Noen ganger kan jeg være i det litt filosofiske hjørnet.. Før, da jeg var yngre, i 20 åra, var jeg det hele tida, og det var spennende,sårt, slitsom og fint på en og samme tid.. og jeg fant ut mange ting, på godt og vondt.. Nå er jeg nok blitt litt mer jordnær, har funnet ut mye både om meg selv og om hvordan en del ting henger sammen, spiller sammen og om hvordan noen ting MÅ være, for at det hele skal gå framover, rundt og fungere. Jeg blir allikevel sittende litt av og til å undre meg. F eks dette med verden, årstidene, mørket og kulden eller lyset og varmen. Er det noe regel for hva som er vakrest? Er det bedre om sommeren og våren, fordi det er varmt,lyst og godt? Er kulden ensbetydende med at vi må bli litt mer tilbaketrukket, kalde og innadvente i denne årstiden vi nå er inne i? Er det sånn at det er penere når snøen faller, fordi det da igjen blir lyst? Dette at jeg må ta på så himla mye klær, passe meg for snøballer, kjøpe meg brodder som 46-åring og er avhengig av daglig rettetang-behandling av håret, gjør dette at vinteren er en OND årstid? Jeg fant fram alle bildene jeg har tatt i løpet av de siste årene, av vinteren på sitt HARDESTE, og noen fra den milde starten. Og de er utrolig vakre på hver sin måte. Og minnene knyttet til disse bildene er også ganske vakre, på sin måte.. Er det sånn at en vinter-verden er vakrest på bilde? Er verden vakker FORDI vi erfarer den, slik en av de gamel filosofene hadde en teori om (var det Decartes eller Kant? Det har jeg glemt.. og han snakket egentlig generelt om at de konkrete tingene ikke ville finnes hvis man ikke erfarte dem. Vakkerhet er kanskje og dra det litt langt.. ) Eller er også vinterverden vakker i seg selv, helt alene, uten noen til å erfare den? Eller er det slik at en vinter-verden BLIR vakker i seg selv, fordi bilder viser oss og minner oss på at DETTE er også livet og verden. Gå ikke og vent på noe som ikke ER ,liksom.. Da bruker man opp mye tid, på bare å gå og vente. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Verden og livet er NÅ, kaldt eller varmt, blid eller trist. Det er ikke noe MER verdt å vente på, enn det som er NÅ 🙂
Forsiktig nølende vinterstart ved Sogsnvann, tynn, tynn is en tidlig november dag..
Istapper i lyngen ved Ullevålseter 🙂
Ved Ringebu en vinter. Så kaldt at kamera frøs under fotografering
Er det vakkert fordi jeg sitter inne i varmen og ser bildene? Er det vakkert fordi det er noen som ser det? Er det bildene eller det der ute som er det vakre? Hvorfor sitter jeg da her inne i sofaen og skriver? 😉
Mima: Glad du likte det 🙂 Jeg er visst litt i det hjørnet om dagen, har kanskje noe med årstiden i seg selv å gjøre, for min del 🙂
Jepp, jeg elsker sånne temaer, eksistensielle! Begynte å tenke slik for alvor da jeg var 13-14, og ingen rundt meg gjorde det, så jeg satt helt alene med enormt store tanker, som til tider var skremmende å ha helt alene uten noen å snakke med. Jeg trodde jeg var gal, men har skjønt i ettertid at jeg var über-filosofisk og dypttenkende 😀
Koselig å treffe på en likesinnet her på bloggen, som kommer naturlig inn på sånt en søndag formiddag : )
Mima: Det er litt spennende og morsomt med sånne tanker 🙂 sånn en søndag formiddag.
Naturen gir energi, opplevelser, og en følelse av mening, og klarner hodet når det er litt kaotisk og grublende : )
Joda, ting finnes selv om vi ikke ser det, men vi kan ikke påstå at noe er der, uten at vi har erfart det selv. Egentlig. Vi gjør det, men i realiteten er det ikke noe vi selv har erfart, så det blir “annenhåndsinformasjon” vi bringer videre. Det var det mange av de større filosofene mente, og jeg er enig. Det er jo noe i det ; )
Mima: Nei, ikke sant, og ingenting er vakrere å være i, når man har tid og lyst. Derfor jeg er så glad i å være å vandre i fjellet med søsteren min eller med en venninne. Det er så vakkert og deilig. Og det ER det jo, selv uten at vi er der.. Vil jeg tro 🙂 Men det hjelper oss at vi er der, og det å fange naturen inn i bilder, gjør at andre også blir minnet om, at det ligger der ute, og er så pent som bare det. Det er bare å TA FOR SEG! 🙂
Veldig bra innlegg, og jeg tror det var Descartes som sa det du skrev her ; ) Vi har mye mer til felles enn jeg visste om, for superfilosofisk var jeg også, veldig tidlig, og er bevandret i mange filosofers fotspor (teorier).
Alle årstider er vakre, men hva vi gjør det til inni hodet, fokuset vårt, er det som avgjør hvordan vi oppfatter og opplever det vi ser. Som Descartes kom inn på, vel flere filosofer kom inn på det. Innstilling og oppmerksomhet.
For min del, jeg føler merkelig nok mer varme og “lunhet” innvendig på vinteren. Aner ikke hvorfor. : )
Herlige bilder! Ingenting er vakrere enn naturen : )
Min matgale verden: Ja, det skal jeg prøve på, litt inne og litt ute 🙂
Ja du kan få sagt det:) Og jeg har ikke svar… Men vel verdt å tenke på. Fine bilder du hadde tatt, stilig der kameraet “frøs” 🙂 Nyt dagen, ute eller inne 😉