“På liksom”….

Når man er barn leker man mange leker, hvor ting er “på liksom”…
Man går inn i fantasiens verden, og sammen med de man leker med finner man på og gjør  store og viktige ting “på liksom”..



Det som er rart og en tankevekker faktisk, er at dette med å gjøre ting “på liksom”, det å leke at man er en annen, det å lage rare ansikter og spille roller er noe som forsvinner i relativt tidlig alder nå for tiden.
Det er mulig at barn nå har mye annet å gjøre på, men i min verden er det en viktig ting å kunne tørre å være en annen, sånn “på liksom”. 
Når jeg ser elever som er 6-7 år som har vansker med å LEKE, og å spille roller, fordi de er redd for å DUMME SEG UT, så er det veldig synd. Hvor fort skal man egentlig formes inni en “voksen” verden?

Derfor er det godt å ha en jobb som meg, hvor jeg får lov å lære barn å leke litt mer. Jeg får lære dem å lage rare grimaser, spille gamle menn og rare fjasete damer, jeg får vise dem hvordan dyr beveger seg når de går, og jeg får vise dem hvordan vi kan lage teater “på sparket” bare ved hjelp av noen hatter og noen rare bevegelser.



I dag har vært en sånn dag, da Frodithen får gjøre mest av det hun er best på:

Lært barn å være barnslig igjen… Lært dem at det ikke er så farlig å være litt rar..

#teater #drama #spill #ansikter #grimaser #barn #barnslig #hatter #lek
 

Hvorfor er det ikke sånn…?

 

Må du “lade batteriene” ofte? 😉 

 

(Er litt travel og sliten om dagen, så da blir det denne som kommer ut i dag 😉 )

 

#batterier #lading #hverdagen #livet 

Fra fullstendig inkompetent- til teknisk geni… ;-)

Det er ganske godt gjort vil jeg påstå!!
Å gå fra å ha nærmest angst for skrivemaskiner på 80-tallet..Spesielt de elektriske..
fra å være livredd tekniske framskritt og utvikling og alt det skumle DET ville føre med seg…

..til å bli lærer som underviser Fjernundervisning av døve elever. Det må du vel være enig er litt imponerende?

Det er kameraer i fleng, smarboarder å undervise på, og styringspaneler som gjør at jeg hopper fra et kamera til et annet.. Og jeg styrer dette selv NESTEN uten  å ha sommerfugler i magen til og med….Jeg sa NESTEN!!
Skravler i vei på tegnspråk, og bytter kameravinkler som om jeg skulle vært født i det rommet… 😉

Og tror du ikke jammen meg jeg har snakket med STEMME og lyd med en lærer på bostedskolen til eleven der inne også da! (selv om “henda gikk litt” i tillegg) Jeg har hatt møte på VK som det så fint heter ( Videokonferanse), i et virituelt rom MED lyd…Det var til og med ikke MEG som var mest redd dette tekniske møtet altså… Og hun var sikkert 20 år yngre enn meg til og med!!

Så jeg må jammen si at jeg er fornøyd med meg selv. 
Fra fullstendig inkompetent til tekniske geni…

(På ikke mindre enn 30 år…men det trenger vi ikke snakke så høyt om…;-)

 

 

 

Har du forresten ikke fått med deg siste nytt om modellkarrieren min: 

“så var det kanskje ikke slutt på modellkarrieren min likevel”

 

#data #teknikk #utvikling #angst #geni #undervisning

Så var det kanskje ikke slutt på modellkarrieren min likevel ;-)

 

Du som har hengt med her inne de siste månedene har kanskje fått med deg at jeg nærmest var på vei over “dammen” til en modellkarriere i Los Angeles…?? 😉

Ja, du skjønner ….Etter den uka med catwalk på bloggen og greier, så la jeg ut det bildet med den oransje parykken på Instagram …Da dukket det jo plutselig opp en motefotograf fra LA og begynte å FØLGE meg…
Vel…det varte EN dag, som du kanskje fikk med deg…Så “snudd han og gikk sin vei…”
Og så var det liksom ikke noe modellkarriere på meg likevel…. 😉

Men skulle du sett!!
Plutselig var han tilbake igjen gitt…
Vel…han vil visst ikke “FØLGE” meg , men “LIKE” meg kan han visst 😉
Han har nemlig funnet meg igjen..og LIKTE dette bildet også: 


Så hvem vet…Kanskje det ikke var helt slutt på modellkarrieren min likevel 😉

 

#modell #motefototgraf #instagram #foto #tullogtøys 

Leter du etter den perfekte verden?

 

Noen ganger leter man etter en perfekt verden, et perfekt liv. Men noen ganger er et perfekt liv bare fantasi, og et vanlig liv er mer enn bra nok.. Men uansett, litt fantasi er bra også :
Vel, her er EN perfekt verden  😉
Katie Melua : Perfect world
 
 

Jeg er skikkelig Katie-fan og elsker videoene hennes  😉

 

#musikk #sang #katiemelua #perfectworld

Stille- stille..


 

Stille…stille… sitter  hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..

Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…

Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde.. 

Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm  klem der hun sitter småhutrende…

Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?

Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se… 

Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet?  Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes? 

Skyene driver vekk…. og  månen titter fram.. Hun smiler…

Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…

Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre  sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…

Sitter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…

 

 

 

(En reprise på en av de første novellene jeg skrev på metoden: Gi stikkord/assosiasjoner til bildet mitt. Leserne ga meg mange stikkord, og jeg fikk mange tanker som ble denne lille novellen 🙂  Snart blir det et par nye noveller, av stikkordene jeg fikk i går og forgårs)

 

#novelle #samarbeid #assosiasjoner #stikkord 

Ladyen, Englebassen og Frodith

Du som har kjent meg en stund her inne vet at jeg har en adoptiv-søster…Og hva er så det? Jo en søster jeg har har adoptert på egenhånd, etter å ha fått en søknad om søsterskap. 
Og en lillesøster hadde jeg jo ikke, så da søknaden kom, og jeg og LadyAugust hadde funnet tonen så “det sang” første gang vi treftes i 2013, så ble vi så klart blogg-søstre på livstid.

Når Ladyen og jeg treffes pleier vi å bli sittende på rumpa i 6-7 timer, mens kjeften går, latteren sitter løst, verdensproblemer blir ordnet opp i og kloke ord utvekslet. Noen ganger rekker vi ikke å komme oss inn på en kafe en gang…


I dag fikk vi mulighet til å treffes igjen, og nå var det jammen meg på tide. Sikkert nesten et år siden sist minst… Vi kom oss til og med på kafe, Mini-Ladyen var også med  (datteren) eller Englebassen som Ladyen kaller henne, så det var kjempekos. 



Englebassen fikk kanskje “hull i ørene”, men hun er en tøffing så hun tåler det nok …

Det ble en liten Snap-selfie, for da blir vi så veldig lekre vettu 🙂 


Ferdig sminket og greier.. Jeg får til og med blå øyne..

Supre timer, med super-søs Lady August og Englebassen. Skal snart treffes igjen 🙂

Har du truffet noen fra blogg-blokka som har blitt gode venner i ettertid ?

 

 

Fikk du ikke med deg novellen min: 
Varme

Eller fikk du ikke bidratt til:
Hva tenkte du nå da?

Bare trykk på linkene, så kommer du dit 🙂


 

#bloggsøster #laydaugust #venner #vennskap #kaffetreff 

 

Varme…

Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..

På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete  kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes  hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..

Nå var hun tilbake.. 

Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der.. 

Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..

Nå var det bare henne der…

Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra..  På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..

Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..


 

I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….

Da plutselig hadde han stått i døren der…

Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…

 
 

 

(Denne lille teksten  ble skrevet for et par år siden. Den er skrevet på grunnlag av alle innspillene jeg fikk da jeg la ut ordet VARME og spurte om leserne  kunne gi meg noen stikkord, på det de assosierte med ordet. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )Jeg spurte i ettertid om noen hadde bilder som passet til, og det hadde Annebe og Natheless.)

Bildet med peisen var fra Annebe.

Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet:  Snakk om samproduksjon da 😀 )

 

Tenkte det var fint med et lite eksempel på hva det blir av disse stikkordjaktene mine..for deg som ikke har sett dette før…

 

 

#novelle #samarbeid #assosiasjoner

T

Hva tenkte du nå da?

Jeg er litt i siget med disse bildene om dagen. Har planer som sikkert mange vet, når det dukker opp et bilde med denne overskriften. 
Jeg sier ikke for mye rundt dette “opplegget”, bare spør deg om litt HJELP:

 

-Kan du gi meg to-tre stikkord, på hva det første var du tenkte, når du så dette bildet. 
Dine første tanker og assosiasjoner?

 

 

#assosiasjoner #tanker #refleksjoner #livet #stikkord 

Bakom skyene…

Her er to viktige ting å tenke på, når ting ikke kjennes så greit: 

“Bakom skyene er himmelen alltid blå…”

 


“Det gjelder bare å komme seg på baksiden…”

Er du flink til å finne igjen den blå himmelen når det kan virke litt “skyet”? 😉

 

 

#glad #humør #leiseg #optimisme #ordtak