, fordi det er varmt,lyst og godt? Er kulden ensbetydende med at vi må bli litt mer tilbaketrukket, kalde og innadvente i denne årstiden vi nå er inne i? Er det sånn at det er penere når snøen faller, fordi det da igjen blir lyst? Dette at jeg må ta på så himla mye klær, passe meg for snøballer, kjøpe  meg brodder som 46-åring og er avhengig av daglig rettetang-behandling av håret, gjør dette at vinteren er en OND årstid? Jeg fant fram alle bildene jeg har tatt i løpet av de siste årene, av vinteren på sitt HARDESTE, og noen fra den milde starten. Og de er utrolig vakre på hver sin måte. Og minnene knyttet til disse bildene er også ganske vakre, på sin måte.. Er det sånn at en vinter-verden er vakrest på bilde? Er verden vakker FORDI vi erfarer den, slik en av de gamel filosofene hadde en teori om (var det Decartes eller Kant? Det har jeg glemt.. og han  snakket egentlig generelt om at de konkrete tingene ikke ville finnes hvis man ikke erfarte dem. Vakkerhet er kanskje og dra det litt langt.. ) Eller er også vinterverden vakker i seg selv, helt alene, uten noen til å erfare den?  Eller er det slik at en vinter-verden BLIR vakker i seg selv, fordi bilder viser oss og minner oss på at DETTE er også livet og verden. Gå ikke og vent på noe som ikke ER ,liksom.. Da bruker man opp mye tid, på bare å gå og vente. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Verden og livet er NÅ, kaldt eller varmt, blid eller trist. Det er ikke noe MER verdt  å vente på, enn det som er NÅ 🙂 

 

Forsiktig nølende vinterstart ved Sogsnvann, tynn, tynn is en tidlig november dag..

Istapper i lyngen ved Ullevålseter 🙂

Ved Ringebu en vinter. Så kaldt at kamera frøs under fotografering

Er det vakkert fordi jeg sitter inne i varmen og ser bildene? Er det vakkert fordi det er noen som ser det? Er det bildene eller det der ute som er det vakre? Hvorfor sitter jeg da her inne i sofaen og skriver? 😉