Livet på blogg… i bilder.. ;-)

Siden det er ca et år siden jeg startet bloggen, hadde jeg lyst til å vise noen av tegningene jeg har laget til forskjellige innlegg.. Alle her inne på bloggen påvirker meg på forskjellige måter, og noen har blitt avbildet.. Andre har jeg LEKT med på forkskjellige måter, i sene kveldstimer, og for meg har det vært et veldig morsomt år på blogg.. Etter jeg begynte å tegne i Paint, fikk bloggen min et enda mer  Frodith-preg, og tegningene kan noen ganger være det som trigger selve historien… I andre sammenhenger FLYR historien ned på tastene, og jeg kan bare glede meg til å sette i gang å tegne.. Jeg har jo ikke noe avansert utstyr, inget tegnebrett eller noe godt tegneprogram, bare fingeren og en museplate på lap-topen… Men det er utrolig hva man kan få til med små midler, når man koser seg, og VIL noe.. Så her er et lite utvalg som jeg velger i dag:

Om livet mitt som sommerfugl… 


 Hvor det selvfølgelig også er noen humper….


Det gjelder bare å holde seg fast, når det stormer litt…..


så tar man bare fatt igjen, med briller på om man må…

 


Om å glede seg til ting….

 


Om å trippe omkring på isglatte veier, og nekte å gå med brodder. Om å starte  ut som en inbilt vakker dame…

….men egentlig se mer ut som en gammel krok….

 


Om å leve i nuet, om å ha beina plantet på jorda, og leve her og nå- og hverken i fortid eller fremtid…

 

OM ikke å la seg plage av at man har rundet 40 for en LITEN stund siden…. 😉 

Når er det på tide å tilby noen plassen sin? Når er DE gamle nok…?

 

Blir man noen gang for gammel til å gå med saggebukser…?

 

Denne trenger kanskje ingen videre kommentar…? ;-D

 

Og om diverse treningsopplevelser…. 

I starten av treningsøkten…

 

Underveis i treningsturen….

 


Og etter…..


Om å prøve å “unngå” kakespising på jobb, men pga sterkt press må bli igjen, og ikke får trent som man EGENTLIG vil… 😉

 


Om bading i sommerferien med en vakker bloggvenn 🙂

Om å bade sjokobad,  PÅ BLOGG, med vakker bloggvenn man ennå ikke har truffet 🙂

 


Om å være dele Misse-titel med en annen vakker bloggvenn man også har møtt <3

 


Om å ta små steg mot det man ønsker seg her i livet….

 


Om å tillate seg å være litt “spurv” av og til… også på blogg…

 


Om å ønske seg en stressfri sone… 🙂

 

Dette oppsummerer NOE av året mitt på bloggen og i livet utenfor.. 😉

 

Galskapens ansikt?…Sa hvem?….

Det er rart å tenke på at det finnes ingen fasit på noe som helst.. Vi må prøve oss frem på det meste.. Som enkelt-menneske og som “hele hurven av oss” sammen.. For selv om noenting er vitenskap, som folk har funnet ut av før, så er veldig mange ting IKKE det… 

Noenting definerer vi, setter en merkelapp på og bestemmer noe om… Men hvem er det egentlig som definerer disse tingene? Er det en liten, spesielt smart gruppe? Eller er det bare samfunnet som helhet, nærmest usynlig bestemmer noen regler rundt, og setter noen merkelapper på…?  Ta f eks GALSKAP… Hvem er det som definerer hva galskap er? For i noen samfunn er noenting rett og rikitg og nærmest litt BRA, mens det  i et annet land eller et annet samfunn sees på som fullstendig galskap.. Det er normalt i en jungell å treffe på en naken man, både normalt og naturlig… Men treffer du på en  vandrende på Grunerløkka i Oslo, så betegnes han antagelig som gal… Ulike kulturer definerer hva som er normalt DER, og så forholder folk seg til DET… som regel da..

Jeg ble stående å tenke litt over dette da jeg sto på trikkeholdeplassen igår… En mann som virket aldelels som han hadde tiltet, sto med svaiende bein… Jeg tenkte først at han var dopet… og han var sikkert DET også… Men det var noe mer… han virket helt LOST IN SPACE liksom..

 Han hadde noen spesielle lyder, som kom rumlende  ut av halsen…… En veldig spesiell lyd…Noe som lages med sttemmebåndene og noe slags mage- syre-lyder… eller hva jeg skal kalle det… Øynene sto ut av hodet på han, og igjen og igjen kom disse skremmende lydene ut av kjeften på han… mens han sto der… Etterhvert begynte han å gå litt fram og tilbake på perronegen i tillegg, og innimellom stoppet han opp, lot det runge helt fra magen igjen, og svaiet og beveget knærne.. Det virket som alle som en som sto på perrongen  var en smule skeptiske…. De så i bakken… de vek unna… noen valgte å stille seg LAAANGT unna….  De eneste som det ikke lyste litt  nervøsitet av var et par polakker… De trodde kanskje at det var vanlig fredags-fylla som gjorde seg gjeldende litt tidlig på dagen… 

Det var kanskje pga disse polakkene, at de så ut til å more seg, og hermet lett de merkelige lydene hans… at det plutselig slo meg at jeg hadde sett noe liknende før… På en scene… Men der hørte det hjemme liksom… Hvis man ser skikkelig hard-metall-opptredener, jeg vil ikke en gang prøve å definere hvilken type musikk… men mulig death-metal, trash-metal eller noe i den gata… Hvor det er mye vokal som går på dennebestemte stemmebruk, på en litt skrikende og mange ganger LEKENDE bruk av stemmen.. Spennende! Kult! Når man liker den musikken.. ikke noe er bedre enn å få dette servert på en konsert…. Og det er liv, show, samhørighet, herlig opplevelse, alt dette, når folk som er FAN av en spesiell musikkart  går på konsert. Det gjelder alle musikkarter liksom…. Man kan være metal-fan, rocken-roller  eller danseband-digger… Alle har vi denne følelsen, når det er musikk vi liker å har lyst til å se, og  være en del av… 


Men det er når noen går utafor boksen… og står og “synger”, hyler og gauler og fullstendig gir seg hen, HELT ALENE, uten musikk, uten noe “på øret”  med sterkt oppsperrede øyne, midt på en trikkeholdeplass en fredag formiddag…. det er DA at det hele virker rart…. og som en smule  galskap… og ikke en fyr som underholder liksom… Fordi det er helt utenom alle normer og regler vi kjenner for HVA som er “vanlig”..  Det som passer ET STED og blir applaudert og besøkt av horder i hopetall, passer ikke nødvendigvis et annet  sted… Det blir faktisk sett på som en smule galskap…

Så hvem er det som bestemmer og definerer disse tingene?

Jeg har ikke noe svar…. Men hvertfall er det artig å tenke litt over dette: en naken mann i dusjen eller i jungelen, får oss ikke til å trekke på øyelokkene, mens en naken mann på bussen antagelig vil få oss til å sette oss et HELT annet sted…. Eller??

Stol på meg…. ;-)

Av og til kan disse bli veldig slitne….


 

Årsakene kan være mange… Dårlige sko…for mye løping i gangene på jobben… og igjen: i dårlige sko… eller man kan rett og slett bare være for sliten fordi man bruker mange av døgnets timer oppå dem.. De bærer meg trygt rundt omkring, og som oftest behandler jeg dem pent og gir dem gode sko… Men innimellom bør de få litt avlastning.. og da er det rumpa som må til.. Og et par dager nå har jeg vært føttenes beste venn, og vært ute og analysert byens tilbud på hvilefronten… Altså, hva blir vi tilbudt av avslapningsplasser når føttene går bananas og ber om ro og avslapning i det offentlige rom.. Jeg tenker altså ikke her på kafeer og denslags, men i det mer ytre “rommet” vi beveger oss i… Jeg tenker at dere kanskje synes bildet under minner mye om Galleri-direktør Frodith, som dere har sett i Frodiths Avis noen ganger? Men det er ikke det…. Dette er meg, som “inspektør” Frodith, og klærne er den faste forkledningen når jeg ikke vil bli gjenkjent 😀

 Så hva var det jeg fant da, etter min inspeksjon…?? JO…

Det er ganske varierende skal jeg fortellle deg og man skulle jammen tro det finnes en gal Stol-maker også gående løs i byen… 😉

På trikkeholdeplasser skal man ikke finne seg til rette… Der er “sitteplassene” plassert i over rumpehøyde, slik at man skal bare lene seg litt på dem… Er du kortvokst har du ikke tilgang til dem overhode.. men også som ganske lang dame på 180 cm (nesten) får man problemer… Disse skal ikke sittes på.. Og de er egentlig bare ment som “teasere”, pirrende, slik at du skal glede deg til å komme inn på trikken, for riktig KOSE deg der… Hmrf…. står jo som regel og henger i en stropp på trikken,  med nesa i armhulen på en svett mann…

 

På t-bane-området er det ikke særlig mye bedre… Her er riktignok sitteplassene  i rumpehøyde… Men sete-flaten HELLER så mye, at det er umulig å sitte på dem uten å gli av… Så om ikke føttene må jobbe så all verden, så må lår og leggmuskulaturen jobbe som bare rakkern…Særlig hvile blir det hvertfall ikke.. Hadde setet vært laget av borrelåsmateriale så hadde det enda vært noe… da kunne man satt seg fast… Men disser er glatt stål… og man nærmest FYKER av hvis man ikke holder i mot med beina..

 


Det går mye i tre…. Og det er tydeligvis noe vi skal kose oss godt med… Skikelig deilig å slenge rumpa ned på… Hvile seg godt… med rumpa og låra full av fliser… spesielt på sommerstid, i shorts og korte kjoler.. Disse er likevel å foretrekke, enn en brennhet stålkonstruksjon på en solfylt sommerdag…

 

 

 Litt mer kreativ utforming på benkene innadørs på sentrene… De ser vel for seg at det blir mindre hærverk her, og det er fryktlig viktig at det SER bra ut… For det er vel ØYNENE vi er slitne i eller, og ikke beina? 😉 Jeg blir aldri sittende lenge her, men det er vel meninga også på et kjøpesenter… At jeg skal komme meg fort på beina igjen, for å fare ut og inn å shoppe i stedet for…

Men SÅ….. SÅ fikk “stol-inspektøren” virkelig se det man kan kalle føttenes venner… OG også RUMPAS venn 😉 For på dette senteret, utenfor DENNE butikken har de skjønt det..


HER..kan jeg sitte i fred og ro i lange tider… Kose meg, skrive meldinger, ringe, ta meg en matbit… Og det gjør KANSKJE at jeg tar meg en runde TIL inne på senteret, fordi føttene igjen er klare og rumpa er fornøyd..Alle grunnleggende behov er dekket..

Og til slutt er det “rosinen i pølsa”, “dronningen over alle stoler” og rett og slett en stol som roper: ” STOL PÅ MEG”..;-)

 

 


I disse kan man alltså virkelig kose seg, ha øyne i nakke og samtidig føle seg litt spesiell 😉

Likte du noen av disse sitteplassene? Hvilken ville du valgt i en stressende hverdag, hvis du fikk velge?

Eller synes du ikke det er så viktig å få satt seg ned når du farter omkring? 😉

 

 

 

Postmann på tur…. ;-)

Siden denne velkjente postmannen har vært så snill mot meg i det siste, og overøst meg med gaver 😉 , så tenkte jeg å låne han ut litt, slik at andre også kan få litt postkasse-fyll.

 

Som kanskje noen fikk med seg, så lovte jeg at den som kom nærmest på å gjette hva dette skulle bli….

….. skulle få noe i postkassen sin etterhvert… 😉

Tre personer kom i nærheten, på det svaret som var VESKE. Det over her skal bli en VESKE. 

Første postkasse-oppfylling skjer i løpet av fredagen.. De tre som ble de utvalgte, vet det selv, hvem de var.. og HER er først lille sak:


En av de tre får denne… 

 

man kan ha penger i den eller f eks…


….eller mobilen sin..

 

Det er høst, og tid for mye håndarbeide kjenner jeg 🙂 Og jeg er i full sving. Ikke lenge til julekalendertid heller 😉

Holder du på med noen kreative sysler nå om dagen?

 

 

Siste kapitel i historien om Den Gale Dukkemakeren…. ;-)

Det var en gang en gal, gal dukkemaker… Neeeei, det er ikke “The mad hatter” / “Den gale hattemakeren” vi snakker om her, han i “Alice in Wonderland”….. Neeei, det er snakk om en såkalt helt normal mann (ja han er sikkert en mann…) som bor i vår helt normale verden.. Men på et eller annet tidspunkt må det ha tiltet litt for han, når han tenkte han skulle lage mannequinn- dukker, som skulle vise klær. Det skulle være GOD reklame, for å forsøke å få solgt litt klær.. Men det kan det da umulig være, slik han holder på med sin sjikane av damer   😉 Du som har vært bloggvenn med meg en stund, har jo fulgt denne  føljetongen en stund, og her kommer det siste spennende kapitelet så langt… Du som ikke har hørt om “Den gale dukkemakeren” før, kan gå inn å lese  (her    Her,   og HER ).. 

Jeg husker ikke lenger hvem som kom først av alle de gale dukkene hans, men jeg tror det var disse som fanget oppmerkesomheten min første gangen. En gjeng nærmest ansikts-løse og hjerneløse lampeskjerm-damer, som sto der og skulle selge klær. For damer har vel ikke hjerner, er det det han mener. Der hjernen og hodet skulle vært var det plassert en lampeskjern.. Damer er fine til pynt, de kan stå i en krok og lyse, stille og pene… Elle hva  mener han med dette?

Så fulgte han opp med en gjeng sauer…. Saue-damene… Og denne synes jeg var veldig fornærmende egentlig.. 😉 Sauer er all-righte dyr som vi alle vet, men de har rykte på seg for å være litt dumme… Og bare gå i flokk og ikke tenke selv… Når man begynner å se TRÅDEN i denne Dukkemakerens temaer, så forstår man at han har et merkelig kvinnesyn.. Kvninner var altså her totalt stemplet som dumme dyr…. Sauer… OG dette mener han skal SELGE…? Vel, egentlig så må de selge en del, uten at jeg vet grunnen… For Dukkemakeren han fortsatte sin jobb han,uten noen som helst protester…. annet enn fra MEG innimellom da..

 

Så kom Mikke Mus-peroden…. Jenter HELT kliss like Mikke Mus står i vinduet og peker og piper… antaagelig…Og her kunne du kanskje protestert og sagt: ” MEn, Mikke Mus er da ikke DUM, så dette med at Dukkemakeren ser på kvinner som litt dumme, er bare noe VÅS som du har funnet på”…. Hm… Ja ,Mikke Mus er glup han… Men han er nå tross alt bare en tegneseriefigur… Mener Dukkemakeren at vi kvinner er tegneseriefigurer? At vi er todimensjonale… En dimensjonale…? Hmrf…


 Han hadde allikevel gitt jentene ansikter, og man trodde han begynte å bli litt BLØT, og en periode gikk jeg nærmest HELT vanlig forbi vinduene uten og skvette, når de langhårede damene sto der, og så tilforlatelig vanlige ut… Kun litt vårlige 17. mai farger i håret..

 Og det ble tydeligvis FOR vanlig for han dette… Eller kanskej det var butikken selv som klaget… Salget stupte, folk gikk rett forbi butikken deres, uten så mye som å titte inn en gang… Og de skjønte nok inne i kleshaugene der, at noe måtte gjøres om de ikke skulle gå konkurs… For så fikk de sparket igang galskapen i Dukkemakeren igjen.. Han lanserte :

Fugle-damene…  Vi tenkte galskapen var over… men den gang ei.. Og damer er som kjent noen hønsehoder og kaklekjerringer, så han vekket hvertfall en sint kråke i meg da han hintet kraftig om  at damer er hønsehjerner…

Det siste utspillet fra Den gale dukkemakeren var litt sånn her i våres… Han hadde tydeligvis fått nok av klagingen min… Følte seg uthengt på sosiale medier… Og tenkte at eneste måten å få stoppet kjeften min om dette temaet, var å innsmigre seg hos meg… For du kan vel tydelig se at disse dukkene skal forestille MEG??? Det røde håret og panneluggen… Ikke til å ta feil av….

 

 

 

Vel, stille har det vært på han…. LEEEENGE… før jeg i dag med lett harme fikk se at han var i gang igjen… En dag kommer jeg til å gå inn i den butikken… og bak på lageret, for det er DER sånne dukkemakere sitter og lager dukkene sine…Da skal jeg gå inn der,  finne fram til han og gi han et kraftig spark i rumpa… For jeg er jo VELDIG, veldig tøff 😉 Og nå VET jeg hvordan han ser ut.. For det er da ingen tvil vel, om at disse nye dukkene er selvportretter??

 

 Damer, litt androgynt antrukket og med seiler-hatt eller gresk- fisker lue… Eller er det russisk militærlue??

 Kan vi her og nå virkelig slå fast at Dukkemakeren er en lyshåret greker?  Eller en hissig ruser? Vel, uansett greske gude-aner… han skal få med meg å bestille, for sånt fjas kan han ikke holde på med over tid.. Stille seg SELV ut i butikken liksom… Tydelig det selger med små-provoserende reklame…. for han Dukkemakeren befinner seg helt klart i kulissene der inne fremdeles.. Gal som en gjøk 😀

 

Har du sett noen utstillinger i butikkvinduer som du synes er litt rare? 😉 

 

 

Og det jeg skulle lage var….

I går stilte jeg deg et spørsmål om du kunne gjette hva jeg skulle lage av disse


De er foreløpig bare to armbånd-liknende saker… Men jeg fikk et tips i en butikk om noe annet jeg kunne lage, og jeg forsto det som at jeg måtte starte sånn… Hun nevnte at jeg måtte gå inn på en nettside, som jeg selvfølgelig ikke finner nå…., og DER skulle det forklares fint hvordan man laget det… Helge, bloggløs bloggvenn, har nettopp vært innom meg og lurte på hva det var jeg skulle lage.. Og INGEN gjettet  helt riktig, men noen var innom  på et slags vis… Så de som har gjettet på noe med VESKE, kan vente postkasse- fyll av et eller annet slag snart 😉 Det er ikke veske-håndtak, men det er så nærme at postkassen fylles bittelitt for:  TANTE JUL,  Blunck-Sieri og Eljos <3

Det skal nemlig bli en veske. Man kunne sette sammen slike, sånn at de til sammen utgjorde en veske… Men problemet mitt er at jeg ikke finner ut hvordan jeg skal hefte dem sammen… Gode forslag???? Dere håndarbeidsdamene? Sy dem sammen? Hekle dem sammen? Eller er jeg helt på jordet, og at dette ikke lar seg gjøre…? 😀 

Tar i mot forslag med takk 😀

 

Den umulige oppgaven…. ;-)

Jeg tror det må være noe GALT med meg.. Her i huset kan vi nemlig ikke klare å beholde NOEN klær  i den fargen det kom i fra butikken… En hvit genser er ALDRI hvit lenge… Etter første vasken, er den med litt flaks off-white, og etter et par ganger er alt lyse-grått… Og det har ingenting med mangel på Blenda-  hvitt-vaskepulver å gjøre, eller noe i den gata. Videre er alt sort GRÅTT og de fargerike klærne har totalt ENDRET farge, i løpet av en liten uke eller to…

k
Klare fine LIKNENDE farger…..

som blir…


…. en og samme farrgen, skitten-oransje..

 

Og jeg PRØVER virkelig… Tenker at TURKISE ting bør helst sammen, fordi hvis turkis kommer sammen med hvit, blir alt det hvite lyse-turkis… Hvis den turkise skjorten som jeg glad og lykkelig kjøpte i Dubrovnik i sommer, får seg en runde sammen med den påfuglfargede  kjolen fra ” Indiska”, så bir hvertfall ikke Dubrovnik-skjorten turkis og glad særlig lenge…. selv om påfugl-kjolen er like blid og fornøyd… .

Men hvordan i all verden klarer alle andre mennesker jeg møter å ha klær som er i sin opprinnelige farge mer enn EN vask? Jeg lærte da jeg var yngre at hvis man tok hvitt FOR SEG svart FOR SEG og det fargete FOR SEG, så skulle det gå som fot i hose… Det er bare noe stort sludder… Det ser dere på bildet over…Kanskje det svarte overlever det meste, blir vel ikke så mye galt å få gjort der.. Og man har som regel så mye klær at man kan fylle opp en maskin med bare DEN fargen… Og det er litt i DETTE problemet ligger. For hvem har nok BARE turkise klær til å fylle opp EN maskin, eller haugevis av røde truser, sokker og t-skjorter til å fylle opp en annen maskin? ER det sånn at man kan vaske 4 små,  turkise plagg i en maskin som tar 4 kg tøy, med god samvittighet? Skal man vaske alle disse en-av-hvert-plaggene for HÅND? Burde noen lage vaskemaskiner som hadde ulike SMÅ rom til til de forskjellige fargene?

 

For jeg er nemlig  nesten “på randen” av sammenbrudd hvertfall, hver gang jeg skal til med denne vaskinga: Der ligger de to turkise toppene og en turkis tynn kjole… DER ligger den rosa kjolen og de rosa sokkene, DER ligger den gule singletten og DER de to blå jeansene… Og INGEN av de kan være sammen, før de blir evig kaos og krangling om hvilke farge som skal vinne…

Til nå vinner stort sett blå, rød og svart, og alt jeg har er blå-turkis, blå-oransje, blå- rød, gul med røde flekker, oransje med blå skjolder og jammen meg har det hvite klart å bli lyse-grått også… IGJEN… Selv om det bare var en ussel, utslitt liten lysegrå som som hadde sneket seg med i hvitvasken… Hjelper tydeligvis ikke at den er liten…. vinner gjør den uansett..

Nå  er det stort sett sånn her i huset..:


Klare fine farger skal da gå fint sammen… sier ryktene… 


Men det stemmer bare ikke…. for hos meg blir alt sånn!!

 

Hvordan vasker du klær? Beholder klærne den fine klare fargen som de er kom i hus med?

Hva i all verden…..

…. skal DETTE bli tror du?

 Du er nok kjapt frampå og vil si armbånd ikke sant? For du har jo sett meg lage DISSE under her  før, og DE var jo armbånd..

 

Men dette du ser øverst her skal altså bli noe annet, og disse to delene er et ledd i et litt større prosjekt… Fikk et tips i en butikk.. Ikke helt sikker på hvordan jeg gjør det.. men DET må jeg jo finne ut av 😀

Kan du gjette hva det skal bli? 🙂

Unnskyld postmann…. ;-)

I all offentlighet vil jeg nå beklage alle slags beskyldninger jeg rettet overfor den hengslete postmannen her midt i sommerferien

 

Jeg tenkte meg at han var litt av en latsekk, hvertfall sånn inni meg, da jeg ikke hadde sett snurten av han på mange uker… kanskje måneder… hverken i fysisk form, eller i form av brev i kassen min.. Sånn i all offentlighet, beskyldte jeg kanskje mer postvesenet generelt for å ha gjort noe feil, eller all verdens kriminielle for å ha begått kriminelle handlinger mot han.. Kidnappet?? … For borte var han, som katta i sekken… Og jeg fikk verken brev eller regninger…. eller pakker…  SÅ, det var rett før jeg etterlyste han hos politiet..

Det var først da det plutselig dukket opp en nydelig liten gave fra bloggvenn,  Muumimamma, sånn i begynnelsen av autgust, i kassen min, at jeg begynte å trro at han kanskje hadde vært der hele tiden…. At han bare hadde snkeket seg litt usett til og fra


Gave fra Muumimamma

Og da jeg  åpnet postkassen her på torsdag, så ramlet det jammen meg ei HØNE ut av kassen min, fra min fine bloggvenn Fru Stussli, Bente


Høne-mor blir by-høne… 🙂

Og tror du ikke jammen meg at i går også, da jeg åpnet postkassa, så sto det IGJEN en pakke inne der… 

Og jeg blir så VELDIG, VELDIG glad <3

I går fikk jeg gave i fra HERLIGE Kjersti, som jeg har truffet også 🙂 Og hun hadde sendt meg en aldeles herlig krem. Den er garantert for å forhindre rynker, og hun har laget den selv <3 Inneholder avocado-olje og bivoks, og har en herlig grønnfarge og en deilig lukt. Jeg kjøper meg sjelden kremer og sånt, men en hjemmelaget krem, fra fine Kjersti, den skal jeg bruke med GLEDE. Jeg har mer TRO på sånn hjemmelaget 🙂

 Du vil ikke tro hvor glad jeg blir over sånne gaver som bare ramler ned i kassen min, uten noen som helst spesiell  anledning., jeg har ikke bursdag en gang. Tusen takk  Kjersti 🙂 Du gjorde dagen min komplett flott <3

Og når to så fine ting klarer å dumpe ned i kassen på samme uke, så må jo postmann være i nærheten.. Eller? 


De kledde hverandre litt ;-D
 

Får du post i posstkassen din? Annet enn regninger?

 

 

En sydenfarer må også bli eldre eller??

Men det ser jammen ikke sånn ut egentlig 🙂

Et aldri så lite innlegg om en vakker dame som har bursdag i dag. Hun har ikke vært på blogg på månedsvis, så jeg har mistet litt tråden på hva hun bedriver… men hun  dukket opp igjen i forrige uke 🙂 Og hurra for det!! 🙂 Vi snakker om  Julianogmamma. Julianogmamma farter rundt i verden, og har hvertfall gjort det i hele sommer, ikke kan JEG skjønne annet hvertfall 🙂 Kiel, Hellas,  og  til Kypros 😀

Herlig, dette fortjener du i bøtter og spann Nina.  Og turene høres fantastiske ut, hvor dere har blitt tatt godt vare på.

 

Julianogmamma skriver om alt mulig på bloggen sin, men mye om turer, barna sine og ikke minst lille sjarmøren Julian, som ikke har hatt den letteste starten på livet tror jeg. Damen bak bloggen virker sterk og med masse bein i nesa. Hun har brettet opp ermene mer enn EN gang, og står på for gutten sin. Hun virker livlig og blid, og fritt-talende. Gidder ikke forestille seg, men kaller en spade for en spade, når DET trengs. Jeg anbfaler alle å ta en liten titt på bloggen hennes, mens hun er og soler seg på en av strendene på Kypros 😀

Så,Nina, jeg håper du koser deg på Kypros på bursdagen din. At den blir som du ønsker deg og at du får masse fine gaver 😉

Gratulerer masse med dagen!!

Store klemmer og en is skal du få, for de kakene mine klarer seg DÅRLIG i varmen der nede… <3<3