Toget til Kolbotn i morges, med koffert, sekk og veske. Snuten mot Sverige i bilen til søsters. Vi kom til Bjørnes hvor brorsans hytte ligger, og nå har vi vært på lang gåtur. 7,5 km. Deilig. 12 varmegrader, sol og bare idyll 🙂
Nå setter jeg snuten mot Sverige! To overnattinger hos brorsan på hytta nær Grebbestad. Søsters, svigerinne, brorsan og niese med hennes sønn. Været er strålende og livet også. Så her er det bare å “ta for seg” 😀 Regner med litt turer, shopping og cafebesøk.
Det blir nok litt bildeblogging underveis tenker jeg. I mens kan du kose deg med innleggene du finner HER eller DETTE.
Ønsker deg en fin tirsdag, uansett om du befinner deg på jobb eller på ferie 🙂
Her kommer Hanne Beate sitt bidrag til min lille skriveutfordring. Hanne Beate er bloggløs blogger 🙂 Jeg lovet at de som ikke har blogg kunne låne plass hos meg, og jeg er SÅ glad når noen benytter seg av det. Du kan lese HER hvis du vil være med på min skriveutfordring også.
Men altså Hanne Beates
LYDER I NATTEN
“Det hadde vært en slitsom uke på jobb, og jeg så fram til påskeferien som begynte om et par dager.
Derfor fant jeg ut at det var godt å få lagt seg tidlig, så gikk opp trappen og la meg i senga. Ikke lenge etterpå sovnet jeg.
Jeg hadde nok sovet en god stund, men så med ett våknet jeg: Hva var det? Jeg hørte lyder fra stua nede i 1. etg, – noen spilte piano? Jeg var helt alene i huset, og ingen spiller vel piano så seint heller. Klokka var over ett. Det måtte være noe jeg hadde innbilt meg, så prøvde å sovne igjen, men nei, der var lydene igjen!
Jeg fant mobiltelefonen, satte på lommelykta og listet meg stille ut i gangen med hamrende hjerte. Begynte forsiktig på trappa ned i lyset fra mobilen. Den knirket såvidt og jeg håpet ikke den eller de i stua hørte det. Vel nede ble det plutselig mørkt. Åh nei, mobilen gikk tom for strøm! Nå får jeg ikke ringt etter hjelp heller! Skal jeg snu, men nei, jeg kan ikke det nå! Jeg gikk forsiktig bortover gangen, og der var lydene igjen!
Med skjelvende hender åpnet jeg forsiktig døra inn til stua. Plutselig var det noe som hoppet på meg, og jeg ble stiv av skrekk!
Men det var jo mykt, – hva var dette? Jeg fortet meg å slå på lyset, og der i armene mine var pus! Trygge, snille katten min! Det var den som hadde spankulert på tangentene!
Jeg pustet lettet ut og tok med pus opp trappa, – hun fikk ligge i senga til trøst og jeg sovnet fort til en malende pus. Nå kunne påskeferien begynne.”
I dag har jeg vært på Spydeberg kulturstasjon. En kafe i stasjonsbygningen til Spydeberg stasjon. Det har blitt et konsept som har utviklet seg. Ta i bruk stasjonsbygninger til annet enn bare traurige venterom. På Spydeberg er det både kafe, butikk og litt galleri-virksomhet.
Nå befant det seg en fotoutstilling i 2. etasje, med bilder av døde insekter. For å sette fokus på globale miljøutfordringer. Det så ut som det var litt “lokale utfordringer” også der i dag… 😀 Hele etasjen hvor bildene hang var liksom preget av at det hadde vært “fest” der. Mulig åpningen av fotoutstillingen ble litt “fuktigere” enn planlagt, for det var flasker og duker og annet rart som sto overalt, og det var liksom ikke ryddet skikkelig ennå 😀 Men vi tittet da på noen bilder, før vi snek oss ut. Men følelse av at vi IKKE skulle vært der og sett…
Koste oss med kaffe og sånt først 🙂 Oslopadda, Mammaen til Lille Supermann og jeg 🙂
Fin glasskunst som prydet flere områder i stasjonen.
Det var veldig mange flere bilder der, men som sagt… Noen rom ville vi ikke bevege oss inn i… 😀
Bor det en liten skrivespire i deg? En aldri så liten kreativ skrivespire?
I så fall er du hjertelig velkommen, om du har blogg eller ei, til å laste ned bildet som ligger her og bruk det som inspirasjon for å skrive en liten kreativ tekst. Dikt, novelle, bare en kort tekst, du bestemmer. Hvis du IKKE har blogg får du låne plass hos meg. Hvis du har blogg selv, så kan du legge innlegget på egen blogg.
Det kan bli mange ulike , spennende og kreative tekster, og jeg er spent på å se hva som dukker opp: Er det skummelt? Er det morsomt,? Er det poetisk og romantisk… ? Spent! Fint hvis vi kan gjøre noe sammen igjen <3
Kanskje åpner jeg “Galleri Frodith” også, for å ha en liten kveld med “høytlesing” der når bidragene er ferdige. (Galleri Frodith er mitt lille virtuelle galleri her på blogg, hvor jeg har utstillinger og andre happenings i kreativitetens ånd 😀 )
Hvis du vil være med men IKKE har blogg så sender du innlegget til meg på mail, så ordner jeg resten: [email protected]
Si gjerne fra om du blir med, og om du har lagt ut noe, så jeg kan videreformidle linker til bloggene.
Kjøpte en ny topp i går, på Mosseporten senter. Utrolig nostalgi, for dette var noe som var veldig populært da jeg var i sent tenårene. Og LITT eldre har jeg jo blitt, så da blir det mimring:
Rosa bestefar-trøye! Over svart trangt skjørt fra bruktbutikk og svarte strømpebukser er det ganske så vårlig og fint
Vi snakkes! Jeg er på vei ut av byen med Oslopadda for å treffe Mammaen til Lille Supermann <3
Morgentoget til Kolbotn, hvor søsters hentet meg. Solen skinte om kapp med meg. Jeg er jo lykkelig som vårfuglene i hekken for tida, så de skal litt til for at solen vinner… Men i dag kom vi sånn ca likt over målstreken..om du skjønner hva jeg mener 🙂
Parkerte bilen på “Mossesiden” og gikk gjennom skogen til Galleri 15 på Jeløya. Det var en passe tur i dag, langs fjorden.
Snøen hadde sluppet taket overalt. Ikke grønt og flott ennå, men det er nå FØR alt skjer at man nesten kan glede seg enda mer over våren. Forventningen liksom. Finnes det noe bedre? Og så, PLUTSELIG, så finner man de små fine vårtegnene.
Ikke de høyeste temperaturene ennå, men livet ved Galleri 15 er vakkert og vårlig likevel <3
Inne svevde hunde-engler i taket, men vi valgte solen utendørs. Kaffe latte og te.
Etter turen fram og tilbake fra Galleri 15, dro vi til Mosseporten kjøpesenter, og jeg fikk meg en ny topp. En god gammeldags bestefar-genser i rosa.
En fin start på påskeferien som NESTEN har begynt. Jeg jobber mandag, men så er jeg SKIKKELIG i gang 😀
Glede er noe man må tillate seg Av og til tror jeg noen er “redde” for å kjenne på gleden. De er så uvant med følelsen at de tror at om de tillater den så blir fallet så mye større hvis det skjer noe trist eller vanskelig. Det er lettere å kjenne seg “nede,” den følelsen er det vant med. Og da er blir det i alle fall ingen overraskelser som må takles. Jeg er redd for ting jeg også. Men ikke for å være glad.
Glede og tristhet henger jo sammen på et vis. Vanskelig å kjenne på glede hvis man ikke har fått “døra i trynet” noen ganger. Og ja… tristhet og nedstemthet kjennes kanskje verre ut etter å ha vært litt glad. Men det er det verdt!! Jeg er glad så ofte jeg kan. Men jeg GÅR INN FOR DET også. Lager meg et liv hvor glede preger hverdagen min. Gjør ting som gjør meg glad. Og tillater meg å kjenne på gleden.
I dag skal jeg ut i verden å kjenne på gleden. Tur med søsters. Det er meldt sol, det er vår og jeg har tatt fram alle tunikaene mine. Er ikke dette en kilde til glede, så vet ikke jeg 🙂
Det er vår. Fornyelse. Grønt gress marsjerer over plenen med faner som lover fred og utvikling. Frodithen danser en grønn liten dans I fredens, håpets og fornyelsens navn. Grønn En farge dominerer
Denne uken har jeg vært i barnehagen litt her på jobben. Jeg er så heldig å få lov å ha samlingstund med barnehagen, som mitt hovedansvar. Vi snakker her om de som skal begynne på skolen til neste skoleår, og er LITT store. Hver dag har jeg hatt ulike temaer og hver dag har jeg kledd meg ut til noe som passet litt med temaet.
I dag var temaet skole. Og skolestart. Salt og Pepper og Molte satt linet opp ved pulter i klasserommet. Og Timian satt i stolen sin, for han begynne jo ikke på skolen. Og JEG var den store ungen som er skolestarter til neste år. Jeg var nok LITT skeptisk til å begynne på skolen, men jammen var det litt moro også 🙂 Det er fantastisk gøy å se de ulike barna, og hvordan de tør å bruke mer og mer tegnspråk med oss som har jobbet med dem.
Jeg har verdens beste jobb! Det må det ikke herske noen tvil om 😀