Dagen startet med “å glede seg til”, i morgen-innlegget… Jeg hadde et punkt TIL på listen, EGENTLIG, men som så ut til ikke å blir noe av, så jeg skrev det ikke opp. Men det var dagens punkt: -gå på kunsthåndverksmesse med søsteren min. Hvert år stiller massevis av kunstnere/kunsthåndverkere ut tingene sine ute ved Kirkeristen i Oslo. Rett bak Domkirken. Den stod litt i fare for ikke å bli noe av, men den BLE, og det var kjempekos 🙂
Det var tjukkt med folk, og masse artig å se på. Jeg er sikker på at ALT som kan krype og gå i hele Norge var der i dag, og RESTEN var i Karl Johan. Smekkfullt overalt… Ellers ble det både deilig lunsj, Oreo-kake og is-te <3 Pluss de gode samtalene:-)
Denne befant seg på Oslo S og denne typen kunst kalles noe spesielt, men jeg husker ikke hva.. Ikke street-art, men har et annet navn.. Noen som kan hjelpe meg..? Nemi? Cyranacardunculus?
Her er bilder fra markedet, noen artige figurer som bare måtte foreviges 😉
Herlige kjoler i ull og silke 🙂
Smykker og annet..
Se på disse herlige figurene da, som beveger seg en og en til den siste til slutt stuper… Ser du? De på boksene…
Og til deg som har hage: -her har du hage-frosken du har ønsket deg 😉
Når du ser denne skjønner du vel at det er sommerfugler “på gang”, og at de er av den snille arten…. Som i “glede seg til “. Jeg får lett sommerfugler i magen, hvis noe hyggelig skal skje, og jeg lar de nok lett få litt plass også, fordi jeg kjenner etter at de er der.. om de er aldri så små…
Nå ligger høsten så fin foran oss, og vi har hatt en herlig sommer. Det at høsten har kommet betyr ikke at sommerfuglene forsvinner… Nei, det gjelder bare å kjenne igjen en når du ser den… Her er de tingene jeg gleder meg til framover:
–Trysil-rypa med min gode venninne, mammaen til Lille Supermann. Trysil-rypa er et helge-opplegg for gå-lystne “ryper” 😉 Det vil si masse gale jenter melder seg på til gåing i fjellet. Noen går i grupper, noen to og to, og noen kanskje alene. For noen kan helga være å gå tur, feste litt og kle seg ut…Det viktigste for oss to er å gå tur, kose oss i Spa på hotellet og skravle på rommet. Riktig slappe av.
Her fra i fjor 😉
– mange fine turer i høst-farger og høstlys, langs elva eller i skogen
– kopper som kommer fra herlige LadyAugust snart (gå inn HER om du også vil kjøpe (hun har NOEN igjen, men dere må høre med henne hvilke ;-))
Denne kjede-seg-koppen skal jeg ha
– Vaniljeogpepper-rotta kommer hjem snart med prospektkort fra bloggerne
– Å sette meg til med høst-sysler som hekling og strikking av julegaver og kalendergaver
På onsdag hadde jeg en litt spesiell liten spørrerunde, som en del fikk med seg. (les HER ) Spørsmålene går egentlig på å leke seg litt med tanken på: -Hvis livet var anderledes… hvilke valg ville man tatt da… Av og til er jeg i det seriøse hjørnet,og da er spørsmålene av en litt dypere karakter… men av og til er det moro å BARE fjase og leke, og se hva man får av svar da? På onsdag stilte jeg deg overfor valg, hvor du MÅ velge et av MINE alternativer. Og spørsmålene var som følger:
Hvis du MÅTTE velge eller KUNNE velge,
1) ville du da vært Homer Simpson eller Donald Duck ?
2) ville du da vært en tøff veps ELLER ville du vært en tøff bjørn?
3) ville du da vært Albert Einstein ELLER Petter Smart?
OG
Hvis du fikk muligheten nå i voksen alder, til å få noen nye egenskaper, eller Superkrefter, vile du da ha:
4) Kunnet fly i luften ved egen hjelp (vinger) ELLER ville du kunne beveget deg i en ubegrenset tidsperiode og HURTIG under vann?
Jeg er NØDT for å svare at jeg ville vært Homer Simpson. Som noen vet, er jeg hyper- sensitiv i huden, og klør og blir irritert av bukser med sømmer, truser med vaskelapper og sttrømpebukser med STRIPER i mønsteret… Hørt noe så idiotisk? Vel, noen husker kanskje episoden på The Simpsons, hvor Homer farter rundt i en diger KJOLE/ SERK for han har bestemt seg for å bli hjemmeværende lat tjukkas… Ha-ha.. Så det måtte passe meg ypperlig.. Den “kjolen” ser ikke ut til å ha en søm!! Vel har kanskje Donald det enda lettere, med rumpa bar…slipper jo sømmer overhode.. Men det er likevel ikke helt MEG å farte rundt med rumpa bar…
Ellers ville jeg nok gjerne vært en tøff bjørn…. Ikke som i SKUMMEL bjørn.. men som i en bjørn som gjerne tør å gjøre litt tøffe ting. Altså tøff, som i litt MODIG bjørn.. For jeg driver jo som du vet og prøver å tøffe meg opp litt, til å gjøre ting jeg synes er litt skummelt.. og jeg prøver også å tøffe meg opp til å ta igjen litt hvis noen går over grensene mine, og de bør få beskjed. Det vil si at jeg vil gjerne være en lodden, blid og kosete bjørn, som det kommer fram er HELT snill og ikke noe farlig… men også en TØFF og BESTEMT bjørn.. Omtrent som han under her..
Når det gjelder Eisnstein eller Petter Smart, så tror jeg det må bli Petter Smart.. For det første er jo Einstein DØD, og det vil jeg jo ikke være… Men Petter Smart er jo virkelig oppe og går fremdeles, og ser ikke ut til å bli eldre.. Det høres bra ut synes jeg. Dessuten har Einstein et HÅR som jeg ikke misunner han.. Jeg har mer enn nok HELVETE med den rettetanga som det er… om jeg ikke skulle gå løs på DEN manken liksom… Det ville vel ALDRI blitt rett?? Både Einstein og Petter Smart er jo rimelig smarte, og det holder i massevis med å være Petter Smart- smart for meg 😉 Han har dessuten briller og det er jo noe du vet jeg ikke klarer meg uten nå… så da er DE på plass liksom..
Det eneste jeg ser som litt problem er den tenkehetta hans… Full av fugler… jeg er jo LITT redd dem.. Men hvis de hadde plass oppi tenkehetta, så kunne de minste gjøre noe nytte for seg… Og med den BJØRNEN jeg har fått innabords, som er tøff og sier fra, så kunne vel den hamlet opp med en gjeng kråker… 😉
Angående superkrefter: Jeg ville kunne fly, helt klart.. For det første fordi det kiler i magen.. Jeg er på et eller annet tidspunkt nødt til å venne meg til disse fuglene, og hvorfor ikke starte med å egle meg litt innpå dem, ved å fly opp der selv… Og jeg kunne f eks endelig fått hevnet meg litt på disse skjærene som spiste opp jorbærene til mamma i sommer.. Bare fløyet etter dem 🙂
Så altså:
Hvis du en dag ser opp mot himmelen, så vil du se en stor, snill og fluffy bjørn, som flakser omkring, med rødfarget hår, og Homer Simpson-kjole…
Ha en fin dag du!
Jeg skal storkose meg i dag fordi det er fredag, ukas beste dag 🙂
Nå har det vært mye snakk om fugler i det siste… Ikke sånn generelt altså, men her hos meg… Jeg åpner vel snart FUGLEPARK, eller noe sånt.. Tirsdag hadde jeg et innlegg om de rare fuglenes oppførsel ved svensekgrensa… Lurer du mer, kan du les det HER
Men disse fuglene hadde da antagelig tenkt seg hvertfall helt til Syden-landet liksom…. Syden med stor S ;-D
Men noen fugler har liksom nok med å bare reise noen kilometer lenger sør, for så å bosette seg der… Ikke bare for vinteren liksom,men for resten av livet også… For hva var det ikke som satt og kaklet utafor døra her da jeg kom fra jobb i dag?? Annet enn ei Stuslli-høne!!
Stussli-hønene har begynt å fly sørover!! Pass på! Hun satt så fredelig og fordragelig på utsiden her,med parasoll og alt…Sikkert redd for å bli brun… For her skinte sola, og hva er bedre enn å beskytte seg litt enn med en liten parasoll..
Fineste nydelige Stussli-høna reiste i fra hjemmet sitt, satte kursen sørover mot Froditsh residens… 🙂
Jeg ble så glad at jeg kaklet noen strofer selv.. så her har vi funnet tonen.. Og Bente som er mammaen hennes, hadde gitt tillatelse til at hun dro og bosatte seg her sørpå.. Og dette er ikke noe FEIL-flyving må du tro… Neida, hun skulle IKKE lenger enn hit.. Det var akkurat det som var bestemt.. Hun skal nemlig begynne studier her i byen sier Bente.. Og det er vel “fuglsk” hun skal studere? Eller hva tror du?
Bente tenkte nok at savnet etter Vaniljenogpepper kunne bli stort, og at jeg trengte litt selskap.. Og det hadde hun HELT rett i.. Ble liv i huset her med EN GANG denne jenta kom innafor døra 😉
Etter litt herjing rundt i leiligheten, har hun nå slått seg til ro i sofaen, og bare sitter med beina rett ut og glor på TV.
TUSEN TAKK Bente! Det var en nydelig høne du har sluppet løs i Oslo <3 Hun skal nok gjøre suksess 😉
Noen ganger må jeg luske litt mer…. enn andre ganger.. Og her var det helt klart litt lusking på gang for å få litt info.. Men jeg har den infoen jeg trenger nå, og derfor vil jeg presentere deg for en nydelig dame ved navn Lisbeth!!!
Lisbeth er en herlig og blid dame, som kom inn her på bloggen min i vår en gang. Og det har vært et koselig bekjentskap. Hun virker som hun er fonøyd med livet, og sprer gode vibber fra bloggen sin. Hun skriver ikke daglig selv på bloggen sin, men hun kommer nesten daglig innom med en koselig kommentar som gjør dagen min litt lysere.Hun har mann, og nå ganske store “unger”, og en nydelig liten hund som heter Kaysa. Lisbeth trives godt med å feriere i Norge, og var på Gol i sommer. Lisbeth syr de nydeligste vesker man kan tenke seg, og det er i tillegg til den vanlige jobben sin. Hun kaller bloggen sin Veskeklatten, og det er jo fordi hun viser oss de herlige veskene sine der, og man kan kjøpe vesker gjennom boggen hennes om man vil.Jeg skal hvertfall kjøpe en, har bare ikke bestemt meg for hvordan ennå..
Lisbeth og mannen har tøff bil, og har en smule mer interesse for biler enn hvertfall MEG, og de drar gjerne på Amcar-treff i helgene sammen med andre enusiaster.
Lisbeths bil til høyre 😉
I sommer når Vaniljeogpepper-rotta startet sin reise, var det helt klart at hun måtte en tur til Lisbeth. Det lå bare i kortene på et slags vis… Og det valget er jeg sikker på Vaniljenogpepper ikke angret på hvertfall, for hos Lisbeth fikk hun nemlig både hilst på Kaysa, og en av sitt eget slag. Hun fikk venner for livet, he-he.. Lisbeth laget et herlig innlegg om det. Les HER.
Så hvorfor hyller jeg Lisbeth i dag? Er det navnedag for alle Lisbether idag? NEI…. Har Vaniljeogpepper kommet hjem ti meg, og jeg bedriver mimring? Ååå,neida.. Har jeg fått PR-jobb hos LIsbeths Veskeklatten? Neida!
Lisbeth har bursdag i dag!!! Gratulerer med dagen Lisbeth!!
Og du skulle jammen ikke gjøre det lett for meg 😀 ha-ha.. Jeg legger jo OFTE ut innlegg, hvor jeg fisker til meg informasjon, slik at det ikke er særlig vanskelig å lage bursdagsinnlegg.. Men det har gått måneder og Lisbeth har ikke svart på dette innlegget.. Men JAGGU meg, jeg fikk da tusket ut datoen allikevel 😉 Og det var jammen bra!! For nå kan vi feire deg litt, Lisbeth-mor!! Nå skal du få kake vettu!!
Lisbeth er muligens ikke så overbegeistret for kakene mine, laget av mega-bytes og digital-krem…. , for nest etter Kjersti, er vel Lisbeth den jeg har som bloggvenn som legger ut mest bilder og oppskrifter av DEILIGE kaker med fin pynt.. Og de smaker nok MYE bedre, enn mine tørre blogg-kaker.. 😉 Men: Kake blir det, uansett om du vil eller ei 😉
Tenkte denne ville passe deg <3 De 4 lysene står ikke for antall år… jeg vet du er NOE eldre, men det er ikke plass til lys for folk over 20 år, og jeg vet du er NOE over 20 😉
Ha en strålende dag min venn <3 GOD klem fra meg her !! 🙂
Og du som leser dette, når var det du hadde bursdag igjen? :-D Bare gå inn HER og svar, hvis du vil 😉
I dag er det dagen for avsløringer og valg… Man kan ikke bare sitte på hver sin tue med masse hemmeligheter, kan man? Hvordan skal man bli kjent da? Jeg har hatt noen sånnne runder her før, hvor man har blitt stilt overfor en haug med umulige valg…. For du huske vel leken man hadde som liten, hvor man måtte velge mellom to goder, eller to onder… ( Les HER ) Den slemmeste jeg har hatt på bloggen her , er nok den hvor man MTTE velge mellom masse ekle ting: ekle spiselige ting…ekle gjøre-ting… Litt i “Fear Factor”-gaten.. ( Les HER ) Jeg har lovet at jeg ALDRI skal ta den igjen, for noen synes det kanskje ble i overkant ekkelt?… he-he.. Hvertfall nesten jeg… Så dette er en mildere variant, hvor jeg egentlig bare vil vite litt mer om deg som sitter i andre enden.. Og siden det blir alt for mye å holde styr på, om folk skulle få velge fritt fra øverste hylle og alle mulige hyller…., så må det nok være JEG som bestemmer hvilke valg du får…. Så, her er altså igjen en VALGETS KVAL, hvor du får muligheten til å endre lltt på livet ditt, om enn bare for en liten begrenset periode HER INNE 😉
1) ville du da vært Homer Simpson eller Donald Duck ?
(google)
2) ville du da vært en tøff veps ELLER ville du vært en tøff bjørn?
(google)
3) ville du da vært Albert Einstein ELLER Petter Smart?
(google)
OG
Hvis du fikk muligheten nå i voksen alder, til å få noen nye egenskaper, eller la oss kale “en spade for en spade” å kalle det Superkrefter, vile du da ha:
4) Kunnet fly i luften ved egen hjelp (vinger) ELLER ville du kunne beveget deg i en ubegrenset tidsperiode og HURTIG under vann?
Bare svar i kommentarfeltet, så blir jeg så glad atte 🙂 Og svarene MINE på det samme, kommer senere;-)
Husker du sangen som vi lærte som små…? Som Anita Hegerland sang, og vi hermet med lang,strak hals så høyt vi kunne…” Hivs jeg var en fugl, med vinger og fjær…” Så hva er det med meg og alle disse dyre-temaene da…? Jeg har ikke hatt mindre enn 5-6 innlegg bare i sommer…. Om alt fra klegg og humler, til skjærer og øyenstikkere…
FLaggermusvinger. blogg.no må nok ta noe av skylden altså, hun har fullstendig smittet meg med dyre-dilla, med alle disse herlige innleggene sine om dyr, alt fra grevlinger til høner… Men noe av skylden er nok også LITT min egen, fordi jeg er en litt undrende og lattermild type, som liker å sette ting i litt komisk lys.. Og nå er det jo noe med dissse dyrene, som gjør at man bare MÅ undre seg og le…..
Den dagen vi reiste på Harry-handel over grensa fikk vi se noe merkelige greier nemlig.. En flokk fugeler drev å reiste sydover allerede… Eller… det nekter jeg egentligi litt på, fordi vi kan da ikke være med på at de reiser allerede..??? Det er da sommer fremdeles? Men, uansett, denne gjengen er muligens noen som velger å reise litt før de andre, sånn at det ikke skal bli forr mye KØ…. ELLER de driver kun og ØVER til reisen senere… Hvertfall kunne vi fra bilen plutselig se denne gjengen oppe på den blå fine himmelen..
Jeg er jo ikke så veldig bevandret verken i dyre eller planteriket, men jeg tror vi ble enige om at det muligens var en type gjess… Store var de hvetrtfall.. Den ene fuglen hang litt langt bak… de andre drev og la seg i formasjon… de flakset og fløy… og gled nærmest innimellom bortover den lyseblå sensommerhimmelen… Vi fikk plutselig øye på en liten kar som hang litt etter… Han var litt bak de andre.. og jobbet på for å prøve å ta igjen de andre… Men plutselig stoppet han litt opp, og så nesten sånn ut
Det var noe som ikke stemte på en måte… Han så ut som et levende spørsmålstegn der han gled litt nølende framover…. Og plutselig stoppet han HELT opp, og jeg ser sikker på at det var DETTE som gikk gjennom hodet på han: ” Heh….. helt merkelig…. det er jo ikke DENNE gruppa jeg skulle reise meg… det ser jeg først nå…??”
For idet de andre fortsaatte sin fine V-stil framover mot det som garantert var et Syden-land..så “bråsnudde han på en femøring” som vi sier, ga blaffen i hele Syden-gjengen og flakset avgårde alene… mot en gjeng som var litt lenger unna, og på vei en HELT annen retning. Man kunne nærmest se han tenke og høre han rope… Selv om jeg ikke kan gåse-dialekten, så forsto jeg at det han ropte antagelig var:
” Hei- gutter.!!… Vent på meg!! …”
Det er mulig jeg overfortolker litt, men jeg begynner hvertfall å tenke litt… Er det sånn at det er faste grupper som reiser sammen? At det er gjenger som vanligvis reiser i sammen? Og at det gikk opp for denne karen at han hadde jo forvillet seg inn i feil gruppe, og plutselig ikke kjente igjen noen av de andre…? Eller er det sånn at han merket han ikke klarte å holde tritt med dem… Og at de egentlig reiser med hvem som helst, men man må være flink nok til å fly… Og da han oppdaget at de var litt tøffere enn han, så snudde han og tenkte han fikk vente på “neste fly” på en måte…?
Hvis jeg var en fugl…. så hadde jeg visst alle disse tingene, men jeg er jo ikke det…… jeg undrer meg bare litt… hvordan det egentlig er? 😉
Ja, så står jeg her igjen da…..med den gule ryggsekken.. Vel, jeg er ikke 7 år lenger, håret er ikke lenger flettet i harde, stramme fletter og ranselen er ikke akkurat GUL… Men det er noe av samme følelsen foran hvert skoleår.. Når elevene kommer for første dag… Noen av de samme sommerfuglene er fremdeles på plass nedi der. Det er snille sommerfugler som er der nå, i motsetning til den gangens første skoledags altfor slemme sommerfugler, som resulterte i spy-posen i den ene hånda, som du leste om her for noen dager siden….
Men jeg står her på trappa også i dag, og lurer på hva dette året vil bringe… Selv om jeg nå står på andre siden av kateteret og er den som venter på “eplet” fra lille Per, så har jeg alltid disse sommerfuglene.. For det er jo ikke Per som skal skape dette skoleåret, og det er heller ikke MEG. Nei, det er oss i sammen som lager hverdagene og læringen. Og hvis det ikke blir noen læring, så er det som regel ikke Pers skyld, men MIN.. Dette er mine tanker om læring hvertfall.. At det er JEG som må legge det slik at det BLIR læring.. Og klart man har sommerfugler da… For det er superspennende… Å lære bort, og å lære noe tilbake.. For det gjør jeg hvert år.. Jeg lærer minst like mye som dem. Og det tar jeg med meg videre, til neste gjeng jeg treffer…
Som du forstår, og som du kansje vet, så ELSKER jeg jobben min.. Jeg elsker tegnspråk, jeg elsker å undervise og å se at læring kan foregå selv der ingen trodde det var særlig muligheter.. Og egentlig var det likevel så tilfeldig på et slags vis, at det var lærer for døve jeg ble. Jeg skulle jo bli skuespiller eller forfatter… Og hvis jeg kunne gå tilbake, ville jeg endret noe? Hvis jeg hadde muligheten, og noen sto foran meg å sa: “Du kan få lov å være med i en stor Hollywood-film, i hovedrollen “, ville jeg valgt det da? Og forsaket lærerjobben min? Hvis noen sa at jeg kunne få lov å sitte å skrive en bok, at jeg allerede hadde avtale klar med forlaget om skyhøye salærer i lang tid framover… Ville jeg gjort det da? Ville jeg gått ut skoleporten og sagt: “sorry,men dette ble for kjedelig!” :
Nei, jeg tror ikke det, for det er ikke kjedelig i hele tatt!! … Jeg er på så HIMLA rett plass egentlig, det er her jeg blomstrer og ser andre blomstre… Og OM jeg skulle få lyst til noe annet enn dag, så mener jeg at jeg ALDRI er ferdig med å bli det jeg skal bli… Man har alltid muligheten til å fortsette sin “utdannelse”, i min oppfatning.. Jeg har heller ikke evnen til å ANGRE meg særlig, på alle de andre valgene jeg IKKE tok.. Det er bortkastet energi i min øyne, og det er aldri for sent å snu som sagt…
Så jeg tar nå den gule sekken min, som ikke er gul, og tusler opp veien til skoleporten… Lukker døra stille opp, og gleder meg til å se forventingsfulle øyne fra elever i ungdomsskolen, i år igjen..
Så da lurer jeg: Hva ville du gjort om du fikk muligheten til å endre på fortiden? VIlle du gått i en annen retning, eller ville du valgt akkurat likt igjen?
Jeg fikk inn mange navneforslag på hva det lille eller egentlig ganke STORE fabel-snabel-dyret mitt skal hete. Det er veldig koselig at så mange kom med nanveforslag, faktisk 14 stykker. Og denne karen er jo en fin fyr, og han skal til en enda finere fyr, så ikke rart folk blir engasjert 🙂 Jeg takker for alle forslagene, og her kommer navnet. Det ble foreslått av Hanne /Wotka…. og også mamman til Lille Supermann foreslo det samme. SIden han tross alt skal bo hos henne og lille Supermann, så blir navnet på den lille dyret:
Det er rart dette med identitet egentlig… Vi har liksom et voldsomt behov for å HØRE til et eller annet sted.. til en eller annen gruppe..Du vil kanskje ta på deg voksen-masken nå og si at: NEI, vi er da så voksne og selvtendige at vi har ikke noe behov for å føle samhørighet med noen gruppe nei!! Vi er da evig nok som vi er, med bare oss selv.. Vi er selvsikre, og er ikke lenger på en evig jakt etter bekreftelse på oss selv… Og det er noe sant i det.
Jeg føler meg rimelig selvsikker, tenker positivt om meg selv, tør å stå for min egne valg, behov og avgjørelser, og er veldig selvstendig. Men det er nå en gang sånn, at de fleste av oss lever jo ikke i et vakum… Vi er vant til å treffe folk hver dag, forholde oss til disse og “å speile” våre handlinger, ord og tanker, i forhold til disse, som det så fint heter i psykologien 🙂 Så det gjør altså at de fleste av oss, liker jo følelsen av å LIKNE noen, å være en del av en gruppe som vi føler har de samme verdier og holdninger som oss… Vel, dette er jo på et litt dypere plan..
Men man kan ha mange forskjellige identiter… Eller identifisere seg med forskjellige grupper…Og det kan være på et dypere eller litt mer overfladisk plan 😉
Jeg slet for eksempel ganske mye da jeg sluttet å røyke… Ikke med selve sluttingen.. det gikk ganske smertefritt.. og har sluttet i 5 år nå… Vel, her kommer akkurat poenget.. “Jeg har sluttet i 5 år”. Altså, problemet er at jeg aldri blir ferdig med å se på meg selv som en RØYKER. Jeg har fremdeleles en røyke-identitet.. Når jeg ser folk står å røyke rundt omkring, så tenker jeg at det er MIN gjeng liksom… Det frister ikke lenger å røyke, og jeg løper ikke bort til dem og stiller meg liksom… Men INNI hodet, er jeg fremdeles litt en av dem… Jeg er en røyker, UTEN røyk liksom..
I det siste har det dukket opp noe som gjør at jeg kanskje må “skaffe meg” en ny identitet… Eller jeg må kanskje GODTA at jeg plutselig tilhører en gruppe som jeg i mange år strittet i mot å bli identifisert med:: Brilleslangene! ;-D
Jeg tillater meg å bruke det begrepet, da jeg er født med en synsproblematikk selv, og som innfødt i “brille-slange-gruppen” har man LOV til å tulle med sånt.. Altså: jeg er født med både skjeling, overlangsynthet, ikke samsyn og noe annet småtteri.. 1980-tallet, med store Ingrid Bjørnhov-briller, hjalp ikke det spor på selvtilliten.. Og i en alder av 16, rev jeg brillene av og hadde store planer om å bli kul og mystisk, og ikke den snusfornuftige “brilleslangen” jeg hadde vært til da. Jeg levde godt som brilleløs i mange år… Og jeg SÅ helt greit også, så det gikk forsåvidt ganske fint.. Inntil for noen år siden…..
For det er nemlig sånn, at DEN DAGEN man runder 40 år, så skjer det noe med øynene dine.. VIPS, så er det HELT umulig å se noenting av skrift uten briller.. Først kommer det litt snikende, og man tar opp brillene bare i ny og ne….. og siden er du helt “hekta” og må bare ha de konstant i nærheten… Og NÅ er det altså nesten umulig å se teksten på den 42 tom store TV-en, som jeg synes var så ENORM for 3-4 år siden…. Brillene er på, OPPÅ hodet som et par solbriller, HELE dagen… For jeg trenger dem jo egentlig ikke! Jeg er ikke en sånn som går med briller nemlig, jeg bruker de bare bittelittegrann, når jeg skal lese noe greier… Og det trenger jeg jo ikke så ofte, gjør jeg vel….. Brillene er av slaget progressive, dvs de har både lesestyrke OG vanlig -GÅ- glass…. Så jeg kan gå med dem hele tiden også jeg om jeg vil… Men jeg er jo ikke en brille-bruker… Så jeg går fryktelig tøff rundt omkring, med brillene på hodet, og velger meg en bitteliten bukse i str XS, til over 1000 kroner som SLETT IKKE passer, fordi jeg ikke ser merkelappen på plagget…. Så suser jeg inn i døra på shoppingsenteret, med et smell, så glasset nesten spruter…
Jeg har liksom ikke godtatt helt ennå, at jeg nå er en av brillebrukerne igjen… Jeg må altså skaffe meg identiet som” brilleslange” igjen, fordi det er hos DE jeg hører hjemme…
